Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026
Innholdsfortegnelse Lovverket Kort om ulike definisjoner Pasient- og brukerrettighetsloven Hovedregel Samtykke Vilkår kap. 4A Tillitsskapende tiltak Vesentlig/nødvendig Forholdsmessighet Helhetsvurdering
Innledning Menneskerettigheter Rett til å bestemme over seg selv Rett til fravær av tvang Respekt for integritet Helse og omsorg + mange flere Minner om ny NOU 2016:17- På link linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
Litt om lover Grunnloven Norges lover Noen viktige lover i helseretten: Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Lov om spesialisthelsetjenesten Helse- og omsorgstjenesteloven
Sammenhengen mellom helselovene.
Helserett Grunnprinsipper i helseretten: Pasientens rett til forsvarlig helsehjelp Rett til nødvendig helsehjelp Vern om den personlige integritet Samtykke og medvirkning Lik tilgang på helsetjenester av god kvalitet (likeverdig tjenestetilbud)
Selvbestemmelse Det samme som autonomi Frihet til å gjøre valg av betydning for eget liv og helse Krav om samtykke Rett til informasjon Rett til medvirkning Kan begrenses hvis det finnes rettsgrunnlag Av hensyn til samfunnet Av hensyn til andre personer Av hensyn til personen selv
Faglig og etisk forsvarlighet Beskytte pasienten 1. mot handlinger som ikke er i tråd med en norm for faglig forsvarlighet Skal ikke påføre unødig smerte og lidelse 2. mot at helsepersonell unnlater å handle etter samme forsvarlighetsnorm Skal ikke la være å gi den hjelpen som trengs
Faglig forsvarlighet forts To typer ansvar som er nært knyttet til hverandre 1. Helsepersonellets individuelle ansvar Helsepersonelloven 4 2. Arbeidsgivers ansvar- systemansvar Helsepersonelloven 16
Vurdering Går ut på å ta stilling til en utfordring Vise til grunnlaget for det valget som gjøres Skal være saklig, relevant og balansert Ramse opp det man vet, fordeler og ulemper Man kommer ikke alltid frem til en klart svar Men må velge en løsning ut i fra de opplysninger som foreligger Vurderingen dokumenteres for at man i ettertid kan se hvorfor en løsning ble valgt fremfor en annen Med nye opplysninger kan valget bli omvendt
Eksempel: Pål har ikke tatt blodprøve på mange år Han ønsker ikke ta blodprøve
Alltid samtykke først! Pasient og brukerrettighetsloven 4 1 Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke
Samtykkekompetanse Også kalt beslutningskompetanse En del av det å gi et gyldig samtykke De to andre er at Krav til at samtykket ikke skal være gitt under tvang Samtykket er gitt på riktig måte Skriftlig Stilltiende Muntlig osv
Samtykkekompetanse forts. Fagpersonen må ta stilling til: 1. evne til å uttrykke valg 2. evne til å forstå informasjon som er relevant for beslutningen om helsehjelp 3. evne til å anerkjenne denne informasjonen i sin egen situasjon, spesielt i forhold til ens egen lidelse og de mulige konsekvenser av de ulike behandlingsalternativene 4. evnen til å resonnere med relevant informasjon i en avveining av de ulike behandlingsalternativene
Har samtykkekompetanse Etter vurdering = har samtykkekompetanse Pasienten kan takke nei helsehjelpen Takke ja, men har rett til å ombestemme seg Stilltiende samtykke kan være tilstrekkelig som grunnlag Helsepersonell må dokumentere at det er gitt informasjon
Har ikke samtykkekompetanse Motsetter seg ikke helsehjelpen Helsepersonell beslutter om helsehjelp skal gis Vilkår Skal være i pasientens interesse Det skal være sannsynlig av pasienten ville ha gitt tillatelse Alvorlig inngrep for pasienten- Nærmeste pårørende og annet personale skal uttale seg om pasientens ønsker
Pål har redusert kognitiv funksjon tilsvarende alvorlig psykisk utviklingshemming Han har vansker med å forstå informasjon om hvorfor blodprøver er viktig Konsekvensene ved å ikke ta blodprøver Få informasjon om fordeler og ulemper og vurdere de inn i sin egen situasjon
Har ikke samtykkekompetanse Motsetter seg helsehjelpen Grunnlag for videre vurdering i pasient-og brukerrettighetsloven kap 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen
Pasient- og brukerrettighetsloven Kap 4A 4A-1 Formål: å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade samt å forebygge og begrense bruk av tvang
Vilkår kap 4 A 1. Pasienten har ikke samtykkekompetanse 2. Tillitsskapende tiltak må være forsøkt. Hvis det ikke fører frem kan det fattes vedtak om tvang hvis; 4A-3 A. En unnlatelse fører til vesentlig helseskade B. Helsehjelpen anses som nødvendig C. Tiltaket står i forhold behovet for helsehjelpen D. Hvis det etter en helhetsvurdering fremtrer som den beste løsning for pasienten
2. Tillitsskapende tiltak Tiltak som skal legge forholdene bedre til rette for å øke muligheten for å kunne gjennomføre helsehjelpen uten motstand Eks. Informasjon, besøk på legekontoret Favorittpersonal på jobb osv.. Noe annet en samtykkekompetanse
Hva videre? 1. Vurdert samtykkekompetanse 2. Tillitsskapende tiltak er forsøkt Hvis det ikke fører frem kan det fattes vedtak om tvang hvis; A. En unnlatelse fører til vesentlig helseskade B. Helsehjelpen anses som nødvendig C. Tiltaket står i forhold behovet for helsehjelpenforholdsmessighet D. Hvis det etter en helhetsvurdering fremtrer som den beste løsning for pasienten
Pål har diabetes Mistanke om at den er vanskelig å regulere Han er mer sint en vanlig Sover dårlig Virker redd Generell endring av atferd
A+B. Vesentlig/nødvendig Gjelder både fysisk og psykisk skade (f. eks smertetilstander) Vesentlig vil si at den må ha et betydelig omfang/og eller alvorlige konsekvenser vesentlig innebærer at lista skal ligge høyt for bruk av tvang helseskade vs. Helseplage Er det fare for vesentlig skade hvis vi unnlater å ta blodprøve Er blodprøve er nødvendig for å kunne gi helsehjelp, eller kan dette sjekkes på andre måter
Det har tidligere blitt fattet vedtak i forhold andre helsetilstander Personal har ikke merket uro hos Pål i etterkant Det pleier å fungere best med kjent personal Aller best når Kari er på jobb Tilstrekkelig med kortvarig fastholding
C. Forholdsmessighet Forhold som bør vurderes Forhold knyttet til pasienten Har det vært gjennomført tidligere, reaksjon Grad av motstand Grad av ubehag eller belastning for pasienten Hvor lenge, grad av frihetsinnskrenkning Grad av fysisk makt som er nødvendig Hvor uvanlig tiltaket er
C. Forholdsmessighet Belastningen tiltaket påfører pasienten må fremstå som rimelig når man vurderer den opp mot de positive konsekvensene tiltaket er ment å ha for pasienten. Hvis ikke tiltaket er uforholdsmessig og skal ikke iverksettes selv om den er nødvendig. Jamfør alle vilkår må være oppfylt Må fremstå rimelig i situasjonen, vurderingen må gjøres konkret i hvert enkelt tilfelle.
D. Helhetsvurdering Drøfting av de ulike punktene ovenfor(1,2 og ABC) Mål: komme frem til en konklusjon/valg Konklusjon = D Samlet sett etter en helhetsvurdering finner man at det er grunnlag for å benytte tvang og makt fordi en unnlatelse vil gi..osv Alt. Ikke grunnlag- dokumentere vurdering da også
Faglig og etisk forsvarlighet Beskytte pasienten 1. mot handlinger som ikke er i tråd med en norm for faglig forsvarlighet Skal ikke påføre unødig smerte og lidelse 2. mot at helsepersonell unnlater å handle etter samme forsvarlighetsnorm Skal ikke la være å gi den hjelpen som trengs
Faglig og etisk forsvarlighet Kravet er en såkalt rettslig standard innebærer at innholdet bestemmes av normer utenfor loven Forsvarlighetskravet er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer Endrer seg i takt med utviklingen av fagkunnskap og endringer i verdioppfatninger i samfunnet Vurdering og gjennomføring av personell med tilstrekkelig kompetanse
Faglig og etisk forsvarlighet forts Respekt for personlig integritet Prediksjon Evaluering Bieffekter Avbruddskriterier Sosialt validitet Minste inngripende effektive tiltak
Fortsatt mulighet for å bestemme noe selv Brukermedvirkning Valgmulighet ut i fra funksjonsnivå Selv om det er bestemt at noen skal ta blodprøve betyr ikke det at vi kan ture frem Pål kan kanskje fortsatt velge hvem som skal være med Kanskje Kari? Hvor det skal gjennomføres Liker seg best på sykehuset Osv.
Gjennomføringen Redelighet og respekt Ikke lure pasienten med på tur Informasjon- timet tilrettelagt tilpasset konkret Ikke forsøke å få pasienten til å bli enig Fordrer at man har gjort alle vurderinger
Hei I morgen tidlig kommer det en dame hit for å ta blodprøve av deg. Hun kommer ca. kl 8 og du kan ikke spise eller drikke før du er ferdig. Blodprøve har du tatt mange ganger før og det er du kjempeflink til har jeg hørt
INFORMASJON OM EKG: LEGEN PÅ REGIONALT SENTER SAGT AT DU MÅ TA EN UNDERSØKELSE SOM HETER EKG. DET ER EN UNDERSØKELSE SOM GIR INFORMASJON OM HJERTET DITT: SLIK FOREGÅR UNDERSØKELSEN: 1 FØRST LEGGER DU DEG NED PÅ SOFAEN DIN. 2 SÅ TAR DU AV SKJORTEN DIN SLIK AT SYKEPLEIEREN FÅR TIL Å FESTE NOEN LEDNINGER PÅ BRYSTET DITT. 3 SÅ MÅ SYKEPLEIEREN DRA OPP BUKSEBEINET DITT LITT SLIK AT HUN FÅR FESTET NOEN LEDNINGER PÅ BEINET DITT 4 HUN SKAL OGSÅ FESTE NOEN LEDNINGER PÅ ARMENE DINE. 5 LEDNINGENE FESTES MED SUGEKOPPER ELLER KLISTRELAPPER. 6 UNDERSØKELSEN GJØR IKKE VONDT. 7 UNDERSØKELSEN VARER CA 5 MINUTTER.
TIL.. I MORGEN TIDLIG KOMMER DET EN DAME FOR Å TA BLODPRØVE PER OG KARI ER SAMMEN MED DEG OG PASSER PÅ DEG. DU KAN LIGGE I SENGEN
EEG I dag skal du ta EEG. For å gjøre det må du reise til sykehuset. Der fester de ledninger på hodet med små plasterlapper. Du må ha de ledningene på hodet noen timer. Når du er ferdig, tar de bort ledningene. Legen lurer på om de gangene du har det vanskelig, kan skyldes epilepsi. Derfor må du ta EEG. EEG er ikke farlig og det gjør ikke vondt. Når du er ferdig kan vi kjøpe flaxlodd.
Oppsummering Hovedregel: Selvbestemmelse Samtykke Tilstrekkelig informasjon Dokumentasjon av vurderinger Forsvarlig og etisk helsehjelp Unntaksregler: Bruk av tvang og makt.
TAKK FOR MEG