Skippern s sikkerhetstips Hva er nødvendig for å være trygg på sjøen? Skipsfører på redningsskøyte og fritidsbåteier Bjørn Roald Høve gir deg gode råd. VIKTIG! Les mer om sikkerhet på de neste sidene > Tekst: Janna Myerscough Aarvik Foto: Ingvar Johnsen og Janna Myerscough Aarvik Fant omkomne. Skipsfører Bjørn Roald Høve på redningsskøyta fant de fire som omkom i Melbu i påska i år. Det var vanskelig å finne dem, da fargen på seilervestene deres var mørk. Han oppfordrer alle til å ha på seg synlige flyteplagg. 14 TRYGG PÅ SJØEN 03 2011
TRYGG PÅ SJØEN 03 2011 15
«Det aller viktigste er å ha på flyteplagg med sterkt synlig farge. Jeg vil presisere med farge, for ellers kan det være vanskelig å bli oppdaget» Det omkom dessverre fire personer ved Melbu i påska. Vi søkte etter dem hele natta, og den siste fant vi klokka 13 dagen etter. De hadde på seg seilervester i mørke farger, og alle ble funnet med ansiktet ned i sjøen. Blant dem var det en gutt på 11 år. Det gjør noe med deg, når det er unger med i bildet. Man vet ikke, men kanskje kunne de blitt oppdaget før om de hadde hatt på seg redningsvest i sterke farger som oransje og gult, forteller den erfarne skipperen. Bjørn Roald er på havet både på jobb og på fritid. På fritida fisker han med sjarken «Roald senior», eller han kjører en Sigerfjordbåt inn til hytta i Sørfjorden. Sterke, synlige farger på flyteplagg burde vært påbudt for produsentene, konkluderer skipperen. Sikkerhet mot brann Det er viktig å tenke gjennom hva som kan skje ved en eventuell brann. Hvordan står det til med det elektriske anlegget om bord? I vår var det en familie som måtte hoppe i redningsflåten da det var tilløp til brann i el-ledningene. Om en liten båt tar fyr, så skjer det veldig fort. Det er viktig å sjekke alle koblinger og å ha brannslokkingsutstyr lett tilgjengelig ombord, påpeker Bjørn Roald. Marerittet Jeg har en stige akter på sjarken, men jeg skal lage meg en ny. Jeg prøvde nemlig å komme opp i båten fra sjøen med redningsdrakt, men det var veldig vanskelig. Trinnene startet for langt opp på skutesiden, og de var for smale. Det er viktig å prøve stigen/leideren, sier Høve. Se for deg marerittet: Fiskesnøret er ute, det er fint vær, bølgeskvulp, sommer, livet er herlig. Så snubler du og ramler over bord. Du kommer deg ikke opp i båten, og har verken leider, stige eller tau til hjelp. Og du får ikke varslet noen. Da er det bedre å øve under trygge forhold og finne ut om du kommer deg opp badestigen din med klær og redningsvest på. Husk å være flere personer når du prøver dette. Hopp i havet! Liten person kan bli tung hval Fisker Svein Sedeniussen reddet livet til tre turistfiskere fra Litauen den 21. juni i år. Han så fiskerne ligge i vannet og rope på hjelp, og det var ingen andre båter i nærheten. Fortsetter neste side > < SYNLIG Hvis ulykken er ute, er det lettere å bli oppdaget av redningsmannskap om du er godt synlig. USYNLIG > Ikke like lett å få øye på denne karen her. 16 TRYGG PÅ SJØEN 03 2011
«Alt sikkerhetsutstyr hjelper, og en seilervest er bedre enn ingenting. Men en redningsvest har bedre oppdrift og øker muligheten for å overleve om du er bevisstløs.» Redningsvest. Oppdrift på 100N. Har en godt synlig farge (oransje, rød, gul), refleks, fløyte, krage og skrittstropp. Flyteplagg. Oppdrift på 50N. Eksempel: Seilervest, flytedress, flytejakke, flytevest. Oppblåsbar flytevest. Oppdrift på minst 150 N. Den er liten når den ikke har blåst seg opp, og gir stor bevegelsesfrihet. Det finnes automatisk og manuelt oppblåsbare vester. Det er viktig å lese bruksanvisningen nøye og å vedlikeholde vesten. «Alle har ulike behov. Seiler du innaskjærs og bare når det er fint vær, er det OK å bruke en seilervest. Er du sjarkfisker på det åpne hav, er kanskje en oppblåsbar vest det beste. Det viktigste er at du flyter om du skulle ramle over bord» Flyteplagg i tydelige farger. Det viktigste er å ta i bruk flyteplagg. En redningsvest med krage eller en automatisk oppblåsbar redningsvest gir deg større oppdrift enn for eksempel en seilervest eller en jakke med flyteelement. Badetrapp/leider/tau. Vær sikker på at du kommer deg opp av vannet hvis du ramler ut av båten. Brannslokkingsutstyr. Ha lett tilgjengelig utstyr for å slokke en brann. Brannteppe, apparat med skum/pulver og alarm i motorrommet er noe av det som finnes. 9 kilo tyngre. Tanja hoppet uti med en tynn regnbukse, t-skjorte, ullgenser, regnjakke og seilervest for å sjekke hvor mye tyngre man blir med klær. Det er ikke rart at det er vanskelig å komme seg opp badestigen med klær! Sikkerhetsline. Er det dårlig vær og du er på dekk, kan det være lurt å bruke sikkerhetsline. Kniv. Er en selvfølgelighet på alle båter. Den bør settes fast godt tilgjengelig på dekk. Du vet aldri når du får bruk for den! VHF. Kommunikasjon er viktig om det skulle skje noe. Mobiltelefon i vanntett pose er bedre enn ingenting, men VHF er det beste for fritidsbåter. Ta VHF-sertifikat! Nødpeilesender. På åpent hav bør man ha nødpeilesender for å kunne melde fra om det går galt. VHF har bare begrenset rekkevidde. Se Trygg på sjøen 01/2010. Redningsdrakt. Den holder deg varm lengre, hvis du skulle falle i vannet. Ship shape. Hold båten din i forsvarlig god stand. Skift oljefilter, impeller, olje hvert år. Sjekk stag, blokker, seil på seilbåt. Les bøker og/eller hør med de som er mer erfarne enn deg selv. Redningsflåte/jolle er en god sikkerhet om bord. Skal du krysse hav, må du ha en redningsflåte som er godkjent for havseilas. Ferdes du langs kysten og innaskjærs, holder det kanskje med en jolle, eller med en redningsflåte for kystnært farvann. Se test av redningsflåte i Trygg på sjøen 01/2010. Eller søk etter «redningsflåte test» på www.redningsselskapet.no Livredder-stige. Det hjelper ikke å ha badestige hvis du ikke kommer deg opp med den. Det er viktig å teste ut badestigen din med klær og flyteplagg. TRYGG PÅ SJØEN 03 2011 17
FOTO: PRIVAT Stor oppdrift. Denne oppblåsbare redningsvesten har bedre oppdrift enn andre flyteplagg, og du har større sjanse for å klare å holde hodet over vannet. Livredder. Fisker Svein Sedeniussen reddet livet til tre turistfiskere. En av dem var umulig å få over rekka, fordi han var så tung med våte klær. > FAKTA: Jeg så en redningsvest komme rekende, men ingen av de fire hadde redningsvesten på seg, sier Sedeniussen. Han plukket to personer opp av vannet ved hjelp av vinsj og tau. Den tredje hadde på seg boblejakke som var full av vann. Selv om han var en tynn mann, var han tung og umulig å få over rekka. Sedeniussen ringte 120, og etter kort tid kom redningshelikopteret og plukket ham opp. Sistemann som lå i vannet omkom. Uten Svein hadde det trolig gått slik med de tre andre også. Manglet olje Det piper fra påhengsmotoren i Sigerfjord en til skipper Høve, og han lurer først på om det er kameraet mitt som piper. Han stopper opp og kikker på motoren. Nå ser jeg det! Det mangler olje, sier Høve bestemt og kjører tilbake for å hente olje. Det var bra at alarmen gikk, ellers hadde jeg ikke sett det. Det er alltid bra å sjekke om det er nok olje i motoren! slår skipperen fast. Nesten pårent av lastebåt Det er ikke lett å bli oppdaget på sjøen. Det fikk Arild Godø oppdage da han ramlet over bord fra sin seilbåt i 2005. Utdrag fra «Redningsskøyta» 04/2005: «Nok en gang våkner Arild Godø av en bølge. Han kjenner at denne virkelig løfter ham opp. Sløvt ser han et høyt skipsskrog tårne seg opp over ham. Det er en lastebåt på godt over 100 meters lengde. Bølgen var baugbølgen. Hadde armene vært litt lenger, kunne han tatt på det rustne skroget. Han kjenner at lastebåtens motor og propell får sjøen til å dirre. Han prøver ikke å rope, det eneste han orker er å se oppover etter folk som kanskje kunne se ham. Skipssiden er 10-20 meter høy, han ser ingen. Når lastebåten har passert, faller han bort igjen.» Godø hadde på seg en seilerdress med flyteelement, så han holdt seg flytende til han ble reddet av redningsskøyta ca. en time etter at han ramlet i vannet. Det første Godø gjorde etter ulykken, var å kjøpe seg sikkerhetsline, som han nå bruker når han er ute og seiler alene. De ti siste årene har Redningsselskapet reddet 350 menneskeliv og berget 1000 fartøyer fra forlis. Flesteparten av dem som omkommer fra fritidsbåt har ikke på seg redningsvest. To av tre bruker ikke redningsvest på sjøen. Hvert år får 25 000 barn og unge sjøvettopplæring gjennom Redningsselskapet. Barn og unge er flinke til å ta i bruk flyteplagg. I sommer omkom minst seks personer i fritidsbåtulykker, ingen hadde på seg redningsvest. 18 TRYGG PÅ SJØEN 03 2011