DROSJEREGLEMENT FOR DROSJENE I OSLO OG AKERSHUS KJØREOMRÅDE

DROSJEREGLEMENT FOR DROSJENE I OSLO OG AKERSHUS KJØREOMRÅDE Drosjereglementet er godkjent av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, og er gyldig fra 1. januar 1998. KAP. I. DROSJESENTRALEN, DROSJER, DROSJEEIERE OG FØRERE. 1 DROSJESENTRALEN Drosjesentralen ledes av et styre sammensatt og valgt i henhold til vedtekter godkjent av fylkeskommunen. Drosjesentralen skal ha en ansvarlig daglig leder. Drosjesentralen er ansvarlig for å disponere drosjeparken slik at publikums behov for drosjer er best mulig dekket til enhver tid. Drosjesentralen skal: 1. Forestå formidling av drosjer og til enhver tid holde seg best mulig orientert om drosjebehovet. Den skal spesielt sørge for et tilstrekkelig fremmøte av drosjer ved flyplasser, jernbanestasjoner, brygger og andre steder hvor det er behov. 2. Motta forhåndsbestilling på drosje og sørge for at kjøreoppdragene blir utført. 3. Når det er nødvendig, skal drosjesentralen fastsette kjøreplaner med sikte på den best mulige drosjeservice, og ta ut bestemte drosjer til plikt- og beredskapskjøring ved behov. 4. Motta og behandle klager fra publikum. Antas det å foreligge straffbare overtredelser av trafikkbestemmelser eller drosjereglement eller forhold av slik art at det antas å burde få konsekvenser for en drosjeeier eller drosjesjåfør, skal politiet underrettes. 5. Sørge for trykking og distribusjon av drosjereglementet, takstreglement, kvitterings-blokker og andre trykksaker som kreves etter dette reglement. 6. Føre journal over: a. trafikkavviklingen med drosjer (vaktjournal), b. meldinger om drosjer som ikke kan kjøre pliktskift etter kjøreplanen med angivelse av grunn (meldepliktsjournal), c. bestilte turer. (Journalen skal oppbevares i minst 1 - en måned), d. hittegods (hittegodsjournal), e. gjenstander mottatt som sikkerhet for betaling (pantejournal). 7. Holde ajourført register over: a. samtlige drosjer, reservedrosjer og andre løyvebelagte transportmidler tilsluttet sentralen, b. drosjeeiere/bestyrere, c. førere og reserveførere, d. godkjente erstatningsdrosjer.

Registrene skal inneholde opplysninger om fullt navn, fødselsdato, adresse og registreringsnummer. Opplysningene skal til enhver tid være tilgjengelig for politiet. 8. Drosjesentralen skal i samarbeid med løyvehaverne og sjåførene utarbeide kurs som dekker de behov som er nødvendig for å ivareta og utvide servicebegrepet i næringen. Drosjesentralen har, etter retningslinjer gitt av politiet, ansvaret for utarbeidelse og gjennomføring av kjennskapsprøver. 2 DROSJE - UTSTYR OG GODKJENNING. En drosje skal tilfredsstille kravene som er fastsatt i dette reglementet før den tas i bruk. Drosjesentralen kontrollerer at dette reglements krav er oppfylt og gir bilen godkjenningsdokument. 1. En drosje skal ha følgende utstyr: a) Taksameter med mulighet for å kjøre ut skiftlapper maskinelt, som minst skal tilfredsstille de krav som stilles i 2 bokstav a i forskrift av 22.12.1993 om inntektslegitimasjon for drosjebileiere. Forøvrig skal taksameteret være etter myndighetenes spesifikasjoner, synlig for passasjerene fra baksetet og belyst etter mørkets frembrudd, slik at takstgruppe og beløp lett kan leses. b) Gummimatter på gulvet. c) Vaskbart trekk i seter etter sentralens spesifikasjoner. d) Lediglampe av godkjent type, merket med taxi og løyvenummer på begge sider, koblet over taksameteret, anbrakt på taket og synlig på god avstand. Magnetfot i samsvar med Vegdirektoratets godkjenning kan brukes, jfr. pkt. h. Maxi-taxi og biler med takreklame skal i tillegg merkes med sentralens logo og løyvenummer. e) Når sentralen har bestemt det skal drosjen ha særskilt løyveskilt godkjent av drosjesentralen, montert nederst i frontrutens venstre side og godt synlig utenfra. f) Godkjent skilt med drosjens løyvenummer, godt synlig for passasjerene inne i bilen. g) Godkjent alarm. h) Lastestativ eller takbøyler for å kunne frakte ski og andre lange gjenstander som ikke kan medbringes inne i bilen. Det er ikke anledning til avvise kunder eller henvise kunder som medbringer ski eller lignende til andre drosjer i) Trafikkdirigeringsanlegg/radiotelefon som er tilpasset drosjesentralens datasentral. 2. Erstatningsvogn for drosje som står til reparasjon. a) Dersom reservevogn ikke kan stilles til disposisjon, kan løyvehaver sette inn godkjent erstatningsvogn når den ordinære vognen eller reservevognen står til reparasjon. Drosjesentralen kan kreve dokumentasjon fra verkstedet e.l. når erstatningsvogn benyttes. 3. I en drosje skal det alltid ligge: a) Godkjent kartbok. b) Kvitteringsblokk/datakvittering påtrykt drosjens løyvenummer for mottatt betaling.

c) Kvitteringsblokk påtrykt drosjens løyvenummer for mottatt pant, eller drosjesentralens godkjente standardformular "Gjeldsbrev". d) Drosjereglement for Oslo og Akershus e) Gjeldende taksreglement og prisforskrifter. f) Avdragsmaskin for manuell behandling av godkjent kredittblankett. g) Nødvendig sikringsutstyr for barn. Hvis forholdene gjør det påkrevet, kan Vegdirektoratet, fylkeskommunen eller politet av hensyn til passasjerenes og førerens sikkerhet påby ytterligere utstyr. Drosjesentralen kan tilbakekalle godkjenningen av en drosje, hvis den ikke lenger fyller kravene. 3 DROSJEEIEREN. Drosjeeieren plikter: 1. Å stille sin drosje med fører til disposisjon for drosjesentralen etter fastsatt kjøreplan. 2. Å sørge for at drosjen er i forskriftsmessig stand. 3. Å fremstille drosjen til spesiell kontroll. 4. Daglig å rengjøre drosjen inn- og utvendig og sørge for jevnlig støvsuging og utlufting, samt sørge for at skade på bilen, såvel innvendig som utvendig, rettes snarest mulig. 5. Å påse at den drosjefører som kjører hans drosje har gyldig kjøreseddel utferdiget av politiet, uniform i henhold til uniformsreglementet og legitimasjonskort utstedt av sentralen. Legitimasjonskortet skal ha bilde og brukerkode mot sentralen (Siste ledd når slik ordning er innført.) 6. Å underrette drosjesentralen og fylkeskommunen om endring av bopel innen 3 - tre - dager. 7. Å føre fortegnelse over hvem som til enhver tid fører hans drosje, og skal på forlangende av politiet eller drosjesentralen oppgi førerens navn og adresse. 8. Etter anmodning fra drosjesentralen eller ved avslutning av ansettelsesforhold å gi skriftlig tjenesteuttalelse på fastsatt skjema om drosjeførerens skikkethet, herunder de skadeforhold som føreren har kommet ut for. Drosjeføreren skal alltid ha kopi av tjenesteuttalelsen. 9. Når kjøreplikten ikke kan utføres på grunn av sykdom, defekt motor o.l., plikter drosje-eieren på forhånd eller snarest mulig å underrette drosjesentralen. Denne plikten til å underrette drosjesentralen påhviler også den drosjeføreren som skal kjøre det enkelte pliktskift. Når en drosje ikke kan holdes i drift etter kjøreplanen, plikter eieren snarest og senest innen 10 dager å overlate løyveskiltet til drosjesentralen, (for utlån av skiltet til reservevogn dersom det er behov). Maksimumstiden for slikt utlån er 1 en måned. 10. Sørge for at reservevogn er i drift til de tider som fastsettes av drosjesentralen. 4 DROSJEFØREREN

Drosjeføreren plikter: 1. Å medbringe gyldig kjøreseddel utstedt av politiet under drosjekjøring, drosjesentralens legitimasjonskort med bilde og brukerkode mot sentralen når dette er innført av sentralen. Sentralens legitimasjonskort skal festes slik i bilen at kortet er synlig for passasjerer både fra for- og baksete. (24.04.01) 2. Å gjennomføre de kurs/oppfylle de kompetansekrav som arbeidsgiveren/drosjesentralen til enhver tid finner nødvendig for å utføre en tilfredsstillende drosjetjeneste. 3. Å ha legitimasjonskort med et kodesystem for hvilke typer kjøring som den enkelte drosjefører er kvalifisert for. Kodesystemet blir tilknyttet dataanlegget, når ordningen er innført. 4. På innkallelse snarest mulig å møte på drosjesentralens kontor. 5. På forlangende å forevise drosjesentralens legitimasjonskort til personer som har kontrollrett. 6. Å være iført reglementert uniform som må være ren og i god stand. Før drosjeføreren melder seg til tjeneste, skal han kontrollere at drosjen er i forsvarlig og i forskriftsmessig stand og at alt utstyr i 2 er til stede og i orden. 5 ANSIENNITETSBOK. 1. En fast (på full tid) ansatt drosjefører skal være utstyrt med ansiennitetsbok og plikter til enhver tid å holde denne ajour, samt følge de vedtekter som er tatt inn i boken. 2. Drosjeeieren plikter å føre ansattes ansiennitetsbok i.h.t. reglene. KAP. II. FORHOLDET TIL DROSJESENTRALEN OG PUBLIKUM. 6 RØYKING OG DROSJER I følge lov om vern mot tobakksskader 6 er det forbudt for fører og passasjerer å røyke i drosjen. Dette gjelder også når føreren er alene i drosjen. 7 DROSJEFØRERENS OPPTREDEN OVERFOR DROSJESENTRALEN OG PUBLIKUM. Drosjeføreren plikter å opptre høflig og tjenestevillig overfor passasjerene. I trafikken må han alltid være rolig og behersket. Drosjeføreren plikter å varsle kunden, hvis mulig, at bilen er kommet. Bruk av signalhorn for å varsle kunden er ikke tillatt. Drosjeføreren må ved forhåndsbestilling varsle sentralen eller kunden, hvis forsinkelse med fremmøte oppstår. Ved vanlige bestillinger bør forsinkelser også meddeles sentralen eller kunden. Uoverensstemmelser med kollegaer eller med drosjesentralens funksjonærer må søkes unn-gått. Oppstår det slik uoverensstemmelser, skal de innrapporteres til drosjesentralen som tar standpunkt i tvisten. 8 BEFORDRING AV BAGASJE. Drosjeføreren plikter å hjelpe til med å anbringe bagasje i bilen. Etter anmodning

bør han også mot en rimelig godtgjørelse være behjelpelig med å bære bagasje til og fra bilen. I den utstrekning plassen tillater det, plikter han å ta med kofferter, barnevogner, ski o.l. som passasjeren har med seg. Annet gods som på grunn av sin størrelse eller beskaffenhet kan beskadige drosjen eller som det av trafikkmessige grunner ikke anses forsvarlig å kjøre, kan han nekte å ta med. Fra det tidspunkt administrasjonen i drosjesentralen bestemmer det, skal drosjene være utstyrt med godkjent sykkelstativ. Drosjeføreren plikter ved behov å kjøre medisiner, nøkler, pakker, brev etc. uten at ledsager medfølger. I tilfelle hvor drosjesentralen har kontrakt på kjøring, skal slike oppdrag alltid utføres på foreskrevet måte. Drosjeføreren skal uten opphold underrette drosjesentralen og om mulig oppdragsgiveren, hvis oppdraget ikke kan gjennomføres. 9 LEDIGLAMPE. Når en drosje er ledig, skal drosjeføreren sørge for at lediglampe er tent og synlig for publi-kum. 10 BRUK AV MOBILUTSTYR OG TELEFON PÅ HOLDEPLASS. Drosjeføreren skal følge den instruks drosjesentralen til enhver tid gir for bruken av kommu-nikasjonsutstyr, radiotelefon og alarmsystem. Drosjeføreren plikter til enhver tid å taste inn riktige sonenummer. Drosjeførere tilknyttet sentral som har holdeplasstelefoner plikter å ta telefonen når den ringer. Vedkommende skal svare med holdeplassens navn, drosjens løyvenummer og gjenta bestillingen. For å unngå forveksling av turer, skal drosjeføreren ved hentestedet forvisse seg om at han får rett passasjer eller oppdrag. 11 VENTETID. Ved henting av passasjerer og under kjøring plikter drosjeføreren å vente inntil 15 - femten - minutter på hvert sted, hvis ikke annet er avtalt. Unntatt herfra er kjøreoppdrag av typen legekjøring, begravelse, barnedåp og bryllup. 12 HITTEGODS. En drosjefører skal etter hver tur straks undersøke om noe er etterglemt i drosjen, slik at glemte saker kan bli levert tilbake til rette vedkommende med det samme. Er dette ikke mulig, skal det etterglemte innleveres til politiets hittegodskontor, eller til nærmeste politistasjon snarest mulig eller senest innen 12 - tolv - timer. Drosjeføreren skal samtidig underrette drosjesentralen om det etterglemte og om inn-leveringsstedet, kundens navn (hvis mulig) og turens begynnelse og slutt. KAP. III. KJØREREGLER

13 KJØREPLIKT. Drosjeføreren har kjøreplikt etter den til enhver tid gjeldende kjøreplan, fastsatt av drosje-sentralen og/eller av fylkeskommunen. Kjøreplanen må følges under forutsetning av at vær, føre, og vegforholdene gjør kjøringen forsvarlig. Føreren plikter straks å ta alle kjøreoppdrag som blir gitt av drosjesentralen og plikter for øvrig å rette seg etter sentralens bestemmelser/anvisninger vedrørende avviklingen av drosjetrafikken. Drosjeføreren plikter å kjøre alle turer når drosjen er ledig og publikum anmoder om det. Påbegynt tur skal fullføres. Uoverensstemmelser mellom en drosjefører og passasjer gir ikke rett til å avbryte turen, med mindre føreren finner sin sikkerhet truet. Drosjeføreren plikter å kjøre tilskadekomne til nærmeste sykehus eller til legevakt. 14 KJØRERUTE. En drosjefører skal følge den kjørerute som tar kortest tid til bestemmelsesstedet, hvis passasjerene ikke bestemmer noe annet. 15 FAST KJØRING OG KAPRING. Drosjeføreren har ikke adgang til å utføre fast kjøring eller annen kontraktskjøring uten drosjesentralens godkjenning. Etter endt tur skal drosjeføreren kjøre til den holdeplass hvor det erfaringsmessig er størst behov for drosjer på det aktuelle tidspunktet. Også utenfor holdeplass plikter drosjeføreren å ta tur på følgende grunnlag: a) når han anropes av publikum og avstanden til nærmeste holdeplass er over 100 meter, b) når holdeplassen ikke er synlig fra kapringsstedet og dette ikke går ut over publikumsservicen. KAP. IV. BETALING. 16 TAKSTER OG BETALING. Drosjeføreren plikter å kjenne til og kjøre etter de til enhver tid gjeldende takster. Taksameteret skal ikke slås på "Ledig" før passasjeren har betalt. Drosjeføreren skal utstede maskinell kvittering når passasjeren ber om det. Drosjeføreren plikter å ta i mot de betalingsmidler som drosjesentralen har godkjent. Publikum skal opplyses om godkjente betalingsmidler ved oppslag på holdeplassene og i drosjene. Prisen for hver tur skal tydelig fremgå av taksameteret. Eventuelle tillegg skal inngå i taksameterprisen. Drosjeføreren plikter etter anmodning på samme turen å kjøre passasjerer til forskjellige steder (kombinering av tur). Hver passasjer betaler i forhold til sin del av turen.

Må en tur avbrytes på grunn av feil med vognen, har drosjeføreren ikke krav på betaling for den utførte kjøring, hvis han ikke innen rimelig tid kan skaffe en annen drosje. Dersom ny bil skaffes, kan drosjeføreren kreve betalt for det han har kjørt, fratrukket den nye drosjens frem-møtepris. Hvis passasjeren ikke ønsker en annen drosje, har drosjeføreren krav på betaling for den kjøring som er utført. Ved avbrytelse av tur på grunn av vær- og/eller førerforhold, har drosjeføreren krav på betaling for kjørt lengde. 17 GRATISPASSASJERER ("PÅSITT") I tjenestetiden har drosjeføreren ikke adgang til å ta med andre personer i drosjen enn de som har bestilt tur. Drosjesentralen kan allikevel i gitte tilfelle tillate påsitt. I slike tilfelle skal det utstedes skriftlig tillatelse fra drosjesentralen. 18 VEKSLING. Drosjeføreren plikter ikke å veksle større seddelbeløp enn kr 500,-. Hvis drosjeføreren ikke kan veksle beløp over kr. 500,-, skal kjøring i forbindelse med vekslingen betales av passasjeren. 19 SIKKERHET FOR BETALING. Drosjeføreren skal snarest og innen 24 - tjuefire - timer underrette drosjesentralen om gjen-stander som er mottatt som sikkerhet for betaling. Drosjeføreren plikter å gi passasjeren kvittering på drosjesentralens godkjente blankett for mottatt pant. Kvitteringen skal være påført kjørerute, kjørebeløp, gebyr, tid og sted for tilbakelevering av pantet. Gjeldsbrev, godkjent av drosjesentralen, kan benyttes som et alternativ til pant i forbindelse med sikkerhet for betaling. KAP. V. HOLDEPLASSER. 20 PLASSERING, ORDNING, UT- OG INNKJØRING. Drosjeholdeplasser og det største tillatte antall drosjer på disse, fastsettes av politiet/-kommunen.politiet kan gi nærmere bestemmelse om ut- og innkjøring, samt plasseringen av drosjene på holdeplassen. 21 ANTALL DROSJER PÅ HVER HOLDEPLASS. Det skal kun stå det antallet drosjer på hver enkelt holdeplass som oppmerkingen tillater. Drosjesentralen kan begrense innsettelsesretten, når dette er nødvendig for å bedre trafikk-avviklingen. 22 OPPTREDEN PÅ HOLDEPLASS. Drosjeføreren skal under opphold på holdeplasser vise hensyn overfor omgivelsene. Unødig bruk av lyd- eller lyssignal og unødig tomgangkjøring er

straffbart, jfr. trafikkreglene 14 og 16. Høgrøstet tale og smelling av dører er forbudt. 23 KØ PÅ HOLDEPLASS OG FORTRINNSRETT TIL DROSJE. Når det er kø på holdeplass, plikter drosjeføreren å kjøre den som står først for tur. Syke, uføre og personer med småbarn har rett til drosje foran andre. For øvrig gjelder de av myndighetene fastsatte bestemmelser om fortrinnsrett til drosje. Passasjerer på holdeplass er fortrinnsberettiget foran telefon eller datatur. Publikum på holdeplass har selv rett til å velge drosje. (29.10.01) Drosjer som står foran i køen, må om nødvendig flyttes for å gi plass for utkjøring. KAP. VI. STRAFF OG INNDRAGNING AV POLITIETS KJØRESEDDEL. 24 STRAFF. Forsettlig eller uaktsom overtredelse eller medvirkning til overtredelse av dette reglementet straffes med bøter jfr. lov av 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel med senere endringer, jfr. 26 og Samferdselsdepartementets forskrifter om persontransport med motorvogn utenfor rute pkt. 23 og pkt. 61. Forsøk straffes som fullbyrdet handling. 25 TILBAKEKALLING AV LØYVE. Overtredelse eller medvirkning til overtredelse av dette reglement kan medføre tilbakekalling av løyvet, jfr. samferdselsloven 17 nr. 1. Overtredelse av dette reglement kan medføre at politiet tilbakekaller kjøreseddelen. 26 IKRAFTTREDEN. Dette drosjereglementet gjelder fra 1. januar 1998. Fra samme tidspunkt oppheves drosje-reglement for Oslo vedtatt av Oslo kommune Trafikksjefen 1. oktober 1994 og reglementet for drosjeførere i Akershus gitt av løyveutvalget i Oslo og Akershus 8. august 1968.