58 TEKST og foto: MARIA LUNDBERG Velkomin h e i m Island er en glødende øy av kontraster. En reise dit tar deg gjennom før og nå på en måte som setter bemerkelsesverdige spor. Den Blå Lagune er Islands største turistattraksjon, og er en perfekt avslapning på en dag ute i villmarken. Seks millioner l iter kildevann fyller lagunen med helsebringende varme og mineraler. De eksotiske omgivelsene garanterer en opplevelse for alle sanser. På busstasjonen i Reykjavik kan du kjøpe både bussbillett og inngangsbillett til lagunen.
60 Flykroppen duver lavt inn over sagaøya. I det vi går inn for landing på Islands hovedflyplass Keflavik, klinger det umiskjennelig fra flyvertinnen: Velkomin heim. Der og da etableres følelsen av en eksotisk hjemkomst, og den forsvinner ikke under det seks døgn lange oppholdet. Gjennom dette oppholdet skal det også bli tydelig hvilken betyd ning Island har for den norske nasjonalfølelsen. Og hva nordmenn betyr for den islandske. Enda så nært Island og Norge er knyttet til hverandre h istorisk sett, har Europas nest største øy likefullt eksistert i en annen galakse for nordmenn flest de siste tiårene. All den tid en flyreise til Island lenge kostet mer enn en til Brasil (tross at flytiden er snaue to timer fra Gardermoen), sier det seg selv at den budsjettmessige dørstokkmilen var en avskrekkende faktor for den norske besøksfrekvensen i gamle Snorres forgjettede land. Fra himmelsk jetsetrus til endeløs gjeld I dag er det hele annerledes. Fra å være en øy i økonomisk jetsetsrus, er Island i dag et eksempel på hvor galt det kan gå. 2008 ble året som gjorde tegnene krystallklare. Det var ikke bare på Wall Street at råtne lån ble et høyaktuelt begrep. Dette har fått katastrofale følger for både nasjonaløkonomi og enkeltfamilier. Min guide Stefan er en av dem som, trass en økonomisk umulig situasjon, har bestemt seg for å bli, og gjøre det beste ut av det. Før var han lærer, nå satser han på turisme og frilansfotografering. Det gode med denne situasjonen er at turistene strømmer til landet vårt, forklarer han. Derfor er turismen nå den sikreste næringen å satse på for islendingene. Eller eventuelt som psykolog, ler den staute mannen som er som klippet ut av Snorres Kongesagaer med sitt bredskuldrede smil. Vi har det ikke for godt nå med det som har skjedd, det er klart. Mange sliter. Flere familier har gått i oppløsning. Men hva kan vi gjøre, annet enn å bli her på øya og gjøre vårt beste for å få landet på fote igjen? Destination Keflavik I Reykjaviks hovedgate er turistene tilsynelatende i flertall. De vi kommer fra alle verdenshjørner. På restaurantene hører og ser jeg japanere, amerikanere, nordmenn, hollendere, palestinere.. Det er ingen tvil om at Reykjavik er i skuddet for reiselivsbransjens aktører. Alle skal til Island fly med destination Keflavik er fulle fra alle kontinenter, billettene er billige. Keflaviks taxfreebutikk er utvidet med flere hundre kvadratmeter siden krisen rammet det tradisjonsrike samfunnet for to år siden. Og islendingene er blide, vennlige og imøtekommende. Det er ikke sørvisen det står på for den som er besøkende.
62 Vi islendinger har alltid likt folk, forteller Stefan. Han har tatt meg med på en tur rundt i Reykjavik for å vise meg hjertet av øyas hovedstad. Men kanskje var det sånn i et par tiår, at vi var mer opptatt av å vise frem oss selv for verden, enn vi var av å forstå hva som foregikk rundt oss. Alt gikk jo så godt for oss. Hadde vi lånt øyne og ører til resten av verden, hadde vi kanskje sett katastrofen før den slo til. Bobler og brus Stefan forteller om hvordan en håndfull unge, fremadstormende menn førte nasjonen ut i hengemyren. Vi burde jo ha stilt spørsmålstegn til det som foregikk. De hotteste dj-ene og kokkene ble fløyet med private helikopter fra de store metropolene til byen her, for weekendparties i Reykjavik. De kom fredag ettermiddag og reiste søndag morgen. Velstående jetsetfolk fra London og New York kom på helgeturer hit kun for å feste. Det er ingen overdrivelse å si at champagnen fløt i gatene i sentrum her. Boblene bruste i glassene og kokainen i blodet. Vanlige folk så det jo, men likevel skjønte vi ikke omfanget av hva som foregikk. Så gikk det som det gikk. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Nå kommer vanlige folk til øya som turister. Å legge penger igjen som besøkende er enkelt når den islandske kronekursen er så lav som den er. Folk flest fra hele verden er en mer langsiktig målgruppe å bygge et bruttonasjonalprodukt på, enn ved å bygge luksussuiter langs Reykjaviks skyline for londonske jetsetløver. Flere dimensjoner eventyr Ufullendte byggeprosjekter i det lille bysentrumet vitner om pengestrømmer som plutselig stoppet opp. Penthouseleilighetene med utendørs hotsprings på takterrassen er ikke lenger attraktive investeringsobjekter, verken for lokale eller utenlandske investorer. På den annen side hva skal man vel med takterrasser når man kan utforske Islands eventyrlige naturfenomener til fots, på sykkel, i bil og med båt? At landet er kjent som sagaøya, har mer enn én betydning. Vi kommer selvsagt ikke unna Snorre Sturlasson, Islands berømte og beryktede høvding og skald, som for alltid har skrevet Norge inn i historien med storverket Heimskringla, en historisk sagasamling om de norske kongene. Nettopp dette verket er en av grunnsteinene Norge bygger sin historiske nasjonale identitet på. Og kanskje er det underlig at det skulle en islandsk dikter til for å gi oss fortellingene om våre mektige forfedre som var de første til å bygge landet. Steinfestet kjærlighet For den som låner øre til islendingenes kunnskap om båndene mellom Island og Norge, blir det imidlertid fort klart at det ligger en slags gammel, steinfestet kjærlighet til det norske og nordmenn. Under norsk kongedømme i over hundre år gikk det vel for sagafolket. Da Norge og Island som en del av nasjonen kom under dansk styre, startet ulykkene å hjemsøke øya. Islendingene kan sin historie. Nordmenn og Norge står sterkt i islandske hjerter, og denne kjærligheten har fått en renessanse med finanskrisen, hvor Norge har vært en viktig støttespiller. Eventyrene sluttet imidlertid ikke med Snorre. Er det noe som preger Island, og som bidrar til en intens fascinasjon for landet verden over, er det nettopp de eventyrlige kontrastene i landskapet og naturen. Tilsynelatende karrig og forblåst, med glaserte, øde viddelandskap og massive isbreer. Du kan la deg lure av denne hvite ståloverflaten om du besøker Island vinters tid. Synsbedraget varer imidlertid ikke lenge. Snart indikerer andre sanser at her finnes det mer enn øyet alene kan se. Islandshesten er som en levende installasjon i det karrige landskapet. Du kan ikke besøke Island uten å la deg fascinere av de vakre, vennlige og nysgjerrige dyrene som går ute året rundt. Ber du om et bilde, må du regne med et mulevarmt kyss i retur.
64 Bare 5 minutters gange fra Reykjaviks sydende bysentrum, ligger lavalandskapet som urørt av mennesker og hilser de store havhorisontene.
Å investere i en egen guide med bil gir muligheten til uforglemmelige villmarksopplevelser på Island. Her er vi på retur fra isbreen Sólheimajökull. På www.adventures.is kan du sjekke for mer info. Skreddersydde turer lar seg fint gjøre dersom det planlegges i forkant. REISE 66 Varmt velde En dunkel vitring av svovel ligger i luften og røper det hete veldet som forsyner hele øynasjonen med varme og varmt vann. Island er kjent for sin Blå Lagune, men man må slett ikke dra av sted til det kunstige badeanlegget for å nyte godt av øyas salige, indre varme. Reykjavik har flere store offentlige utendørsbad. Å gå på bad for en islending er noe man gjør på linje med å spise og sove. Her møtes man for å slarve om siste nytt, slappe av, og ikke minst: For å varme seg. Mosjonen og det helsebringende kildevannet kommer som en tilleggsbonus, smiler min guide. Vi trenger ikke dyre kremer og den slags her, en dukkert i det varme vannet, og du kan føle hvordan hele deg revitaliseres. Om det er kildevannets magiske ingredienser som har virket gjennom tusener av års generasjoner, eller rett og slett bare heldige gener er vanskelig å si, men det slår meg at islendingene jevnt over er påfallende vakre, ofte på et særpreget vis. Er det utstrålingen? Humoren? Vennligheten? Overlevelsesinstinktet? Stilen? Jeg vet ikke. Men noe er det. Magisk miks De voldsomme inntrykkene for den som tar turen ut av byen og inn i de store åpne landskapene på Island, setter deg i en helt spesiell atmosfære. Har du med deg en dyktig guide, er du fullpakket av inntrykk og detaljer om nasjonens egenart før du er tilbake i øyas urbane midte. Og like voldsom som den vulkanske ødemarken med sine storslagne kontraster, er Reykjavik en magisk miks av gammelt og nytt, stort og lite. Det er som om noen har flyttet det kuleste kvartalet fra Manhattan på rot, og installert de siste trendene fra Brooklyn midt i et forhistorisk bondesamfunn. Fascinerende er bare forbokstaven på dette fenomenet. Mulig gjennomlever sagalandet nå sin tøffeste periode noensinne med den økonomiske krisen, men pulsen er vibrerende og alt annet enn depressiv i hovedstaden. Metropolitansk hjerte Allerede torsdags kveld fylles Reykjaviks utesteder med festklare mennesker, og ettersom stengetiden er klokken 07 neste morgen, er det duket for en lang natts ferd for den som er parat. Fortsatt banker et metropolitansk hjerte i den lille byen. I baren på Reykjaviks fremste designhotell 101 Reykjavik, møter jeg et par fra Dubai. Over en cosmopolitan forteller de henrykte om dagens hvalsafari, hvor de så hval tett ved båten. Amazing, sier de i kor. Dagen etter skal de på isbretur. Jeg lurer på hvor lenge de skal være på Island. Kanskje en uke eller to. Vi er crew på en privat jet som har fått tekniske problemer på grunn av kulden her på Island, så vi venter på at mekanikeren vår fra Dubai skal ankomme og få fikset problemet. De to smiler bredt. Hvem ville ikke ha gjort det i en slik situasjon? Det viser seg at eieren av jetflyet er en arabisk oljeprins som jevnlig besøker Island just for the experience. Helt glemt av verden og de med romslige budsjetter er Island altså ikke. På en måte betryggende å høre. Island er ikke en isolert øy. Island bor i verden, og verden bor i Island. Is that a Nikon? At ikke alle islendingene er like begeistret for utenlandske journalisters tilstedeværelse, er kanskje som ventet etter de siste årenes medieoppslag fra Island. Noen har også åpenbart fått mer enn nok.
www.islandia.no EVENTYR FOR ALLE Island Direkte fra Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim Vi hjelper deg å skreddersy din islandsferie! REISE 68 Hey, is that a Nikon? Den islandske mannen som plutselig står bak meg, er ikke helt stø på beina, og de duggede brilleglassene hans forklarer spørsmålet. Yes, svarer jeg som sant er og vurderer parallelt fallhøyden fra den lille plattingen der jeg har plassert meg med kameraet for å fange Reykjaviks uteliv, og ned til den isete asfalten. Can I try it? Han står helt nært meg nå, og tar etter ka meraet. Det lukter umiskjennelig. Jeg trekker meg litt unna. All you journalists coming here are the same arrogant shit, you think you are so much better than we are. Jeg tar sats og sikter mot bakkenivå. En håndgemeng med en kraftig påseilet islending på drøye to meter er ikke drømmesituasjonen en sen lørdagsnatt. I det jeg hopper, langer han ut med et kraftig slag. Det sneier meg så vidt, og skal senere bli til en solid souvenir i form av et blåmerke. Situasjonen blir en nyttig påminnelse: Selv staute islendinger er sårbare for andres blikk. Det gjør noe med folk å miste bekreftelsen på den nasjonale stoltheten sin. Det kan ikke være enkelt å gå fra internasjonal berømthet til verdensberyktet fattigdom. Forhåpentligvis er det kun snakk om kort tid før den islandske selvfølelsen igjen er revitalisert. Blått paradis For å revitalisere min egen tilstand etter den nattlige scenen, besøker jeg den Blå Lagune når neste dag gryr. På veien ut er landskapet aller mest grått, men luften som dufter sterkere av svovel jo nærmere vi kommer, forteller at det blå paradiset venter meg der fremme, like rundt neste sving. Synet av lagunen er som jeg har sett det på film: En uendelig blå og mystisk, dampende, duvende flate, omgitt av karrig, knudrete lavastein. Følelsen når jeg går ut i det varme, azurblå vannet er rett og slett ubeskrivelig. En iskald vind og et piskende snødriv siger etter hvert inn over oss badende, og bidrar til å forsterke eventyret. Nok en gang overrumpler og forfører de islandske kontrastene. Opplevelsen er eksotisk. Samtidig er det noe så hjemlig over dette å bade ute under åpen himmel med vinterlandskapet som ramme rundt det hele. Natur og menneske i nakent møte. Naturkrefter i spill. Vakkert. Velkomin heim Mitt ukesopphold på Island går altfor fort. Samtidig har jeg rukket å få mange ulike, fascinerende opplevelser, mye takket være profesjonelle guider som kjenner øyas hemmeligheter og vet hva den har å by på. Å investere i en guide med bil er definitivt verdt hver krone, og med tanke på at du samtidig bidrar til å berge et kriserammet nasjonalbudsjett, er utbyttet på mange måter dobbelt. Møter du en ny venn i din islandske guide, bør du ikke bli overrasket. Som meg vil du føle deg velkomin i den islandske heim. Hit vil jeg komme tilbake Rundreiser på egenhånd, inkl. fly, leiebil og overnatting Saga områdene - 7 940,- Priseksempel i sommer Island med bil og til fots 16 100,- Høyland & høydepunkter 17 800,- Island rundt - - 15 210,-