Uttalelse til forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon, Bodø kommune

Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.04.2014 22110/2014 2010/13021 C53 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/22 Komite for plan, næring og miljø 24.04.2014 14/70 Bystyret 07.05.2014 Uttalelse til forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon, Bodø kommune Forslag til uttalelse Bodø bystyre støtter forslaget til fredning av Bodø jernbanestasjon, men krever at utstrekningen av fredningsområdet mot sørvest langs Sjøgata endres i dialog med Statens vegvesen, slik at byggeplanene for Sjøgata Jernbaneveien i henhold til vedtatt reguleringsplan for Bodø stamnetterminal kan gjennomføres. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 24.04.2014: Votering: Forslaget til uttalelse ble tiltrådt enstemmig. Komitè for plan, næring og miljøs forslag til uttalelse: Bodø bystyre støtter forslaget til fredning av Bodø jernbanestasjon, men krever at utstrekningen av fredningsområdet mot sørvest langs Sjøgata endres i dialog med Statens vegvesen, slik at byggeplanene for Sjøgata Jernbaneveien i henhold til vedtatt reguleringsplan for Bodø stamnetterminal kan gjennomføres. Sammendrag Bodø kommune har ved brev datert 04.03.2014 fått oversendt forslag til fredning av Bodø jernbanestasjon fra Nordland fylkeskommune, med anmodning om at det forelegges bystyret til uttalelse før fredningsvedtak fattes. Dette er i overensstemmelse med bestemmelsen i Kulturminnelovens 22, punkt 3. Side486

I reguleringsplanen for Bodø stamnetterminal, vedtatt 2011, er stasjonsbygningen og godsterminalen med sone rundt båndlagt for fredning. Da forslaget om fredning var ute til høring høsten 2013, ble det avgitt en uttalelse fra Bodø kommune. Den fokuserte på at fredningen må gi rammer som gjør at byggene fortsatt kan brukes til de formål de ble bygd for, og at det er rom for å utvikle anleggene i forhold til framtidens krav. Videre fokuserte den på at fredningen ikke må bli til hindrer for en framtidsrettet trafikkløsning forbi jernbanestasjonen og god atkomst til stasjonsområdet. Utvikling av byggene er ivaretatt i forslaget, mens trafikkløsning etter Vegvesenets byggeplaner krever en reduksjon av fredningsområdet mot sørvest langs Sjøgata. Dette er påpekt av Statens vegvesen, og Nordland fylkeskommune har i oversendelsesbrevet til Bodø kommune forpliktet seg til å endre på avgrensingen, og at dette skal skje i dialog med Statens vegvesen. Ut fra dette vil administrasjonen anbefale at det gis en positiv uttalelse til fredningsforslaget med forbehold om endring av avgrensingen mot sørvest i dialog med Statens vegvesen. Side487

Saksopplysninger Bakgrunn Bodø kommune har ved brev av 04.03.2014 fått oversendt forslag til fredning av Bodø jernbanestasjon fra Nordland fylkeskommune, med anmodning om at det forelegges bystyret til uttalelse før fredningsvedtak fattes. Dette er i overensstemmelse med bestemmelsen i Kulturminnelovens 22, punkt 3. Frist for uttalelse var opprinnelig satt til 29.04.2014, men er etter anmodning utvidet til 21.05.2014. Historikk Det ble gjort midlertidig vedtak om fredning av Bodø jernbanestasjon, stasjonsbygning og godsterminal med tilliggende område, den 4. mars 2010. Dette ble innarbeidet i områdereguleringsplanen for Bodø stamnetterminal, som ble vedtatt 17. februar 2011. Varsel om oppstart av fredningssak ble kunngjort 18.07. 2012. Saken var ute til offentlig ettersyn 16. september 12. november 2013. Høringsuttalelser og Nordland fylkeskommunes vurdering I høringen kom det inn uttalelser fra Jernbaneverket, Bodø kommune v/byplan, Sametinget og Statens vegvesen. Disse er vedlagt, referert og kommentert i vedlagte sakspapirer fra Nordland fylkeskommune, se side 52 60. I Bodø kommunes uttalelse ble det tatt opp to forhold: At både jernbanestasjonen og godsterminalen må få rammer som gjør at de fortsatt kan brukes til de formål de ble bygd for, og at det ikke må legges restriksjoner som er til hinder for framtidig utvikling. At fredningen ikke må være til hinder for gjennomføringen av omreguleringen for Bodø stamnetterminal når det gjelder atkomst- og trafikkløsninger og logistikk. Nordland fylkeskommune mener at dette er ivaretatt i planforslaget, og viser til fredningsbestemmelsenes punkt 8 og 9, og til dialogen som har vært med Statens vegvesen om utformingen av trafikkløsningen forbi stasjonsområdet (se også vedrørende uttalelsen fra Statens vegvesen). I oversendelsesbrevet fra Nordland fylkeskommune sies det: «Etter nøye vurdering har Nordland fylkeskommune funnet å kunne endre fredningsforslaget noe og minske litt på området som inngår i fredningen. Dette gjelder den vestre delen av den oppbygde støttemuren ved stasjonsbygningen. Nordland fylkeskommune vil imidlertid stille krav til utforming av utearbeidet som skal gjøres ved stasjonsområdet. Blant annet vil det være en betingelse at så mye som mulig av støttemuren skånes og at det vil bli en naturlig avslutning på muren. Terrengbearbeidelsen med utfylling bør også skje på en slik måte at gjenstående del av mur skjemmes minst mulig. Nordland fylkeskommune er derfor i dialog med Statens vegvesen, før det vil bli foretatt en formell justering av avgrensinga av fredningsområdet.» Statens vegvesen er ansvarlig for Sjøgata og Jernbaneveien forbi stasjonsområdet, som er del av rv. 80 fram til fergekaia. I deres uttalelse informeres det om at Statens vegvesen har utarbeidet en ny byggeplan datert mai 2013 for utbedring av dagens rundkjøring i Sjøgata ved Bodø jernbanestasjon. Byggeplanen omfatter også bygging av ny rundkjøring i Jernbaneveien ved stasjonsområdet. Denne byggeplanen er planlagt i henhold til reguleringsplan for Bodø stamnetterminal. Side488

I Nordland fylkeskommunes fredningsforslag av høsten 2013 er avgrensningen til fredningsområdet noe utvidet i forhold til det opprinnelige fredningsforslaget fra 2010 og som var tatt inn i reguleringsplanen fra 2011. Fredningsforslaget fra 2013 omfatter oppbygd mur utenfor stasjonsbygningen som fører til kaféinngangen mot sørvest. Statens vegvesen påpeker i sin uttalelse til fredningsforslaget at denne utvidelsen av fredningsområdet ikke var i tråd med vedtatt reguleringsplan og kommer derfor i konflikt med Vegvesenets byggeplan. Vegvesenets byggeplan, som skal være klar for utbygging våren 2014, sier at rundkjøringen i Sjøgata og tilfarten inn til rundkjøringen fra øst skal utvides med ett kjørefelt. For å få plass til dette planlegges den vestre delen av muren å fjernes og skråningen tenkes planert. Det skal også bygges ny rundkjøring ved stasjonsområdet i Jernbaneveien. Denne utbyggingen er ikke i konflikt med fredningsforslaget. Nordland fylkeskommune har på bakgrunn av uttalelsen funnet å kunne endre fredningsforslaget noe og minske noe på området som inngår i fredningen. Dette gjelder den vestre delen av den oppbygde støttemuren. Nordland fylkeskommune vil imidlertid stille krav til utforming av utbyggingsarbeidet som Statens vegvesen skal gjøre ved stasjonsområdet. Blant annet vil det være en betingelse at så mye som mulig av støttemuren skånes og at det vil bli en naturlig avslutning på muren. Terrengbearbeidelsen med utfylling bør også skje på en slik måte at gjenstående del av mur skjemmes minst mulig. Det er ønskelig at dette skal skje i nær dialog mellom Statens vegvesen og kulturminnemyndigheten ved Nordland fylkeskommune. Jernbaneverket og Sametinget hadde ingen merknader til høringsforslaget. Nedenfor er vist fredningsforslaget med avgrensing av fredet område slik det foreligger i høringsforslaget. Videre er vist utsnitt av reguleringsplanen for Bodø stamnetterminal. Forslag til avgrensing av fredningsområde (høringsforslaget) Utsnitt av reguleringsplan for Bodø stamnetterminal Side489

Under er vist Statens vegvesens byggeplan for trafikkområdet, datert 2013: Vurderinger Administrasjonen er enig i at Bodø jernbanestasjon har arkitektoniske kvaliteter som er viktig å bevare, og at dette er et anlegg av både regional og nasjonal betydning. Det er grunn til å være stolte av stasjonsbygningen, og den er et viktig landemerke i Bodø. Fredningen støttes derfor. Dette er Side490

også kommet til uttrykk gjennom reguleringsplanen for Bodø stamnetterminal, vedtatt i 2011, der byggene med en sone rundt disse er båndlagt for fredning. For Bodø kommune har det vært viktig at fredningen kan kombineres med rammer som gjør at byggene fortsatt kan brukes til de formål de ble bygget for, og at det er rom for å utvikle anleggene i forhold til framtidens krav. Dette vurderes som oppfylt gjennom fredningsbestemmelsene, og vi støtter oss også på Jernbaneverkets vurdering. Det er også viktig at framtidsrettede trafikkløsninger forbi jernbanestasjonen og god atkomst til stasjonsområdet blir ivaretatt. Foreslåtte utstrekning av fredningsområdet langs Sjøgata mot vest er i konflikt med planene for utvidelse av rundkjøringen i krysset Sjøgata/Bankgata/Jernbaneveien, som påpekt av Statens vegvesen. Fra Bodø kommune sin side er det et krav at fredningsforslaget endres slik at vegløsningen kan gjennomføres. Nordland fylkeskommune har i sitt oversendelsesbrev til Bodø kommune forpliktet seg til å endre på avgrensingen, og at dette skal skje i dialog med Statens vegvesen. Ut fra dette vil administrasjonen anbefale at det gis en positiv uttalelse til fredningsforslaget med forbehold om endring av avgrensingen mot sørvest i dialog med Statens vegvesen. Konklusjon og anbefaling Bodø bystyre støtter forslaget til fredning av Bodø jernbanestasjon, men krever at utstrekningen av fredningsområdet mot sørvest langs Sjøgata endres i dialog med Statens vegvesen, slik at byggeplanene for Sjøgata Jernbaneveien i henhold til vedtatt reguleringsplan for Bodø stamnetterminal kan gjennomføres. Annelise Bolland Byplansjef Saksbehandler: Knut Kaspersen Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Oversendelse av forslag til fredning Side491

'NomIlAncl FYLKESKOMMUNE Vår dato: 04.03.2014 Vår referanse: 13/40688 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 13öz Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ Oversendelse av forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon, Bodø kommune. Anmodning om politisk behandling. Nordland fylkeskommune oversender med dette forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon. I henhold til kulturminneloven 22.3 skal forslag om fredning forelegges kommunestyret før det fattes vedtak om fredning. Fredningsforslaget skal sendes til politisk behandling i kommunestyret etter at det har vært ute til offentlig ettersyn, slik at eventuelle merknader til fredningsforslaget kommer med når kommunestyret skal gjøre sin vurdering. Vi viser til vårt brev av 16.09.2013 med kunngjøring om offentlig ettersyn av forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon, Bodø kommune. Frist for innspill var 12.11.2013. Bodø kommunes uttalelse, datert til 06.11.2013, redegjorde for kommunens fokus på at jernbanestasjonen og jernbaneterminalen må få rammer som tilsier at de kan brukes til det formålet de ble bygget for og at det ikke må pålegges restriksjoner som kan hindre utvikling av området i forbindelse med framtidige krav. Dette mener Nordland fylkeskommune er ivaretatt i fredningsforslaget, særlig gjennom punkt 8 og 9 i fredningsbestemmelsene: "8. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utffiling og andre landskapsinngrep. Unntatt fra dette er eventuelle installasjoner som er nødvendig for jernbanedriften, fredningen skal ikke være til hinder for vanlig teknisk drift. Slike tiltak skal likevel gjennomføres i nært samarbeid med kulturminnemyndigheten. 9. Nødvendige tiltak iforbindelse med jernbanedrift eller tilpassing til nye lovkrav eller funksjonskrav kan vurderes etter dispensasjonssøknad til forvaltningsmyndigheten." Bodø kommune er i tillegg særlig opptatt av at fredningen ikke vil være til hinder for gjennomføring av områderegulering for Bodø stamnetterminal, som ble vedtatt 17.02.2011. Bodø kommune viser her til atkomst- og trafikkløsninger og logistikk samt utnyttelse av bygningene. På plankartet for Bodø stamnetterminal er stasjonsbygningen og godshuset/godshallen markert som båndlagt etter annet lovverk (kulturminneloven), i tillegg til å være markert til jernbane/næringsformål. Det er også markert en undergang for gang-/sykkelvei som går under Sjøgata og inn på området til Bodø jernbanestasjon. Grensa for det båndlagte området etter kulturminneloven på plankartet til stamnetterminalen er noe mindre enn grensa for fredningsområdet i Nordland fylkeskommunes fredningsforslag fra 2013. Adresse Postmottak Dir.: 75 65 05 28 Saksbehandler: Ruth Tove Trang Fylkeshuset Tlf.: 75 65 05 20 Avdeling: Kultur og miljø 8048 Bodø Faks: Enhet: Kulturminner i Nordland Besøksadresse Prinsens gate 100 E-post: postrdnfk.no Side492

Dette fredningsforslaget inkluderer også den oppbygde muren utenfor stasjonsbygningen som fører til kaf6nngang mot sørvest. Statens vegvesen påpekte i sin høringsuttalelse til fredningsforslaget at denne utvidelsen av fredningsområdet ikke er i tråd med vedtatt reguleringsplan fra 2011 og derfor kommer i konflikt med Vegvesenets byggeplan. Vegvesenets byggeplan, som skal være klar for utbygging våren 2014, sier at rundkjøringen i Sjøgata og tilfarten inn til rundkjøringen fra øst skal utvides med ett kjørefelt. For å få plass til dette planlegges den vestre delen av muren å fiernes og skråningen tenkes planert. Etter nøye vurdering har Nordland fylkeskommune funnet å kunne endre fredningsforslaget noe og minske litt på området som inngår i fredningen. Dette gjelder den vestre delen av den oppbygde støttemuren ved stasjonsbygningen. Nordland fylkeskommune vil imidlertid stille krav til utforming av utbyggingsarbeidet som skal gjøres ved stasjonsområdet. Blant annet vil det være en betingelse at så mye som mulig av støttemuren skånes og at det vil bli en naturlig avslutning på muren. Terrengbearbeidelsen med utfylling bør også skje på en slik måte at gjenstående del av mur skjemmes minst mulig. Nordland fylkeskommune er derfor i dialog med Statens vegvesen, før det vil bli foretatt en formell justering av avgrensninga av fredningsområdet. Vi oversender med dette forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon og dokumentasjonsvedlegg, inkludert kopi av alle mottatte høringsuttalelser med kommentarer, og ber om at Bodø kommune snarest mulig tar saken opp til politisk behandling. Merk: Dette fredningsforslaget som oversendes inneholder samme fredningsavgrensning som forslaget utsendt høsten 2013, da vi avventer justering av områdeavgrensningen av støttemuren mot vest til vi har mottatt og drøftet Statens vegvesens utbyggingsplaner. Vi understreker imidlertid at dette kun vil være en mindre justering av fredningsgrensa, som kun vil gjelde for deler av støttemuren utenfor jernbanebygningen, og at resten av fredningsområdet er som i opprinnelig fredningsforslag. Nordland fylkeskommune ber om tilbakemelding med angivelse av antatt dato for behandlingen. Frist for uttalelse fra Bodo kommune settes til 29.04.2014. Med vennlig hilsen Ruth Tove Trang kulturminnerådgiver Kopi til: Hild-Marit Olsen, Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Jernbaneverket Region Nord Nina Chr. Badendyck, Fylkeskultursjef Riksantikvaren Rom Eiendom AS Statens vegvesen Region Nord Her Postboks 43502308 Her Postboks 8196, Dep0034 Kirkegata 150048 Postboks 14038002 HAMAR OSLO OSLO BODØ 2 Side493

Vedlegg DokID Fredningsforslag Bodø Stasjon.pdf 422792 Dokumentasj onsvedlegg.pdf 422793 Høringsuttalelser.pdf 422794 Statens vegvesen Region nord - uttalelse til forslag om fredning 402712 Kart 402713 Jernbaneverket - uttalelse til forslag om fredning 393827 Bodø kommune - uttalelse - offentlig høring av forslag om fredning 393800 Sametinget - uttalelse - offentlig høring av forslag om fredning 390360 3 Side494

FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15 og 19 HØRING JR 22 BODØ JERNBANESTASJON, GNR. 138, BNR. 3583, GNR. 138 BNR. 4468, GNR. 138. BNR. 700 OG GNR. 14 BNR. 2, BODØ KOMMUNE Nord1"1 FYLKESKOMMUNE Kulturminneri Nordland Side495

BODØ JERNBANESTASJON, GNR. 138, BNR. 3583, GNR 138, BNR 4468, GNR. 138 BNR. 700 OG GNR. 143. BNR. 2. BODØ KOMMUNE FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I KULTURMINNELOVEN 15 og 19 - HØRING JF. 22. I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kml) 15 og 19,jf. 22, foreslår Nordland fylkeskommune å frede Bodø jernbanestasjon, stasjonsbygningen, gnr. 138 bnr. 3583, gnr. 138 bnr. 700, gnr. 143 bnr. 2, Jernbaneveien 97 og 99 samt Sjøgata 55, og Bodø godshus, godshuset, på gnr. 138 bnr. 4468, Jernbaneveien 93 og 95, GAB-nr. 186969014, samt tilknyttet bygning, godshallen, på samme gnr./bnr. med GAB-nr. 186969022. Ifølge Matrikkelen er Jernbaneverket grunneier på stasjonsområdet. Rom Eiendom er eier av stasjonsbygningene. Bodø kommune er grunneier av området med parkeringsplass og oppmurt støttemur foran stasjonsbygningen mot vest, samt utkjørselen nord for stasjonsbygningen. Statens vegvesen er grunneier av fortau som går langs Sjøgata sør for stasjonsbygningen. Omfanget av fredningen Fredningsforslaget etter kulturminneloven 15 omfatter følgende: Stasjonsbygningen (bygningsnummer: 186969030) Godshuset (bygningsnummer: 186969014) Godshallen (bygningsnummer: 186969022) Fredningen omfatter begge bygningenes eksteriør og inkluderer hovedelementer som materialbruk, overflatebehandling, vinduer, dører, gerikter, listverk og dekor. Fredningen omfatter også oppbygd mur utenfor stasjonsbygningen som fører til kaffinngangen mot sørvest. Fredningen omfatter videre interiøret i deler av stasjonsbygningen: Venterommet - inkludert veggdekorasjon i tre, gangarealet fra venterommet i første etasje opp til kafeen i andre etasje, samt i klokketårnet, og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk, overflatebehandling, dører, gerikter og listverk, ildsteder, fast inventar og større løst inventar. Videre fredes et begrenset område rundt bygningene med formål å bevare og sikre stasjonsbygningenes funksjonelle sammenheng med jernbanetraseen og virkning i miljøet som stasjonsområde, jf. 19. Bygningene skal bevares slik de framstår med de historiske elementer som er representert. Forslag om fredning etter 19 omfatter området avmerket på kartet nedenfor. 1 Side496

Z. Nordlmci A ' FYLKESKOMMUNE Kulturrninner i Nordland jj Fredningsområde 0510 20 30 40 : ~=~11eters Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å bevare Bodø jernbanestasjon som et bygningshistorisk eksempel på den nasjonale utbyggingen av landets transport- og kommunikasjonsnettverk. Fredningen vil sikre en bygning som er et ruvende symbol på 1960-tallets samferdselsutvikling både nasjonalt og regionalt. I tillegg innehar Bodø jernbanestasjon arkitektoniske kvaliteter som det er viktig å bevare. Historisk har det blitt lagt stor vekt på norske jernbanestasjoners utforming og arkitektur. Bodø jernbanestasjon er ikke noe unntak fra dette. Med stasjonsbygningen og klokketårnet fikk Bodø jernbanestasjon en monumental karakter, med trekk fra både klassisistisk arkitektur og etterkrigstidens gjenreisningsarkitektur. Fredningen skal sikre de enkelte bygningene, deres sammenheng til jernbanehistorien i Norge og Nordland, samt de kulturhistoriske verdier tilknyttet dette som helhet. Fredningen av bygningens eksteriør skal sikre bygningens arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er kulturhistorisk interessant. Videre skal fast og spesifisert løst inventar bevares som en integrert del av interiøret. Fredningen omfatter som nevnt interiøret i venterommet i 2 Side497

stasjonsbygningen - inkludert veggdekorasjon i tre, gangarealet fra venterommet i første etasje opp til Jernbanekafeen i andre etasje, samt i klokketårnet. Formålet med områdefredningen er å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet gjennom å opprettholde anleggets karakter av en lokalt viktig bygning og landemerke, slik den framstår med stedsutviklingsmessig historiske og identitetsskapende elementer. Områdefredningen skal sikre stasjonsbygningenes funksjonelle sammenheng med jernbanetraseen og virkning i miljøet som stasjonsområde. Forslag til fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. Det er ikke tillatt å rive eller flytte bygningene eller deler av dem. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller de deler av interiøret som er fredet. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør og konstruksjon, eller fredete deler av stasjonsbygningens interiør, er ikke tillatt. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder i samsvar med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfeller under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra kulturminnemyndigheten. Løst inventar som inngår i fredningen, skal ikke fjernes fra bygningen. Fjerning av opprinnelige installasjoner eller andre tiltak som vil kunne endre bygningens karakter i vesentlig grad, er ikke tillatt. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep. Unntatt fra dette er eventuelle 3 Side498

installasjoner som er nødvendig for jernbanedriften, fredningen skal ikke være til hinder for vanlig teknisk drift. Slike tiltak skal likevel gjennomføres i nært samarbeid med kulturminnemyndigheten. 9. Nødvendige tiltak i forbindelse med jernbanedrift eller tilpassing til nye lovkrav eller funksjonskrav kan vurderes etter dispensasjonssøknad til forvaltningsmyndigheten. Følger av fredningen I henhold til kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd kan departementet i særlige tilfeller gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet eller området. Dispensasjonsmyndigheten er delegert til fylkeskommunen med Riksantikvaren som klageinstans. Når det gjelder behandlingen av fredete hus, anlegg og områder, vises det til kulturminneloven 15a, 18 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Fredningen innebærer at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, og eventuelt på hvilke vilkår. Ved tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, eller hvordan fredningsbestemmelsene skal forstås, skal fylkeskommunen kontaktes. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så lang som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Bodø jernbanestasjon er en offentlig bygning som skal være tilgjengelig for publikum. Tiltak i forbindelse med universell utforming kan ofte være arbeider som er omfattende. Slike tiltak vil kulturminnemyndigheten strekke seg langt for å godkjenne. Det er imidlertid en forutsetning at planleggingen av tiltaket skjer i nær dialog med kulturminnemyndigheten. Også når det gjelder tekniske installasjoner og utbygginger som er nødvendig for jernbanedriften, vil kulturminnemyndigheten strekke seg langt for å godkjenne. Eventuelle framtidige tiltak skal gjennomføres i nært samarbeid med kulturminnemyndigheten, og når det gjelder eventuelle utbygginger vil det bli stilt svært strenge krav til den arkitektoniske utformingen. Det er eier som har ansvaret for vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Se særlig nr. 11.1.1. "Juridiske forhold Å eie et fredet hus", www.riksantikvaren.no. 4 Side499

Bakgrunn for fredningssaken 4. mars 2010 gjorde Nordland fylkeskommune vedtak om midlertidig fredning av Bodø jernbanestasjon med hjemmel i kulturminneloven 22 nr. 4, jf. 15 og 19. Vedtaket hadde bakgrunn i at det var under arbeid en ny reguleringsplan for Bodø stamnett-terminal. Her var det fare for at det kunne gjøres vedtak i forbindelse med reguleringsplanarbeidet som kunne redusere opplevelsen av Bodø jernbanestasjon som kulturminne av nasjonal betydning. Nordland fylkeskommune anså at det legale vernet av Bodø jernbanestasjon sto juridisk svakt. Både reguleringsplanarbeidet og senere påfølgende tiltak i området, samt eventuelle planer om innvendige ominnredningsarbeider i stasjonsbygningen, ville kunne forringe betydningen av Bodø jernbanestasjon og godsterminal som nasjonalt viktig kulturminne. På denne bakgrunn ble det iverksatt midlertidig fredning. Stasjonsanleggets eier, Rom Eiendom, klaget på vedtaket om midlertidig fredning i mars 2010. Klagen gjaldt fredningens omfang av interiøret i stasjonsbygningen. Klagen ble behandlet av Riksantikvaren i august 2010. Riksantikvaren tok ikke klagen til følge, og opprettholdt Nordland fylkeskommunes vedtak om midlertidig fredning. Rom Eiendom og Nordland fylkeskommune har senere hatt et meget godt samarbeid om de tiltakene som skulle gjennomføres, både innvendig og utvendig. Reguleringsplan for Bodø stamnett-terminal ble vedtatt av Bodø kommune 17. februar 2011. I planbestemmelsene står det at hensynssone gjelder for jernbanestasjonsbygningen og godsterminalbygningen, som er båndlagt for fredning etter kulturminneloven. Varsel om oppstart av fredningssak av Bodø Jernbanestasjon ble gitt i brev av 18.juli 2012 til eier Rom Eiendom og andre berørte parter i saken. Oppstartsvarsel ble også annonsert i Avisa Nordland, jf. kml. 22 nr. 1 annet ledd. Lokalisering og eiendomsforhold. Eiendommen som inngår i fredningsforslaget er Bodø jernbanestasjon stasjonsbygningen, gnr. 138 bnr. 3583, gnr. 138 bnr. 700, gnr. 143 bnr. 2, Jernbaneveien 97 og 99 samt Sjøgata 55, og Bodø godshus, godshuset, på gnr. 138 bnr. 4468, Jernbaneveien 93 og 95, GAB-nr. 186969014, samt tilknyttet bygning, godshallen, på samme gnr./bnr. med GAB-nr. 186969022. Området hvor Bodø Jernbanestasjon er lokalisert eies av Jernbaneverket, Postboks 4350, 2308 Hamar (tinglyste eierforhold). Stasjonsbygningene er eid av Rom Eiendom (Kirkegata 15, 0048 Oslo), som er NSBs eiendomsselskap. Området med parkeringsplass og oppmurt støttemur foran stasjonsbygningen mot vest, samt utkjørselen nord for stasjonsbygningen eies av Bodø kommune, postboks 319, 8001 Bodø. Fortauet som går langs Sjøgata sør for stasjonsbygningen eies av Statens vegvesen Region nord, Postboks 1403, 8002 Bodø. 5 Side500

Kort karakteristikk av kulturminnet Byggingen av Bodø jernbanestasjon ble fullført i 1961. Arkitekt var Arvid Sundby. Sundby var leder av NSB Eiendom Arkitektkontor i perioden 1947-1971. Bodø var endestasjon for Nordlandsbanen, som etter flere tiår med drøftinger i Stortinget ble vedtatt bygget i 1923. Først i 1961 var banen utbygd helt fram til Bodø, og til å begynne med var banen kun åpen for godstrafikk. I februar 1962 åpnet den også for passasjertrafikk fram til Bodø, men det var først 7. juni samme år at Nordlandsbanen hadde sin offisielle åpning. Dette var rundt nitti år etter at "Nordlandsbanens far", Ole Tobias Olsen, hadde beskrevet i en avisartikkel ideen om en egen jernbane i nord. Samme året ble Bodø endestasjon for både dag- og nattog, i tillegg til godstrafikk. Til sammen danner stasjonsbygningene et anselig endepunkt på Nordlandsbanen. Stasjonsbygningen ligger tverrstilt for enden av jernbanesporene. Sammen med godsbygningene i nord og fyllingen på sørsiden av sporene danner de et lukket rom for sporområdet. Ifølge en reguleringsplankonkurranse fra 1920 skulle jernbanestasjonen vært plassert lengre vest i Bodø, i nærheten av dagens fylkeshus. Dette skulle gi en større nærhet til fabrikkanlegget for fisketilvirking på Langstranda, som, etter ferdigbyggingen i 1926, var Nord-Norges største fabrikkanlegg og verdens mest moderne industrielle klippfisktørkeri. Dagens plassering av jernbaneanlegget, som ble vedtatt i 1939, er stort sett i tråd med Sverre Pedersens konkurranseutkast fra 1920, selv om han ikke vant konkurransen. Sverre Pedersen var leder av Brente Steders Regulering (BSR) fra 1940-45. Stasjonsbygningen har rektangulær form og er i tre etasjer med valmtak. I byggets nordre del, mot sjøsiden, er det et trappetårn med et klokketårn og flaggstang øverst. Byggematerialet er betong/mur, og fasadene er forblendet med spekket, hardbrent tegl. Denne teglsteinen kommer fra daværende Bodø Teglverk (nedlagt i 1969), som tidligere lå i nærheten av jernbanestasjonen. Bygningen har hvite gerikter i betong, brunmalte og brunlakkerte vinduer og dører. Taket er tekket med firkantet skifer. Vinduene i andre etasje, samt i passasjen mellom klokketårnet og hovedbygningen, er teak-vinduer. Fasadelivet i første etasje er litt inntrukket og kledd med Fauskemarmor (Norwegian Rose) under vinduene. Teglveggene i de to øvre etasjene bæres av utenpåliggende betongsøyler. Vinduene har ulike former i de tre etasjene, og i de to øverste etasjene har de en plan omramning og dype vindussmyg. Dette gir gode kontraster og skaper liv i teglfasaden. 6 Side501

,(asjnn IINLquiy,J,t n mol Godshuset og godshallen ble oppført i henholdsvis mur og stål. Godshusets opprinnelige bruksformål var å være ekspedisjonshus for gods, fyrrom og inneholde garderober. Huset har en yttervegg med dobbeltvanget teglmur, valmtak med tekket med firkantskifer, vindusomramminger i betong, og blålakkerte og blåmalte dører og vinduer. Kjellervinduene er brunlakkerte. Godshuset er sammenbygd med godshallen. Godshallen har en yttervegg i stålstenderkonstruksjon og en fasade med korrugerte stålplater, og hvelvtak tekket med stålplater med sinusprofil. Veggene er blå og hvite med blå gesimsbuer, blå vinduer og blå dører. Både godshuset og godshallen ble bygget i 1960. Godshallen ble påbygd med åtte hvelvbredder mot øst i 1963. 7 Side502

Bodo god,:hus 11101,;01.N Stasjonsbygningene var de første byggene i Bodø som hadde en fasadekledning i tegistein uten puss. Særlig stasjonsbygningen framstår som monumental med stramme klassiske linjer, med referanser til klassisismens rennesansepreg. Den går for å være en av etterkrigstidens viktigste jernbanebygninger. I NSBs Verneplan For Jernbanebygninger fra 1997 (3.utgave ajourført pr. mars 2007) er stasjonsbygningen på Bodø jernbanestasjon valgt ut for vern. Verneplanen er utarbeidet i samarbeid med Riksantikvaren. Teknisk tilstand Stasjonsbygningenes fasader er i liten grad forandret. Svært mye av bygningenes originalmateriale, inventar og dekor er bevart. I de siste årene har Rom Eiendom og Jernbaneverket utført både innvendige og utvendige oppgraderinger av stasjonsbygningen. Innvendig av bl.a. kaf.éog vandrerhjem. Oppgraderingene er gjort i nært samarbeid med forvaltningsmyndighet. Fylkeskommunens vurdering av kulturminnet - begrunnelse for fredningsforslaget Stasjonsbygningen og godsterminalen på Bodø stasjon er svært tidstypiske og monumentale bygninger. De framstår som symboler på den gjenreisningskraft og moderniseringsprosess som foregikk over hele landet etter andre verdenskrig. De har også stor dokumentasjonsverdi 8 Side503

med tanke på utbyggingen av Nordland fylke og da særlig samferdselsutbyggingen. Her møter landverts transport ved jernbane, sjøverts transport med både containerskip, hurtigrute og lokalbåter. Stasjonen er et vitnesbyrd på Bodøs endelige tilknytning til et nasjonalt transportnettverk og kan ses i sammenheng med de norske sentralmyndigheters gjennomføring av "Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge" (Nord-Norgeplanen) som ble igangsatt tidlig på 1950-tallet. Videre viser den datidas sterke tro på framtida for regionen. De to bygningene på Bodø stasjon er viktige eksempler på jernbanens bygningsmasse. De er med på å vise omfanget, variasjonen og kvaliteten i jernbanens bygninger. Stasjonsbygningene innehar i tillegg høy arkitektonisk verdi. Særlig stasjonsbygningen framstår som storslagen med stramme klassiske linjer, med referanser til uttrykk i klassisismens renessanse. Stasjonsbygningenes fasader er i liten grad forandret i senere tid. Arkitektur, materialer og former spiller veldig godt sammen. Historisk har det blitt lagt stor vekt på norske jernbanestasjoners utforming og arkitektur, de ble bygd både for å ivareta funksjonelle behov og for å gi status til jernbanens drift. Stasjonsbygningene er som nevnt forblendet med spekket tegl, og de er dermed også fysiske minner om teglverksindustrien som fram til andre verdenskrig var en stor industri i hele landet. Med på å øke verdien av Bodø stasjon som kulturmiljø er at det er et levende anlegg som er i bruk på samme måte i dag som da stasjonen ble tatt i bruk i 1962. Anleggets funksjon som jernbaneanlegg er ivaretatt, og jernbanestasjonens historie blir levende formidlet ved at den opprinnelige bruken, som både stasjonsbygning, jernbanekafe og overnattingssted/vandrerhjem, fremdeles er aktiv. Ut fra de verdier som er nevnt ovenfor er det ønskelig å verne godshuset og stasjonsbygningen på Bodø stasjon som viktige nasjonale kulturminner. Fredningen vil sikre Bodø stasjon som er et ruvende symbol på 1960-tallets samferdselsutvikling både nasjonalt og regionalt Redegjørelse for saksgang fram til fredningsforslaget 4. mars 2010 foretok Nordland fylkeskommune vedtak om midlertidig fredning av Bodø jernbanestasjon med hjemmel i kulturminneloven 22 nr. 4, jf. 15 og 19. Vedtaket hadde bakgrunn i at det ved utarbeidelse av ny reguleringsplan for Bodø stamnett-terminal var fare for at det kunne gjøres vedtak i forbindelse med reguleringsplanarbeidet som kunne redusere opplevelsen av Bodø jernbanestasjon som kulturminne av nasjonal betydning. Både reguleringsplanarbeidet og senere påfølgende tiltak i området, samt eventuelle planer om innvendige ominnredningsarbeider i stasjonsbygningen, ville kunne forringe betydningen av Bodø jernbanestasjon og godsterminal som nasjonalt viktig kulturminne. Reguleringsplan for Bodø stamnett-terminal ble vedtatt av Bodø kommune 17.02.2011. I planbestemmelsene står det at hensynssone gjelder for jernbanestasjonsbygning og godsterminalbygning som er båndlagt for fredning etter kulturminneloven. Stasjonsanleggets eier, Rom Eiendom, klaget på vedtaket om midlertidig fredning i mars 2010. Klagen gjaldt fredningens omfang av interiøret i stasjonsbygningen. Klagen ble 9 Side504

ø behandlet av Riksantikvaren i august 2010. Riksantikvaren tok ikke klagen til følge, og opprettholdt Nordland fylkeskommunes vedtak om midlertidig fredning. Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med lov om kulturminner 22 nr. 1, meddelt eiere og kommunen i brev av 18.07.2012. Dette ble også kunngjort i "Avisa Nordland". Forslag om fredning av Bodø jernbanestasjon, gnr. 138 bnr. 3583, gnr. 138 bnr. 700, gnr. 143 bnr. 2, gnr. 138 bnr. 4468, Bodø kommune, var ute på offentlig ettersyn i perioden 17.09.2013-12.11.2013. Det ble annonsert i Avisa Nordland, fredningsforslaget ble lagt ut på Nordland fylkeskommunes nettsider som pdf-fil, samt lagt ut på Bodø kommunes Servicetorg og i resepsjonen på Fylkeshuset. Fredningsforslaget ble også sendt som likelydende brev til eierne og Bodø kommune. Ved en inkurie ble ikke fredningsforslaget sendt på høring til Statens Vegvesen i denne perioden. Statens vegvesen fikk tilsendt fredningsforslaget til uttalelse i perioden 20.11.-12.12.2013. Det ble mottatt fire uttalelser, fra henholdsvis Jernbaneverket, Sametinget, Bodø kommune og Statens vegvesen. Alle høringsuttalelsene ble vurdert av Nordland fylkeskommune. Kun uttalelsen fra Statens vegvesen fikk innvirkning på utformingen av fredningsforslaget: I Nordland fylkeskommunes fredningsforslag av høsten 2013 var avgrensningen til fredningsområdet noe utvidet i forhold til det opprinnelige fredningsforslaget fra 2010 som var tatt inn i reguleringsplanen for Bodø stamnetterminal fra 2011. Fredningsforslaget fra 2013 omfatter oppbygd mur utenfor stasjonsbygningen som fører til kaf6nngangen mot sørvest. Statens vegvesen påpekte i sin høringsuttalelse til fredningsforslaget at denne utvidelsen av fredningsområdet ikke var i tråd med vedtatt reguleringsplan og at det derfor kommer i konflikt med Vegvesenets byggeplan. Vegvesenets byggeplan, som skal være klar for utbygging våren 2014, sier at rundkjøringen i Sjøgata og tilfarten inn til rundkjøringen fra øst skal utvides med ett kjørefelt. For å få plass til dette planlegges den vestre delen av muren å fjernes og skråningen tenkes planert. Nordland fylkeskommune har på bakgrunn av dette funnet å kunne endre fredningsforslaget noe og minske noe på området som inngår i fredningen. Dette gjelder den vestre delen av den oppbygde støttemuren. Nordland fylkeskommune vil imidlertid stille krav til utforming av utbyggingsarbeidet som Statens vegvesen skal gjøre ved stasjonsområdet. Blant annet vil det være en betingelse at så mye som mulig av støttemuren skånes og at det vil bli en naturlig avslutning på muren. Terrengbearbeidelsen med utfylling bør også skje på en slik måte at gjenstående del av mur skjemmes minst mulig. Dette skal skje i nær dialog mellom Statens vegvesen og kulturminnemyndigheten ved Nordland fylkeskommune våren 2014. Den videre behandlingen av fredningsforslaget Fredningsforslaget skal legges fram for kommunestyret i Bodø før vedtak om fredning fattes, jf. km1 22 nr. 3. Så snart perioden med offentlig ettersyn er utløpt, vil fylkeskommunen oversende saken med eventuelle innkomne merknader til Bodø kommune. Vi ber om at den interne behandlingen i kommunen planlegges allerede nå slik at kommunestyrets uttalelse kan foreligge så snart som mulig etter at perioden med offentlig ettersyn er over. Kommunestyret i Bodø har da frist på åtte uker for å komme med uttalelse. 10 Side505