OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 1 3

OSLO TINGRETT Å R S M E L D I N G 2 0 1 3

I N N H O L D Rett på sak...side 3 Saksavviklingen 2013...side 4 Utsettelser...side 5 De sivile tvistene...side 6 Rettsmekling...side 6 Konflikter om barn...side 8 Sikkerhet...side 10 Bistandsadvokatprosjektet...side 11 ND-programmet...side 12 Dommeravhør...side 13 Tolking i retten...side 14 Ny domstolsstruktur?...side 15 Rettens dag i Oslo...side 16 Vær åpen-plakat...side 17 Fristsakene...side 17 Saker i året som gikk...side 18 Mediegruppen...side 20 Vitnestøtte...side 20 Kommunikasjonskontroll...side 20 Besøk...side 20 Kvinner i domstolen...side 21 Sykefravær...side 21 Videokonferanser...side 21 HR-arbeidet...side 22 Ansatte i Oslo tingrett...side 23 Utgitt av Oslo tingrett Redaktør: Irene Ramm Forsidebilde: Tingrettsdommer og avdelingsleder Torkjel Nesheim. Foto: Cornelius Poppe/Scanpix 2

RETT PÅ SAK Av sorenskriver Geir Engebretsen 2013 var vært et godt arbeidsår for Oslo tingrett. Vi har lagt vekt på kompe tanse utvikling og sikring av gode arbeidsrutiner. Høy kvalitet på domstolens arbeid er avgjørende for at brukerne får de domstoltjenestene de kan forvente av oss. Domstolene er avhengige av høy tillit fra alle som bor i landet vårt. Etter behandlingen av 22. juli-saken har tilliten til domstolene vokst og er høyere enn noensinne. Så mange som 85 prosent av befolkningen har stor eller svært stor tillit til domstolene i Norge. Det er meget godt resultat, og inspirerer til fortsatt innsats. Betydningen av å legge stor vekt på brukernes behov i møtet med domstolen, var en viktig erfaring Oslo tingrett gjorde seg under 22. juli-saken. Vi har fortsatt en vei å gå, og vi arbeider kontinuerlig med å forbedre oss. Gode saksbehandlingsrutiner, tidsplaner for rettsmøtene, vektlegging av meklingsarbeid, vitnestøtteordning og gode sikkerhetsrutiner er områder vi er opptatt av å utvikle. Viktig er det også å arbeide for videreutvikling av åpenheten i domstolsarbeidet. Oslo tingrett er en foregangsdomstol på dette området, og arbeider aktivt for en god og åpen dialog med media. All erfaring viser at høy grad av åpenhet omkring vårt arbeid bidrar til et fortsatt godt tillitsforhold mellom samfunnet og domstolene. Arbeidssituasjonen i Oslo tingrett er krevende, og saksmengden er økende. Ikke minst fortsetter begjæringene om varetektsfengsling å stige kraftig. I løpet av få år har antallet rettsmøter om varetektsfengsling blitt fordoblet. I 2013 behandlet Oslo tingrett 4276 slike saker, som alle skal gis god behandling samme dag som de kommer inn til tingretten. Undersøkelser viser at både straffesakene og de sivile tvistene har blitt mer langvarige og kompliserte. Rettsmøtene er lengre, og det brukes mer tolk. Domstolsarbeidet i hver enkelt sak blir derfor stadig mer krevende. Til tross for en travlere arbeidshverdag, klarte Oslo tingrett også i 2013 å holde de tidsfristene som er fastsatt for domstolsarbeidet. Å få sin sak behandlet raskt, er viktig for den enkelte bruker. Derfor er det også et viktig mål for domstolarbeidet. Høy kvalitet på alt domstolen gjør, skal alltid være et hovedmål for Oslo tingrett. 3

Saksavviklingen 2013: Stabile og gode resultater Til tross for en økende saksmengde, har Oslo tingrett nedarbeidet restanser og redusert behandlingstidene i året som gikk. Straffesaker med meddommere I 2013 kom det inn 2950 meddomsrettssaker til Oslo tingrett, 2 prosent færre enn i 2012. Det ble avgjort 3046 saker, som er nesten samme antall som året før. Av de innkomne sakene var 704 foreleggssaker. Det blir kun avsagt dom i en tredel av disse, bl.a. fordi siktede ofte vedtar forelegget like før oppstart. Gjennom flere år har tingretten arbeidet systematisk for å redusere saksbehandlingstidene. I 2009 tok det i snitt 73 dager fra en sak kom inn, til dom var avsagt. Dette er den laveste behandlingstiden noensinne, og godt under Stortingets frist på 90 dager. I de påfølgende årene økte behandlingstidene noe, blant annet på grunn av 22. juli-saken. I 2013 hadde tingretten igjen gode marginer med et årsresultat på 81 dager i gjennomsnitt. Ved utgangen av året stod 622 saker på vent for behandling; 14 prosent færre enn året før. Enedommersaker Enedommersakene avgjøres av kun én fagdommer, og altså ingen meddommere. Kategorien omfatter bl.a. ulike etterforskingsskritt (ransaking, pågripelse, telefonavlytting mv.), forsvareroppnevninger, fengslinger, besøksforbud og førerkortbeslag. En annen stor saksgruppe er tilståelsessaker. Det kom inn 10 876 enedommersaker i 2013; en økning på 9 prosent fra året før. Av disse var 4276 saker om varetektsfengsling. Dette er tidenes høyeste sakstall. 1779 saker var førstegangsfengslinger, mens 2448 var rettsmøter om fengslingsforlengelse. I tillegg var det 1503 tilståelsessaker, 159 saker om besøksforbud, 360 om førerkortbeslag, 3710 oppnevninger av forsvarer/bistandsadvokat og 365 saker om ransaking. Den gjennomsnittlige behandlingstiden i 2013 var på 12 dager, det samme som året før. MEDDOMSRETTSSAKER 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Endring % Innkommet 2730 3110 2879 3049 3019 3000-1 Avgjort 2889 2869 2906 3010 3063 3045-1 Beholdning 551 785 749 777 727 622-14 Behandlingstid (dager) 87 73 86 88 92 81-12 ENEDOMMERSAKER 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Endring % Innkommet 8018 9206 9426 9617 9965 10 851 9 Avgjort 7905 9205 9313 9652 9876 9934 1 Beholdning 459 408 392 354 377 269-29 Behandlingstid (dager) 14 14 12 13 12 12-4

Sivile saker Det ble anlagt 2636 sivile søksmål for Oslo tingrett i 2013. Det er en økning på 1 prosent fra året før, men en økning på 23 prosent fra 2008. Svingninger i saksmengden må sees i sammenheng med økonomiske konjunkturer. Tvisteloven fra 2008 har dessuten senket terskelen for å gå til retten med mindre tvister. Tingretten avgjorde 2628 tvister i 2013; omtrent det samme som året før. Av de sivile tvistene blir omkring en tredel avgjort ved dom. En stor andel blir forlikt, eller av ulike grunner trukket før hovedforhandlingen. Sakstyper som ofte ender med forlik, er arbeidsrettssaker og tvister om barn. Til sammen utgjør disse mer enn hver femte sak. Den gjennomsnittlige behandlingstiden var i 2013 på 174 dager, 5 dager kortere enn i 2012. Stortinget har her satt en generell frist på 180 dager, og Oslo tingrett har overholdt denne siden 2008. Beholdningen er 3 prosent lavere enn ved utgangen av 2012, og ved årsskiftet hadde tingretten 1518 saker som ventet på behandling. TVISTESAKER 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Endring % Innkommet 2136 2661 2762 2675 2611 2636 1 Avgjort 2315 2464 2597 2658 2644 2628-1 Beholdning 1367 1571 1616 1618 1558 1518-3 Behandlingstid (dager) 180 164 165 173 179 174-3 En av seks straffesaker blir utsatt I 2013 ble 15 prosent av de 3658 berammede straffesakene med meddommere utsatt. Det tilsvarende tallet for 2012 og 2011 var 17 og 16 prosent. Det er mange grunner til at saker utsettes. Den største enkeltstående årsaken er mang lende stev ning av tiltalte. Deretter kommer ulike grunner på forsvarersiden. Det store antallet utsatte saker bidrar til forlenget saksbehandlingstid for straffesakene. Utsettelser i 2013 Antall Prosent Tiltalte ikke stevnet 244 6,7 Tiltalte ikke møtt 37 1,0 Tiltalte syk 23 0,6 Vitne ikke stevnet 11 0,3 Vitne ikke møtt 4 0,1 Vitne syk 6 0,2 Forsvarer (ulike grunner) 44 1,1 Annet 167 4,6 Sum 534 14,6 5

De sivile tvistene i Oslo tingrett De sivile tvistene øker i kompleksitet, og sakene krever lengre tid i retten. Fra 2004 og fram til i dag har den tiden som brukes til rettsmøter, økt med ca. 20 prosent. Årsakene er flere, sier avdelingsleder Torkjel Nesheim, som leder tvistesaksgruppa i Oslo tingrett: Mange store næringslivsaktører har hovedkontor i Oslo-regionen. Saker der Staten er part, føres vanlig vis for Oslo tingrett. Flere parter og vitner med utenlandsk bakgrunn krever mer tid og bruk av tolk. Bruken av sakkyndige er også økende, sier han. Stabilt for småkrav Behandlingen av sivile søksmål følger to hovedspor; småkrav og allmennprosess. Småkrav er for tvister om verdier under 125 000 kroner. En tredje prosess form, gruppesøksmål, er svært lite brukt. Kun én begjæring kom inn i 2013. Småkravsprosessen ble i 2013 brukt i 12 prosent av søksmålene, og behandlingstiden var i snitt på 85 dager; fem dager mindre enn det tvisteloven krever. I 85 prosent av de avgjorte sakene etter allmennprosessen ble hoved forhand ling avholdt innen lovens frist på 180 dager. Konflikter om barn I alt kom det inn 286 saker etter barneloven, dvs. saker om bosted, samvær og foreldreansvar, i 2013. Dette er 9 prosent færre enn året før. Det ble avsagt 109 dommer etter barneloven i 2013, 15 prosent mer enn i 2012. Tradisjonelt blir to av tre saker løst gjennom mekling. Flere arbeidstvister I 2013 kom det inn 273 arbeidstvister til Oslo tingrett. Det er 6 prosent flere enn i 2012. Det ble avsagt dom i 51 saker. I arbeidsrettssakene inngår partene oftere forlik enn i mange andre typer tvister. Antallet arbeidstvister henger gjerne sammen med konjunkturer og utviklingen på arbeidsmarkedet. I 2002 kom det inn 360 saker, mens tallet var halvparten av dette (182) i 2007. Saker etter småkravsprosess 2008 2009 2010 2011 2012 2013 +/- % Innkommet 231 346 389 372 326 314-4 Prosent av alle innkomne 11 13 14 14 12 12 - Avsluttet innen frist (%) 72 54 50 68 67 71 5 Behandlingstid (dager) 72 86 99 92 95 85-11 Saker etter allmennprosess Innkommet 1905 2254 2364 2303 2285 2322 2 Hovedforhandling innen fristen (%) 87 87 88 85 85 - Avsagt dom innen fristen (%) 65 66 70 63 67 6 Behandlingstid 152 171 190 189 187-1 6

Utlendingssaker I 2013 kom det inn 167 søksmål mot Utlendingsnemnda. Sakene gjelder vedtak fattet av nemnda om asyl, opp holds- og arbeidstillatelse og familiegjenforening. Tilsvarende sakstall for 2012 var 137. Pasientskadesaker 66 personer gikk til søksmål mot Pasientskadenemnda i 2013, mot 104 i 2012. I disse sakene ønsker saksøkerne normalt en høyere erstatning enn den NPE har utmålt. Behandlingen av personskadesaker er meget ressurs krevende for domstolen, og også ofte tidkrevende. Patent- og varemerkesaker Oslo tingrett er nasjonalt verneting i første instans for saker om patent, varemerke og design. Dette er Norges eneste lovfestede spesialdomstolsordning for de alminnelige domstoler. I 2013 kom det inn 19 patentsaker, 14 varemerkesaker og én designsak. Dette er nesten dobbelt så mange saker som i fjor. Nye retningslinjer Tvistesaksgruppa i Oslo tingrett har utarbeidet nye retningslinjer for oppnevning av fagkyndige meddommere i sivile saker. Retningslinjene gir blant annet anbefalinger om framgangsmåte ved beslutning om oppnevning av fagkyndige meddommere, om fastsettelse av godtgjørelse og om hvem som er ansvarlig for utgiftene. Tvistesaksgruppa har også utarbeidet nye retningslinjer for behandlingen av tvistesaker som begjæres forent til felles behandling. Det er i tillegg foretatt endringer og justeringer av retningslinjene for barne vernssaker og psykisk helsevernsaker. Farskapssaker I 2013 har også tvistesakgruppa arbeidet med å lage retningslinjer for behandlingen av farskapssaker. Oslo tingrett får årlig i underkant av 100 slike saker til behandling. Et spørsmål som drøftes er om retten skal ta DNA-prøve fra munnhulen ved bruk av Folkehelseinstituttets prøvetakingsutstyr. Dette arbeidet skal ferdigstilles i løpet av første kvartal 2014. Overprøving av tvangsvedtak I 2013 kom det inn 170 saker om overprøving av tvangsvedtak etter tvistelovens kapittel 36. Det tilsvarende tallet i 2012 var 137 saker. Omlag to tredeler er barnevernssaker, mens de resterende er saker om psykisk helsevern. OFTEst ENIGe etter Rettsmekling Tre av fire oppnår enighet etter å ha prøvd rettsmekling. Oslo tingrett tilbyr rettsmekling til alle parter i sivile saker. Dette er en metode for konfliktløsning som sparer partene tid og penger. I tillegg opplever ingen å bli taper eller vinner i tradisjonell forstand. Oslo tingrett har over tid hatt et sterkt fokus på kvalitet og kompetanse i rettsmeklingsarbeidet. I året som gikk deltok mange på kurs for å videreutvikle seg. Hospitering og observasjon av kolleger er nye tiltak i 2013. I året som gikk fikk Oslo tingrett også besøk av en delegasjon dommere fra Sør-Afrika, som ønsket å lære mer om rettsmekling. Bedre kompetanse Ca. 15 prosent av partene takker ja til tilbudet. Av de som gjennomførte en mekling i 2013, klarte tre av fire å komme fram til en avtale. Resultatet er klart bedre enn året før, konstaterer leder av rettsmeklingsgruppen i Oslo tingrett, avdelingsleder Hanne Sofie Bjelland. Hun tror bedre kompetanse hos rettsmeklerne har bidratt til dette. Rettsmeklingsstatistikk for Oslo tingrett 2009 2010 2011 2012 2013 Endring % Antall avgjorte tvistesaker 2464 2624 2656 2644 2657 0,5 Antall meklinger 454 415 390 397 396 - Meklinger i prosent av avgjorte saker 18 16 15 15 15 - Antall forlik 316 266 262 254 290 14 Forlik i prosent av meklinger 70 64 67 64 73 14 7

Barnets beste alltid først Konflikter om barn etter samlivsbrudd er en viktig sakstype for domstolene. Her får foreldre hjelp til å finne løsninger barnet er tjent med. Når en mor eller far går til søksmål mot den andre, er konfliktnivået ofte høyt. Det kan gjøre det vanskelig å sette barnets beste i sentrum. Nettopp dette er domstolens fremste oppgave; å snu foreldrenes fokus og finne gode løsninger for barnet. I de fleste sakene går det seg til. Det oppnevnes en barnefaglig psykolog som hjelper retten og partene med å finne nye samarbeidsformer. Avtaler prøves ut i praksis, og partene møtes igjen i retten for å drøfte hvordan det har gått. Lise-Lena Kjønstad er leder for Oslo tingretts barnefaglige gruppe: Kombinasjonen av aktiv deltakelse fra forel drene, støtten fra den fagkyndige og det alvor som preger domstolsbehandlingen, ser ut til å fremme forsoning og samarbeid om barnets beste, sier hun. Grundig behandling I så mange som tre av fire barnefordelingssaker ender søksmålene med at partene blir enige om en avtale. Noen ganger er imidlertid konflikten så vanskelig at det beste for barnet er å få en avgjørelse ved dom. Da vil som regel dommeren be om en bred utred ning fra en sakkyndig. Oslo tingrett bestemte seg for å gjøre et faglig dypdykk i forbindelse med Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartemenets høringsrunde om endringer i barneloven. Vi gjennomgikk 84 dommer, alle avsagt i løpet av et knapt år. Gjennomgangen viser at vanskelige konflikter håndteres på en grundig og betryggende måte, sier Lise-Lena Kjønstad. I saker der en av foreldrene mistenker den andre for vold, seksuelle overgrep, rus eller psykiatriske problemer, treffes ofte midlertidige avgjørelser for å verne om barnets sikkerhet. Undersøkelsen viser at barnas rettssikkerhet blir ivaretatt på en god måte, sier Kjønstad. Eksperter på konfliktløsning Flere har de siste årene tatt til orde for å opprette såkalte familiedomstoler i Norge. Enkelte har antydet at norske dommere ikke har tilstrekkelig spisskompetanse for å innta barnets perspektiv og prioritere barnets beste. Sorenskriver i Oslo tingrett, Geir Engebretsen, er av 8

en annen oppfatning: Dommernes hverdag er i stor grad preget av møter med mennesker i følelsesmessig utfordrende situasjoner. Det å ha bred erfaring fra ulike sakstyper kommer til god nytte når vi behandler saker om barn og familie, sier han: Som generalist i en alminnelig domstol behandler vi for eksempel straffesaker om overgrep og vold i hjemmet. Dommere leder avhørene av barn i slike saker. I mange sivile saker og straffesaker er rusmisbruk tema. Domstolene overprøver også saker om barnevern og psykiatri, og gjennomfører mekling i andre sivile saker. Samlet gir dette en unik kompetanse som ivaretar både de mellommenneskelige aspektene og de mer utfordrende problem stillingene som enkelte barnelovssaker representerer. Særdomstoler uheldig Denne helhetlige erfaringen vil gå tapt dersom vi oppretter egne familiedomstoler, mener Geir Engebretsen: Faren for faglig tunnelsyn og identifisering med et fagmiljø er absolutt til stede. Det kan også bli vanskelig å rekruttere gode dommere til en domstol med kun én sakstype, siden de fleste ønsker full fagkrets og varierte arbeidsoppgaver. For å få nok saker, må det nødvendigvis også bli færre familiedomstoler enn tingretter. Da må mange foreldre reise langt for å delta på rettsmøtene. Utviklingsmuligheter I Oslo tingrett satser man kontinuerlig på å utvikle kvaliteten på domstolsarbeidet i denne viktige sakstypen. Den barne faglige gruppen arbeider for at dommerne er oppdatert på de mange lovendringene som er kommet. Et kompetansetiltak som nå drøftes, er en moderat form for spesialisering. Da vil dommere som er særlig interessert i barnelovssaker, få et noe større saksvolum og dermed mer erfaring enn tidligere. Vi tror det er en klokere tilnærming å styrke fagkompetansen til dommerne i de alminnelige domstolene, enn å opprette særdomstoler med et avgrenset fagområde, sier Geir Engebretsen. Gjennomgang av dommer Halvparten av avsagte dommer i saker etter barneloven, omhandler anførsler om vold, overgrep, rus eller psykiatri. Det viser en gjennomgang Oslo tingrettt har gjort av alle avsagte dommer over en periode på ti måneder. Der konflikten gjaldt samvær, ble det i halv parten av disse sakene fastsatt rett til samvær uten tilsyn, eller med privat tilsynsordning, sier tingrettsdommer Ole Kristen Øverberg, som har jobbet med undersøkelsen. I en av tre saker ble det ikke fastsatt rett til samvær, og i én av fem saker ble det gitt noe samvær under tilsyn. I 60 prosent av sakene hadde partene utenlandsk opprinnelse, og i over 80 prosent av sakene var det innvilget fri sakførsel. Saker etter barneloven I 2013 kom det inn 286 saker etter barneloven til Oslo tingrett. Det er 28 saker færre enn i 2012. Det ble avsagt 109 dommer etter barneloven i 2013, en økning på 14 fra 2012. Saker etter barnevernsloven I 2013 kom det inn 118 saker etter barnevernsloven. Til sammenlikning kom det inn 99 saker i 2012, 85 saker i 2011 og 63 saker i 2010. Antallet saker er dermed nesten fordoblet på tre år. 9

Sikkerhet og sikkerhetskontroll I 2013 ble det utført 85 oppdrag for å beskytte vitner og parter. Antallet saker med trusler mot parter og vitner har økt noe de siste årene. Det er Sikkerhet- og serviceseksjon i tinghuset som følger opp og tar vare på vitnene mens de oppholder seg her. Sikkerhetstiltak Antallet fremstillinger med væpnet vakthold har ligget på et moderat nivå de siste årene. I saker med ekstraordinære sikkerhetstiltak må Sikkerhet- og serviceseksjonen sette opp metalldetektorer for å kunne sjekke alle som skal inn i rettssalen. Håndholdte metalldetektorer brukes ved behov. Portalene bemannes av personell fra politiet, arrestforvarere eller sikkerhetsbetjenter. Tinghusets sikkerhets- og serviceseksjon samarbeider godt med fremstillingstjenesten ved Oslo politidistrikt. Avviklingen av saker med spesielle sikkerhetstiltak går derfor bra, sier sikkerhetssjef Frode Wold. Han forventer en økning i saker med sikkerhetstiltak, ikke minst i sivile saker. Det er særlig i konflikter om barn og familie at temperaturen kan bli høy. Dette medfører økt innsats for domstolen i form av forberedelse og oppfølging av praktiske tiltak, sier Wold. Sikkerhetskontroll utsatt I dag kan hvem som helst komme inn i tinghuset uten å legitimere seg, og uten å gå gjennom en sikkerhetssjekk med tanke på våpen og eksplosiver. Tinghuset har lenge bedt om midler for å etablere en sikkerhetskontroll. I statsbudsjettet for 2014 foreslo den forrige regjeringen å bevilge penger til dette, men i midten av november ble det kjent at den nye regjeringen trakk midlene tilbake. Sorenskriver Geir Engebretsen mener samfunnsutviklingen og endringer i kriminalitetsbildet tilsier et økt fokus på sikkerhet også i landets tinghus. Vi vet at det ble gjort mange beslag under 22. julisaken, hvor det var full sikkerhetskontroll i ti uker. Det viser oss tydelig hvor aktuell denne problemstillingen er, sier Engebretsen. En permanent sikkerhetskontroll for alle besøkende ville langt på vei erstatte ekstraordinære tiltak. Under 22. juli-saken var det full sikkerhetskontroll i ti uker. I dag kan hvem som helst komme inn i tinghuset uten sikkerhetssjekk og uten å legitimere seg. 10

Bistandsadvokatprosjektet Oppnevning av bistandsadvokat under etterforskning bør spesialiseres, foreslår en prosjektgruppe. Da bistandsadvokatordningen ble innført i 1981, ble de årlige kostnadene anslått til 600 000 kroner, omregnet til dagens pengeverdi. Etter den tid har ordningen blitt utvidet en rekke ganger, og i 2012 var kostnadene på hele 123 millioner kroner (ikke medregnet 22. juli-saken). Tydelige krav Høsten 2012 ble det etablert en prosjektgruppe i Oslo tingrett som skulle se nærmere på om disse midlene blir brukt hensiktsmessig. I tillegg var det et mål å få en mer enhetlig og forutsigbar praksis på oppnevningene, i tråd med gjeldende regelverk. Tidlig i prosjektet ble det sendt ut et informasjonsbrev til faste bistandsadvokater, Advokat foreningen og bistandsadvokatutvalget, hvor tingretten rede gjorde for hvilke krav som ville bli stilt til begjæringer om oppnevning av bistandsadvokat. Prosjektet ble avsluttet ved årsskiftet 2013-2014, og prosjektgruppen overleverte da sin sluttrapport til Domstoladministrasjonen. Spesialisering og delegering Tradisjonelt har begjæringer om oppnevning av bistandsadvokat blitt fordelt på alle dommerne i tingretten. Blant annet for å sikre likebehandling, ble begjæringene i 22. juli-saken behandlet av noen få dommere og saksbehandlere i tett samarbeid. I bistandsadvokatprosjektet videreførte man den samme praksisen. Tanken var også å bidra til økt kompetanse og høyere kvalitet på avgjørelsene. En av anbefalingene fra sluttrapporten er nettopp at arbeidet med oppnevning av bistandsadvokat under etterforskning bør legges til noen få medarbeidere. Gruppen foreslår også at saksbehandler får adgang til å oppnevne der det er krav på bistandsadvokat, og utarbeide utkast til avslag eller oppnevning i andre tilfeller. Videre foreslås det at saksbehandlerne foretar all saksforberedelse i disse sakene. Behov for regelendringer Gruppen har i løpet av prosjektperioden skaffet seg et bredt erfaringsgrunnlag. I løpet av perioden fra 10. september 2012 til 30. november 2013 behand let man 753 begjæringer. På bak grunn av disse erfaringene foreslår gruppen flere endringer i de materielle reglene og i saks behandlingsreglene. Blant annet ønsker gruppen at noen bør ivareta statens interesser ved anker over avslag. De fornærmede bør i noen tilfeller kunne pålegges å ha samme bistandsadvokat i samme straffesak. Gruppen ønsker videre at voldsoffererstatningsmyndighetene får anledning til å oppnevne bistandsadvokat, ev. innvilge fritt rettsråd, og avgjøre egne saks omkostningskrav. Overføringsverdi Prosjektgruppen bestemte seg tidlig for at erfaringene de høstet underveis, skulle deles med andre domstoler. Det var derfor et viktig mål å utvikle et erfaringsarkiv. Dette er nå tilgjengelig på domstolenes intranett, med lenker til rettspraksis, lovforarbeider, retningslinjer, maler og eksempler, samt et historisk arkiv som viser lovendringene på dette området kronologisk. Deltakere i bistandsadvokatprosjektet har vært avdelingsleder/tingrettsdommer Anne Margrethe Lund, avdelingsleder/tingrettsdommer Nina Opsahl, økonomiog regnskapsleder Asgeir Thorsheim og saksbehandler Line Marie Sørsdahl. 11

ND-programmet: Alternativ til fengsel Narkotikaprogram med domstolskontroll gir rusmis bruk ere hjelp til å bli rus- og kriminalitetsfri. Programmet er et alternativ til ubetinget fengselsstraff. Det innebærer at retten kan avsi betinget dom med vilkår om behandling og oppfølging. Et tverrfaglig team er ansvarlig for gjennomføringen, som kan bestå av utdanning, arbeidstiltak, bo-oppfølging, økonomisk rådgivning og fritids aktiviteter i tillegg til det aller viktigste; rus be hand ling. Samme dommer følger den enkelte domfelte gjennom hele gjennomføringstiden. 85 dømt til nå Det avsies stadig flere dommer på ND-program, og ordningen er nå godt etablert i Oslo. De avsagte dommene spenner fra noen måneders fengsel til to-tre års fengselsstraff. Ved årsskiftet var i alt 24 personer inne i programmet. Gjennomsnittsalderen er 36 år, og det er en overvekt av menn. De fleste har en lang og tung rushistorie bak seg. Vi ønsker at flere unge, som er i starten av et rus - misbruk, dømmes til ND-program, sier avdelingsleder Nina Opsahl. Hun er en av de fem faste tingrettsdommerne som arbeider med ND-programmet i tingretten. God utvikling I 2013 fulllførte ti domfelte hele programmet og fullbyrdet dermed straffen. Hver sak representerer en personlig suksesshistorie for den domfelte: 45 år gamle Knut fullførte programmet i desember og fullbyrdet dermed en dom på ett år og fire måneder for narkotika- og vinningskriminalitet. Han har flere dommer bak seg for liknende forhold. Resultater 2006-2013 Oslo tingrett Dømt til ND-program 85 Ute av programmet 33 Fullført programmet 28 Resultater 2013 Nye deltakere/dommer 12 Ute av programmet (brudd) 1 Fullført programmet 10 Knut viste gjennom hele straffegjennomføringen et sterkt engasjement for å starte et nytt liv. Han var blant annet en av deltakerne i sykkelløpet Oslo Paris. I dag har han fast jobb og bolig, og hjelper andre med rusproblemer. Han er rusfri og har god kontakt med familie og rusfrie venner. Som ND dommer er det svært givende å få følge en slik utvikling. Det dreier seg om å skape et helt nytt liv. Betydningen er enorm, både for ham, hans familie og nettverk, men også for samfunnet, sier Nina Opsahl. Prøveordning ND-program som alternativ straffereaksjon har vært en prøveordning i Oslo og Bergen siden 2006, og skal vare foreløpig ut 2014. Vi håper ordningen gjøres permanent. Den bør også utvides til å gjelde større deler av landet, og ikke bare personer som bor og domfelles i Oslo og Bergen, sier Nina Opsahl. 12

Dommeravhør av barn: Nå kuttes ventetidene Illustrasjonsfoto: Aphrodite74/Istock Barn som kan være utsatt for vold eller seksuelle overgrep, kommer nå langt raskere til avhør på Barnehuset. Ifølge norsk lov skal barn bli avhørt senest 14 dager etter en politianmeldelse. Men de senere årene har barn måttet vente i opptil flere måneder. Avdelings leder og tingrettsdommer Anne Margrethe Lund i Oslo tingrett mener de lange køene har gjort oppfølgingen av sakene vanskeligere: Detaljer blir borte og hukommelsen svekkes. I verste fall kan det også skje nye overgrep mens barnet venter på avhøret, sier hun. Nyttig samarbeid Høsten 2012 innledet derfor Oslo tingrett en dialog med Oslo politidistrikt, for å få ned køene. I 2013 kom de nye rutinene på plass. Disse innebærer at politiet berammer avhørene på Barnehuset direkte. Dermed kan politiet også priortere de sakene som haster mest. Oslo tingrett stiller på sin side med dommer på én ukes varsel. Ved utgangen av året kan man se en betydelig nedgang i ventetidene, ikke minst for sedelighetssakene. Leder ved avsnitt for seksualforbrytelser, Kari- Janne Lid er ikke i tvil om at det gode samarbeidet med Oslo tingrett og de nye berammingsrutinene har bidratt mest til å kutte ventetidene. Bedre kapasitet Antallet barneavhør har økt kraftig de senere årene. Mens det i 2010 ble gjennomført totalt 421 dommeravhør i hele distriktet, var tallet steget til 634 i 2013. For Oslo tingrett økte tallene fra 220 i 2012 til 254 i 2013. Barnehuset har til tider hatt problemer med å dekke behovet, og politiet har hatt for få avhørere. Nå er ti nye stillinger er opprettet ved Barnehuset, og politiet har utdannet flere politiavhørere. Vi er på rett vei. Men dette er et satsingsområde, som krever at vi holde kontinuerlig fokus, sier Lid. Fakta om barneavhør i Oslo Gjennomføres på Statens Barnehus i Oslo. Brukes når barn er for nærmet eller vitne i sedelighets- og familievoldssaker mv. I 2013 ble det gjennomført 254 barneavhør med dommere fra Oslo tingrett. Dette er en tredobling på fire år. Det er familievoldssakene som øker mest. Antallet sedelighetssaker har holdt seg stabilt. 13

Rettstolking: Kvalitet og kostnadsvekst I 2013 ble det tolket på 63 språk i Oslo tingrett. Utgiftene til tolk steg med 18 prosent fra året før. Oslo tingrett står for 43 prosent av domstolenes saker med tolk på landsbasis. Totalt ble det innkalt tolk i 27 prosent av sakene i Oslo tingrett. I meddomsrettssaker innkalles tolk i 28 prosent av sakene. I de sivile sakene har tolkebruken steget jevnt, og er nå på 25 prosent. Kostnadsvekst Fra 2008 til 2013 ble kostnadene til tolk i Oslo ting rett mer enn tredoblet (fra 10,3 til 35,6 millioner kroner). Økningen fra 2012 til 2013 var på hele 18 prosent. Dette skyldes blant annet at antallet enedommersaker (varetektsfengslinger mv.) økte med ni prosent. Salærsatsen til tolkene økte med to prosent. Mange lange hovedforhandlinger med flere tiltalte kan også ha bidratt til økningen. Engelsk mest tolket I alt ble det tolket på 63 språk i Oslo tingrett i 2013. I straffesaker med meddommere var engelsk det mest brukte tolkespråket. Deretter fulgte arabisk, rumensk og polsk. Fokus på kvalitet Tingretten har ansvar for å ajourholde domstolenes landsdekkende tolkeregister. Registeret sørger for at det alltid er den best kvalifiserte tilgjengelige tolken som innkalles. I 2013 var over halvparten av de innkalte tolkene i meddomsrettssaken statsautoriserte. Totalt hadde ni av ti tolker tolkeutdanning. I fengslingssaker er det politiet som innkaller tolk. Domstolen har ikke oversikt over disse tolkenes kvalifikasjoner. Andelen saker med tolk fordelt på sakstype: Saker med tolk (%) 2006 2008 2010 2012 2013 Enedommersaker 18 29 27 27 27 Straffesaker med meddommere 19 31 27 29 28 Sivile saker 9 12 17 23 25 Totalt 17 27 25 27 27 De mest brukte språkene i straffesaker med meddommere. Prosent av antall innkalte tolker 2011 2012 2013 Engelsk 14 20 21 Arabisk 23 20 13 Rumensk 5 8 12 Polsk 11 9 11 Somali 6 7 6 Litauisk 2 3 3 Spansk 2 3 3 Russisk 3 3 3 Sorani/kurdisk 4 2 3 Fransk 4 3 3 Kostnader til tolk i Oslo tingrett (eksl. arb.giveravg.). År 2003 2008 2010 2012 2013 Mill. kr. 11,1 23,6 26,5 30,1 35,6 Kvalifikasjoner til tolker i straffesaker med meddommere i 2013 Statsaut. og tolkeutdannet Tolkeutdannet Statsaut. tolk el. transl. Bestått ToSpoT 52% 34% 2% 7% 14

Ny inndeling av Oslodomstolene? Faksimile: Aftenposten Prognoser om en sterk vekst i Osloregionens befolkning de neste 25 årene, stiller domstolene overfor store strukturelle utfordringer. Befolkningen i Oslo-regionen kan bli nesten fordoblet de neste 30 årene, viser prognoser fra Statistisk sentralbyrå. I lys av dette etablerte Domstol administrasjonen i 2011 et prosjekt for å foreta en bred og prinsipiell vurdering av den framtidige domstolstrukturen i første instans i det sentrale østlandsområdet. Prosjektet skulle se på saksutvikling og bemanningsbehov som følge av befolknings økningen. Man skulle også foreslå alternative modeller for inn deling av domstolene. Størrelsen på domstolene skulle drøftes ut fra hensynet til ledelse, arbeidsmiljø og ikke minst brukernes behov. Tre alternativer Prosjektgruppen har arbeidet mye med analyse av hvordan den antatte befolkningsveksten påvirker domstolens arbeidssituasjon i de neste tiårene. For å håndtere veksten i saker, må antall domstolsansatte øke betydelig, sier sorenskriver og deltaker i prosjektet, Geir Engebretsen. Prosjektgruppen har konsentrert arbeidet rundt tre ulike modeller for en fremtidig inndeling av domstolene i Oslo-regionen: Det ene alternativet er å opprettholde dagens struktur. Det andre innebærer å dele Oslo tingrett i to etter nærmere gitte kriterier. I det tredje alternativet reduseres rettskretsen ved at bydeler i Oslo overføres til tingrettene i Asker og Bærum, Follo og Nedre Romerike. På den måten blir de tre domstolene rundet Oslo vesentlig større enn de er i dag. Det er styrker og svakheter ved alle tre modeller, sier Engebretsen, som leder landets største domstol. Oslo tingrett behandler i dag hver femte straffesak og sivile sak i landet, og er landets klart største domstol med over 200 ansatte. Om ganske få år forventes byen å vokse til 800 000 innbyggere. Hvis man ikke foretar endringer i strukturen, vil Oslo tingrett vokse betydelig kommende tiår for å håndtere denne økningen, sier han. Uansett løsning vil befolkningsveksten føre til behov for flere domstolansatte og nye eller større rettslokaler. Kriterier for inndeling Skal Oslo rettskrets endres, er det flere måter å gjøre dette på. Inndelingen kan for eksempel skje etter politidistrikt, politistasjoner, postdistrikt eller postnummer. Den mest naturlige inndelingen ser ut til å følge bydels grensene i Oslo. Dette er en relativt stabil inndeling av byen, og kjent for dem som bor i Oslo, sier Engebretsen. Fremtidsrettet - Det viktigste er å finne fram til en brukervennlig domstolstruktur som møter fremtidens behov, sier Geir Engebretsen. Han peker på at Oslo og Akers hus er den regionen i landet som vokser raskest. Domstolene må møte denne endringen på en aktiv måte, for å kunne gi gode domstols tjenester til brukerne også i fremtiden, sier han. Den strukturløsningen man faller ned på, skal betjene en stor andel av landets befolkning. I 2030 regner man med at det vil bo omkring 1,6 millioner innbyggere i Oslo og Akershus - en halv million mer enn i dag. Den domstolløsningen man velger, må derfor være grundig utredet og faglig godt fundert, sier Engebretsen. Styret i Domstoladministrasjonen vil trolig ta stilling til prosjektrapporten i 2014. 15

Rettens dag i Oslo Nærmere 900 besøkende deltok på Rettens dag i Oslo tinghus lørdag 26. oktober 2013. Oslo tingrett, Oslo byfogdembete og Høyesterett markerte dagen med blant annet omvisninger, rollespill, foredrag og informasjonsstands. Det var både unge, eldre og flere barnefamilier som tok turen til tinghuset denne formiddagen. Populære rollespill Mange ønsket å se rettssalen der 22. juli-saken ble behandlet, og høre foredraget om tingrettens erfaringer fra saken. I tillegg ble det vist et rollespill her om en straffesak som handlet om vold i taxikø. I et annet rollespill viste dommere og saksbehandlere i tingretten hvordan en såkalt barnefordelingssak blir behandlet gjennom mekling. Hos Oslo byfogdembete kunne de som ønsket det, tørrtrene på å gifte seg i tinghusets vakre seremonirom. Bedre kjent Formålet med Rettens dag er å gi byens innbyggere et innblikk i hva som skjer i domstolene. Under rollespillene la man derfor inn en fortellerrolle som innledet og forklarte hva som skjedde underveis. Til slutt kunne tilhørerne stille spørsmål til dommerne. Mange deltok også på omvisningene i tinghuset, og fikk vite mye om både bygningen, arkitekturen, utsmykningen og virksomheten til de to domstolene som holder til her. Stands Aktører som politiet, Advokatforeningen, Psykologforeningen, tolkene, vitnestøttene og Narkotikaprogram med domstolskontroll hadde alle stand i 2. etasje og holdt også korte presentasjoner. I kantinen ble det vist informasjonsfilm for meddommere. Mange ønsket å se rettssalen der 22. juli-saken ble behandlet, og høre tingrettens erfaringer fra saken. Barna ville gjerne teste ut dommer stolene og snakke i mikrofonen. 16

Vær åpenplakat I desember 2013 utarbeidet tingretten en Vær åpen-plakat for å sette fokus på åpenhet og service. Åpenhet handler både om innsyn i avgjørelser og rettsprosesser, og hvordan tingrettens ansatte kommuniserer med andre aktører, besøkende, journalister og allmenheten for øvrig. Åpenhet og innsyn i domstolenes virksomhet er en av grunnpilarene i et demokratisk samfunn. Dette ønsket Oslo tingrett å understreke ved å utarbeide en egen Vær åpen-plakat. Plakaten slår blant annet fast at en representant for allmennheten bør få uttale seg i retten hvis man vurderer å innskrenke offentligheten. Det skal fortrinnsvis velges den restriksjonen som er minst innskrenkende. Det presiseres at tingretten alltid skal vurderer meroffentlighet når det er adgang til det. Tilgjengelighet og dialog I tillegg til åpenhet og service vektlegger plakaten tilgjengelighet og dialog. Plakaten setter fokus på det ansvaret domstolen har for å formidle kunnskap om arbeidet til domstolene. De som henvender seg til domstolen, skal møtes med korrekt og saklig informasjon. Tingrettens mediegruppe kan bistå ved behov for uttalelser eller forklaringer fra en dommer. Alle prinsippene nedfelt på plakaten bygger opp under domstolenes kjerneverdier om åpenhet og service. Flere saker med tiltalte i varetekt Når tiltalte sitter i varetekt eller var under 18 år på gjerningstids punktet, skal saken behandles innen seks uker. I fem av seks saker holdes fristene. I 2013 kom det inn 354 straffesaker hvor tiltalte sitter i varetekt. I store saker med mange aktører, kan det by på utfordringer å holde tidsfristen. Forsvarere og bistandsadvokater er svært opptatte. Tidspunktet må også passe for aktor og sakkyndige. Både sykdom, ferier og andre forhold kan føre til forsinkelser. Oslo tingrett ønsker at påtalemyndigheten i større grad forhåndsberammer fristsaker, for å unngå lange behandlingstider. Antall fristsaker Tiltalte i varetekt Tiltalte under 18 Saker over fristen Mer enn 15 dager 2013 415 354 58 16% 7% 2012 359 288 69 11% 7% 2011 308 227 65 17% 7% 2010 354 290 64 23% 10% 2009 371 308 59 16% 9% 2008 194 167 29 19% 6% 17

Noen av sakene i året som gikk Faksimile: Trønderavisa De omtalte sakene kan fortsatt være til behandling i andre rettsinstanser. Milliard-tvist Skattemyndighetene brukte den ulovfestede regelen om gjennomskjæring på salget av aksjer for 1,2 milliarder i selskapet Höegh Eiendom AS. Tingretten stadfestet vedtaket om 60 prosent tilleggsskatt, som bygget på at vederlaget var ulovlig utbytte. Nathan-saken Sju år gamle Nathan og foreldrene hans fra Etiopia saksøkte Utlendingsnemnda og fikk medhold av Oslo tingrett. I dommen het det at hensynet til barnets beste ikke var forsvarlig vurdert og avveid opp mot innvandringsregulerende hensyn. Ikke vitneplikt for Brennpunkt I 2012 skrev Dagbladet at NRK Brennpunkt ble tilbudt å kjøpe etterforskningsdokumenter fra 22. juli-saken av en polititjenesteperson. Spesialenheten for politisaker åpnet etterforskning, men ingen medarbeidere i Brennpunkt ville opplyse hvem tilbudet kom fra. Spesialenheten brakte saken inn for Oslo tingrett. Retten ville imidlertid ikke pålegge redaksjonssjefen i Brennpunkt vitneplikt. - Vesentlige samfunnsinteresser tilsier at media i størst mulig utstrekning bør kunne bevare anonymitet om sine kilder, heter det i avgjørelsen. Dommer avskjediges En tingrettsdommer i Bergen tingrett ble suspendert som følge av det som ble karakterisert som sviktende vurderingsevne, avvikende virkelighetsoppfatning og ustabil jobbutførelse. Det ble deretter reist avskjedssak for Oslo tingrett, der tingrettsdommeren 5. juli ble dømt til avskjedigelse. Retten fant at lovens avskjedsvilkår var oppfylt, og at dommeren gjentatt hadde krenket sine tjenesteplikter til tross for skriftlig advarsel. Her pekte retten blant annet på flere innslag av mangelfull og ikke tilstrekkelig nøytral og upartisk prosessledelse, og ikke respektfull, saklig og nøytral behandling av parter, vitner og øvrige aktører under rettsmøtene. Halloween-drapet Etter en Halloween-fest i 2011 ble en 22 år gammel mann funnet drept på Bislett. En jevnaldrende mann som delte leilighet med den drepte, ble 30. august dømt til tvunget psykisk helsevern. Han ble også dømt for drapsforsøk på en annen kamerat. Stor narkotikasak I februar ble det tatt ut tiltale mot ti personer i en svært omfattende narkotikasak. Rettssaken startet i slutten av august, og dommen falt 20. november. Hovedmannen ble dømt til 17 års fengsel for salg av 953 kilo hasj. Han ble også dømt til inndragelse av 15 millioner kroner. Sju andre fikk straffer fra tre til 13 års fengsel. Syklist påkjørt av syklist En syklist ble påkjørt av en annen syklist, og falt ut i Kirkeveien som følge av sammenstøtet. En buss kjørte over kvinnen, som døde av skadene. Den andre syklisten, en mann i 30-årene, ble tiltalt for uaktsomt drap. Rettssaken fant sted 17. og 18. september, og dommen falt en uke senere. Den tiltalte ble frikjent etter drapstiltalen, men dømt til 60 dagers betinget fengsel for brudd på vegtrafikkloven. Kongelige juveler Høsten 2012 ble Kongen av Ashanti i Ghana, Otumfuo Osei Tute II, frastjålet en veske med kronjuveler i lobbyen på Radisson Blue Plaza Hotel. To personer, opprinnelig fra Peru, ble tiltalt og dømt for tyveriet. 18

Dommerne kommer inn i rettssalen for å avsi dom i Sigrid-saken høsten 2013. Dag tre i Sigrid-saken. Rettens administrator, tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen, sammen med medommerne på vei inn. Foran de sakkyndige. Foto: Helge Mikalsen/Scanpix. Sigrid-saken Natt til 5. august 2012 ble Sigrid Giskegjerde Schjetne meldt savnet av sine foreldre. Fire uker etter ble hun funnet drept i et skogsområde på Kolbotn. Ett år senere, den 16. september 2013, startet rettssaken mot en 38 år gammel mann. Han ble etter en samlet vurdering funnet skyldig i drapet. Retten gikk i dommen gjennom de tre rettsoppnevnte sakkyndiges forklaringer og vurderinger. En av dem konkluderte med at tiltalte var utilregnelig. De to andre konkluderte motsatt, men under tvil. Retten valgte å dømme tiltalte til overføring til tvunget psykisk helsevern. Dommen er anket og kommer opp i Borgarting lagmannsrett i april 2014. Hells Angels-beslag 21. oktober ble klubbmedlemmene i MC-klubben Hells Angels kastet ut av lokalene på Alnabru, da politiet tok beslag i eiendommen. Det er Capitol Eiendom AS som leier ut lokalene. De tiltalte motsatte seg beslaget, og saken ble brakt for retten. Oslo tingrett fant at MC-medlemmene kunne flytte tilbake, og at huset var godt nok sikret ved en såkalt urådighetserklæring. Neda-saken 12 år gamle Neda og familien gikk til sak mot Utlendingsnemnda etter at de fem ganger hadde bedt UNE om å omgjøre avslaget på asyl. I juni måtte familien returnere til Jordan. Dommen i saken ble avsagt 8. november, og basert på nye helseopplysninger ble UNEs beslutning kjent ugyldig. Etter at dommen falt, fattet UNE et nytt utvisningsvedtak. Luksusyacht Skattemyndighetene mente Stein Erik Hagen hadde brukt familieselskapet Canica som mellomledd for å dekke private utgifter til en luksusyacht. Selskapet ble ilagt straffeskatt, og gikk derfor til sak mot Skatt Øst. Oslo tingrett slo fast at båten ikke var næringsvirksomhet, og 5. desember ble Skatt Øst frifunnet. Voldtekter i basketmiljø Fra 21. oktober til 19. november pågikk hovedforhandlingen, der en basketballtrener i 30-årene sto tiltalt for voldtekt eller voldtektsforsøk på 14 kvinner. Dommen ble avsagt like etter årsskiftet, og mannen ble dømt til 15 års fengsel for tolv voldtekter. Han ble også dømt til å betale erstatning. 19

Vitnestøtte gir trygghet TINGRETTENS MEDIEGRUPPE I 2013 opprettet Oslo tingrett en egen gruppe mediedommere. Allerede i 2007 opprettet domstolene en mediegruppe på landsbasis. Hensikten var å bidra til åpenhet, dialog og økt kunnskap om domstolene. Oslo tingretts mediegruppe er etablert ut fra den samme tankegangen. Dommerne skal være tilgjengelige for journalister som har behov for bakgrunnsinformasjon, forklaringer på juridiske problemstillinger eller uttalelser. De seks ting rettsdommerne er Nina Opsahl, Ina Strømstad, Hanne Sofie Bjelland, Torkjel Nesheim, Anne Margrethe Lund og Ole Kristen Øverberg. I 2013 fikk 1 581 vitner informasjon og bistand fra vitnestøttekontoret. Det er omtrent like mange som i 2012, og ca. 25 prosent flere enn i 2011. I Oslo tingrett kan de som skal vitne i retten, få hjelp og bistand fra Vitnestøttekontoret i tinghusets andre etasje. Vitnestøttene er frivillige fra Røde Kors, og har gjennomgått grundig opplæring. Det er alltid vitne støtter tilstede som man kan kontakte. Vitnestøttene gir nyttig informasjon og menneskelig støtte til å utføre vitneoppgaven. Om ønsket kan også vitnestøtten bli med under vitneforklaringen. Hensikten med ordningen er at vitnet skal føle seg trygg i retten. Trygge vitner er gode vitner, som legger grunnlaget for en riktig avgjørelse. KOMMUNIKASJONSKONTROLL BESØK I TINGRETTEN I 2013 tok Oslo tingrett imot 200 skoleklasser. Oslo tingrett tar daglig imot skoleklasser som vil overvære rettssaker eller få omvisning i tinghuset. Klassene får tilsendt tilrettelagt informasjon både før og etter besøket. Mange gir tilbakemeldinger om godt faglig utbytte. I 2013 fikk Oslo tingrett også besøk av ti delegasjoner fra inn- og utland, blant annet Sør-Afrika, Nederland og Moldova. Tingretten behandlet 178 begjæringer om kommunikasjonskontroll i 2013. Dette kan for eksempel være etterforsknings metoder som telefonavlytting eller romavlytting, hvis den mistenkte handlingen kan medføre straff på ti år eller mer. Er strafferammen lavere, kan politiet be om trafikkdata fra telefon- og nettselskaper, for eksempel hvem siktede har vært i kontakt med. I disse sakene oppnevnes det en advokat for siktede, uten at siktede får kjennskap til dette. KK-saker i Oslo tingrett 2009 2010 2011 2012 2013 153 263 145 179 178 20