PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri E Innledning om gartneriet (NGF) Veksthusanlegget er ca 3700 m2. Veksthus, form, tekkemateriale Varmepumpens utedel. Gartneriet ligger i Asker kommune. Veksthusanlegget består av 5 permanente hus som har intern forbindelse med hverandre. Alle veksthus unntatt ett, har acrylplater som tekkemateriale Teknisk standard, alder og byggemåte variere noe, men gartneriet er godt vedlikeholdt og har i de fleste hus nye doble gardiner. Beskrivelse av fyranlegg Fyranlegget besto tidligere av elektrokjele og oljekjele. Det er montert 2 stk varmepumper på 33 kw hver av fabrikat Alpha-InnoTec. Fo mer detaljert beskrivelse se delrapport 10 Rapport_VPveksthus. Driftsform Virksomheten er basert på produksjon av blomstrende potteplanter for engrossalg.
Begrunnelse for valg av teknologi Eierne så nødvendigheten av alternativ energiforsyning. Arrondering og veiføring gjør det vanskelig med transport av flis og varmepumpe pekte seg ut som attraktiv løsning. Prosjektet Nordisk Energikontroll har vært totalleverandør og installert hele anlegget. Varmepumpeanlegget er koplet inn i rørkretsen slik at det vinterstid skal dekke halve gartneriet. Resten av pret bidrar varmepumpene til oppvarming av alle vektshusene. Energioppfølging er gjennomført for dette prosjektet gjennom hele 2010 med ukentlige avlesninger og beregning av forbruk for alle energibærere. Regnskap Prosjektet kostet brutto 934 000 og fikk 84 000 kroner i støtte fra Enova. Netto gir det en spesifikk kostnad på 12879 kroner pr kw. Byggeperiode Pumpene ble levert som to enhet og ble montert på fundamenter utenfor veggen av veksthuset. Styringsskap og blandetank er plassert inne i veksthus nr 3. Dimensjonering. Her ser vi hva de andre pilotgartneriene har installert. Kjærnsrød Guren Hauer Vaage Laanke de Haes Bredeli Hanevold Drivstua Gjennestad Daljit Sandaker Effekt på varmekilde 1 000 300 825 600 220 725 147 66 160 1 500 120 1 000 Veksthusareal 9 000 6 260 3 450 3 000 1 000 3 800 3 000 3 700 2 400 12 000 3 200 9 500 kw/da 111 48 239 200 220 191 49 18 67 125 38 105 Gangtid 3 918 4 414 2 390 2 256 1 551 3 195 4 429 2 695 Vanligvis beregner vi en teoretisk varighetskurve for å finne en fornuftig dimensjonering av fliskjel eller varmepumpe. En ønsker ofte at fliskjelen skal dekke 90% av årsvarmebehovet og varmepumpe 80%. Samtidig vil vi at kapitalkostnaden skal være så lav som mulig pr levert kwh. Det taler for en liten fyringssentral som kan gå mange timer på full effekt.
kwh Dekningsgrad varme Bredeli 61 % de Haes 77 % Drivstua 55 % Guren 41 % Hanevold 17 % Hauer 91 % Kjærnsrød 93 % Laanke 99 % Vaage 74 % Gjennom dette prosjektet har vi registret varmeforbruket hver uke gjennom hele året og slik sette skaffet oss en faktisk og konkret varighetskurve. Riktignok på ukebasis og ikke pr time som kunne vært ønskelig. Tallene er sortert med høyeste energibehov først vises med blått i figuren under. I samme graf er det tegnet inn en grønn linje som viser mulig levert fornybar varme fra kjelanlegget forutsatt en gitt gangtid pr døgn. 80 000 Varmebehov pr uke, sortert. 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 51 uke Kurven viser at ved 19 timers daglig gange ved oppgitt effekt leverer varmepumpa 8816 kwh pr uke. Dette er også maksimalt registrert leveranse i 2010. Dette er 12% av behovet den kaldeste uka i året. I praksis må varmebehovet dekkes innenfor en tidsramme på et par timer slik at spisslast er inne i betydelig flere uke enn dette. (se nedenfor)
kwh pr m2 i uka Energiforbruk: Gartneri E gartneri brukt 616 kwh pr m2 veksthus i 2010. T ota lt e ne rgiforbruk Ga rtne ri kw h/m2 og å r A 657 B 641 C 628 Ga rtne ri E 616 D 550 F 520 G 518 H 503 I 371 700 600 500 400 300 200 100 0 Totalt energiforbruk i kwh/m2 og år A B C Gartneri E D F G H I Gartneri Fordeling mellom lys og varme: 14,00 Gjennomsnittlig uke-forbruk av lys og varme 12,00 10,00 3,82 3,46 1,59 2,55 3,70 0,54 8,00 6,00 2,02 3,35 Lys Varme 4,00 2,00 0,00 A B C D F Gartneri E G H Gartneri Pr måned fordeler forbruket seg slik :
kwh pr m2 Total energiforbruk pr måned 120,0 Gass Olje Elkjel Lys Teknisk strøm varmepumpe Snitt alle gartnerier i prosjektet 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Fordeling all energi pr måned, Gartneri E i 2010 des 18 % jan 18 % nov 9 % feb 13 % okt 11 % sep 4 % aug 3 % jun 2 % mai 6 % apr 7 % mar 8 % jul 1 %
kwh/ukem2 Fossil energi Nedenfor vises andelen fossil energi for dette gartneriet sammenlignet med de andre deltakerne i prosjektet. 14,0 Gjennomsnittlig energiforbruk pr ukekvadratmeter 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 3,7 3,7 0,5 2,2 3,5 0,1 0,0 5,4 6,1 3,5 0,0 8,0 3,2 0,0 7,9 0,6 6,5 8,2 7,9 1,6 1,4 5,0 3,1 1,0 3,8 3,5 1,4 A B C D G F Gartneri E H I Gartneri El Fossil VP/Bio Andel fossil energi i forhold til el og VP/Bio 100 % 90 % 80 % 21 % 70 % 60 % 50 % 40 % 9 % 0 % 0 % 1 % 0 % 15 % 13 % El Fossil VP/Bio 30 % 20 % 10 % 10 % 0 % A B C D G F Gartneri E H I Som grafene over viser, bruker Gartneri E 10% fossil energi. Tilsvarende leveranse av fornybar varme blir da
Varme fra VP/Bio Ga rtne ri kw h/m2 og å r A 508 B 472 F 438 D 336 I 310 F 209 G 185 H 151 Ga rtne ri E 80 Gangtid Med uttrykket gangtid mener vi det teoretiske antallet timer anlegget måtte gå på full effekt for å levere gitt energimengde på årsbasis. Noen bruker også Driftstid om det samme. Ga rtne ri Ga ngtid, time r A Bio 3 942 B Bio 2 308 C Bio 2 538 D Vp 3 419 G Bio 1 624 F Bio 1 365 Gartneri E varmepumpe 4 481 I Vp 2 779 H Vp 4 399 Gangtiden sier ofte noe om økonomien i prosjektet. Høy gangtid gir mange timer å fordele kapitalkostnadene på. Erfaringer gjennom dette prosjektet antyder at gangtid omkring 3000 timer veldig ofte gir god lønnsomhet. Gjennomsnittlig gangtid for alle biobrenselanleggene 2 043 timer Gjennomsnittlig gangtid for alle varmepumpene 3 335 timer
kwh Spisslast 70 000 Forhold mellom spisslast og grunnlast (flis) 60 000 50 000 40 000 30 000 Spisslast varmepumpe 20 000 10 000 0 1 11 21 31 41 51 Tid, uker Spisslasten er større en grunnlast i 45 uker. Maksimal spisslastleveranse på en uke er 66557 kwh. mens største ukeleveranse fra varmepumpe er 8816 kwh. Kaldeste uka gikk det med 69899 kwh. Det betyr at 12,6 % av maksimalt effektbehov teoretisk kan dekkes med fornybar varme under gitte betingelser. Buffertank Varmepumpa går veldig mye og har sjelden ledig kapaitet. Derfor ville det heller ikke være særlig mye å tjene på en buffertank. Hvis en setter inn to varmepumper til, kan dette bli aktuelt Virkningsgrad varmesentral Årsvirkningsgraden(COP) har vært 2,4 i 2010. Dette tilsvarer det som eller er vanlig i andre bransjer. Vi hadde nok ventet litt bedre virkningsgrad siden disse pumpene går mye om sommeren. I perioden mai-august har vi beregnet virkningsgraden til 3,1.
Økonomi Forutse tninge r Be re gne t va rme pris for fornyba r va rme Effekt 66 kw Strøm 22,9 øre/kwh Rentefot 6 % Drift 4,6 øre/kwh Levetid 15 år Vedlikehold 3,4 øre/kwh lkos Årsvirkningsgrad 240 % Kapitalkostnad 27,8 øre/kwh Timekostnad 300 kr/t Sum varmekostnad 58,6 øre/kwh Strømpris 0,55 kr/kwh Vedlikehold pr år Driftsarbeid, timer pr år 10000 kr 45 timer Inve ste ring Brutto investering 934 000 kr Investeringsstøtte 84 000 kr Netto investering 850 000 kr Årlige kapitalkostnader 82 167 kr Netto investering pr kw 12 879 kr/kw Fordeling varmekostnader 47 % 39 % Strøm Drift Vedlikehold Kapitalkostnad 6 % 8 %
Investering i dette anlegget har vært høy. Det vises igjen som høye kapitalkostnader. Imidlertid er mye lagt til rette for å doble effekten. Det burde gi positive utslag på lønnsomheten. Miljøregnskap Tidligere ble varmen levert både fra olje og elkjel. Hvis regner at all tidligere varme kom fra olje får vi følgende regnskap Levert varme 295 769 kwh/år tilsvarende netto forbruk olje 29 394 liter Årsvirkningsgrad oljekjele 80 % totalt redusert oljeforbruk 36 742 liter /år Redusert CO2 117 575 kg/år Redusert Nox 110 kg/år Redusert SO2 184 kg/år