ER DET PLASS TIL OSS? VI DISKUTERER INTEGRERING

ER DET PLASS TIL OSS? VI DISKUTERER INTEGRERING En 4 timers modul om integrering av funksjonshemmede i idrettslaget INTEGRERINGSPROSESSEN Norsk idrett har de ti siste årene gjennomført en stor organisatorisk prosess. Fra at idrett for funksjonshemmede i stor grad ble organisert i egne forbund, til at særforbundene i norsk idrett har tatt ansvar for å organisere idrett for funksjonshemmede gjennom sine lag. I praksis betyr dette at alle som spille kjelkehockey gjør dette gjennom Norges Ishockeyforbund, at alle som spiller fotball gjør dette gjennom Norges Fotallforbund osv. Norsk idrett har en særstilling i det frivillige organisasjonsliv. Ikke bare fordi vi er så mange som har idrett som hobby, men først og fremst fordi vi har et engasjement som gir oss muligheten til å gi alle som ønsker det et tilbud i sitt lokalmiljø. Dette heftet er ment å være til hjelp for dere som organiserer idrettsaktivitet i de lokale idrettslagene. Vi håper heftet kan gi et innblikk i hvordan vi kan tilrettelegge for at mennesker med ulik type funksjonshemning kan ta aktiv del i tilbudene i idrettslaget. Det er ikke grenser for hva funksjonshemmede kan delta i dersom vi legger forholdene til rette. 4-TIMERS MODUL VI DISKUTERER INTEGRERING Aktiviteten foregår på lagsnivå, og dette heftet skal være med å sette fokus på integrering av funksjonshemmede i idretten. I del 1: Idéhefte om integrering, finner dere litt informasjon om funksjonshemmede, idrett for funksjonshemmede og integrering. Del 2: Vi diskuterer integrering, er utformet som en modul fordi vi ønsker at idrettslagene skal diskutere temaet. Det er viktig å understreke at det ikke finnes noe fasitsvar, og en diskusjon vil kunne synliggjøre hvilke muligheter dere har for å etablere et tilbud for funksjonshemmede. Modulen er ment å kunne gjennomføres som studiering uten veileder, og vi tror det kan være nyttig for dere å være strukturerte i forhold til tidsbruk, slik at modulen blir så effektiv som mulig. La likevel ikke dette bli til hinder dersom dere ser at det er mer nyttig å avvike fra «anbefalt tid». Det er begrenset hvor mye man kan rekke på 4 timer. Vi håper allikevel at diskusjonen kan bidra til å sette i gang en prosess som fører til at dere ser mulighetene. Før dere starter å jobbe med modulen, er det en fordel om dere har lest gjennom del 1. Skulle dere ikke ønske å gjennomføre modulen, håper vi likevel at dere finner nyttig informasjon i dette heftet. 1

DEL 1: IDÉHEFTE OM INTEGRERING MEDLIDENHET NEI TAKK av Siw Kristin Vestengen Som funksjonshemmet idrettsutøver er det hyggelig å innlede med noen få synspunkter. Vi står nå, både vi som er funksjonshemmet og dere som arbeider med idrettsaktivitet på lokalnivå, foran spennende og ikke minst krevende oppgaver. Jeg har drevet med aktiv idrett siden jeg var liten på konkurransenivå fra jeg var 10 år. Gjennom handikapidretten lærte jeg å se mine muligheter og begrensninger, i et miljø der jeg ikke var annerledes. Det betydde mye for selvtilliten. Men det var den ordinære idretten som gjorde meg til en topputøver, noe som resulterte i flere gullmedaljer både i Paralympics og VM. Det er etter tusenvis av treningstimer sammen med funksjonsfriske idrettskamerater i Ullensaker Kisa IL, Ullensaker Skiklubb og Ski og fotballklubben Lyn at jeg har fått oppleve fantastiske øyeblikk på idrettsarenaen. Langrenn og friidrett er mine idretter, og treningen sammen med vanlige ungdommer er den desidert viktigste årsaken til at jeg har utviklet meg som utøver. Ikke minst har det hatt stor betydning for selvtilliten min, og dermed også for hvordan jeg fungerer i det daglige. La det være sagt med en gang vi ønsker oss ikke medlidenhet. Det viktigste for en klubb som skal skape et attraktivt tilbud for mennesker med en funksjonshemning, er at åpenhet er et av de viktigste stikkordene. Både administratorer, trenere og medlemmer vil ha godt av å diskutere de fysiske og psykososiale elementene knyttet til at en annerledes gruppe skal ta del i idrettsaktiviteten. Da tar vi tak i oppgavene med et objektivt og realistisk utgangspunkt. Utdanning av trenere og ledere er derfor et viktig virkemiddel i prosessen vi står foran. Det nytter ikke si til en utøver du går kjempebra hvis det er tydelig at prestasjonen var ganske dårlig. Da står vi i fare for å såre mennesker. Min oppfordring til trenere er å gi veiledning med utgangspunkt i de faktiske forutsetninger den enkelte utøver har, men ikke være redd for å gi kritikk. Det er gjennom konstruktiv tilbakemelding vi utvikler oss. Det er også viktig å huske på at en funksjonshemmet idrettsutøver kan ha behov for enklere tilgang til løyper og treningsbaner. Sørg for at de praktiske forholdene blir ivaretatt ganske umiddelbart. Jeg vil også minne om at reell integrering av funksjonshemmede idrettsutøver i klubbfellesskapet i seg selv vil ha stor verdi. Det vil gi både aktive og ledere et bredere perspektiv på det man holder på med. Det blir kanskje ikke lengre så viktig hvor raskt du løper 100 meter hvis en av treningskameratene har store problemer med å gå. Jeg vil oppfordre samtlige til å gå i gang med oppgavene med et positivt og åpent utgangspunkt. Lykke til! 2

INNLEDNING Integrering av funksjonshemmede er på mange måter en idrettspolitisk reform. Det er færre funksjonshemmede som utøver fysisk aktivitet sammenlignet med befolkningen for øvrig, og reformen har som mål at alle som ønsker det skal få et idrettstilbud der de bor og ut fra den enkeltes forutsetninger, ønsker og behov. Den organiseringen som norsk idrett har valgt i forhold til idrett for funksjonshemmede er unik i verdenssammenheng. Selv om den organisatoriske prosessen er over, er det nå arbeidet starter for å få tilrettelagt tilbud i de lokale idrettslagene. Målene i Idrettspolitisk dokument for perioden 2007 til 2011 er økt deltakelse av mennesker med funksjonshemning i idrettslagene, og her er særforbundene gjennom sine idrettslag den viktigste ressursen for å nå målet. OM FUNKSJONSHEMMEDE Begrepet funksjonshemmet er en samlebetegnelse. Funksjonshemmede er en svært uensartet gruppe mennesker. Flere mener at det å være funksjonshemmet er en kollisjon mellom forutsetningene en person har, og de krav som omgivelsene stiller. Ifølge en slik definisjon kan alle i en eller annen sammenheng være funksjonshemmet. Verdens helseorganisasjon definerer funksjonshemning slik: Funksjonshemmet er den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte eller på grunn av avvik av sosial art er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir ham. Dette kan blant annet gjelde utdanning og yrke, fysisk eller kulturell aktivitet. Funksjonshemmede kan deles inn i fem kategorier: 1. Synshemmede Blind eller svaksynt er den som har så nedsatt synsevne at det er umulig eller vanskelig å lese vanlig skrift og/eller orientere seg ved synes hjelp eller har tilsvarende problemer i den daglige livsførsel. Det er ca 3900 blinde og 6300svaksynte i Norge. 2. Hørselshemmede Gruppen hørselshemmede består av døve og tunghørte. Det er ca 160 000 mennesker som bruker høreapparat i Norge. Ca 10 % av befolkningen altså 400 000 mennesker har nedsatt hørsel. Av disse er om lag 4 000 døve som bruker tegnspråk. 3. Bevegelseshemmede Bevegelseshemmede er mennesker som har funksjonsforstyrrelse i kroppsdeler som armer, bein, rygg, hofter osv. Dette kan være medfødt, skyldes en ulykke eller komme etter sykdom. Vi regner med at rundt 50 000 mennesker har en eller annen form for fysisk funksjonshemning her i landet. 4. Utviklingshemmede 3

Utviklingshemmede er først og fremst mennesker i utvikling. Utviklingen følger stort sett normale forløp, men tempoet er langsommere og grensen for hva som kan læres varierer. Utviklingshemmede trenger stimulering, trening og støtte for å kunne utnytte sine ressurser Utviklingshemmede representerer en stor og uensartet gruppe, og vi regner med at det er ca 20 000 utviklingshemmede i Norge. 5. Skjulte funksjonshemninger Gruppen skjulte funksjonshemninger omfatter diabetes, transplanterte, astma, hjerteproblemer, psykiske lidelser, dysleksi, revmatikere og en rekke andre lidelser. Felles for denne gruppen er at de er avhengig av at samfunnet har kunnskap om deres situasjon og at vi tar hensyn til dette. Det finnes ingen sikre beregninger for hvor stor gruppen er. Når vi deler inn mennesker på denne måten, blir et lett til at vi plasserer dem i bås. Vi fokuserer ofte på mangler i stede for muligheter. I manges øyne blir personen først og fremst en funksjonshemning, ikke et menneske. For å motvirke dette må vi legge til rette for at den enkelte ut fra sine forutsetninger og behov gis mulighet til å utøve idrettsaktivitet. Bare på denne måten kan funksjonshemmede slippe å bli satt i bås. Ved å få mulighetene kan funksjonshemmede bevise at alle kan delta. Fysisk aktivitet er viktig for alle mennesker, og for funksjonshemmede er det særdeles viktig. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité består av 56 særforbund, og har samlet et enormt aktivitetstilbud. Uansett om en person er fysisk funksjonshemmet, døv, blind eller utviklingshemmet skal vedkommende kunne finne seg til rette innen idrettsfamilien. Det handler om tilrettelegging og om å se muligheter fremfor begrensninger. HISTORIKK Idrett for utviklingshemmede IPU komiteen i NIF Idrett for utviklingshemmede er ikke noe nytt, ei heller integrering av utviklingshemmede i idretten. På slutten av 50 tallet satte Statens Ungdoms- og idrettskontor (STUI) i gang med arbeid på institusjonene med utdanning av instruktører og egne idrettsarrangement. Tidlig på 70 tallet startet den frivillige idretten med aktiviteter, i første omgang i regi av helsesports- og handikapidrettslagene. Etter hvert kom også andre idrettslag med i arbeidet. I 1985 ble Norges Idrettsforbund (NFI) bedt om å komme med signaler om hvordan det fremtidige arbeidet på området burde være. En komité fikk mandat til å komme med forslag om hvordan NIF skulle forholde seg til idrett for utviklingshemmede, og i 1988 fattet NIFs styre følgende vedtak: 1. Målsettingen for NIF er å integrere utviklingshemmede i organisasjonens ordinære aktivitetstilbud og gjennom de ordinære organisasjonsledd. Arbeidet blir derfor en integrert del i de oppgaver som NIFs lover og vedtekter har tillagt idrettskretser, særforbund, særkretser, kontaktutvalg og idrettslag. 2. NIF og dets organer på forbunds-, krets- og lagsplan skal i arbeidet legge spesiell vekt på samarbeid med offentlige myndigheter og aktuelle, frivillige organisasjoner. 3. Det overordnede ansvaret for NIFs fremtidige arbeid med idrett for utviklingshemmede tillegges Idrettsstyret og utøves gjennom et eget utvalg. Utvalget oppnevnes av Idrettsstyret. 4. Utvalget skal være den Norske Special Olympics Komiteen. 4

Utvalget fikk navnet IPU-utvalget, og målet var at flest mulig skulle få anledning til å utøve idrett i sitt nærmiljø, etter egne forutsetninger, ønsker og behov. Norges Handikapidrettsforbund Norges Handikapidrettsforbund (NHIF) ble stiftet 6.november 1971. Det ble naturligvis drevet idrett for fysisk funksjonshemmede lenge før dette, men idrett for funksjonshemmede levde i mange år som en del av Norges Bedriftsidrettsforbund. Spørsmål om funksjonshemmede idrettsutøveres integrering i den ordinære idretten har stått på NHIFs sakskart ved en rekke anledninger. Bland annet var dette, sammen med NHIFs rolle i forhold til idrettsutøvere med utviklingshemning, sentrale spørsmål i arbeidet til den såkalte Skasetkomiteen i 1985. NHIFs forhold til daværende Norges Olympiske Komité sto også sentralt i denne tiden. Etter hvert skapte NHIF toppidrettsutøvere som fikk et navn langt utover egen idretts grenser. Døveidretten - Norges Døve-Idrettsforbund Norges Døve-Idrettsforbund (NDI) ble stiftet i 1925, men den organiserte idretten for hørselshemmede startet enda tidligere. Døves Skiklubb i Kristiania ble stiftet allerede i 1892, og døveidrettens verdensforbund i 1924. NDI var assosiert medlem av NIF gjennom utvalg for fleridretter, og tilsluttet internasjonale idrettsorganisasjoner for døve. Ikke å kunne høre hva andre mennesker sier, skaper en kommunikasjonssituasjon som gjør at døve ofte faller utenfor og føler seg isolert i samvær med hørende. Derfor er døveidretten et viktig tilbud som gir døve mulighet til å komme sammen og drive idrett og fysisk aktivitet i et miljø der man kan være seg selv, og snakke med hverandre på tegnspråk. Døveidretten følger nøyaktig de samme konkurransereglene som de forskjellige særidrettene, men noen prosedyrer, eksempelvis starting, kan være forskjellig. Det finnes egne døveidrettslag, men mange døve er også aktiv i hørende idrettslag. HVA ER INTEGRERING? Norsk idrett har som formål Idrett for alle. Dette betyr ikke at alle skal ha idrett som fritidsaktivitet, men at alle som ønsker det skal få muligheten til å utøve idrett. Dette gjelder også funksjonshemmede. Begrepet integrering er et forvirrende uttrykk for mange og derfor vil vi forsøke å forklare hva vi i dretten mener med integrering. En definisjon Et integrert samfunn består av grupper som danner naturlig indre samspill med hverandre og sammen utgjør en enhet og en helhet. Ved integrering blir de ulike personene godtatt som de er, i motsetting til segregering der den enkelte må gi fra seg særpreget sitt. (Solum, 1993) Integrering i idretten Integrering er et virkemiddel for å få til et godt idrettstilbud og -miljø. Altså må utvikling av et bedre idrettstilbud og -miljø være hovedmålet. Idrettslaget må i sin tilrettelegging av dette ta utgangspunkt i hva som er riktig og realistisk ut fra den enkelte idrett og den enkelte persons behov. Gode idrettstilbud og -miljøer gjør oss ikke like, men likeverdige, og skal sikre samvær, bedre deltakelse, aksept, likestilling, likeverd og bedre tilhørighet i nærmiljøet. 5

Gode idrettsmiljø er miljøer som: anerkjenner alle menneskers rett til idrettslig aktivitet der menneskers ulike forutsetninger anerkjennes og aksepteres der deltakelse ut fra egne premisser stimuleres som har forståelse for at tilrettelegging og tilpasning er nødvendig og naturlig i idretten Hvordan integrere i idrettslaget? Mange veier fører til Rom, heter det. Det er også tilfelle når det gjelder organisering av tilbud til funksjonshemmede i idrettslaget. Skeptikere hevder at det ikke er mulig å organisere aktiviteter for funksjonshemmede sammen med andre fordi selve funksjonshemningen hindrer deltakelse. Da er det viktig å understreke at idrettstilbudet kan organiseres på mange forskjellige måter. Tilrettelegging er viktig for alle, slik at aktiviteten er tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger. Idrettslag må i samarbeid med den enkelte finne fram til den mest hensiktsmessige modellen. Det er et viktig mål at funksjonshemmede som alle andre kan føle tilhørighet og nær tilknytning til idrettslaget sitt. Vi gir her eksempler på ulike måter å organisere på: 1. Individuell deltakelse Funksjonshemmede deltar i en aktivitet som allerede eksisterer i laget, og det legges ikke opp til spesielle tilpasninger. Det er allerede mange funksjonshemmede som benytter seg av det samme tilbudet som alle andre i idrettslaget. Individuelle deltakelse egner seg spesielt bra i forhold til individuelle idretter, men også i lagidretter kan modellen benyttes. 2. Parallell felles aktivitet Her legges det til rette for at en gruppe funksjonshemmede utøvere deltar med egen trener på et tilpasset nivå. Samtidig trener også andre utøvere innen samme idrett på sitt nivå. 3. Atskilt aktivitet Dette er en modell hvor funksjonshemmede utøvere har sitt eget tilbud innenfor egen gruppe i laget. Dette kan være aktuelt der hvor flere utøvere på noenlunde samme nivå søker til samme lag. Selv om aktiviteten gjennomføres atskilt er det viktig å ha felles tilknytningspunkter, eksempelvis felles garderobe og at aktivitetene utøves på samme arena. 4. Allsidig idrettsopplæring/allidrett Gjennom allsidig idrettsopplæring/allidrett får utøverne innføring i flere idretter på et tilpasset nivå. Aktiviteten kan følge en plan med for eksempel tre idretter fordelt på et år. Dette kan gjøres i fleridrettslag eller ved at flere idrettslag samarbeider. Her kan også funksjonsfriske delta i et integrert opplegg (omvendt integrering). Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har laget brosjyren Over 40 gode eksempler på hvordan idrettstilbud for funksjonshemmede kan etableres i lag/klubber. Denne kan lastes ned fra www.idrett.no, under linken funksjonshemmede. Barne-/ungdomsidrett 6

Etter gjeldende retningslinjer skal aktiviteter for barn opp til 12 år tilrettelegges som allsidige aktivitetstilbud i lokalmiljøet. Tilbudene er ofte organisert gjennom idrettsskoler, enten i regi av ett leg, flere lag eller som et samarbeid mellom lag og kommune. Det er naturlig at funksjonshemmede barn finner sitt tilbud i idrettsskolen. Ikke minst med bakgrunn i at barna også er integrert i barnehage og skole. Sosial aktiviteter/andre oppgaver Å være medlem av et idrettslag medfører også at man må ta ansvar, og utgangspunktet bør være at funksjonshemmede skal ha de samme rettigheter og plikter som ethvert annet medlem. Funksjonshemmede skal også kunne delta i inntektsbringende arbeid som lotteri, bingo, dugnader osv. noe som skaper identitet og tilhørighet. Det innebærer også forhold som berører drakter, medlemskontingenter, forsikring osv. Funksjonshemmede vil være en ressurs for idrettslaget, og ansvarliggjøring spiller også en viktig sosial rolle i integreringen av funksjonshemmede. Derfor må idrettslaget legge forholdene til rette for at funksjonshemmede kan bidra. Spesielt bør dette vektlegges når laget har helt atskilte tilbud til denne gruppen utøvere. Å stille krav har også med holdninger å gjøren. Hvis vi lar være å stille krav til en person fordi vedkommende er funksjonshemmet, diskriminerer vi personen. Aktivitetshjelpemidler Mange funksjonshemmede er avhengig av hjelpemidler for å kunne fungere best mulig i dagliglivet. Det finnes mange typer aktivitetshjelpemidler som gjør at funksjonshemmede kan delta i idrett og fysisk aktivitet. Om vinteren kan mange dra nytte av sit-ski eller skicart i alpinbakken, og om sommeren kan man lettere delta i idrett med en sykkel, enten trehjuling, vanlig sykkel med hjelpemotor eller håndsykkel. Aktivitetshjelpemidler/hjelpemidler til idrett og fysisk aktivitet er forholdmessig dyre i forhold til hva ikke-funksjonshemmede bruker på tilsvarende utstyr. Alle funksjonshemmede har krav på hjelpemidler som hjelper dem i deres daglige virke i forhold til fremkommelighet gjennom hjelpemiddelsentralen/ trygdeetaten. For personer under 26 år er mulighetene for å skaffe seg aktivitetshjelpemidler meget gode gjennom trygdeetaten. Alle under 26 år kan få gratis aktivitetshjelpemidler gjennom hjelpemiddelsentralene, men er personen over 26 år må han/hun selv dekke kostnadene. De fleste utøvere ønsker etter hvert å eie sitt eget utstyr, og mange har også behov for individuelle tilpassninger. Det kan likevel være lurt om laget eier noe fellesutstyr slik at nye utøvere kan disponere dette til de eventuelt skaffer seg sitt eget. Da er det også lettere for nye utøvere å prøve ut en aktivitet, for å finne ut om dette er noe som passer for dem. UTDANNINGSMULIGHETER Idrettsledere peker ofte på mer kompetanse når de blir spurt om hvilke behov de har dersom de skal gi tilbud til funksjonshemmede. Vår påstand er at den viktigste kompetanse de må inneha, både som trenere og ledere, er kunnskap om egen idrett. Kan man egen idrett er veien kort til å tilrettelegge også for funksjonshemmede. 7

Vårt mål er at informasjon om idrett for funksjonshemmede skal inngå som en integrert del i særforbundenes ordinære trener- og lederutdanning. Det er i særforbundene rekruttering av ledere og trenere skjer, og ved å tilføre nye ledere og trenere basiskunnskap om idrett for funksjonshemmede, vil det bli lettere å lykkes i integreringsarbeidet. NIF har kurs og litteratur som kan brukes som supplement til særforbundenes utdanning, og tilbyr 12 kurs med ulike emner innen idrett for funksjonshemmede; noen som skal gjennomføres med kurslærer og noen som kan legges opp som egenstudier/studiesirkel uten kurslærer. Gjennom kursene skal deltakerne tilegne seg grunnleggende kunnskaper, holdninger og ferdigheter i forhold til tilrettelegging av trening for utøvere med ulike funksjonshemminger. Kurs 1 til 10 er beregnet til 4 timer, mens kurs 11 er på 16 timer og kurs 12 på 12 timer. Materiell tilhørende de ulike kursene kan lastes ned fra www.idrett.no, under linken funksjonshemmede. Kontakt NIF for mer informasjon. 1: Idrett for funksjonshemmede * Definisjoner, historikk, ulike idretter, hjelpe/støtteordninger, rekruttering. 4: Idrett for utviklingshemmede Utviklingshemning, organisering, undervisningsmetoder, tips til aktivitet. 7: Gloser i startfasen * Innføring i enkelt tegnspråk ord og begreper relatert til idrett. 10. Vi diskuterer integrering* Det er kursmateriellet til dette kurset du leser nå! 2: Barneidrett Hva vil det si å være funksjonshemmet, utstyr og hjelpemidler, tilrettelegging, bestemmelser om barneidrett. 5: Ledsaging av synshemmede i idrett og fysisk aktivitet Synssans og øyets bruksverdi, ledsaging, klassifisering. 8: Idrett for bevegelseshemmede Om funksjonshemninger og anbefaling i forhold til idrett, klassifisering, rullestol som aktivitetshjelpemiddel. 11: Trening av utviklingshemmede 16 timer 3: Motorisk utvikling og læring Motorikk, motorisk funksjonsnivå og utviklingshemmede, forandringsprosesser. 6: Idrett for hørselshemmede* Hørselshemning, døveidrett, kommunikasjon. 9: Sykdommer/andre funksjonshemninger* Om sykdommer/andre funksjonshemninger, anbefalinger for trening, medisinering og doping. 12: Ledsaging av synshemmede i idrett og fysisk aktivitet 12 timer * Skriftlig materiell finnes, og dette kan tilrettelegges som studiesirkel uten kurslærer. Til kurs 7 følger en instruksjonsvideo, men kurset kan gjennomføres med kurslærer/tolk, som i tilfelle må leies inn fra den lokale tolkesentralen. ØKONOMI Ressurser er avgjørende når det skal organiseres gode idrettstilbud i lokalmiljøet, og penger til drift er ofte idrettslagenes evige utfordring. Det behøver ikke å koste mer å tilrettelegge for funksjonshemmede, men vi erkjenner at det kommer i tillegg til eksisterende behov. Derfor er vi opptatt av å gi informasjon om muligheter idrettslaget har når det skal gi tilbud til funksjonshemmede, og vil her gi noen tips om hvor man kan søke midler. Støtteordninger gjennom idretten NIF har gjennom sine hovedsatsningsområder satt av midler som skal stimulere til integrering, og disse midlene forvaltes av særforbundene gjennom rammetilskudd eller ved søknad om øremerkede midler. Vi vil her presentere noen støtte- og tilskuddsordninger der NIF sentralt er involvert i forvaltningen. 8

Lokale aktivitetsmidler (LAM) Tilskuddsordning fra Kultur- og kirkedepartementet spesifikt rettet mot lokale lag og foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom. Tildeling skjer i regi av idrettsrådene i hver kommune. Helse og Rehabilitering Frivillige organisasjoner med helserelaterte formål og funksjonshemmedes interesseorganisasjoner kan søke om midler til prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. Spillemidler til utstyr Ordningen med spillemidler til utstyr har eksistert siden 2003. Totalt er det fordelt 45 millioner kroner til innkjøp av idrettsutstyr til norske idrettslag ved hjelp av disse midlene. Idrettsskole for barn: oppstarts- og utviklingsstøtte NIF har egen oppstartsstøtte for idrettslag som vil starte idrettsskole, og alle idrettslag tilsluttet NIF kan søke om støtte. Eksisterende idrettsskoler kan få utviklingsstøtte. Gratis spillertrøyer Alle klubber som er tilsluttet NIF og som driver med fotball, håndball, volleyball, innebandy eller basketball med lag i aldersgruppen 12-20 år kan søke om spillertrøyer. Trøyene vil bli merket med Statoil-logo på front og nummer på rygg. Søknadsfrister, skjema og ytterligere informasjon finnes på Statoils sider. Det offentlige Kirke- og kulturdepartementet Har samlet en del tilskuddsordninger til frivillig virksomhet på www.frivillig.no. Sosial- og helsedirektoratet Gir tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner - hovedorganisasjonene må søke. Mer informasjon om ordningen finnes på www.shdir.no. Fylkeskommuner/fylkesmenn Alle fylker - søknadsfrister varierer fra fylke til fylke. Her er både Kulturavdeling og Sosialog helseavdelinger aktuelle. Noen fylker har f. eks midler til Forebyggende helsearbeid gjennom fysisk aktivitet i regi frivillige organisasjoner (lavterskeltilbud som skal gjelde de som er lite fysisk aktive), og Aktivitetsmidler til lokalt Folkehelsearbeid innen bla. fysisk aktivitet (barn og ungdom er prioritert). Kommuner Alle kommuner. Det er forskjellig hva de forskjellige kommuner støtter. Ta kontakt med de enkelte kommuner både gjennom Kulturavdelinger og Sosial- og helseavdelinger. Andre 9

Samarbeid med frivillige og humanitære organisasjoner som Kiwanis, Lions, Civitan, m. fl De forskjellige organisasjoner/lokallag har forskjellige støtteordninger. Noen gir økonomisk støtte og andre bidrar med transport, medhjelper til konkurranser o.l.. Ta kontakt med den enkelte organisasjon eller det enkelte lokallag. TUBFRIM Halvparten av TUBFRIMs overskudd skal brukes til forebyggende og trivselsfremmende tiltak blant funksjonshemmede barn og unge i Norge. Se www.tubfrim.no. Prinsesse Märtha Louises Fond Avkastningen av fondet skal brukes til hjelp for funksjonshemmede barn i Norge under 16 år, i regi av organisasjoner og institusjoner. Milene kan ikke brukes til dekning av driftsutgifter. Søknadsskjema finnes på www.kongehuset.no under Prinsesse Märtha Louises fond. Sparebankstiftelsen DnB NOR Sparebankstiftelsen DnB NOR ønsker å være med på å gi lokalsamfunn et løft og bidra til at ildsjeler får realisert sine ønsker til nytte og glede for mange. Se www.sparebankstiftelsen.no Stiftelsen Sophies Minde støtte til velferds- og trivselstiltak Individuell støtte fordeles til personer i målgruppen, og kan gå til tiltak som kan bidra til integrering i samfunnet og styrke mulighetene til deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter. Generell støtte tildeles frivillige organisasjoner, foreninger o.l. til tiltak for grupper under stiftelsens formål. Dette kan være prosjekter som bidrar til tilgang til kultur, fritidsaktiviteter, opplevelser og sosiale møteplasser. Tiltak rettet mot barn og ungdom prioriteres. Se www.ssm.no. Gildefondet Gildefondet deler ut midler til rekruttering innen idrett og kultur for aldersgruppen 10-18 år. Gilde sponser Norges Skiskytterforbund, Norges Orienteringsforbund og Norges Håndballforbund, og er din klubb medlem av ett av disse forbundene kan dere søke om kr 10.000 til utstyr. Gilde støtter også lokale aktiviteter for ungdom innen idrett og kultur, og uansett idrett kan ditt lag søke om kr 10.000 til utstyr som er nødvendig for å utøve aktivitet. Se www.gildefondet.no. Legater Se «Den store Legathåndboken» eller www.legatsiden.no. LOVER, REGLEMENT, ARRANGEMENTER, KLASSIFISERING Tilpasning av lover og vedtekter Det er viktig at man ikke etablerer egne lover, vedtekter eller regler i forhold til funksjonshemmede som blir medlemmer av idrettslaget. Det fremmer ikke integrering, og det er i dag heller ingen hindringer i lovverk i forhold til integrering av funksjonshemmede. Det vil være nyttig å ha en integreringsdebatt i idrettslaget. Videre er det viktig at integreringsambisjonene synliggjøres gjennom konkrete vedtak på årsmøtet eller i styret. På den måten blir prosessen synliggjort og ansvaret plassert. 10

Tilpasning av konkurransereglement Utgangspunktet for konkurransereglementet for funksjonshemmede er de ulike særidrettenes ordinære reglement enkelte tilpassninger kan være nødvendig for ulike grupper av utøvere. Det legges til rette for at funksjonshemmede gjennom ulike klasser avhengi av type funksjonshemning i forhold til den aktuelle idretten (se klassifisering). Tilrettelegging av idrettsarrangement Det kreves ingen spesiell tilrettelegging knyttet til idrettsarrangementer for funksjonshemmede, men det er viktig å ta hensyn til tilgjengelighet. Idrettsanlegget bør være tilrettelagt for bevegelseshemmede, rullestolbrukere osv. Klassifisering Klassifisering er en måte å sette i system og å gjøre konkurranser for utøvere med funksjonshemning rettferdige på. Som i idrettene bryting, boksing og vektløfting, hvor utøvere kategoriseres basert på vekt, blir utøvere med funksjonshemning delt i klasser på bakgrunn av grad av funksjonshemning i forhold til den enkelte idrett. Hvilken klasse den enkelte utøver skal delta i, er en prosess som er ulik fra idrett til idrett. Hver idrett har forskjellig klassifiseringsreglement, og definerer selv minste funksjonshemning for å kvalifisere til deltakelse. Minste funksjonshemning vil variere fra idrett til idrett, og man kan dersom oppleve å tilfredsstille krav til minste funksjonshemning i en idrett, men ikke i en annen. Klassifisering foretas av godkjente klassifisører. NETTVERKSBYGGING Idrettsaktivitet for funksjonshemmede betyr utfordringer i forhold til å tilrettelegge slik at den enkelte skal kunne benytte seg av idrettslagets tilbud. Disse utfordringene kaller vi for støttefunksjoner for etablering av idrettsaktivitet. Som vi har pekt på tidligere er funksjonshemmede en svært uensartet gruppe med ulike behov for støttefunksjoner. I mange tilfeller vil idrettslaget ha behov for samarbeid med andre aktører, og idrettslaget vil møte en del andre utfordringer enn man kanskje er vant til. Hvem skal motivere funksjonshemmede til idrettsaktivitet? Hvem skal følge funksjonshemmede (ledsager til de som trenger det) til og fra idrettsaktiviteten? Hvem skal transportere funksjonshemmede til og fra idrettsaktiviteten? Dette er områder som i dag hindrer mange funksjonshemmede fra å delta. Derfor snakker vi om at støttefunksjoner eller nettverk må skapes slik at idrettslagene er i stand til å organisere selve idrettsaktiviteten. NIF jobber for at disse utfordringene synliggjøres i lokalmiljøet og at disse nettverkene skapes. Her er noen tips til hvordan det enkelte idrettslag kan bidra til å skape dette nettverket. Samarbeid med kommunen 11

Det er den enkelte kommune som har ansvar for tjenestetilbudet til funksjonshemmede, og kan dreie seg om bolig, sosiale tjenester, arbeid eller fritid. Lov om sosiale tjenester sier at funksjonshemmede har krav på støtteordninger som sikrer at den enkeltes muligheter for deltakelse i det ordinære samfunnsliv. Kommunene har støttekontakttjeneste, ledsagertjeneste, transporttilbud osv. Omfanget av tjenestetilbudet i kommunene varierer mye. Likevel bør alle kommuner være opptatt av dialog med blant annet idrettslagene, slik at man i fellesskap kan tilrettelegge for aktivitet til funksjonshemmede. I de aller fleste lokalmiljøer er det også andre organisasjoner som kan bidra. Det gir et godt utgangspunkt for tilrettelegging, men det er også viktig å minne om at vi alle har et særlig ansvar for å etablere en fruktbar dialog. Dersom idrettslaget ønsker å gi et tilbud til funksjonshemmede vil det være en god start å innlede et samarbeid med kommunen spesielt kulturetaten. Kulturetaten har oversikt over andre organisasjoner, over tilbudet til funksjonshemmede, og kan spille en viktig rolle overfor de funksjonshemmede selv. Kommunens rolle Gi informasjon om kommunens forpliktelser i forhold til funksjonshemmede. Gi informasjon om hvilke midler som det kan søkes om. Sikre at lagene blir prioritert i forhold til tildeling av treningstid. Formidle informasjon om idrettstilbudet til funksjonshemmede. Prosjekt FysFunk NIF jobber gjennom prosjektet FysFunk for å øke tilbudet innen idrett og fysisk aktivitet for funksjonshemmede med store støtte- og tilretteleggingsbehov. Dette gjennom å se nærmere på modeller for lokalt kompetansenettverk. Med lokalt kompetansenettverk tenker man her modeller/koblinger av ressurser og mulige måter/løsninger lokalt for hva som skal til for å få et bedre aktivitetstilbud til målgruppen. Herunder konkret å se på rolle- og ansvarsfordeling. Prosjektet er finansiert av NIF og Sosial- og Helsedirektoratet. For mer informasjon se www.idrett.no. Oppsummering For å kunne tilrettelegge for et best mulig tilbud for funksjonshemmede må det bygges sterke samarbeidskonstellasjoner mellom idretten og aktuelle samarbeidspartnere på ulike nivåer av offentlig, privat og frivillig sektor. Samarbeid og nettverksbygging er en avgjørende forutsetning for videreutvikling, og for å nå målene i integreringsarbeidet. Samarbeid må baseres på felles og oppnåelige mål, og det må tas hensyn til og være forståelse for partenes særpreg og egenart. Samarbeidet må være forpliktende og reguleres av avtaler og konkrete tiltaksplaner, og det enkelte menneskes behov må settes i sentrum. 12

FOR MER INFORMASJON: www.idrett.no Her finner du linker til alle idrettskretser og særidrettsforbund. 13

DEL 2: VI DISKUTERER INTEGRERING 1. HVA ER INTEGRERING? (Anbefalt tid: 30 minutter) Vi vet av erfaring at ordet integrering forvirrer mange, og det er viktig at dere i klubben har en felles forståelse av begrepet før dere diskuterer organiseringen i egen klubb. Vær bevisst på at det kan finnes mange måter å tolke dette på - pass på at alle deltagere får muligheten til å si hva de mener. Dersom dere tar utgangspunkt i det som står beskrevet på side 5 vil kanskje mye av diskusjonen handle om begrepene: Holdninger, likeverdighet, respekt, likestilling, tilhørighet. «At lave en primitiv filosofi med båser som menneskene inndeles i er en feil hvorav folk lider Men vi er noen stykker som kun kan forstå en måte at inndele mennesker på - man deler dem i individer» - Kumbel - Spørsmål til diskusjon Hva mener egentlig Kumbel? Hva legger dere i begrepet «idrett for alle»? Hva betyr ordet integrering for dere? I hvilken grad er funksjonshemmede integrert i deres lokalmiljø (f.eks. skole, bolig, arbeid, idrettslag og annen fritid)? Hvilken innstilling tror dere det er til integrering blant medlemmene? 2. FØLGER FOR KLUBBEN VÅR (Anbefalt tid: 30 minutter) Vi håper dere har funnet en felles forståelse for begrepet integrering. Nå er det viktig å diskutere hvilke følger dette vil kunne ha for klubben. Nye medlemmer gir noen følger for klubben, men det trenger ikke å være annerledes selv om klubben tar ansvar for funksjonshemmede. Vår påstand er at belastningen ikke blir vesentlig større selv om de nye medlemmene er funksjonshemmet. Spørsmål til diskusjon: Er det i dag noen formelle hindringer for en mulig integrering. Vi tenker her på lagets overordnede målsetting, lover og regler for klubben osv? Hvordan er tilgangen på trenere/ledere i idrettslaget? Hvordan er idrettslagets økonomiske situasjon? Hvordan er mulighetene for treningstid ved idrettsanlegget(ne)? Er anlegget/klubbhuset utilgjengelig for noen grupper av funksjonshemmede? Hvem i klubben har kunnskap/erfaring om funksjonshemmede generelt? 14

3. HVA KAN DERE SOM KLUBB GJØRE (Anbefalt tid: 30 minutter) Her ønsker vi at dere samler en oversikt over hva dere som klubb vet om funksjonshemmede og deres aktiviteter i nærmiljøet. Det vil i de fleste tilfeller være noen i gruppen som vet noe om dette. Vi foreslår at dere diskuterer klubbens aktiviteter i dag og om disse aktiviteter også kan tilbys nye medlemmer. Til slutt vil det kunne være nyttig å diskutere andre mulige organiseringsmodeller som kunne passe for klubben. Spørsmål til diskusjon: Hva vet dere om funksjonshemmede i deres nærmiljø? Hvilke klubber kjenner dere som har tatt ansvar også for funksjonshemmede? Sett opp liste over klubber bare for funksjonshemmede i kommunen? Hva kan dere gjøre for å få kontakt med den/de klubbene? Hvilke type aktiviteter tilbyr dere i dag til deres medlemmer? Hvilke aktiviteter kan funksjonshemmede delta på? På side 6 redegjøres det for noen mulige modeller å organisere etter. Diskutere modellene å se på ulike løsninger for deres klubb. 4. HVORDAN KAN DERE SOM KLUBB TA ANSVAR? (Anbefalt tid: 60 minutter) Dere har nå skaffet dere en oversikt over funksjonshemmede, tilbud og organiseringsformer. I mange tilfeller vil det for klubben være nyttig å samarbeide med andre. Begrepet nettverk vil her være viktig. Med nettverk menes; alle som av en eller annen grunn kan være med å hjelpe dere til å ta et ansvar. Tiden er inne for å diskutere konkrete løsninger. Spørsmål (se sidene 7-12): Hva menes med ordet nettverk? Hvem kan dere samarbeide med? Hvilke type funksjonshemmede personer kan klubben ta ansvar for? Hva slags tilbud trenger de? Hvordan når dere ut med tilbudet til de personer det gjelder? Hvordan rekrutterer dere trenere/ledere? Har de behov for ytterligere kompetanse? Hvordan løser dere de økonomiske utfordringene? 5. HVA GJØR VI NÅ? VEIEN VIDERE (Anbefalt tid: 90 minutter) Hvem tar kontakt med særforbund/særkrets Alle særforbund har en kontaktperson i forhold til idrett for funksjonshemmede, og mange har mye kompetanse i forhold til hva som skal til for å lykkes i å etablere et tilbud for funksjonshemmede. Finn ut hvem i forbundet dette er og ta kontakt. Dersom der finnes en særkrets vil dette også være et naturlig kontaktpunkt for informasjon. 15

Hva skal gjøres? Hvem skal gjøre det? Hvordan skal det gjøres? Når skal det være gjort? Hvem tar kontakt med kommunen Kommunen har et ansvar for funksjonshemmedes situasjon i lokalmiljøet. Det er de som sitter med oversikt over hvem i kommunen som vil kunne ha behov for et idrettstilbud, og oversikt over hvilke støttemuligheter som eksisterer. Kulturkontoret i kommunen sitter med oversikt over andre frivillige organisasjoner. Helse og sosialetaten har ansvaret for tilretteleggingen av de helse og sosialfaglig områder som for eksempel støttekontakttjeneste, bolig, boligpersonale osv. Hva skal gjøres? Hvem skal gjøre det? Hvordan skal det gjøres? Når skal det være gjort? Hvem tar kontakt med andre frivillige organisasjoner Det er andre organisasjoner som i en eller annen form kan være interessert i å bidra til at funksjonshemmede får et idrettstilbud. Vi har erfaring med at organisasjoner som for eksempel Civitan, Kiwanis, Røde Kors og Lions bidrar, først og fremst med praktisk støtte i form av for eksempel transport, men også med økonomiske støtteordninger. 16

Hva skal gjøres? Hvem skal gjøre det? Hvordan skal det gjøres? Når skal det være gjort? Hvem tar kontakt med idrettslag med erfaring/hvem tar kontakt med klubber å samarbeide med Den er viktig å lytte til andre som har erfaring. «Det er ikke nødvendig å finne opp kruttet hver gang» og «den vet best hvor skoen trykker som har den på». Begge disse er utsagn som man kjenner til. Det er viktig at dere som klubb utnytter den erfaringskompetanse som mange enkeltpersoner og andre klubber har. Dere kan f.eks. samarbeide i henhold til aktivitet; en klubb har sommeraktiviteten en annen har vinteraktiviteten, eller bedre utnyttelse av treningskapasiteten i de enkelte haller. Hva skal gjøres? Hvem skal gjøre det? Hvordan skal det gjøres? Når skal det være gjort? Hvem tar kontakt med NIF/idrettskretsen NIF v/ enhet for idrett for funksjonshemmede har ansatte som kan være behjelpelige med å svare på spørsmål eller henvise til personer som har den kunnskap klubben er ute etter. Det er utviklet en del tverrfaglig litteratur som kan være til hjelp for den enkelte. 17

Det er også ansatte på idrettskretsen som skal bidra til at de klubbene skal få den bistand de måtte ha behov for. Ta kontakt med idrettskretsen og synliggjør både deres interesse og ikke minst de behov dere måtte ha. Hva skal gjøres? Hvem skal gjøre det? Hvordan skal det gjøres? Når skal det være gjort? Hvem tar kontakt med idrettsrådet i kommunen Alle kommuner har idrettsråd som skal være et bindeledd mellom kommunen og klubbene. De kan blant annet ha ansvar for fordeling av treningstider i idrettsanleggene og behandling av søknader til tippemidler i forbindelse med utbedring av idrettsanlegg. Her vil det også kunne diskuteres i hvilken grad klubbene seg imellom kan dele dette ansvaret med å integrere funksjonshemmede. Hva skal gjøres? Hvem skal gjøre det? Hvordan skal det gjøres? Når skal det være gjort? OPPSUMMERING Vi anbefaler at det settes ned en arbeidsgruppe som har i oppgave å følge opp i henhold til de fordelingene dere nå har gjort. 18

Som vi sa innledningsvis er det begrenset hvor mye man rekker på 4 timer. Det å skape et nettverk som i fellesskap kan bidra til at funksjonshemmede får et idrettstilbud i sitt lokalmiljø er viktig. Ta initiativ - ta kontakt med et fremtidig medlem. Vi håper at de utfordringene dere har fått gjennom denne modulen har bidratt til at et initiativ er utløst og at dere jobber videre med å etablere et idrettstilbud for funksjonshemmede. For å lykkes med integreringsprosessen er vi helt avhengig av at ildsjelene på lokalt nivå viser interesse. 19