SPRÅK OG SOSIALISERING HOS TUNGHØRTE, DØVBLITTE OG COCHLEAIMPLANTERTE BARRIERER OG MULIGHETER Eva-Signe Falkenberg SPED 1010 21 03 2006
DISPOSISJON Innledning Definisjoner døve døvblitte tunghørte Betegnelser Prevalens Barrierer - hindringer i samfunnet språk kommunikasjon informasjon - skriftlig og muntlig utdanning kjøp av varer og tjenester deltakelse i sosial sammenheng Muligheter tilrettelegging av kommunikasjonssituasjoner tekniske hjelpemidler (høreapparat o. a. ) Cochlea - implantat for døve
DØVE: Personer med et så stort hørselstap at det hindrer både oppfattelse av tale via hørselen og kontroll av egen stemme, selv ved hjelp av høreapparat og/eller annet hørselsteknisk utstyr. Graden av funksjonshemning, spesielt i forhold til innlæring av tale- og skriftspråk, vil være avhengig av når døvheten inntraff. Det er derfor hensiktsmessig å skille mellom førspråklig døve og døvblitte. FØRSPRÅKLIG DØVE: Personer som har mistet hørselen før talespråket er utviklet. DØVBLITTE: Personer som er blitt døve etter at talespråket er utviklet.
TUNGHØRTE: Hørselshemmede personer som primært utnytter hørselen til å oppfatte andres tale og kontrollere sin egen stemme. Dette kan gjøres med eller uten høreapparat eller andre lyttetekniske hjelpemidler. Tunghørte vil i ulike sosiale situasjoner, for eksempel i støyfylte omgivelser, kunne fungere som døve. Hørselstapets størrelse og alder da tapet inntraff vil være avgjørende for personens utvikling.
tunghørt hørselshemmet døv
HØRSELSHEMMEDE I NORGE - PREVALENS Totalt antall hørselshemmede: Ca. 600.000 Døve: Ca. 6000 - inkludert de som blir døve i høy alder Høreapparatbrukere: Ca. 170.000 Barn født med hørselstap: Ca. 350 (0,5 promille) Hørselshemmede elever i førskole, grunnskole og videregående skole: Ca. 0. 25 %
Barrierer - hindringer i samfunnet språk - kommunikasjon informasjon - skriftlig og muntlig media (radio, TV, aviser, matvarer) utdanning kjøp av varer og tjenester deltakelse i sosial sammenheng o (familiebegivenheter, restaurantbesøk, o smalltalk, julebord på arbeidsplassen, o medbestemmelse i borettslag/sameie)
SOSIALE KONSEKVENSER AV HØRSELSTAP Problemer med å følge med i samtaler (selskap, frikvarter o.a. sosiale sammenheng) hvor flere enn 2-3 personer er til sted Vanskelig å etablere et sosialt nettverk Problemer med sosial integrering i familie og arbeidsliv
KOMMUNIKASJON MED HØRSELSHEMMEDE Lyset må falle på talerens ansikt, ikke i den hørselshemmedes øyne. Munnen må være godt synlig. Skjegg og bart som dekker munnen er uheldig. Ta av deg mørke briller. Snakk tydelig og ikke for fort. Bruk hele setninger, men unngå uvanlige ord. Hvis den hørselshemmede ikke forstår deg etter et par forsøk, kan du vri litt på setningen, velge andre ord. La den hørselshemmede bestemme avstanden mellom dere. 1-2 meter er ofte bra. Snakk direkte til den hørselshemmede, og unngå at flere personer snakker samtidig. Gi stikkord eller signaler om samtaleemne. Eksempelvis kan du peke på håndleddet når du spør om klokken, eller kaste et blikk opp mot skyene/solen når du snakker om været. Unngå å distrahere. Kast ikke interesserte blikket til siden, unngå umotiverte ansiktseller håndbevegelser, spis ikke drops eller
tyggegummi mens du snakker. Unngå unødvendig bakgrunnsstøy. I gruppe/klasserom bør den hørselshemmede få en plass hvor vedkommende kan få mest mulig oversikt over hva som foregår. Bruk svingbar stol.
HVA ER ET COCHLEA IMPLANTAT? Cochlea implantat er et elektronisk apparat som gir en mulighet for hørselsinntrykk både for døvfødte, førspråklige døve og døvblitte barn, unge og voksne. Apparatet har en ytre og en indre del: Den ytre delen består av mikrofonen (1), taleomformeren (2) og senderen (3). Senderen som er festet til en magnet operert under huden bak øret, overfører signaler fra taleomformeren til apparatets indre del. Den indre delen består av mottakeren (4) som bringer signalene fra senderen videre til elektrodene (5) i cochlea. Derfra går de via hørselsnerven (6) til høresenteret i hjernen hvor det oppleves som lyd.
Forventet resultat etter CI Barn som implanteres før 2-års alder synes å følge normal talespråkutvikling Barn som implanteres etter 2-års alder synes i ulik grad a få forsinket talespråkutvikling Forsinkelsen i talespråkutviklingen øker med alder ved implantasjon