Håndtering av sensitive artsdata
Hva er sensitiv artsinformasjon? all nøyaktig informasjon om arter som man ikke kan finnes ved bruk av normalt åpne kilder og søkemotorer som kartinformasjon, internett og lignende. informasjonen skal lagres på en sikker og forsvarlig måte slik at ingen har uautorisert tilgang til informasjonen. uautorisert tilgang medfører økt risiko for skade på ressurser som har særlig verdi, eller redusert bestand
Dette er ikke nytt Vi har retningslinjer i dag, fastsatt i 2009 Vi har avtaler med brukere om at data ikke skal videredistribueres Vi har kvalitetssikret data Vi har utviklet verktøy MEN: Er vi på rett nivå?
Revisjon/gjennomgang er nødvendig Intern arbeidsgruppe har vurdert aktuelle arter Gjennomført intern høring i Miljødirektoratet Høringsmøte med NOF Vi legger ikke opp til en revolusjon, men oppdatering som gir et godt grunnlag for å utvikle bedre data og tilgangsrutiner
Revisjon av gjeldende retningslinjer De viktigste endringene: Artsspesifikke nivå av skjerming/maskering 3 ulike tilgangskategorier for innsyn Nærmere beskrivelse av hvilke data som skjermes for den enkelte art En revidert artsliste med totalt 23 sensitive arter
Åpent maskert innsyn Størrelsen på maskeringsrutene vurderes for hver art. Rutenes plassering tilordnes automatisk
Offentleglova og Miljøinformasjonsloven Offentleglova gir rett til innsyn i en konkret sak. Saksdokument, journaler og lignende register er åpne for innsyn, og alle kan kreve innsyn i disse. ( 3) Miljøinformasjonsloven gir forvaltningen plikt til å gjøre all miljøinformasjon tilgjengelig for enhver. Forvaltningsorganer skal på et overordnet nivå ha miljøinformasjon som er relevant i forhold til sine egne ansvarsområder og funksjoner, og gjøre denne informasjonen allment tilgjengelig. ( 8) Enhver har rett til å få miljøinformasjon fra et offentlig organ, så framt informasjonen foreligger hos vedkommende organ eller omfattes av organets kunnskapsplikt. ( 10)
Unntak fra offentlighet Offentleglova 24, 3. ledd gir hjemmel for unntak fra offentlighet for: opplysninger som vil lette gjennomføring av straffbare handlingar. opplysninger som vil lette gjennomføring av handlingar som kan skade deler av miljøet som er særlig utsatt, eller som er truet av utryddelse. NB: ulike regler i Norge og Sverige
Når er det behov for skjerming av artsdata?
Motivasjon for uttak av truede arter
Motivasjon for uttak av truede arter
Motivasjon for uttak av truede arter
Motivasjon for uttak av truede arter Operasjon Easter Totalt 15 000 egg beslaglagt Eggplyndring i fjellområder i Norge og Sverige Gjerningspersoner i Skottland, Sverige, Norge og Finland Ett enkelt egg verdt opp til 10 000 euro Reir lokalisert ved bruk av den svenske Artportalen
Forstyrrelse av arter for observasjon eller fotografering For fjellrev det viktigste hensyn. Forstyrrelse er forbudt etter forskrift om fjellrev som prioritert art
Vurderingen av behov for skjerming Følgende «trusler» er vurdert: Forstyrrelse Plyndring Bevisst ødeleggelse Nedbygging etter planprosess Lovlige inngrep uten plankrav Redusert tilgang til nye data
Bilde av hi
23 arter vurdert som sensitive Trønderlav Hubro Snøugle Lappugle Slagugle Dverggås Lappfiskand Vepsevåk Fjellvåk Myrhauk Hønsehauk Sivhauk Kongeørn Fiskeørn Havørn Lerkefalk Jaktfalk Vandrefalk Fjellrev Ulv Jerv Bjørn Gaupe
Langt fra all informasjon om arter er sårbar Mye ligger åpent ute i dag via Artskart/Rovbase/Naturbase/Skandobs Folk vil fortsatt levere data via Artsobs Vi vil skjerme og kvalitetssikre primært hekke/yngleplasser
3 ulike tilgangskategorier for innsyn 1. Åpent maskert innsyn blir tilgjengelig for enhver gjennom åpne innsynsløsninger. (maskering 1x1km, 2x2km, 4x4km, 8x8km, 16x16km, 64x64km) 2. Offentlig forvaltning gis tilgang til presis informasjon gjennom en passordbeskyttet løsning. Det legges til rette for eksport av data til grunneiere, tiltakshavere m.v. 3. For de mest kritiske artene (snøugle, dverggås, jaktfalk, ulv og bjørn) håndteres data kun etter avtale med Miljødirektoratet eller fylkesmannen.
Hvilke data som skjermes tilpasses arten Ulik hekke/yngletid for ulike arter Historiske hekkesteder for enkelte arter Opplysninger om familiegrupper Voksested (for Trønderlav) Raste og mytelokaliteter Opplysninger som kan føre til nærkontakt med arten
Arbeid etter høringen Oppsummering og fastsettelse av retningslinjer Kommunikasjon/informasjon Beslutte egnede primærdatabase-løsninger Beslutte egnede innsynsløsninger (Rovbase? Naturbase? Artskart?) Kvalitetssikre eldre data (langvarig arbeid) Utnytte nedlagt arbeid i løpende overvåkning
Høringsfrist 1. desember
Takk for oppmerksomheten!
www.miljødirektoratet.no