Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret



Like dokumenter
Studieplan 2019/2020

Studieplan 2018/2019

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Studieplan 2017/2018

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Fagplan-/Studieplan Studieår Data. Oppstart H2010, 1. kl.

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Studieplan 2018/2019

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

STUDIEPLAN. <Forkurs i realfag> <0> studiepoeng. <Narvik, Alta, Bodø*, Mo i Rana*>

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan 2010/2011

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)

Studieplan. Studieår Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Engelsk - Forkurs for ingeniørutdanning

Studieplan 2018/2019

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

2.år høst semester. 2.år vår semester. Fluid mekanikk og statistikk. 10 stp. Og produksjonsteknikk med FEM. Egil Berg 10 stp TSE

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Digital økonomi og organisasjon

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2018/2019

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2019/2020

Studieplan - KOMPiS Programmering

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) med vekt på trinn

Nye spanskemner ved NTNU studieåret 2016/2017

Mathematics and Physics - Master of Science Degree Programme

Studieplan - KOMPiS Programmering

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2017/2018

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing.

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Studieplan 2019/2020

Studieplan for Norsk 2 ( trinn) Studieåret 2016/2017

Studieplan for Utdanningsvalg

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Spørsmålsbank for emneevaluering

Studieplan 2011/2012

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:

Studieplan 2016/2017

Studieplan - KOMPiS Regning som grunnleggende ferdighet 1 for trinn

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

BACHELOR i ingeniørfag ved HiØ

Studieplan 2017/2018

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

IKT og læring 2. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieåret 2017/2018

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Studieplan 2015/2016

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2013/2014

Fagplan Studieår Bachelor i økonomi og administrasjon, 1., 2. og 3. studieår. Kull 2011

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan 2013/2014

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR

Fagplan Studieår Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012

Studieplan 2019/2020

NTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

Transkript:

Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Ansvarsfordeling en koordinator for instituttet studiekoordinator ansvar for programområdet den enkelte lærer for sine emner

Viktig for emnebeskrivelsene: de skulle se like ut (mal) sammenheng mellom: undervisning/arbeidsformer mål /utbyttebeskrivelse b l vurdering

Bruk av Blooms taksonometri Kunnskapsmål Ferdighetsmål Generell kompetanse har bred kunnskap om kan anvende har innsikt i kan bedømme og drøfte kan reflektere over kan planlegge og gjennomf. kjenner til kan finne og vurdere kan formidle kan oppdatere sin kunnskap kan beherske kjenner til nyutvikling kan forklare kan mestre kan vise respekt for kan kritisere kan videreutvikle kan delta i kan oppsummere kan gjennomføre kan ta ansvar for kan trekke konklusjoner kan utføre selvstendig kan være innstilt påkan sammenligne og undersøke kan gjenta kan bruke kan benytte

Programbeskrivelse for mekatronikk Læringsutbytte Kandidatenskal ha kompetanse til å drive utvikling av mekatroniske produkter og systemer stemer innen industri og næringsliv både nasjonalt og internasjonalt. Etter endt studium skal kandidaten: ha teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter innen elektro og maskinteknikk. kunne utvikle multidisiplinære produkter. beherske moderne dataverktøy innen teknisk design og analyse. ha grunnleggende kunnskaper innen reguleringsteknikk og måleteknikk. ha kunnskaper og ferdigheter innen digitale styresystemer. ha kunnskaper og ferdigheter innen elektriske og hydrauliske drivsystemer. ha ferdigheter innen strukturert produktutvikling. ha kunnskaper om ulike materialer og bruken av disse. beherske prosjekt som arbeidsplattform (planlegging, g, gjennomføring, g, rapportering og presentasjon). Arbeidsformer Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer, som blir brukt, er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger og individuelle øvinger. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes, at studentene på egen hånd tilegner seg en stor dl del av lære og arbeidsstoffet bid som hører med til studiet. Undervisningsspråket i er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende. Studentene skal utarbeide og hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan. Vurderingsformer Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappeevaluering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes,enten enten hver for seg eller i kombinasjon med hverandre. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen". Enkelte eksamensoppgaver som eventuelt blir gitt på engelsk, kan besvares valgfritt på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk.

Emneoversikt for mekatronikk: 1. semester 3D CAD og Materialteknologi, 10sp Matematikk 1, 10sp Ingeniørfaglig innføringsemne, 10sp 2. semester Matematikk 2, 10sp Fysikk/kjemi, 10sp Mekanikk, 10sp Elektriske Kretser og PLS 3. semester Maskindesign, 10sp Reguleringsteknikk, 10sp Programmering, 10sp Statistikk/økonomi, 4. semester Hydraulikk, 10sp Mekatronikk, 10sp 10sp 5. semester Valgfag, 10sp Valgfag, 10sp Valgfag, 10sp Ingeniørfaglig 6. semester Bachelorprosjekt, 20sp systememne, 10sp

Fordypninger Følgende valgfag kan kombineres etter eget ønske, men der legges til rette for følgende kombinasjoner i timeplanen: Kombinasjon 1: Matematikk 3 (10sp) Mikroprosessorteknikk (10sp) Produktutvikling (10sp) Kombinasjon 2: Matematikk 3 (10sp) Servoteknikk (10sp) Industriell IT ogrobotteknologi (10sp) Kombinasjon 3: Matematikk 3 (10sp) Design for Marint Miljø (10sp) Marine konstruksjoner

Innføringsemne Læringsutbytte Studenten har kunnskap om den teknologiske utviklingen innenfor sitt fagområde, og kan reflektere over miljøkonsekvenser av teknologivalg har nødvendige ferdigheter i bruk og innhenting av informasjon kan oppdatere sin kunnskap innenfor sitt fagområde kan bruke generelle IKT hjelpemidler som brukes i en ingeniørs arbeidshverdag har utviklet ferdigheter i å arbeide, kommunisere og samarbeide prosjektbasert kan skrive en rapport etter gitt standard kan organisere, planlegge og reflektere over sin studiehverdag ha forståelse for egen læringsprosess kan planlegge og gjennomføre et prosjekt (rapporten) kan delta i en diskusjon om tema innenfor sitt fagområde kan kommunisere på engelsk, muntlig og skriftlig Innhold Studiestrategi, kildebruk/kildekritikk, rapportskriving, teknologihistorie, miljøkonsekvenser, en ingeniørs arbeidsoppgaver, aktuelle IKT verktøy, engelsk kommunikasjon. Arbeidsformer Det skal gjennomføres et gruppeprosjekt og skrives en rapport som tar utgangspunkt i en praktisk oppgave innen studentens fagfelt. Innholdet i rapporten utvides gradvis utover semesteret med tema som teknologihistorie, miljø, ingeniørens arbeidsoppgaver/arbeidsmåter og framtidig utvikling, alt tilknyttet den praktiske oppgaven. Forelesninger og øvinger tilknyttet ulike tema (se innhold). Disse temaene foreleses parallelt med rapportskrivingen. Det undervises også i ulike kommunikasjonsprosesser på engelsk med påfølgende skriftlige innleveringer.