ÅSPLN I NTUFG F 4. TINN HØSTN 2016 Læreverk: Cumulus Faglærer: Janicke. ldervoll Uke ÅL (K06) T IDSF VUDING K T NGFLD I NTUN Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste stamfugler Vite forskjellen på stamfugler og trekkfugler Uteskole Individuell og gruppeoppgaver Tegning ilder Internett som informasjonskilde Film rbeidsinnsats i og hjemme genvurdering N V KPP G HLS Samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse bservere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner eskrive noen vanlige barnesykdommer og hva vaksinering er SYKD Viktigheten av riktig mat og god døgnrytme Kroppens signaler nkel førstehjelp Kjennskap til symptomer på barnesykdommer Vaksiner Informasjonsvideoer Lesing individuelt og i større grupper Skrive en faktabok og en fortellingsbok om sykdom Dramatisere følelser Film Internett som informasjonskilde esøk av helsesøster rbeid med følelser knyttes også til lweus rbeidsinnsats i og hjemme genvurdering untlige tilbakemeldinger på sykdomsbøkene Naturfagprosjekter: Forslag til prosjekter som egner seg godt til presentasjoner, dokumentasjon og publisering: 4. trinn: «Fugleforing» Vi lager fuglebrett og meiseboller som vi setter ut i skolens biotoper. Knytter dette opp mot observasjon og fotografering av stamfuglene våre.
Uke ÅL (K06) T IDSF VUDING D TKNLGI G DSIGN yggemåter S Planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé rbeide med hvordan et hus er bygd opp til ferdig produkt Konstruksjon av broer eskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre alansepunkt Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemiddel Gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet - - Tverrfaglig prosjekt i naturfag og kunst og håndverk: - Lage skisser og planlegge en konstruksjon av bro - Praktisk bygging av bro av avispapir - Hvor mye tåler en bro? - esøke Vilvite? - Lage grunnmur av sukkerbiter - Tårn av sukkerbiter - ilder - Gruppeoppgaver - Forming og tegning - Internett som informasjonskilde Logg - untlig tilbakemelding - Praktisk test: måle effekten til broen - genvurdering - - rbeidsinnsats hjemme og på skolen - J N U VDNST G FNN G STFF Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem Gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen Gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon Planetene Galaksen vår Planetene i vårt solsystem Sola = Stjerne Himmelfenomener ennesker og dyr i verdensrommet Forelesning Forming og tegning, lage modeller av planetene Individuell oppgaveløsning Gruppeoppgave (pp av planet) Praktiske oppgaver bservasjoner i naturen og nærmiljøet rundt skolen. Informasjonsvideoer Filmer Internett som informasjonskilde untlig tilbakemelding fra medelever og lærer på powerpointpresentasjonene av planetene Underveisvurdering i prosessen rbeidsinnsats hjemme og på skolen genvurdering
Uke ÅL (K06) T IDSF VUDING F FSKSPIN Trinnet blir enige om NYSGJIGP-PSJKT Underveisvurdering ruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere tema og problemstilling Gjennomføre et og veiledning i egne observasjoner på egne måter Nysgjerrigperprosjekt, og prosessen Innhente og systematisere data og presentere resultatene presentere resultatene utenfor Publisere rapporten med og uten digitale hjelpemidler klassen. på Nysgjerrigpermetoden.no U ruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser levene velger tema og problemstilling. Fristen for å delta er 15. mars genvurdering rbeidsinnsats i og hjemme S FNN G STFF Gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger ruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter Gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive observasjonene STFF Vise vannets egenskaper og faser gjennom forsøk Vise vannets oppløsende virkning på andre stoffer Gjøre forsøk med lyd Individuell og gruppeoppgaver Forsøk Demonstrasjon apportskriving rbeidsinnsats i og hjemme genvurdering Skriftlig tilbakemeldinger på rapportene
Uke ÅL (K06) T IDSF VUDING NGFLD I NTUN DINSUN rbeidsinnsats i P Samle og systematisere informasjon og beskrive noen Lære om dinosaurene, Individuell og gruppeoppgaver og hjemme utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde hvordan de så ut og litt Individuell innlevering av pppresentasjon + muntlig Innhente og systematisere data og presentere resultatene om deres liv, og hvorfor I med og uten digitale hjelpemiddel de døde ut. presentasjon genvurdering L Internett som informasjonskilde Film untlige tilbakemeldinger Skriftlig tilbakemelding på pp untlig tilbakemelding på framføring av presentasjon FNN G KILDSTING rbeidsinnsats i STFF Næringskjeder Individuell og gruppeoppgaver og hjemme I eskrive hvordan og Sammenhenger i naturen Individuell innlevering av pppresentasjon drøfte hvorfor vi Produsent og konsument kildesorterer iljøvern Internett som informasjonskilde genvurdering Gi eksempler på et Film kretsløp i naturen med Tverrfaglig arbeid med untlige utgangspunkt i biologisk matematikk om statistikk- plakat? tilbakemeldinger nedbryting Vurdering av prosjektet Planen vil endres gjennom skoleåret etter behov.
Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: untlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. egning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon.