Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og folkehelsen Seksjon fôrvarer 17.- 18. oktober 2013 Forum: Sted og tid: Utsteder: Møtets formål: Møteleder: EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og folkehelsen, seksjon fôrvarer Centre Albert Brochette - rom 1 B/D, Rue Froissart 36, Brussel Ingunn Ormstad og Johanne Holmen Diskusjonssaker: Søknader om godkjenning av fôrtilsetningsstoffer, vurdering av behov for nye funksjonelle grupper i klassifiseringen av fôrtilsetningsstoffer Vedtaksaker: Disse ble trukket fra agendaen i forkant av møtet Marta Ponghellini Deltakere fra Norge Ingunn Ormstad og Johanne Holmen, Mattilsynet HK RA, seksjon landyrhelse og fôr. Neste møte 15. november 2013 Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser De fleste av sakene gjelder godkjennelse av fôrtilsetningsstoffer og ingen av sakene var av særlig viktighet for Norge. Videre ble det ble diskutert behov for opprettelse av nye funksjonelle grupper for fôrtilsetningsstoffer. Dette gjelder både tilsetningsstoffer som har sykdomsforebygging som sitt primære virkeområde, og tilsetningsstoffer som skal/ kan blandes i vann. Helsefaren fra kobolt-støv fra fôrprodukter tilsatt kobolt-forbindelser har tidligere vært diskutert. Nytt fakta-ark sier at helsefaren ved håndtering ikke er absolutt og merkekravet bortfaller. Seksjon 1, saker til informasjon/ diskusjon A.1 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) No 1831/2003, artikkel 4 eller 13. Nye søknader Saken ble ikke kommentert. A. 2 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) No 1831/2003, artikkel 9 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige vurdering av trygghet og sikkerhet ved bruk av: A.2.1 Lenziaren (iron, aqua carbonate hydroxyl oxo starch sucrose complex) som fôrtilsetningsstoff til katt 1
Saken er drøftet på to tidligere møter og gjelder søknad om godkjenning av Lenziaren, en forbindelse av jern (ferri) og et stivelse/sakkarose-kompleks. Preparatet har til hensikt å redusere opptaket av fosfor i fordøyelseskanalen hos voksne katter med kronisk nyresvikt. Med bakgrunn i EFSAs vurdering anses produktet som trygt selv om det er usikkerhet omkring langtidseffektene da disse ikke er vurdert. Flere MS kom med forslag om at produktet kun bør benyttes til voksne, ikke-drektige og ikke-lakterende katter. Flere uttrykte også bekymring for mulig toksisk effekt av jernet. Det var ønsket at mulig absorpsjon av jern fra tarmen ble undersøkt, samt om jernet kunne blokkere opptak av andre stoffer. Konklusjon: Det var enighet om at en mer fullstendig EFSA-rapport bør foreligge før avstemning. Kommisjonen imøteser mer informasjon. Saken vil tas opp i et senere møte. A.2.2 Bentonite and sepiolite (Toxfin Dry) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken ble behandlet på septembermøtet, men Kommisjonen ville be søker gi mer informasjon om preparatet. Det er en blanding av bentonitt og sepiolitt, to leirmineraler, som fôr-tilsetningsstoff. De er klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Stoffer som kan redusere forurensing med mykotoksiner i fôr eller hindre absorbsjon av dem. EFSA konkluderte i sin vurdering, at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon til at Toxfin Dry kan godkjennes til alle dyrearter. Et nytt annex ble utdelt. Medlemsland påpekte at et fôrtilsetningsstoff må ha dokumentert effekt for å kunne godkjennes. Konklusjon: EFSA mener at virkingen ikke er tilstrekkelig dokumentert, og da bør ikke stoffet godkjennes til bruk til andre dyrearter enn fjørfe. Viktig at den totale effekten fra produktet testes, og ikke bare virkestoffene isolert sett med tanke på mulig synergieffekt. Kommisjonen vil sjekke dokumentasjon på effekten. Saken vil komme til ny diskusjon hvis ny dokumentasjon tilsier det. A.2.3 Rovabio Excel (endo-1,3(4)-beta-glucanase and endo-1,4-beta-xylanase) som fôrtilsetningsstoff til slaktekylling, slaktekalkun, verpehøner, avvent smågris, slaktegris, ender, åkerhøner, vaktler, gjess, fasaner og duer. Søknad om re-godkjenning av et enzympreparat, med handelsnavn Rovabio Excel, som fôrtilsetningsstoff til mange fjørfearter og produksjoner, også fjørfearter av mindre økonomisk betydning, avvent smågris og slaktegris, EFSAs vurdering av preparatet viser at det både er trygt og effektivt, når det tilsettes i anbefalt mengde. Ut fra ekstrapolering av verdier for anbefalt tilsatt mengde, dokumentert i søknaden, er det vurdert som akseptabelt å la godkjenningen også omfatte fjørfeartene av mindre økonomisk betydning. Det er satt grense for minste tillatte innhold av preparatet for at det skal ha ønsket effekt, felles for alle dyreartene det er godkjent for. Produktet er allerede godkjent og tilsvarende produkter finnes. Det ble påpekt at definisjonen på enzymaktivitet ble brukt ulikt i søknaden. Kommisjonen oppklarte, men fant at det fortsatt er behov for en samlet definisjon for å unngå at merkingen av produktet kan bli et problem Konklusjon: Nytt annex vil trolig være klart til diskusjon i desembermøtet. A.2.4 Carophyll Red 10% (preparation of canthaxanthin) som fôrtilsetningsstoff til alt fjørfe til avlsformål. Saken er drøftet i tidligere møter, og gjelder godkjenning av et canthaxanthin-preparat (fargestoff) med handelsnavn CAROPHYLL Red 10 %, til bruk i fôr til alle avlsfjørfe. Canthaxanthin er tidligere godkjent som fargestoff, nå er preparatet klassifisert i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Andre zootekniske tilsetningsstoffer. Carophyll Red har effekt ved å kunne bedre reproduksjonsegenskapene hos avlsfjørfe målt som fler befruktede egg og økt klekkbarhet. Å ekstrapolere verdiene for tilsetning til å gjelde andre fjørfearter, finner EFSA ikke grunnlag for. Preparatet vil derfor bare kunne brukes til avlshøner, og det er satt grense for største og minste tillatte innhold av det i fôr. Det kom innspill på at det omsøkte tilsetningsstoffet har en påvist farge-effekt, men det er ikke nødvendigvis riktig å godkjenne for andre bruksområder og i en annen 2
funksjonell gruppe. Det ble stilt spørsmål om EFSAs rapport kanskje må dokumenteres bedre med hensyn på ulike arter og bruksområder. Konklusjon: Saken vil diskuteres videre i senere møte. A.2.5 Pediococcus pentosaceus (DSM 14021, DSM 23688 and DSM 23689) som ensileringsmiddel for alle dyrearter Søknad om godkjenning av et mikrobiologisk ensileringsmiddel, som består av tre ulike stammer av Pediococcus pentosacceus, og ingen av dem er genmodifiserte. Mikroorganismen viser ikke resistens overfor noen antibiotika som brukes i human- eller veterinærmedisin. Det har effekt ved ensilering av lett og middels lett ensilerbare vekster. Ensileringsmiddelet er omsøkt til bruk for alle dyrearter, og søknaden anses som en ukomplisert. Minimumdosen bør imidlertid sjekkes fordi det har vært publisert dokumentasjon tidligere der minimumsdosen avviker fra søknaden. Her bør det være samsvar. Det ble videre stilt spørsmål vedrørende bruker-trygget og HMS. Stoffet kan irritere øynene og emballasjen bør merkes med tanke på dette. Konklusjon: Kommisjonen sjekker ut minimumsdosering, og saken tas trolig opp på desembermøtet. A.2.6 Quantum Blue (6-phytase) som fôrtilsetningsstoff til fjørfe (unntatt eggleggende høner) og gris. Konklusjon: Saken ble ikke diskutert, grunnet manglende dokumentasjon fra EFSA. A.2.7 Saccharomyces sereviciae (NBRC 0203), Lactobacillus plantarum (NBCR 3070) and Lactobacillus casei (NBCR 3425) som ensileringsmiddel for alle dyrearter Saken gjelder re-godkjenning av et mikrorganismepreparat, sammensatt av en stamme gjærsopp (bryggerigjær) og to ulike stammer melkesyrebakterier. Ingen av dem er genmodifisert. Preparatet er klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Ensileringsmidler. EFSA har vurdert søknaden, og finner at innholdet av hver av de to melkesyrebakteriene i preparatet er vanskelig å fastslå, og det endrer seg under lagring. Ingen av mikroorganismen viser antibiotikaresistens, og EFSA fastslår at de er trygge både for folkehelse, dyrehelse og miljøet. Det kan imidlertid ikke dokumenteres tilstrekkelig at preparatet har ønsket effekt som ensileringsmiddel i den anbefalte mengden. Da innholdet av hver av de to melkesyrebakteriene i preparatet også varierer, er det vanskelig å kunne fastsette en anbefalt mengde av preparatet til grovfôr som skal ensileres. EFSA konkluderer derfor foreløpig ikke, og det er heller ikke laget forslag til «annex» for preparatet. Det er ikke noe sikkerhets-problematikk knyttet til disse stoffene, men EFSA mener det har ikke blitt sett på blandingen av disse mikroorganismene, og synergi-effekten av dem. Produktet må testes for effekten. Konklusjon: Det bør bes om ny dokumentasjon fra søker/ firma. Saken kommer opp igjen på et senere møte når etterspurt dokumentasjon foreligger. A.2.8 Karakterisering av sink-forbindelse Zinc chelat of amino acids, hydrate Saken gjelder en ny vurdering fra EFSA av sink-råvaren som inngår i fôrtilsetningsstoffet sinkchelat av aminosyrehydrat. I det siste er flere sinkpreparater vurdert for re-godkjenning. Ved behandling av denne re-godkjenningen fant Kommisjonen at karakteristikken av preparatet ikke var tilfredsstillende og ba søkervirksomheten om flere opplysninger, som etter hvert ble oversendt EFSA for vurdering. Den nye vurderingen får betydning for punktet om identitet og karakteristikk av stoffet. Opplysningene får ingen andre konsekvenser for EFSAs vurdering. Dette vil bli hensyntatt i utformingen av rettsakt som re-godkjenner sinkpreparatet. Ny EFSA vurdering foreligger. Dette gjelder sink-forbindelsen i seg selv og det eneste nye er karakteriseringen. Beskrivelse og identitet endres. 3
Konklusjon: Søknaden vil komme til avstemning i 2014 når alle sinkforbindelser skal regodkjennes på nytt. A.2.9 L-thyrosin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken ble diskutert i septembermøtet, og gjelder søknad om godkjenning av L-tyrosin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Preparatet er klassifisert i kategorien Ernæringsmessige tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Aminosyrer, deres salter og analoger. L- tyrosin er framstilt ved hydrolyse av naturlig keratin fra fjør og renset, og innholdet av tyrosin er > 95 %. EFSA har vurdert søknaden og finner at L-tyrosin er trygt i bruk, når tilsetningen til fôr følger dagens praksis. Det betyr 0,5 % tilsetning i fôr til matproduserende dyr og 1,5 % i fôr til ikke-matproduserende dyr. Tyrosin virker også positivt på pigmentering av pels og fjørdrakt. Vider er tilførsel av L-tyrosin i fôr nødvendig i de tilfelle det trengs i visse mengder som forstadium til melamin. EFSA mener anbefalt maksimalt innhold preparatet i fôret vil være tilstrekkelig. Det ble stilt spørsmål om katter trenger en særlig vurdering. Konklusjon: Saken vil komme til avstemning i desember. A.3 Forslag til opprettelse av nye funksjonelle grupper av fôrtilsetningsstoffer, i henhold til vedlegg 1 i tilsetningsstoff-forordningen (EF) nr. 1831/2003 I tilsetningsstoff-forordningen (EF) nr. 1831/2003 er stoffene inndelt i kategorier og innen kategori flere funksjonelle grupper. Etter hvert som det søkes godkjenning av nye fôrtilsetningsstoffer eller nye bruksområder, viser det seg at dagens inndeling i funksjonelle grupper ikke er dekkende. Dette ble tatt opp på siste møte og har direkte relasjon til sak A.4 a) Kommisjonen delte ut 2 søknader fra FEFANA (EU Association of Specialty Feed Ingredients and their Mixtures) der formaldehyd-forbindelser søkes godkjent under en ny funksjonell gruppe fôrtilsetningsstoff som er foreslått navngitt; Feed hygiene promotors/ Fôr-hygiene-fremmere. Stoffene er tiltenkt å ha beskyttende effekt mot mikrobielle infeksjoner der smitten kommer via fôret, som f.eks. Salmonellose. Flere medlemsland ba kommisjonen om å tenke over at dette er produkter som kan benyttes til å maskere dårlige produkter. Skal det opprettes en ny funksjonell gruppe, er det viktig med en gjennomtenkt vurdering. Det er ikke ønskelig med en situasjon der plassering/ kategorisering av stoffet går frem og tilbake. Et medlemsland var bekymret for å lage en gruppe med fôrtilsetningsstoff til fôr med dårlig hygienisk kvalitet, og at dette kan undergrave betydningen av regelkravene til fôrhygiene/ produksjonsforhold. Det kom også innspill på å ikke godkjenne stoffer i slik ny funksjonell gruppe hvis andre stoffer kan gjøre samme nytte, eller det finnes andre preventive løsninger. Kommisjonen konkluderte med at det er bedre å regulere slik bruk av tilsetningsstoff, enn å vite at dette benyttes utenfor kontroll. Saken var lagt fram på et tidlig stadium fordi kommisjonen ville lufte dette temaet tidlig. b) Søknad om å tilsette en mikroorganisme som fôrtilsetningsstoff til drøvtyggere som skal virke i avføringen, trolig med å gjøre nematode-egg mindre ineffektive. Slik skal stoffet ha en antiparasittær-effekt. Det var bred enighet om at det er gitt svært sparsomme opplysninger i søknaden og dette gjør problemstillingen vanskelig å forholde seg til. Det gjør det også vanskelig å vurdere om stoffet bør klassifiseres som veterinært legemiddel, biocid eller annen type fôrtilsetningsstoff. Konklusjon: a). Det var enighet om å vente på EFSA vurdering av Formaldehyd før diskusjonen fortsetter, saken er ikke så presserende. b). Kommisjonen vil be søker om mer informasjon om produktet for det. Saken kommer opp når mer informasjon foreligger. 4
A.4 Diskusjon om forslag til endring av vedlegg 1 i tilsetningsstoff-forordningen (EF) nr. 1831/2003. Gjelder forslag til opprettelse av ny funksjonell gruppe av fôrtilsetningsstoff. Flere fôrtilsetningsstoffer er godkjent for tilsetning i drikkevann. De er i dag klassifisert i funksjonelle grupper etter sin virkning, f. eks Fordøyelsesfremmende stoffer. FEFANA og DG Environment var invitert til å presentere sitt syn. FEFANA (se også sak A3 a)) holdt en innledende presentasjon der de redegjorde for hvorfor det er viktig og riktig å regulere bruken av fôrtilsetningsstoff som tilsettes dyras drikkevann under samme forordning som hvis de benyttes i fôr. Derfor søkes dette som en endring av vedlegg 1, i forordning (EF) nr. 1831/2004. Presentasjonen omhandlet imidlertid kun konserveringsmidler, selv om det er flere stoffer enn disse som er aktuelle. Enkelte medlemsland var bekymret for om dette kunne føre til en mer proaktiv markedsføring. Det var også usikkerhet om hvilke stoffer dette skulle gjelde for og hvilke som fortsatt bør reguleres som biocider. Reglene må være klare på hvordan dette skal inndeles og hvilke kriterier som skal gjelde. Kommisjonen presiserte at problemstillingen var mye bredere enn avgrensingen til konserveringsmidler som FEFANAs presentasjon omhandlet. Fôr er definert til ikke å omfatte dyras drikkevann, og kommisjonen uttrykte skepsis til å koble inn et nytt bruksområde til en forordning som bare omhandler bruk av fôrtilsetningsstoff i fôr. Ett medlemsland utrykte bekymring for mulig synergieffekter med biocider i rør-systemet. DG Environment var tydelige på at de anså slike stoffer som biocider, og ble bedt om å sende ut listen over de 20 biocider som er godkjent til bruk i drikkevann slik at medlemslandene kan diskutere dette med sine kollegaer hjemme. Det er ulikheter i prosedyrer og krav til å få godkjent et stoff som biocid eller fôrtilsetningsstoff. Konklusjon: Kommisjonen presiserte sine juridiske rettigheter til å opprette nye funksjonelle grupper, og vil ta denne diskusjonen opp igjen, forhåpentligvis på desembermøtet. A.5 Diskusjon om definisjon av «vekstfremmere» i henhold til vedlegg IV (EF) nr. 183/2005 I forordning (EF) nr. 183/2005, fôrhygieneforordningen, art. 10 og vedlegg IV er det listet opp en del tilsetningsstoffer/funksjonelle grupper som krever at den som omsetter eller bruker disse stoffene i fôr skal ha godkjenning fra Mattilsynet, og ikke bare registreres. Blant disse er gruppen «vekstfremmere» tatt med. I fôrtilsetningsstoff-forskriften er det imidlertid ingen funksjonell gruppe som heter «vekstfremmer». Stoffer med slike egenskaper tilhører den funksjonelle gruppen «Andre zoo-tekniske tilsetningsstoffer», og med tilføyelse om at de forbedrer tilvekst f. eks, så de er dekket av det regelverket. Imidlertid er det behov for å rette vedlegget til (EF) nr. 183/2005, så det samsvarer med annet regelverk. Kommisjonen var åpne på at vedlegget har mangler og svakheter. Dette gjelder spesielt opplistingen av antibiotika, vekstfremmere og bioproteiner. Derfor bør det bør foretas en fullstendig revidering. Det hjelper lite å reparere og gjøre mindre kosmetiske endringer. Konklusjon: Kommisjonen mente at krav om godkjenning av bedriftene, hvis de produserer zootekniske fôrtilsetningsstoff som benyttes som vekstfremmere, dekkes av dagens regelverk. Flere medlemsstater delte denne forståelsen. A.6 Oppdatering og diskusjon av de nyeste RASFF-meldingene Dette er fast orienteringssak i møtene, der de viktigste RASFF-meldingene på fôrområdet siden sist møte blir referert ok kommentert av Kommisjonen. Stater som er spesielt berørt, får anledning til eller blir bedt om utdype meldingen. Orientering: Det ble delt ut liste over meldingene som var innkommet. De berørte medlemslandene orienterte om hvordan saken var blitt håndtert i hjemlandet. 5
A.7 Uønskede stoffer i fôr: Diskusjon av mulige tillegg til vedlegg til direktiv 2002/32 om uønskede stoffer i fôr Følgende 3 saker ble diskutert: 1) Arsen i marine alger, her bør det finnes grenseverdi for største tillate innhold. Et slikt maksimumsnivå vil settes senere nå ønsket dokumentasjon er kommet. 2) Ambrosia. Ett uønsket og allergent ugress som spres via fuglefrø, og skaper problemer, særlig for økologiske bønder. Regelverket er dekkende, men etterlevelsen må følges opp 3) Maksimumsinnhold av dioksin, furan og PCB i egg fra frittgående og økologiske høner, lever fra lam og sau, og i kinesisk krabbe, tørkede urter og leire. A.8 Diskusjon omkring sikkerheten ved bruk av kobolt-holdige forbindelser I fôr. Saken ble tatt opp som eventueltsak på sist møte, se referatet M.7. Kobolt ble re-godkjent som tilsetningsstoff i april i år, forordning (EU) nr. 601/2013. Nå var det de helsemessige konsekvensene for de som håndterer stoffet som skulle drøftes, men ny dokumentasjon viser at helsefaren ikke er så stor allikevel. Kommisjonen brukte i stedet tid på et nytt oppstått problem. Industrien hevder at de kjemiske kobolt-forbindelsene som EFSA nevner i sitt annex ikke eksisterer. Kommisjonen har konferert med EURL, og konkluderer med at det har blitt oppgitt feil nr. på kobolt-forbindelsene. Det må ryddes opp i benevnelsen på kobolt som er blitt brukt slik at de sammenfaller. Kommisjonen føler seg villedet, og må rydde opp i relativt ny forordning. Frem til 15.4.2014 kan produkter som er godkjent etter tidligere regelverk benyttes, men saken må være løst til da. Målet må være å ordne opp i alle problemstillingene på en gang, slik at man slipper unødvendig administrasjon. Det oppleves som alvorlig for medlemslandene at informasjonen om stoffet som er gitt ikke samsvarer med hva som faktisk benyttes i produksjonen. Problemstillingen om støv og helsefare ble ikke diskutert da søker hadde fremlagt dokumentasjon på at helsefaren er lett å eliminere. Konklusjon: Kommisjonen skal sende ut informasjon om disse nye opplysningene. Kommisjonen lager forslag til rettsakt som skal diskuteres i november. A.9 Diskusjon av forslag til ny Kode for god merkepraksis for fôrblandinger til matproduserende dyr som angitt I artikkel 25 i merke- og omsetningsforordningen (EF) nr. 767/2009 De europeiske organisasjonene FEFAC (fôrindustrien) og Copa-Cogaca (bondelag og landbrukssamvirkeorganisasjoner) legger fram revidert forslag til guide for merking av fôrvarer. De ønsker innspill til forbedringer. Coden ble grundig gjennomgått side for side, og det kom mange innspill. Det var enighet om at den må være tydelig, klar og brukervennlig. Viktig at den blir kjent i miljøene slik at den benyttes. Forslag om å ta med eksempler i Coden, særlig på hva referanse nr./ batch nr. er. Merkingen bør være tydelig og uten rom for tolking, benytt gjerne latinske navn på planter. Kun fôrmidler nevnt i fôrmiddel-katalogen kan benyttes. Det ble konkludert med at forkortelse/ bruk av kommersielle navn er ikke mulig uten å bryte dagens regelverk, men forenkling/ endring av navn på funksjonelle grupper er mulig. Påstander om effekter var også et område som vekket interesse. Disse må være vitenskapelig dokumentert. Viktig at effekten/ merkingen er mulig å kontrollere/ føre tilsyn med. Svært mange av de funksjonelle påstandene er ikke dokumentert, og derved umulige å føre tilsyn med. Hensikten med Coden er at det skal bli enklere for produsentene å merke korrekt, det skal ikke bli lettere å selge produktene ved lettvinte påstander om ymse effekter. Konklusjon: Kommisjonen tar innspillene til etterretning og bringer disse videre til fôrindustrien. Det kan bli aktuelt med videre diskusjon i desember. A.10 Rapport fra arbeidsgruppemøte om diettfôr. Kommisjonen arrangerte et arbeidsgruppemøte dagen før siste SCFCAH-fôr-møte. Det var hovedsakelig for de statene som er rapportører for ulike diettfôr/fôr med spesielle ernæringsmessige egenskaper, som enten er nye eller som er en endring av direktiv 2008/38/EF, diettfôr-direktivet. Det har i lang tid vært etterlyst en revisjon av hele 2008/38/EF. 6
Orientering: Alle avslåtte søknader ble gjennomgått, og grunnene til avslag ble nevnt. Juridisk er det ikke lett å avslå en søknad. Kommisjonen vil sende brev og forklare hvorfor de ikke kan behandle/ godkjenne disse søknader. Håpet er at søkerne selv trekker disse søknadene og at de forsvinner ut av systemet på den måten. Det viste seg at ett medlemsland hadde håndtert merke-problemet på en annen måte enn det kommisjonen ønsket. Kommisjonen selv mente listen over disse fôrtilsetningsstoff som ikke får merkes som diettfôr hadde vært godt gjennomgått og publisert. Derfor burde slike feil vært unødvendig. Diettfôr tilsatt vann ble nevnt. Dette er et gjentagende problem, og det mangler fortsatt informasjon. Seksjon B Saker lagt fram for avstemning Ingen saker Seksjon C Saker til diskusjon C.1 Utveksling av synspunkter i Komitéen på forslag til endring av Kommisjonsforordning (EF) nr. 152/2009 av 27 januar 2009 som fastsetter metoder for prøver og analyser ved offentlig kontroll av fôr. Saken gjelder dioksiner og ikke-dioksinliknende PCB Forslag som skal erstatte hele seksjon B, vedlegg 5 ble delt ut i møtet. Dette inneholder kun tekniske endringer. Forslaget baseres på uttalelse fra EURL. Konklusjon: Endringen må sammenfalle med tilsvarende regelverk på næringsmiddelområdet som er til avstemning i oktober. Saken tas opp igjen i november. Andre saker: M. 1 Spørsmål om hvordan myndigheten skal forholde seg til påståtte effekter av fôrtilsetningsstoff som viser seg å være uriktige. Kommisjonen henviste til merkeforordningen. M. 2 Orientering vedrørende sak som ble stemt over i forrige møte. Det gjelder ensileringsmiddel der hest er unntatt fra listen (proprion-syre) dette skaper problemer. Her er det blitt gjort en saksbehandlingsfeil da vurderingen gjaldt for alle dyrearter. Kommisjonen fjernet svin fra listen fordi det var begrensninger her. EFSA mener produktet er trygt til drøvtyggere, hest og hare. Kommisjonen skal prøve å omgjøre dette vedtaket slik at hest blir inkludert. 7