Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit 2012 1.-2. november Ingrid R. Østensen rådgiver geit Norsk Sau og Geit
Disposisjon Avlsframgang i avlsbesetningene Indekstall Faktiske enheter Fenotypisk endring (Geitekontrollen) Status kaseingen Genfrekvenser Avlsmessig etterslep i bruksbesetningene
Avlsframgang Avlsframgang har vi når: neste generasjon dyr er bedre enn den forrige
Hensikten med geiteavlen (1) Genetisk framgang Skape størst mulig framgang i avlsbesetningene for de økonomisk viktige egenskapene Spre framgangen raskt, effektivt og smittesikkert fra avlsbesetningene til bruksbesetningene Avlsmessig etterslep i resten av besetningene
Hensikten med geiteavlen (2) Framgangen bør reflekteres i produksjonen Rammebetingelser Kvoter Før: kvoteordningen og tilskuddene mange dyr og lav ytelsen per dyr Nå: en dreining mot større kvoter færre dyr og høyere ytelse per dyr Kvalitetsbetalingen fra TINE høyt tørrstoffinnholdet per kg melk og lavt innhold av FFS Sykdomssituasjonen Før: Ikke god (CAE, byllesyke, paratuberkulose) Nå: Mye bedre
Avlsmålet - fokus på melkekvalitet Råstoffet Bruksegenskapene Økt tørrstoffmengde Jur og utmelking Økt melkemengde Jur- og speneform Økt tørrstoffinnhold Utmelkingshastighet Fettprosent Proteinprosent Laktoseprosent Mindre smaksfeil Reduksjon i FFS Kaseingenvarianter Helse (Lekkasje) Celletall Eksteriør Bruksegenskaper Bedre ystbarhet Kaseingenvarianter
Indeksegenskapene i avlsmålet Egenskap - delindekser Melkemengde, kg/dag Fett % Protein % Laktose % Frie fettsyrer (log) Celletall (log) Jureksteriør, poeng Kaseingenstatus - Frie fettsyrer - Ystingskvalitet Indeksberegningene - Delindeks for hver egenskap, middel 10 (5-15) - Samlet avlsverdi for alle egenskapene middel 100 (50 150) - 12 ganger i året - Publiseres på Internett Utmelkingshastighet, poeng
Samlet avlsverdi Avlsframgang i de 81 avlsbesetningene - samlet avlsverdi (indeks) 115 Framgangen er nå ca 2,5 poeng i året 110 105 100 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Geitas fødselsår
Melk: kg/dag Tørrstoff: % i melka Avlsframgang i avlsbesetningene - melkemengde per dag (kg) og tørrstoffinnhold (%) Melk, kg/dag Tørrstoff% 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0-0,1 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Geitas fødselsår
Kg melk Fenotypisk endring - melkemengde per dag (tall fra Geitkontrollen) 740 720 700 680 660 640 620 600 580 560 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År
Melk: kg/dag Tørrstoff: % i melka Avlsframgang i avlsbesetningene - melkemengde per dag (kg) og tørrstoffinnhold (%) Melk, kg/dag Tørrstoff% 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0-0,1 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Geitas fødselsår
Tørrstoff: % i melka Avlsframgang i avlsbesetningene - fett, protein og laktose 0,6 Fett% Protein% Laktose% 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0-0,1 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Geitas fødselsår
Fettinnhold i melka (%) Fenotypisk endring - Tørrstoff: fett-% (tall fra Geitkontrollen) 3,9 3,88 3,86 3,84 3,82 3,8 3,78 3,76 3,74 3,72 3,7 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År
Proteininnhold i melka (%) Fenotypisk endring - Tørrstoff: protein-% (tall fra Geitkontrollen) 3,06 3,04 3,02 3 2,98 2,96 2,94 2,92 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År
Laktoseinnhold i melka (%) Fenotypisk endring - Tørrstoff: laktose-% (tall fra Geitkontrollen) 4,44 4,42 4,4 4,38 4,36 4,34 4,32 4,3 4,28 4,26 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 År
Jurpoeng Avlsframgang i avlsbesetningene - Jurpoeng 1,0 0,9 0,8 0,7 Framgangen er nå nesten 0,1 jurpoeng i året 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Geitas fødselsår
Utmelkingspoeng Avlsframgang i avlsbesetningene - Utmelkingspoeng 0,5 0,4 Framgangen er nå 0,02 utmelkingspoeng i året 0,3 0,2 0,1 0,0-0,1 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Geitas fødselsår
Indeks Avlsframgang i avlsbesetningene - Indeks for celletall 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Geitas fødselsår
Indeks Avlsframgang i avlsbesetningene - Indeks for frie fettsyrer 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Geitas fødselsår
Kaseingenutvikling testa bukkekje -Genfrekvenser 2005 vs. 2012 Variant 2005 2012 Null 0,8 0,3 Ikke-null 0,2 0,7 Ikke-null bedrer: -frie fettsyrer - fettprosenten - proteinprosenten - ystingsegenskapene
Kaseingenutvikling alle testa bukkekje -Genstatus 2010-2012 60% Null*Null Ikke-null*Null Ikke-null*Ikke-null 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2010 2011 2012
Andel kårede bukker Kaseingenutvikling hos kåra bukker - tester stadig flere; stor framgang Null * Null Ikke-null * Null Ikke-null * Ikke-null 70% 60% 50% 40% 30% Andel kåra bukker kjent genstatus 2005: 33 % 2006: 45 % 2007: 37 % 2008: 61 % 2009: 73 % 2010: 96 % 2011: 97 % 2012: 99 % 20% 10% 0% 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kåringsår
Hvorfor går det bedre nå? Mer semin gir større seleksjonsstyrke; far sønn Enkel inseminasjonsmetodikk eierinseminasjon Egen seminstasjon for bukker Alle avlsbesetningene må inseminere Seleksjon mot null-variantene av alfa-s1-kaseingenet gir mindre frie fettsyrer og høyere tørrstoffinnhold Enkeltgen; stor effekt av nullvarianten Gentester nesten alle bukker 2005: ca 60 % null*null (genfrekvens av null : 0,78) 2012: 10 % null*null (genfrekvens av null : 0,30) Produsentene legger stor vekt på kaseinstatusen Seminbukker Påsett av egne bukker
Samlet avlsverdi Avlsmessig framgang og etterslep 2000-2012 - Samlet avlsverdi med dagens 8 egenskaper og vektlegging mellom dem 115 Avlsbesetninger Bruksbesetninger 110 105 100 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Geitas fødselsår