NOTAT Postboks 834, NO-468 Stavanger Telefon: +47 51 54 51 Besøksadresse: Telefaks: +47 51 54 51 3 Rogaland Kunnskapspark E-post: rogaland@invanor.no Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett: www.invanor.no Org. nr. NO 986 399 445 MVA Til: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Fra: Innovasjon Norge Rogaland Kopi: Styret i Innovasjon Norge Rogaland Dato: 5..1 RAPPORT OM BRUK AV BEDRIFTSRETTA BYGDEUTVIKLINGSMIDLAR FORVALTA AV INNVASJON NORGE ROGALAND FOR 9 1. BAKGRUNN Brev av 19.3.9 frå Fylkesmannen i Rogaland (FMLA) om Forvaltning av regionale midlar til bygdeutvikling føreskriv at det skal rapporterast om bruk av BU-midlane og effekten av dei a som har fått støtte. Rapporteringa skal basere seg på Innovasjon Norge sitt ordinære mål- og resultatstyringssystem. I samband med jordbruksoppgjeret 9, vart det over revidert nasjonalbudsjett løyvd midlar til ekstraordinære investerings i landbruket i 9, samt utvida låneramme for rentestøtte. Desse midlane skulle forvaltast etter same prioriteringskriterier som ordinære BU-midlar over jordbruksavtalen, men reservert satsing på tradisjonelt jord- og hagebruk. I rapporten er det difor ikkje skilt mellom desse midlane. I tillegg vart det over jordbruksavtalen 8 fastsett at det skulle løyvast særskilte investeringsmidlar til omstilling i eggproduksjonen. Dette er omtala til slutt i rapporten.. BUDSJETT OG LØYVING AV BEDRIFTSRETTA BU-MIDLAR 9 FORDELING TRADISJONELT JORD- OG HAGEBRUK OG NYE NÆRINGAR I 9 vart alle BU-midlane brukt opp. Dette innkluderer særskilte øyremerka midlar til egg, ekstraordinære midlar i samband med jordbruksforhandlingar og inndregne midlar frå prosjekt som ikkje vart fullført i tråd med løyvinga. Tabell 1. Status bruk av bedriftsretta BU-midlar i Rogaland 9 Overført tapsfond Ramme Inndratt Risikolån landbruk Løyvd Rest Disponert % Ekstra løyving 9 Egg - midler 5 4 1 3 657 43 57 1% Lånegrunnlag rentestøtte Ekstra løyving 9 48 8 3 77 7 77 1% For 9 vart BU-midlane frå Landbruks- og matdepartementet tildelt fylkene til forvaltning ut frå det som går fram av strategien Ta landet i bruk!. I Rogaland er det stor investeringsvilje innafor tradisjonelt jord- og hagebruk, og dermed stor søknadspågang, slik at alt av BU-midlar utan problem kunne ha blitt nytta på denne satsinga. Side 1 av 9
Difor har både FMLA Rogaland og Innovasjon Norge vore opptekne av å sikre kontinuitet i satsinga på nye næringar. I strategi for landbruksbasert næringsutvikling i Rogaland 7-9 er det av denne grunn føreteke ei prosentmessig fordeling av BU-midlane mellom nye næringar og tradisjonelt landbruk. Denne fordelinga er i FMLA Rogaland sitt brev av 19.3.9 oppretthaldt på om lag 3% av tilskotsmidlane og % av rentestøtta skal gå til utvikling av alternative næringar. Av tabell går det fram at prosjekt innafor nye næringar har fått løyvd mindre av dei totale rammer for BU-midlane i 9 enn budsjettert, henhaldsvis 5% og 14% for tilskot og rentestøtte. Dersom vi ikkje tek omsyn til ekstra løyving til tradisjonelt landbruk og til omstilling innan eggproduksjon, utgjer imidlertid nye næringar 4% av tilskotsmidlane og % av rentestøtta. Tabell. Bedriftsretta BU-midlar 9 fordelt mellom tradisjonelt landbruk og nye næringar Forbruk Ramme Inndratt Overført Løyvd Rest av total Trad. Landbruk Ekstra bev.trad. Egg- bevilgning 16 1 3 1 75-3 177 1 4 14 535 1 4 8 35,% 9,1% 1,4% Nye næringar 7 6 95 1 937 1 46 5,3% Sum 38 6 657 41 77 1% Lånegrunnlag rentestøtte Trad. Landbruk Ekstra bevilgn. 38 56 8 3 7 41 83 8 57,5% 8,6% Nye næringar 9 64 5 1 14 13,9% Sum 69 3 77 7 77 1% 3. FORDELING AV BU-MIDLANE MELLOM REGIONAR OG KOMMUNAR For å oppfylla regjeringa sine mål om prioritering av distrikta, er det i strategien også lagt til grunn ei fordeling av BU-midlane mellom sentrale områder (Jæren) og meir utkantprega områder i fylket (Dalane, Ryfylke og Nordfylket). I FMLA sitt brev av 19.3.9 vert det lagt vekt på at om lag 7% av BU-midlane skal nyttast utanom dei sentrale områda på Jæren. Som det går fram av tabell 3 er dette oppnådd i underkant for tilskotsdelen av midlane, medan Jæren har fått løyvd noko meir av rentestøtta enn det som er lagt til grunn. Men pga. den ekstra løyvinga vart det også opna opp for ein større del til Jæren. Tabell 3. Tildeling av BU-midlar 9 fordelt mellom Jæren og utanom Jæren Jæren Utanom Jæren Sum % utanom Jæren 13 59 9 98 4 67 68,3 % Lånegrunnlag til rentestøtte 9 3 43 47 7 77 59,7 % Når det gjeld fordeling av BU-midlar mellom dei 4 regionane i fylket, er det ikkje uventa at Jæren har fått tildelt mest rentestøtte. Dette fordi denne regionen har flest gardsbruk, og har mange store tunge prosjekt som utløyser rentestøtte. smidlane er derimot noko meir jamt fordelt, jf. tabell 4. Side av 9
Tabell 4. Løyving av BU-midlar 9 mellom regionane i fylket Rentestøtte Region Innvilga, kr. % løyvingar Innvilga, kr. % løyvingar Jæren 13 5 3 53 9 3 4 19 Nord-Rogaland 1 67 5 47 14 73 11 Ryfylke 1 153 8 5 16 4 1 Dalane 6 15 14 1 5 17 7 Rogaland 1 39 3 3 Sum 43 57 1 175 7 77 1 47 Samanstilliing av sum tilskot og rentestøtte til lån pr. kommune går fram av tabell 5. Tabell 5. Fordeling av BU-midlar 9 mellom kommunane i fylket Rentestøtte til låne Kommune Innvilga kr. % av total løyvingar Innvilga, kr. % av total løyvingar Vindafjord 7 1 16 % 31 1 73 15 % 8 Finnøy 4 594 11 % 6 1 8 % 1 Hå 4 15 9 % 15 8 8 1 % 6 Bjerkreim 4 15 9 % 11 11 15 % 6 Time 3 8 8 % 14 7 1 1 % 5 Suldal 515 6 % 7 5 5 8 % 4 Hjelmeland 1 98 5 % 6 3 4 4 % Gjesdal 1 9 4 % 1 1 5 % 1 Strand 1 75 4 % 4 4 5 6 % Karmøy 1 67 4 % 6 3 4 % Tysvær 1 5 3 % 8 1 1 % 1 Eigersund 1 455 3 % 6 1 5 % 1 Rogaland 1 39 3 % 3 Klepp 1 35 3 % 6 3 4 % Sandnes 1 115 3 % 4 3 4 % 1 Sola 1 1 3 % 3 4 6 % 3 Rennesøy 659 % 3 Forsand 61 1 % 3 1 % 1 Bokn 49 1 % Lund 49 1 % Stavanger 47 1 % 1 1 7 % 1 Sokndal 19 % 3 Sauda 7 % 1 Sum 43 57 1 % 175 7 77 1 % 47 Side 3 av 9
4. SØKNAD OG LØYVING AV BU-MIDLAR 9 FORDELT PR. VERKEMIDDEL I Rogaland har det i alle år vore stor investeringsvilje og dermed stor etterspurnad etter BU-midlar. Ei streng prioritering mellom søknader har difor blitt praktisert i tråd med strategien for landbruksbasert næringsutvikling. I møte med kundar, kommunar med fleire vert det klart kommunisert kva type prosjekt som er prioritert og ikkje. Til tross for dette må eit visst tal søknader avslåast, særleg for søknader om rentestøtte, jf. tabell 6 og 7. Tabell 6. BU-midlar tilskot 9 fordelt på ulike verkemidlar, tal løyvingar og avslag Verkemiddel Søknad Løyvd løyvingar Avslag Søknad Tradisjonelt landbruk: Investeringstilskot til 45 74 146 31 74 18 17 6 13 45 tradisjonelt jord- og hagebruk Tilskudd ved generasjonsskifte, 1 9 8 1 15 9 5 tradisjonelt jord- og hagebruk Annet, tradisjonelt jord- og 136 65 1 hagebruk SUM tradisjonelt landbruk 47 69 946 3 8 118 19 6 513 45 Nye Næringar: Investeringstilskudd til 8 641 3 6 75 6 1 737 tilleggsnæring Bedriftsutviklingstilskudd 658 656 1 174 1 55 Etablererstipend, 1 98 5 645 6 3 36 utviklingsfasen Etablererstipend, 18 765 1 94 1 545 etableringsfasen Annet, tilleggsnæring 1 1 384 1 319 3 SUM Nye næringar 16 164 971 1 77 57 8 1 897 Sum tilskot 63 34 917 43 57 175 7 8 41 45 Samla søknadssum inkludert søknader som har fått avslag for BU-tilskot i 9 er kr. 71,6 millionar, medan det er løyvd kr. 43,5 millionar i tilskot. Tilsvarande tal i 8 var kr. 49,5 millionar i søknads, medan det vart løyvd 4,8 millionar i tilskot. Tabell 7. BU-midlar rentestøtte 9 fordelt på tradisjonelt landbruk og nye næringar, tal løyvingar og avslag RENTESTØTTE Søknad Løyvd Løyvingar Avslag Søknad Tradisjonelt landbruk 94 689 174 6 94 4 8 35 381 84 Nye næringar 13 3 9 83 7 3 1 847 Sum rentestøtte til låne 17 919 174 7 77 47 31 37 8 84 Samla søknadssum for rentestøtte, inkludert søknader som har fått avslag, var kr. 145,1 millionar, medan det er løyvd rentestøtte til låne kr. 7,8, millionar. I 7 vart det søkt om rentestøtte til låne på kr. 133,3 millionar, medan det vart løyvd rentestøtte til låne på 5, millionar. Hovudparten av avslaga på søknader om rentestøtte har samanheng med at det som hovudregel ikkje vert løyvd rentestøtte til låne under ca kr. 1.. i Rogaland, jf. policy. Det vert imidlertid ofte søkt rentestøtte og investeringstilskot i kombinasjon til mindre investeringar, sjølv om søkjar og landbrukskontor kjenner til denne informasjonen. Side 4 av 9
5. BRUK AV BU-MIDLAR I HØVE TIL STRATEGI FOR LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING I ROGALAND 7-9 I strategien er det valgt ut 7 ulike strategiområder for landbruksbasert næringsutvikling i fylket som BU-midlane er løyvd i henhald til, jf. tabell 8. Oversikten viser at hovudparten av BU-midlane (8% av tilskot og 86% av rentestøtte) har gått til mat-området. Dette skuldast at investeringar i tradisjonelt landbruk, som er kapitalkrevjande, i strategien er definert under Strategiområde Mat. Til tross for at økologisk matproduksjon og forbruk er peika ut som satsingsområde, er det få søknader innafor dette strategiområdet. Tabell 8. Løyving av BU-midlar 9 i forhold til strategiområde i Strategi for landbruksbasert næringsutvikling i Rogaland 7-9 Rentestøtte - låne Kr. løyvingar 9 Kr. løyvingar 9 1. Mat 35 563 13 6 64 39 1.1 Trad. Landbruk: Fornying av driftsapparatet 3 116 6 64 39 1. Nyskaping og merkeordninger 3 363 14 - -. Økologisk matproduksjon og -forbruk 85 8 3. Trevirke 675 3 3 1 4. Bioenergi 7 1 - - 5. Bygdebasert reiseliv og opplevingsprod. 865 13 4 33 3 6. Inn på Tunet 1 5 11 1 1 7. Andre prod.: Pelsdyr, Kraftverk, Blomster 4 16 1 1 SUM 43 57 175 7 77 47 Tabell 8 viser at det er løyvd lite BU-midlar til nyskaping og merkeordningar innafor mat, bioenergi og trevirke. Dette heng naturleg saman med at det vert søkt å dekke flest mogleg av desse prosjekta gjennom dei landsdekkande programma for å avlaste bruken av fylkesvise BU-midlar. Likevel er det i 9 brukt noko meir enn i 8. Tabell 9 viser søknader frå Rogaland som har fått løyving frå dei ulike landsdekkande programma. Tabell 9. Løyvingar frå landsdekkande program til prosjekt i Rogaland i 9 og 8 9 8 Tilsagn, stk. Totalt, kr. Tilsagn, stk. Totalt, kr. Bioenergiprogrammet 13 115 1 5 15 Trebasert innovasjonsprogram 1 5 4 4 65 Verdiskapingsprogram Mat 13 5 57 16 5 673 SUM 7 7 67 3 14 753 Side 5 av 9
5.1. Tradisjonelt jord- og hagebruk Innafor tradisjonelt jord- og hagebruk prioriterer strategien grovfôrproduksjonar bl.a. av omsyn til kulturlandskapet. Tabell 1 viser fordelinga av saker mellom regionane for dei store grovfôrproduksjonane, og for veksthus. Det må understrekast at det er ein del usikkerheit knytta til registreringane i denne statistikken, så det vert eit anslag på utvikling. Jæren saker i år: 9 8 7 Dyreplasser i år: 9 8 7 1 7 6 18 15 16 91 71 1.1 58 118 9 5 6 75 1.95 33 5 4 Dalane Ryfylke Nordfylket Type sak saker i år: 9 8 7 Dyreplasser i år: 9 8 7 Tabell 1. Fordeling av innvilga saker innan tradisjonelt jord- og hagebruk mellom utvalgte produksjonar for regionane Jæren og Dalane, Ryfylke og Nordfylket 7-9 Type sak Veksthus Andre saker Mjølkeku/ ammeku Okse/ ungdyr Sau Sum Veksthus 1 5 Andre saker 4 6 Mjølkeku/ ammeku 6 17 1 1 68 8 578 Okse/ ungdyr 7 7 31 15 516 Sau 18 6 3.5 3.35 5.541 dyreplasser er inkludert eventuell eksisterande dyreplasser ved oppgradering av eksisterande bygningar. 56 5 67 Ut frå tabell 1 er tal saker litt aukande både for Jæren og resten av fylket. Den ekstra løyvinga har sannsynligvis bidrege til at vi har fått fleire søknader. På Jæren har det i 9 blitt løyvd midlar til bruk med sau ut frå ivaretaking av kulturlandskapet i indre deler av Time og Gjesdal, og ellers til eit bruk med økologisk sauehald. For den øvrige delen av fylket er tal dyreplasser sau om lag som i 8, men vesentleg lågere enn i 7. Snitt tal sauer pr. sak har auka frå 165 sauer til 181 stk. Positivt er det at Dalane, Ryfylke og Nordfylket har hatt ei dobbling i dyretalsplasser for mjølkeku i høve til 7, medan snitt dyr pr. sak er 41 stk. i høve til 48 i 7. 5.. Nye Næringar Innafor nye næringar har det i 9 vore større trykk enn i 8 og 7. Dette viser igjen i litt auka løyving av midlar til denne satsinga, og i fleire saker. Som tidlegare nevnt må det i vurdering av dette takast omsyn til at det eigne nasjonale verdiskapingsprogram for mat, bioenergi og trebasert innovasjonsprogram som avlastar bruk av dei fylkesvise BU-midlane. Side 6 av 9
6. ANDRE UTVIKLINGSTRENDAR 6.1. Løyving til utviklings / nye næringer Den relative delen som satsar på nye næringar har gått litt tilbake i 9, men i absolutte tal har det gått frem, jf. tabell 11. Tabell 11. Løyving av BU-midlar til nye næringar og sin del av dette for åra 4, 6, 7, 8 og 9 Lån m/rentestøtte 9 57 8.768. 34 5.373. 7 9.83. 5 5.83. % 6% 61% 71% 59% 8 47 6.197.5 34 4.47.5 6 5.5. 5 5.15. % 7% 71% 83% 94% 7 46 5.793. 5.788. 3 3.75. 1.75. % 54% 48% 67% 47% 6 5 6.56.37 7.95.37 9 4.89. 5.7. % 5% 47% 56% 55% 4 71 6.765. 31 3.58. 17 9.588.741 4.8.994 % 44% 45% 4% 3% Kva så med fordelinga av tilskot til nye næringar på ulike virkemidler, og kvinnene sin del av dette? Tabell 1 viser at kvinnene står for godt ca 6% av alle a innafor virkemidler til nye næringar. Dette er virkemidler som skal bidra til å utvikle prosjekt i ulike faser, både forundersøkingar/oppstart, investeringsfase, samt vidareutvikling av eksisterande prosjekt. Tabell 1. Fordeling av tilskot 9 til nye næringar på ulike virkemidler og sin del av dette % av % av tilsagns Etablerarstipend 18 1.939. 1 56% 99. 48% Bedriftsutvikling 9 974. 6 67% 44. 44% Investeringstilskot 7 6.5. 17 63% 3.885. 6% Andre 3 599. 1 33% 135. 3% For å kunne seie noko om gjennomføringsraten for prosjekt frå ide til godt etablert prosjekt for menn/, måtte ein ha analysert utviklinga av same prosjekt over ei årrekke. Dette er eit større og tyngre analysarbeid som ville vore av interesse for å analysere suksesskriterier, men dette er ein større forskings- og analysejobb som krever større tilfang av saker enn frå eit fylke. 6.. Sysselsetting i distrikter med særlege sysselsettings-vansker Distrikt og utkantar har særleg prioritet ved løyving av BU-midlar. I Rogaland er 9 av 6 kommuner definert som distriktskommunar i sone III og IV iht. departementet sin definisjon. I Rogaland er dette for sone III kommunane Finnøy, Hjelmeland, Kvitsøy, Lund, Sokndal, Suldal og Vindafjord, medan det i sone IV er kommunane Sauda og Utsira. Tabell 13 viser at løyving av BU-midlar til det distriktspolitiske virkeområde har vore stor i 9, noe som skyldes dei ekstra løyvingae. Løyvingar til kundar i desse kommunane utgjer 35% av totale tilsagn litt mindre enn dei to forrige åra. Tiltaket med å reservera ein større del av BU-midlane til utkantkområda i fylket i strategien for landbruksbasert næringsutvikling frå og med 7 synes likevel å ha sin effekt. Side 7 av 9
Tabell 13. Løyving av BU-midlar til kommunar som fell innafor distriktspolitisk virkeområde Rogaland Tilsagn totalt BU-midlar Tilsagn kommunar sone III OG IV Kommunar i sone III og IV i % av totalt tilsagn 9 115.377. 4.419. 35% 8 75.13.5 8.17. 37% 7 79.594. 31.476. 4% 6 69.85.139 1.188.748 17% 4 5.15. 17.599. 35% For året 4 var 1 av 6 kommuner definert som distriktskommunar ABCD iht. departementet sin definisjon: Utsira, Vindafjord, Sauda, Suldal, Hjelmeland, Finnøy, Kvitsøy, Forsand, Lund, Sokndal 6.3. BU-midlar innvilga til søknader som involverer unge i alderen 18-35 år og I BU-forskrifta og strategien for landbruksbasert næringsutvikling har unge i alderen 18-35 år, og, prioritet ved søknad om midlar. For alle søknader vert det registrert ulike kjenneteikn ved søkjar med ektefelle/sambuar, om prosjektet m.m. Tabell 14 viser at for 5% av innvilga søknader i 9 var søkjar og/eller ektefelle/sambuar i aldersgruppa 18-35 år. I 8 var det talet på om lag 5%, altså ein radikal nedgang. Tabell 14. Alder til søkjar og/eller ektefelle/sambuar for innvilga søknader 9 Aldersinndeling til søkjar 35+ Unge 18-35 VM-gruppe ramme Innvilga kr. % Innvilga kr. % Sum kr. Rentestøtte - Tradisjonelt jord- og hagebruk 44 34 7 % 18 6 3 % 6 94 Rentestøtte - Utviklings/nye næringer 9 83 1 % % 9 83 - Tradisjonelt jord- og hagebruk 3 86 73 % 8 735 7 % 3 595 - Utviklings/nye næringer 8 649 86 % 1 363 14 % 1 1 Sum 86 679 75 % 8 698 5 % 115 377 Eit anna kjenneteikn som vert registrert i søknadene er om prosjektet involverer i drifta av prosjektet eller garden. Dette er ikkje eit nøyaktig uttrykk for kor mange som er søkjar eller kor mykje kvinnene deltek i arbeidet på bruket, men eit barometer på si involveringa i drifta av garden/prosjektet. Som det går fram av tabell 15 har det blitt relativt større involvering av i garden/prosjektet i 9 siden 6. Tabell 15. Innvilga søknader der har blitt registrert som aktiv deltakar i drifta av bruket eller i prosjektet Kvinner År Innvilga søknader BU-midler Innvilga Søknader Kr. søknader Kr. % av innvilga % av innvilga 9 115.377. 169 77.958. 68 % 16 61 % 8 75 13 5 163 44 56 5 59 % 99 61 % 7 79 594 177 43 96 54 % 98 55 % 6 69 85 139 183 33 555 487 48 % 9 49 % Side 8 av 9
7. OMSTILLINGSMIDLAR TIL EGGPRODUKSJON I 9 vart Rogaland tildelt tilskotsmidlar på kr. 3.. øyremerka til omstilling i eggproduksjonen i samband med ny forskrift for hold av høns og kalkuner. Fylkesmannen i Rogaland ga føring om at prioritering skulle vera ei fordeling 7/3 på respektivt distrikt/jæren. Vidare skulle det gis prioritet til frittgående høner (aviar), økologisk produksjon, samt at og ungdom skulle gis prioritet. Det vart opna opp for å bruke litt meir enn dei opprinnelege kr. 3.. til denne omstillinga i samband med ekstraløyvinga for 9. I alt vart det løyvd kr. 4.8. til eggprodusenter. Fordelinga mellom distrikt og Jæren vart hhv. 65% og %35 i, og fordelinga mellom aviar og miljøbur vart hhv. 67% og 33% i. Det var ingen økologiske produsenter, men 1 søker under 35 år. Side 9 av 9