NORGES BERGVERKSDRIFT 1952

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 162. NORGES BERGVERKSDRIFT 1952 MED OPPGAVER OVER BERGVERKSDRIFTEN PA SVALBARD I ARET 1952 Norway's Mining Industry 1952 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1954

For årene 1883-1898 se Norges Offisielle Statistikk. rekke III.» 1899-1903»» IV.» 1904-1911 -s----» V. -»- 1912-1917»» VI.» 1918-1924»» VII. FA. året 1925»» VIII, nr. 3.» 1926» VIII,» 35.» 1927»--» VIII,» 78.» 1928»» VIII,» 105.» 1929»» VIII,» 137.» 1930 --»» VIII,» 155.» 1931»» VIII,» 193.» 1932»» IX,» 15. ----- 1933»» IX,» 42.» 1934»» IX,» 69. --- 1 935»» IX,» 95.» 1936 --5---» IX,» 121.» 1937 --»-----» IX,» 147.»-- 1938»» IX,» 176.» 1939»» X,» 4.» i 940»» X,» 26.» 1941»----» X,» 49.» 1942»» X,» 68.» 1943»» X, * 87.» 1944 ---»---» X,» 105.» 1945»» X,» 130.» 1946»» X,» 147.» 1947»» X,» 176.» 1948»» XI,» 8.» 1949»» XI,» 55.» 1950 -----» XI,» 105.» 1951 --»» XI,» 124. Grondahl Sons boktrykkeri, Oslo.

FORORD «Norges bergverksdrift 1952» inneholder statistikk over malmutvinningen og metallproduksjonen, meldinger fra bergmesterne, en del oppgaver over berg verksdriften på Svalbard og bergmester H. Weldes melding om denne. Statistikken omfatter bare de bergverk og metallprodusenter som har vært i drift i 1952. Om de andre verk er nærmere opplysninger gitt i bergmesternes meldinger. Sekretær Ingolf Strom har stått for utarbeidingen av denne statistikk. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 16. desember 1953. Petter Jakob Bjerve. Øyvind Sundsb 0.

Innhold. Side Oversikt 7-11 Tabeller 1952 12-16 Tabell 1. Oversikt over malmutvinningen ved gruvene 12 2. Gjennomsnittlig arbeidertall ved gruvene 12 3. Utførte timeverk og utbetalte lønninger ved gruvene 12 4. Detaljerte oppgaver over malmutvinningen 13 5. Forbruk av brensel og hjelpestoffer ved gruvene f 15 6. Oversikt over metallproduksjonen 15 7. Arbeidertall, utførte timeverk og utbetalt arbeidslønn ved metallproduksjonen 15 8. Oppgaver over produksjon og råstofforbruk ved metallproduserende bedrifter 16 Berymesternes meldinger om bergverksdriften i året 1952 Østlandske bergdistrikt Vestlandske Trondheimske Nordlandske Finnmark Svalbard 17-41 17 21 24 30 36 38 Contents. Page Survey 7-11 Tables 1952 12-16 Table 1. Survey of ore production in the mines 12 2. Average yearly number of wage earners in the mines 12 3. Number of hours worked and wages paid to the wage earners in the mines 12 4. Detailed survey of ore production 13 5. Consumption of fuel etc. in the mines 15 6. Survey of metal production 15 7. Number of wage earners, number of hours worked and wages paid to the wage earners in metal production 15 8. Detailed survey of metal production and raw materials used in the metal producing works 16 Reports of mineral production given by the mine inspectors 17-41

Register til bergmesternes meldinger. Side Alta Skiferbrudd A.1 37 Altermark Kleberstensbrudd 35 Arktikugol 39 Bergverkselskapet Nord-Norge A s Bjarkøy Gruver Bjørkaasen Gruber A s Bjørum Talkummølle Bleikvassli Gruber A s Bossmo Kisgruve Bråstad Gruber Bunes Kalkfjell Bøv erbru Kalkverk A s Dale Maim felter Dalen Portland-Cementfabrik A s Dalen Skiferbrudd Det Norske Zinkkompani A.s Drag og Hundholmen Feltspatbrudd Dverberg Kisfelt Engan Skiferbrudd Fehnsgruvene Feltspatkompaniet A s Flaten Skiferindustri Folldal Verk A.s Fosdalens Bergverks-Aktieselskab Framfjord Talkmølle Glærum Kalksteingruve Gravdal Kisgruve Grønnøy feltspatbrudd Hadelands Bergverk A.s Hammerfall Dolomittbrudd Helland kv artsbrudd Hurum Molybdéngruber Hustad Kalk og Marmor A s Husvik sink- blymalmgruve Hylla Kalkverk Jelstad kalkstensbrudd Jennestad Grafitverk A.s Killingdal Grubeselskab Kings Bay Kull Comp. A.s Kistrand Skiferbrudd A.s Kjørholt Kalkstensbrudd Knaben Molybdængruber A.s Kongsberg Sølvverk Krutådal bergkrystallbrudd Kvalvik Kvartsbrudd Kvandal Kvartsbrudd Kvina Molybdængruber Laksådalen Molybdéngruver Langnes Stenhuggeri og Marmorbrudd Lassedal Flusspatgruve Lauvrak Gruber Leivset Aktiekalkbrænderi Lilleberg Verk A.s Lindvikkollens Rutilgrube Løkken Verk Lønvik Kalkfelter A s Malmhaug Kisgrube Meløy Gruve 27 23 36 36 34 34 27 19 22 35 28 19 26 29 Side Mosterhavn Kalkstensbrudd 23 Mårnes kvartsbrudd 35 Neslia kryst al lkv a rtsfelt 36 Nordland Portland Cementfabrik A.s.. 35 Norsk Bergverk A.s 18, 30, 37 Norsk Magnesitindustri A.s 19 Norwegian Talc A s 28, 35 Næs Mineralmølle 21 Naas Kalkstenbrudd 27 Opdal Stenindustri A s 29 Opdalsten A.s 30 Orkla Grube-Aktiebolag 26 Orkla Metal-Aktieselskap 26 Oterstrand Gruver 34 18 19 29 24 28 Saggrenda Verk 28 Saude Kalkverk Sjøflot Kalkstensgruve Skaftun Kalkstensbrudd Skaland Grafitverk A s Skifer A.s 18 Skorovas Gruber 35 Smestad & Sætre A.s 35 Stjørnasten 17 Stordø Kisgruber A s 27 Store Norske Spitsbergen Kulkompani 33 A s 29 Sulitjelma Gruber A s Sunnan Kalksteinmolle A 1 Sydvaranger A.s Søftestad Gruber A s 25 Søve Gruver 39 35 20 Tranby & Gjellebwk Kalkstensbrud A.s 21 Tveitstå Gruver 17 36 Undal Værks Ny Interessentskab A.s 93 35 21 32 30 32 23 33 33 21 20 20 18 37 24 34 33 29 Raffineringsverket A.s. Avd. Evje... 21 Rana Gruber A s 30 Ringerikes Nikkelverk A.s 18 Risnes Kalkstensbrudd A.s 23 Rodfjeldets Kisgruber A s 33 Rødsand Gruber A.s 27 Røros Kobberverk A.s 25 Råndakn kvartsbrudd 36 Tangen Bruk A.s Titania A.s 19 i7 27 23 34 37 28 19 29 22 38 30 29 36 18 18 29 22 20 18 Vaddas Gruber A.s 37 Valdres Skiferbrudd A.s 20 Vigsnes Kobberverk A.s 22 Visnes Kalk- og Marmorbrudd 27 Voss Skiferbrudd A s 37 Zinkgruber A s 18 Ørsdalen Gruver 22 Ostborg Kalkbrudd 28 østlandske Stenexport A s 19 Aamdals Verk A.s 18 33 Arnes Kalkster sbrudd 27 30 Asen Kalksteinbrudd 29 25

Oversikt. Innledning. Foruten bergverksdriften omfatter bergverksstatistikken også produksjonen av jern og andre metaller, enda denne i liten utstrekning bruker norsk råstoff og i bare tre tilfelle er knyttet til gruvedrift. Av metallene ble bare sølv og kopper produsert i hytte ved gruvene. Til produksjon av ferrosilisium, rujern og stål er det gått med mest norsk jernmalm, men når det gjelder produksjon av andre ferrolegeringer,aluminium, sink og nikkel, har det vesentlig vært brukt importerte malmer. Bergverksdriften. Resultatet av bergverksdriften framgår av tabellene 1-5, side 12 15. For årene 1938 og 1947 52 er det i tabell A gitt et sammendrag av de viktigste tall. Tabell A. Hovedtall for bergverksdriften. 1938 1947 1948 1949 1950 1951 1952,, Ta let på bedrifter 33 18 17 19 19 1' 25 Ta let på funksjonærer 418 339 389 419 408 434 620 Ut )etalt funksjonærlønn (1000 kr.).. 2 714 3 047 3 430 3 837 4 036 4 70' 7 8 514 Gj. sn. arbeidertall 6 418 3 021 3 357 3 438 3 390 3 604 4 536 Ut 'ørte timeverk (1000) 14 795 6 507 6 989 7 233 7 025 7 4516 9 153 Ut )etalt arbeidslønn (1000 kr.) 21 285 18 198 20 672 22 302 23 797 29 72, 3 42 210 Pr Iduksjonsverdi (1000 kr.) 57 432 47 091 58 302 64 634 86 358 11186. 2 188125 Pr duksjonsindeks 222.7 82.9 92.2 100.0 101.9 101., 6 126.6 Tabellen viser at omfanget av bergverksdriften i 1952 var betydelig mindre enn før krigen, men at det hadde økt med om lag en fjerdepart sammenliknet med årene 1949-1951. Økingen skyldes særlig at A/S Syd-Varanger kom i gang med gruvedriften våren 1952, slik at totalproduksjonen av jernmalm ble mer enn fordoblet fra 1951 til 1952. Omkring månedsskiftet november desember begynte Skorovas gruver med prøvedrift på svovelkis. Produksjonen av svovelkis har vært omtrent av samme omfang i 1952 som i de tidligere etterkrigsår. Ellers kan det nevnes at fire nye bergverksbedrifter kom i gang i 1952, men alle er små, og har tatt opp igjen produksjonen i eldre gruver soin har vært nedlagt i en årrekke. I tabell B er det gitt en oversikt over mengde og verdi av de enkelte malmslag som er utvunnet i årene 1950-52.

8 Tabell B. Mengde og verdi av malmproduksjonen. 1950 1951 1952 Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Jernmalm og titanjernstein 403 568 Koppermalm og -konsentrat.... 22 617 Svovelkis, også kopperholdig... 748 793 Sink- og blykonsentrat 10 647 Sølvertser 8 214 Molybdénglans 117 Rutilkonsentrat 31 Wolframmalm Annet 19 049 12 535 47 695 4 944 925 1 114 47 49 437 179 24 649 887 696 21 957 16 699 23 315 696 049 59 567 712 616 12 339 7 178 12 465 9 978 1 106 10 307 221 2 420 226 18 36 43 11 207 79 348 17 456 79 922 6 754 657 3 135 90 352 411 I alt.. 86 358 111 862 188 125 Totalverdien av malmproduksjonen har økt langt sterkere i 1952 enn i tidligere etterkrigsår. Verdiøkingen kommer dels av den sterke stigning i produksjonen av jernmalm og dels av en sterk prisøking på jernmalm, svovelkis og molybdénglans. På grunnlag av oppgavene fra de enkelte gruver (se tabell 4) er det utarbeidd en oversikt over det nyttbare innhold av svovel og viktigere metaller i de utvunne malmslag. Tabell C viser de beregnede tall for årene 1938 og 1945-52. Tabell C. Innhold av svovel og enkelte metaller i de utvunne malmer. Tonn. Ar Sølv Kopper ikkel Sink Jern Svovel 1938 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 7.8 4.1 6.3 7.1 6.7 5.3 5.2 5.1 4.6 21 5 12 14 15 14 15 14 13 627 203 249 707 112 875 621 003 632 1 245 516 7 1 4 5 6 6 5 5 5 708 835 311 637 320 603 702 469 588 972 089 74 131 87 906 142 481 191 925 251 250 230 994 251 959 495 584 458 109 238 316 321 324 317 295 307 090 867 098 620 637 723 866 621 179 Arbeidertallet ved bergverkene har økt med om lag en fjerdepart siden 1951, mens utbetalte lønninger til arbeidere har gått opp med gjennomsnittlig vel 40 pet. Nærmere opplysninger om arbeidere, funksjonærer m. v. i 1952 er gitt i tabellene 1-3. Metallproduksjonen. Oppgavene over metallproduksjonen i 1952 er samlet i tabellene 6-8, side 15 og 16. For årene 1938 og 1947 52 er det i tabell D gitt et sammendrag av de viktigste tall.

9 Tabell D. Hovedtall for de metallproduserende bedrifter. 1938 1947 1948 1949 1 ) 19501 ) 1951 1 ) 1952') Tallet på bedrifter 29 26 25 35 34 34 3"; Talle t på funksjonærer 708 743 948 1 620 1 706 1 631 1 79;7 Utbe talt funksjonær'. (1000 kr.) 4 816 7 176 8 996 15 309 17 930 19 047 23 801 Gjen iomsnittlig arbeidertall 5 962 5 991 6 736 8 958 9 573 9 905 10 09,'I Utfo te timeverk (1000) 14 026 13 435 14 649 19 322 19 897 20 815 21 93S Utbe talt arbeidslønn (1000 kr.) 23 874 39 739 45 988 65 206 71 570 84 348 101 90C Prod uksjonsverdi (1000 kr.)... 180 741 263 040 362 738 501 975 677 071 890 772 111405 1 ) Pa grunn av ny bedriftsgruppering er tallene ikke sammenliknbare med 1948 og tidligere år. Tabell E inneholder oppgaver over mengde og verdi av viktigere produkter i årene 1950-52. Tabell E. Mengde og verdi av metallproduksjonen. Produkter Mengde Tonn 1950 1951 1952 Verdi 1000 kr. Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Mengde Tonn Verdi 1000 kr. Ferrosilisium (omr. 45 % Si) 1). Andre ferrolegeringer') Rujern Råstål, til eget bruk Stål, smidd, hamret og valset. Aluminium Kopper Nikkel. Sink Sølv Valsede og pressede produkter av aluminium o. a. metaller Svovel Andre produkter') I alt 63 875 99 217 63 408 81 115 91 268 47 056 9 035 10 003 43 173 3.4 16 763 96 190 }.. J 30 761 68 484 40 503 83 280 130 007 122 388 158 715 131 546 20 131 54 061 20 910 58 300 87 687 98 068 68 550 96 639 94 464 94 391 112 405 52 106 140 859 52 849 29 291 8 656 52 308 10 009 68 920 11 080 92 400 12 159 84 930 40 825 119 787 39 232 710 2.8 703 4.5 58 149 258 903 27 567 107 068 158 150 55 831 111 000 114 877 1 024 63 506 18 882 84 346 19 502 96 187 98 408 104 788 i 67 860 i 85 777 125 300 f f 677 071 890 772 1 114 056 1 ) Omregnet til basis 45 %. 2) Omfatter bl. a. gull, platina, rhodium, kadmium, typemetall, lagermetall, kopperskjærstein, diverse metallegeringer, elektroder og elektrodemasse. Produksjonen av ferrolegeringer og rujern viste betydelig øking fra 1951 til 1952. Når det gjelder andre produkter, var det en mindre øking i produksjonen av aluminium, kopper og nikkel, mens produksjonen av sink gikk noe ned. Prisutviklingen har vært ulik for de enkelte metaller. For rujern, aluminium og nikkel gikk prisen opp, mens den var uforandret eller gikk ned for sink, kopper, bly og sølv. I tabell F er tatt inn 'årlige gjennomsnittspriser for enkelte viktige metaller. Prisene er tatt fra «Bulletin de la Chambre Syndicale de la Sidérurgie Française» og fra «Minerais et Métaux», Paris 1953.

10 Tabell F. Årlige gjennomsnittspriser for enkelte metaller. Ar Basisk rujern Valley East St. Furnaces Louis $ pr. long ton Sink Kopper Cents pr. lb. New York Cents pr. lb. Bly New York Cents pr. lb. Sølv New York Cents pr. oz. Aluminium New York Cents pr. lb. Nikkel Canada Cents pr. lb. 1938 21.71 1945 24.52 1946 27.13 1947 33.82 1948 41.25 1949 46.00 1950 46.87 1951 52.00 1952 52.83 4.61 10.10 4.74 8.25 12.00 6.50 8.73 14.04 8.11 10.50 21.27 14.67 13.58 22.34 18.04 12.15 19.50 15.36 13.87 21.54 13.30 18.00 24.50 17.50 16.22 24.50 16.47 43.2 51.9 80.2 71.8 74.4 71.9 74.2 89.4 84.9 20.00 15.00 15.00 15.00 15.74 17.00 17.71 19.00 19.41 35.0 35.0 35.0 35.0 35.5 40.0 44.8 54.0 56.5 Bergverksdriften på Svalbard. Ifølge bergmesterens beretning var det tre selskaper i drift i 1952, nemlig Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, Kings Bay Kull Comp. A/S og det russiske selskap Arktikugol. I tabell G er det for årene 1938 og 1949-52 gitt noen sammendragsoppgaver for de to norske selskaper. Tilsvarende oppgaver mangler for det russiske selskap. Tabell G. Oversikt over kullproduksjonen ved de norske gruver på Svalbard. 1938 1949 1950 1951 1952 Bedrifter. 1 2 2 2 2 Arbeidertall i driftstiden 575 1 180 953 934 917 Av dette: i gruva 381 618 483 546 525 i dagen 28 105 85 70 66»» ved annet arbeid 166 457 385 318 326 Gjennomsnittlig arb.tall i året 575 1 145 950 934 917 Av dette: kvinner 36 123 103 102 98 Funksjonærtall (i driftstiden) 12 43 23 92 94 Utbetalt arbeider- og funksjonærlønn (1000 kroner) 3 067 22 445 18 835 17 718 18 540 Produksjon: Mengde (tonn) 298 740 456 542 363 905 469 994 453 403 Eget forbruk av kull (tonn) 9 876 15 904 14 638 21 663 17 161 Skipet i årets løp: Mengde (tonn) 287 425 425 867 327 003 470 445 460 027 Av dette bunkers til egne og fremmede skip (tonn) 17 525 17 110 9 849 18 436 10 495

11 I 1952 var produksjonen ved de norske gruver 453 409 tonn mot 469 994 tonn i 1951. Det ble i 1952 skipet 460 027 tonn fra de norske og 252 889 tonn fra de russiske gruver. I tabell H er det tatt inn noen tilbakegå,ende oppgaver over produksjon, skiping og sysselsetting ved gruvene på Svalbard. Tabell H. Oversikt over hele kullproduksjonen på Svalbard'). År Produksjon av kull i alt 1000 kg Utforsel av kull I alt 1000 kg Herav fra norske gruver 1000 kg Tallet på sysselsatte personer Sommersesong Vintersesongl) 1938 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 626 518 606 000 287 425 2 350 2 316 6 007 294 294 570 485 96 434 62 732 62 732 2 )ea. 600 1 551 336 499 281 192 281 192 1 600 2 429 515 000 420 324 420 324 2 656 2 836 580 000 531 313 425 867 2 ) 1 157 3 412 3) 363 905 513 656 327 003 2 ) 913 3 570 3) 469 994 719 236 470 445 2 ) 916 3 615 3) 453 403 713 930 460 027 2 ) 922 3 031 ') 1938/39, 1945/46 osv. 2) Omfatter bare Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S og Kings Bay Kull Comp. A/S. 3) Oppgave for de russiske gruver mangler.

12 Tabell 1. Oversikt over malmutvinningen ved gruvene. Tallet på Utbetalt Tallet på f kfunksjonærlønn bedrifter nærer 1000 kr. Gj.snitt- Utbetalt lig ar- arbeidsbeiderlønn tall i året 1000 kr. Samlet Verdi av produk- brensel sjons- verdi og hjelpestoff 1000 kr. 1000 kr. 'Tern- og titanjerngruver 6 239 3 527 Koppergruver,)..., 98 1 180 Svovelkisgruver, også kopperholdige 8 208 3 058 Sink- og blygruver.... 3 21 932 Solvertsgru -ver 11 91 203 Molybdénglansgruver.. 2 33 314 Wolfram- og rutilgruver 3 I alt 25 620 8 514 1 552 15 021 80 456 877 7 974 21 578 1 640 15 098 76 811 205 1 822 4 803 132 1 064 901 105 1 014 3 134 23 217 442 4 534 42 210 188 125 8 721 1 288 3 826 879 246 352 42 15 354 Tabell 2. Gjennomsnittlig arbeidertall ved gruvene. Ved gruvedrift, sjeiding og oppredning I gruva I dagen Ved annet arbeid I alt Av dette: Menn Kvinner iternmalm og titanjernstein 466 490 Koppermalm 407 138 Svovelkis, også kopperholdig 695 402 Sink- og blykonsentrat 117 35 SoliTertser 46 78 Alolybdénglans 86 8 Wolfram og rutil 6 11 596 1 552 1 550 332 877 877 543 1 640 1 592 53 205 200 8 132 132 11 105 105 6 23 23 48 5 alt 1 823 1 162 1 549 4 534' 4 479 55 Tabell 3. Utførte timeverk og utbetalte lønninger ved gruvene. Ved gruvedrift 1000 timer \Ted annet arbeid 1000 timer Utforte timeverk I alt 1000 timer j Av dette: Menn 1000 tinier Kvinner 1000 timer Utbetalt arbeidslonn Ved Ved Av dette: gruve- annet I alt drift arbeid Menn Kvinner 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1 (X)0 kr. Jernmalm og titanjernstein.. 1 828 1 206 3 034 3 030 4 Koppermalm 1 079 959 2 038 2 038 Svovelkis, også kopperholdig. 2 106 1 113 3 219 3 142 77 Sink- og blykonsentrat 285 75 360 355 5 Solvertser 232 16 248 248 Molybdénglans. 183 96 209 209 Andre 34 11 45 45 1 alt 5 747 3 406 9 153! 9 067 86 I 9 164 4 326 10 575 1 476 988 895 162 27 586 5 857 15 021 15 014 3 648 7 974 7 974 4 523 15 098 14 886 212 346 1 822 1 809 13 76 1 064 1 064 119 1 014 1 014 55 217 217 14 624 42 210 41 978 232

13 Tabell 4. Detaljerte oppgaver over malmutvinningen. 1) Gruve, art, navn og beliggenhet Utbrutt fast fjell Av gruva utfordret Antall arbeidsdager i virksomhet Produksjonsmengde Prosentinnhold Gj.sn. arbeidertall i året 2 : 1 1 I. Jernmalm ow titanjernstein. I 13 tønn. tonn A/8 Softestad Gruber, Nissedal. 264 8 670 37 840 27 953 155.96 Fe, 0.93 P M Bråstad Gruber, Oyestad.... 286 1 500 4 646 3 146-1] Stykkmalm - - 1 146 60.0 Fe Sekundamalm -1- - 2 000 45.0 Fe - f 118 270 36.13 F43.83 TiO2 A/S Titania, Sokndal 2801 129 013 471 436 I 26i. I 24 770 65.93 Fe, 3.1 TiO2 j A/S Rodsand Gruber, Nesset... 302 46 312 3) 1 7 3 632 51 568 162.7 Fe, 0.5 V 11t Fosdalens Bergverks-A/S, Malm.. 279 131 356 4)528 841 248 43565.49 Fe, 0.027 P, 431 0.54 8 A/S Sydvaranger, Sør-Varanger. 235 l 088 508 3 376 7831 413 554 64.56 Fe 681 II. Koppermalm. A/S Vigsnes Kobberverk, Avaldsnes 1 085 18.0 Cu - Folldal Verk A/S, Folldal - - 3 311 16.6 Cu - IN ordgruva - 2 948 - Sorgruva - 258 - - Nygruva - 105 - - A/S Røros Kobberverk, Røros... 328 10 049 37 309 3 253 17.52 Cu 71 Killingdal Grubeselskab, Alen... - - - 263 20 Cu - Bergverkselskapet Nord-Norge A/S, Nord-Rana - - 365 23 Cu - A/S Sulitjelma Gruber, Fauske... 282 90 559 246 400 13 632 23.57 Cu, 1.63 Zn, 80Z 36.2 S, 33.1 Fe A/S Bjørkaasen Gruber, Ballangen - - 1 406 18.52 Cu - III. Svovelkis. A/S Vigsnes Kobberverk, Avaldsnes 290 15 228 52 751 22 740-9C Kiskonsentrat - - - 20 943 47.5 S - Finkis - - 1 797 44.0 S - AJS Stordo Kisgruber, Stord 282 40 077 151 707 61 459-182 Sjeidet kis - - - 52.92 40.9 5 - Vasket kis - - - 56 167 39.3 5 - N/S Roros Kobberverk, Roros... - - - 3 897 36.93 5 - Folldal Verk A/S, Folldal 280 19 940 74 138 34 151 45.6 S 29C Nordgruva - - - 29 952 - - Nygruva - - - 1 343 -. - Sorgruva - - - 2 856 - - Killingd'al Grubeselskab, Alen... 233 9 000 36 000 35 000-9fl Flotasjonskis - - 5 800 43.8 S - Finkis - - - 29 200 43 S, 1.7 Cu - NIS Undal Værks' Ny Interessentskab, Rennebu 300 1 250 5 000 5 000 39 S 27 Jrkla Grube-A/B, Meldal 282 106 307 434 458 397 575-633 Finkis - - 94 489 40.84 S, 2.22 Cu - Smeltekis - - - 303 086 41.78 S, 1.99 Cu - Fosdalens Bergverks-A/S, Malm.. - - - 11 540 49.19 S, 2.74 Fe - 1) Se anm. til tabell 5. 2) I bergmesternes meldinger er det til dels oppgitt gjennomsnittlig arbeidertall i driftstiden. Driftsoppgavene for de gruver som har egne elektrisitetsverk er skilt ut og tatt med blant de oppgaver som publiseres for elektrisitetsverkene. Dessuten er hyttedriften skilt ut og tatt med under metallproduksjonen - se tabell 8. Av disse grunner stemmer ikke alltid oppgavene over gjennomsnittlig arbeidertall med de tilsvarende oppgaver i meldingene. 3) Herav av eldre beholdninger 12 604 tonn. 4) Herav av eldre beholdninger 120 243 tonn.

14 Tabell 4 (forts.). Detaljerte oppgaver over malmutvinningen. 1 ) Gruve, art, navn og beliggenhet Utbrutt fast fjell Antall arbeidsdager i virksomhet Av 1Produk- gruva sjons- utfordret mengde Prosentinnhold Gj.sn. arbeidertall i Aret2 ) Elektrokemisk A/S. Skorovas Gruber, Nanisskogan Kopperholdig kis Kopperfattig kis Bergverkselskapet Nord-Norge AIS, Nord-Rana Mofjellet gruve Fra andre gruver3) A/S Sulitjelma Gruber, Fauske.. Svovelkis Finkis II A/S Bjørkaasen Gruber, Ballangen Vaskekis Flotasjonskis IV. Sinkmalm og blyerts. A/S Vigsnes Kobberverk, Avaldsnes Folldal Verk A/S, Folldal Nordgruva Sorgruva Nygruva Killingdal Grubeselskab, Alen Husvik Gruver, Tjøtta A/S Bleikvassli Gruber, Korgen Bergverkselskapet Nord-Norge A/S, Nord-Rana Mofjellet gruve Sinkkonsentrat Blykonsentrat Fra andre gruver') Sinkkonsentrat Blykonsentrat A/S Sulitjelma Gruber, Fauske A/S Bjørkaasen Gruber, Ballangen V. Solvertser. Kongsberg Sølvverk, Kongsberg') Hå,ndstener Gedigent sølv Solvslig Jernslig Ekstraksjonssliger I11 3 tonn tonn 302 11 000 31 000 6 200 43 3 104 48.4 5, 0.65 Cu 3 096 47.8 S, 0.47 Cu 5 730 3 243 47 S 2 487 47 S 59 334 57 600 41.4 S, 0.23 Cu, 0.96 Zn, 44.3 Fe 1 734 42.4 S, 3.58 Cu, 4.98 Zn, 40.5 Fe 279 39 943 4)132 689 69 990 266 59 810 47.94 S 10 180 47.78 S 857 37.6 Zn 2 571 45.15 Zn 2 285 196 91 768 40 Zn 200 950 19 280 3 710 10 805 35 300i 15 658 46 914 5 331 151 3 642 3 424 52 Zn 218 60 Pb 1 689 1 219 52 Zn 470 60 Pb 2 410 46.88 Zn, 1.14 Cu, 35.3 S, 14.5 Fe 528 48.05 Zn 234 6 184 15 390 10 308 132 0.03 80.0 Ag 2.07 58.0 Ag 14.86 12.0 Ag 2.91 2.5 Ag 10 288 0,0145 Ag VI. Andre malmer. Lindvikkollens Rutilgrube, Skåtøy Næs Mineralmolle, Dybvåg A/S Knaben Molybdængruber, Fjotland Kvina Gruver, Fjotland Orsdalen Gruver, Bjerkreim 210' 450 1 200 2 190' 43 90/91 TiO, 278, 47 152 122 596 205 94.9 MoS 2 84 238 4 466 11 841 21 87.19 MoS 2, 1.038 Cu 21 290! 420 1 360 111 65 WO 3 16 og 2) Se noter ") og 2) nederst ph forrige side. ") Mahnen er levert fra Bleikvassli og Husvik gruver. 4) Herav ay eldre beholdninger 2 1 (38 tonn. ) :Dessuten ble det produsert SO tonn granatkonsentrat og Cl) del pukkstein.

15 Tabell 5. Forbruk av brensel og hjelpestoffer ved gruvene. Jernmalm Koppermalm Svovelkis Solvertser Mengde Verdi 1000 kr. Mengde Verdi 1000 kr. Mengde Verdi 1000 kr. Mengde I Verdi 1000 kr. Mengde Andre Verdi 1000 kr. Mengde alt Verdi 1000 kr. Kull tonn 1 460 170 2 342 337 234 39 7 Koks 163 36 417 92 291 60 Ved favner 139 12 57 6 389 34 448 Bensin tonn 127 153 48 66 117 134 21 Annen brenselolje» 4 106 991 301 90 1 040 239 10 Annet brensel Smøreolje og -fett. tonn 187 347 35 64 51 81 5 Sprengstoff 728 1 724 136 268 326 702 21 Annet 880 86 1 319 Innkjøpt el. kraft 1000 kwh 32 876 839 2 727 81 3 365 117 1 971 Elektrisk kraftprod. ved egne verk 1000 kwh 31 799 3 569 15 000 198 40 195 1 101 482 I alt 8 721 1 288.. 3 826 34 23 3 8 47 47 83 246 120 23 4 163 570 18 3 889 191 46 4 1 079 90 32 40. 345 416 17 5 5 474 1 328 19 37 297 537 69 161 1 280 2 902 683 2 968 6 606 207 47 545 1 291 2 276 110 89 752 5 061 1 273 15 354 Anm. til tabell 1, 2, 3 og 5. Ved grover som produserer flere forskjellige malmer, er antall bedrifter, antall arbeidere og funksjonærer, arbeider- og funksjomerlonn og verdien av brukt brensel og hjelpestoff fort under den malm som har størst salgsverdi -ved vedkommende gruve. Se de detaljerte oppgaver i tabell 4. Tabell 6. Oversikt over metallproduksjonen. Antall bedrifter Antall funksjonærer Utbetalt funksjonærlønn Utførte timeverk Utbetalt arbeidslønn Produksjonsverdi Verdi av råstoffer Verdi av bren - sel og hjelpestoffer Ferrolegeringsverk.... 9 Rujerns- og valseverk 8 Aluminiumsverk 4 Andre råmetallverk 7 Metallvalseverk 5 Raffineringsverk og omsmelterier 4 1 alt 37 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 433 5 827 5 866 25 776 323 845 159 439 21 901 375 4 929 4 145 19 385 140 668 71 193 7 468 475 6 021 5 228 24 294 161 578 77 040 12 390 282 4 034 4 304 20 190 361 350 274 538 20 397 176 2 201 1 855 9 862 100 548 71 393 1 934 54 789 540 2 402 26 067 17 266 1 196 1 795 23 801 21 938 101 909 1114056 670 869 65 286 Tabell 7. Arbeidertall, utførte timeverk og utbetalt arbeidslønn ved metallproduksjonen. Gjennomsnittlig arbeidertall Timeverk Utbetalt arbeidslønn alt Menn Kvinner Ferrolegeringsverk.... 2 7561 2 735 21 Rujerns- og valseverk 1 939 1 923 16 Aluminiumsverk 2 297 2 240 57 Andre råmetallverk.. 1 981 1 959 22 Metallvalseverk 878 871 7 Haffineringsverk og omsmelterier 247 242 5 1 alt 10 098 9 970 128 Menn Kvinner Menn Kvinner 1000 1000 1000 kr. 1000 kr. 5 826 40 25 671 105 4 117 28 19 279 106 5 106 122 23 931 363 4 264 40 20 057 133 1 845 10 9 831 31 531 9 2 378 24 21 689 249 101 147 762

16 Tabell 8. Oppgaver over produksjon og råstofforbruk ved metallproduserende bedrifter. Mengde Verdi i i tonn 1000 kr. Mengde i tonn Verdi i 1000 kr. Produksjon i alt 1114056 Ferrosilisium (omr. 45 %). 83 280 58 149 Andre ferrolegeringer 131 546 258 903 Rujern 58 300 27 567 Stål, smidd, hamret og valset 94 391 107 068 Aluminium 52 849 158 150 Sink 39 234 114 877 Kopper 10 009 55 831 Nikkel 12 159 111 000 Tinn og loddetinn 390 4 739 Bly og hagl 348 945 Sølv 4.5 1 024 Valsede og pressede produkter av aluminium, sink o.a. metaller 19 502 96 187 Kadmium 73.9 Elektroder og elektrodemasse 30 8931 119616 Svovel 104 788 ( Andre produkter'.. Brukt råstoff...i alt Jernmalm og -slig Avfallsjern og jernskrap Ferrolegeringer Stål i blokker, stenger, platiner og bånd 86 1 99 97 209 25 399 33 219 670 869 5 655 18 079 14 027 31 822 Krommalm 53 666 20 695 Manganmalm 220 108 80 550 Alumina og bauksitt 116 807 43 226 Kryolitt 3 346 5 723 Aluminiumsfluorid 1 183 2 165 Sinkmalm 74 868 72 706 Koppermalm og -konsentrat 15 328 12 222 Nikkelkoppermatte 25 631 140 968 Kopperholdig svovelkis.... 300 100 37 080 Gedigent sølv og solvslig. 10 475 684 Metaller i blokker, stenger m v 20 871 77 790 Metallskrap 7 932 12 288 Kvarts og kvartsmjøl. 194 926 5 362 Kalkstein 132 963 3 246 Kalk 2 219 325 Flusspat 370 56 Dolomitt og magnesitt... 23 222 1 490 Ildfaste materialer ellers.... 792 Steinkull 58 998 11 230 Petrolkoks 23 223 7 946 Koks og sinders 96 935 19 578 Koksgrus 96 220 8 686 Trekull 2 508 1 282 Tjære 2 808 708 Bek 13 690 9 670 Elektroder og elektrodemasse 17 386 11 903 Andre råstoffer2 12 915 1) Bl. a. kopperskjoerstein, gull, platina, solvnitrat, lag(rmetall, bronse, messing og svovelsyre. 2) Vesent lig rujern, metallslagger, soda, sand, sinkoksyd og andre mineraler.

Bergmesternes meldinger om bergverksdriften i året 1952. Melding om bergverksdriften i Østlandske bergdistrikt i året 1952. (Gitt av bergmester H. Mer ckoll 31. mars 1953.) 1. Kongsberg Solvverk, Kongsberg. Ved Kongsberg Sølvverk, som eies av Den Norske Stat, drives gruvedrift og oppredning samt hyttedrift for fremstilling av sølv. Virksomheten var i gang i 234 dager med et belegg ved bergverksdriften på 131 personer, hvorav 46 mann i gruva, som i alt utførte 248 180 timeverk for en kontantlønn på kr. 1 063 550; til 21 funksjonærer ble det utbetalt kr. 203 081. I driftsåret 1. juli 1951 til 30. juni 1952 ble det brutt 6 184.2 M3 fast fjell og fordret 13 368.62 tonn sølvmalm, hvorav 2 880 tonn av eldre beholdninger; enn videre 426 tonn granatmalm av gammel beholdning samt 1 595.50 tonn gråberg. Alt gruvearbeidet har foregått i de 3 gamle gruver : Gottes Hiilfe, Mildigkeit og Haus Sachsen. Ved oppberedningen ble produsert : 0.029 tonn håndstener A 80 0/0 Ag 2.070» gedigent sølv h 58»» 14.863» sølvsliger h 12»» 2.911» jernsliger h 2.5»» 10 288.000 >> ekstraksjonssliger.. h 0.0145»» 80» granatkonsentrat. Ved hyttedriften, hvor det er beskjeftiget 10 personer som utførte 21 034 timeverk for en kontantlønn på kr. 83 796, samt 1 funksjonær ble det fremstilt : 2 970 kg fint sølv h 99.8 % Ag 1 800» sølvnitratà 63» 29» håndstener à 80»» 2. Hurum Molybdængruber, Hurum. A/S Knaben Molybdængruber foretok prøvedrift høsten 1952 i de gamle Hurum Molybdcengruber med 2

18 et belegg på 9 mann samt 1 stiger. Disse utforte 5 185 timeverk for en kontantlønn på kr. 32 429. Fra den malmførende sone i stollen ble det utbrutt 10 00 tonn malm, hvorav 900 tonn ble sjeidet. Det ble frembrakt 80 tonn malm à 2.05 % MoS 2, som ble sendt til behandling ved Knaben Gruber. 3. Aamdals Verk A/S, Skafsh. Ingen virksomhet har funnet sted i krets løp ; bergrettighetene opprettholdes av Norsk Sprengstoffindustri A/S. 4. Ringerikes Nikkelverk A /S, Tyristrand. Ingen drift har funnet sted i årets løp ; bergrettighetene opprettholdes. 5. Hadeland Bergverk A/S og A/S Zinkgruber. Bergrettighetene er overtatt av Den Norske Stat. 6. Sove Gruver, Ulefoss. A/S Norsk Bergverk fortsatte i 135 dager med oppfarings- og undersøkelsesarbeider med et belegg på 20 personer som utforte 16 900 timeverk for en kontantlønn på kr. 130 313; til 2 funksjonærer 'ble utbetalt kr. 30 000. Det ble brutt 1 528 m3 fast fjell og fordret 3 056 tonn gråberg. Fra 1. juli er det kun foretatt bygningsarbeider og malmvaskeriet er planlagt ferdig sommeren 1953. Jerngruver. 7. Fehnsgruvene, Ulefos Jernverk, Holla. Driften er foreløpig innstilt ; bergrettighetene opprettholdes av godseier H. S. D. Cappelen. 8. Dale Malmfelt er, Nissedal. Ingen drift har funnet sted i årets lop bergrettighetene opprettholdes. 9. Soft est ad Gruber A/S, Nissedal. Virksomheten som omfatter gruvedrift med eksport av fosforholdig jernmalm, var i gang i 264 dager med et belegg på 52 personer, hvorav 2 kvinner. Gruvebelegget var 24 mann. Av de mannlige kroppsarbeidere ble utført 94 314 timeverk for en kontant arbeidslønn på kr. 463 002, til 9 funksjonærer ble utbetalt kr. 67 047. I gruva ble brutt 8 670 m 3 fast fjell, derav 1 460 1113 ved oppfaringsarbeider. Det ble fordret 34 610 tonn malmgods samt 3 230 tonn gråberg, sont ved sjeiding utbrakte 27 953 tonn jernmalm med 55.96 % Fe og 0.93 % P. Pet ble leid 100 kw elektrisk kraft. Flusspatgruver. 10. Tveit st å Gruver, Dalen i Telemark. Virksomheten som omfatter gruvedrift på flusspat, drives for regning av Ole Bonden, Sande st. Arbeidet var i gang i 280 dager med 2 mann i gruva. I dagen var beskjeftiget opp til 4 mann i 9 mdr. med forskjellige undersøkelsesarbeider. I gruva ble utført 4 224 timeverk, ved andre arbeider i alt 4 050 timeverk for tilsammen kr. 46 772. Ved bedriften var ansatt 1 funksjonær.

19 Det ble brutt 220 m3 fjell og produsert 350 tonn stykkflusspat med 80-85 % CaF, og 300 tonn flusspatgrus med 70-75 % CaF 2. 11. Lassedal F lu ssp at gruve, Lassedal. Ved Lassedal flusspatgruve som innehas av A/S Årdal og Sunndal Verk, har det kun vært vakthold og vannlensing av gruva med 1 mann. Mineralgruver. 12. Lindvikk ollen s R ut ilgrube, Kragerø. Virksomheten som drives av Herm. Jensen, Risør, var i gang i 210 dager med et belegg på 3 mann, som utførte 5 062 timeverk for en kontantlønn ph kr. 24 104. Det ble brutt ca. 450 m3 fjell og fordret ca. 1 200 tonn rutilholdig gods, hvorav 840 tonn er sendt til Næs Mineralmølle for videre behandling. 13. Felt spat k o mp aniet A /S, Kragerø. Virksomheten som omfatter brytning og formaling av feltspat og kvarts, var i gang i 300 arbeidsdager med et samlet belegg på 11 arbeidere og 1 funksjonær. Av kroppsarbeidere ble utført 15 384 timeverk for en kontant arbeidslønn på kr. 56 398. Det ble brutt og fordret 5 277 tonn kvarts à 98 % SiO 2. 14. Saggrenda Verk, Lassedal. Saggrenda Verk som eies av H. Bjørum, Oslo, formaler mineraler og var i gang hele året med et belegg ph 16 mann samt 4 funksjonærer som tilsammen fikk utbetalt kr. 162 200. Det ble formalt 2 400 tonn feltspatmel og 48 tonn kvartsmel. 15. Østlandske S te ne xp or t A/S, Vågå. Virksomheten som omfatter drift av klebersteinsgruve og talkummølle med separasjonsverk, var i gang. i 273 dager med et belegg ph 49 personer, hvorav 14 mann i gruva. Av kroppsarbeidere ble utført 98 644 timeverk for en kontantlønn ph kr. 466 519 ; for 12 funksjonærer utgjorde avlønningen kr. 149 152. I gruva ble brutt 6 502 m3 fjell og fordret 18 525 tonn kleberstein og 444 tonn gråberg. Det ble fremstilt 17 377 tonn talkummel og 312 tonn jernslig. 16. Smestad & Sætre A /5, Kvam st. Virksomheten som omfatter drift av talkumgruve og mølleanlegg, var i drift hele året med et samlet belegg ph 24 personer ; gruva var i drift i 8 mndr. med et belegg ph 8 mann. I alt ble det utført 50 275 timeverk, som fikk betalt kr. 216 785 ; for 4 funksjonærer utgjorde avlønningen kr. 89 374. I gruva ble brutt og fordret 2 550 m3 fjell, som ved formaling ga 7 140 tonn talkummel. 17. Norsk Magnesitindustri A/S, Morud st. Ved virksomheten som omfatter utvinning av magnesitt, der bearbeides videre i selskapets fabrikk, var bryting i gang i 129 dager med et belegg ph 9 mann, som utførte 9 402 timeverk for en kontant arbeidslønn på kr. 36 268. Ved fabrikken var beskjeftiget 9 mann i 275 dager. Disse utførte 18 059 timeverk for en kontant arbeidslønn på kr. 80 515. Det ble brutt 493 1113 fjell og fordret 1 479 tonn rhmagnesitt, som ved sjeiding ga 1 019 tonn magnesia med 86 % kullsur magnesia, hvorav ble fremstilt

20 584 100 kg brent magnesitt og 148 300 kg magnesittegl, begge med 78 % magnesia, 15 43/0 kiselsyre og 7 % leirjord og jernoksyd. 18. A/S V aldr e s Skiferbrudd, Kollstad. Ingen oppgave. Kalksteinsdrift. 19. Kjørholt Kalkstensbrudd, Eidanger. I Kjørholt kalksteinsgruve som drives for regning av A/S Rjukanfoss, var arbeidet i regnskapsåret 1. juli 1951 til 30. juni 1952 i gang hele tiden med et samlet belegg på 203 personer, hvorav 4 kvinner ; gruvebelegget utgjorde 165 mann. Det samlede antall timeverk utgjorde 379 220, som ble betalt med kr. 2 167 700 ; for de 18 ansatte funksjonærer utgjorde avlønningen kr. 184 540. gruva ble brutt 244 739 M3 kalkstein og 20 324 1113 hardstein med et sprengstofforbruk på 116 660 kg. Det ble fordret 611 847 tonn kalkstein med 88.4 0/0 CaCO 3 og 50 811 tonn hardstein. 20. Dalen Portland-Cementfabrik A/S, Brevik. Virksomheten som omfatter bryting av kalkstein i dagbrudd i forbindelse med sementfabrikasjon, var i gang i 307 dager med et samlet arbeiderbelegg på 43 personer, hvorav 41 mann i bruddet. Av kroppsarbeiderne ble utført 92 709 timeverk for en kontant arbeidslønn på kr. 490 772 ; lønninger for 3 funksjonærer utgjorde kr. 34498. Det ble brutt og fordret 360 710 tonn kalkstein med 80 % CaCO 3 samt 98 953 tonn hornfels ; sprengstofforbruket utgjorde 70 981 kg. 21. B une s Kalkf j e 11, Stathelle. Bunes Kalkfjell som drives for regning av Bjønnes & Søn, Stathelle, var i drift hele året med et belegg i gruva ph 8 mann, soin utforte 17 700 timeverk for en kontant arbeidslønn ph kr. 70 000. Ved bedriften er ansatt en funksjonær. Det ble brutt og fordret 8 096 tonn kalkstein, som ble transportert fra gruva med lastebiler for et kontantbeløp av kr. 24 880. 22. Tranby & Gjellebæk Kalkstensbrud A/S, Lier. Virksomheten som omfatter drift av marmorbrudd, var i gang hele året med et belegg på 4 mann som utførte 9 440.5 timeverk for en kontant arbeidslønn på kr. 44522. Det ble brutt ca. 700 M3 fast fjell og fordret og produsert 330 tonn marmorråblokker og 290 tonn kalksteinsmel Ai 95 % CaCO 3. 23. B over br u K alk verk A / S, V. Toten. Virksomheten som omfatter dagbruddsdrift på kalkstein, var i gang hele året med et samlet belegg på 8 mann. Ved brytningen ble utfort 18 284 timeverk for en kontant arbeidslonn på kr. 78 488. Det ble brutt 5 250 M3 fast fjell og fordret 13 000 tonn kalkstein. I Østlandske bergdistrikt er det i året 1952 utstedt 43 mutingsbrev og meddelt 155 fristbevillinger, hvorav 4 uten avgift til Den Norske Stat. Fra distriktets lensmenn innkom 103 anmeldelser.

21 Melding om bergverksdriften i Vestlandske bergdistrikt i året 1952. (Gitt av bergmester H. Merck oll 31. mars 1953.) 1. N æ s Miner alm ølle, Sagesund. Virksomheten som omfatter oppredning av rutilmalm fra egen gruve, var i gang i 190 dager med et belegg på 6 mann, som utførte 9 112 timeverk for en kontant arbeidslønn på kr. 30 439. Det ble påsatt 840 tonn rutilmalm fra Lindvikkollen rutilgruve med et innhold av 5 % TiO, og produsert 43 tonn konsentrat med 90/91 % TiO 2. Avsetningen er dårlig og kun halvparten av årets produksjon er solgt. 2. Raffineringsverket A/S, Avd. Evje, Evje st. Arbeidet med demonteringen er fortsatt, men virksomheten har i årets lop vært basert på eksport av granulert hytteslagg. Det var i 365 dager beskjeftiget 17 mannlige og 1 kvinnelig arbeider samt 2-3 funksjonærer. Av arbeiderne ble i alt utført 38 208.5 timeverk for en kontant arbeidslønn på kr. 138 594. Det ble opplastet og eksportert 28 658 metr. tonn granulert hytteslagg med ca. 40 % 3. Kna ben Molybddngruber A /S, Fjotland. Virksomheten som omfatter gruvedrift og flotasjon av molybdénmalm, var i gang i 278 dager med et belegg på 84 mann, hvorav 74 mann i gruva. Av kroppsarbeidere ble utført 156 703 timeverk for en samlet kontantlønn på kr. 814 811 ; lønninger for 23 funksjonærer utgjorde kr. 264 556. gruva ble brutt 47 152 m3 berg, hvorav 3 445 M3 gråberg med et samlet sprengstofforbruk på 29 074 kg. Det ble fordret fra gruva 113 638 tonn molybdénholdig granitt med 0.2 % MoS, samt 8 958 tonn uholdig granitt ; produksjonen utgjorde 205.496 tonn konsentrat med 94.9 % MoS 2. Av produksjonen kom 46 A fra dagbruddet av undersøkelsesarbeider kan nevnes at det i undersøkelsesøyemed ble boret 1 599 m diamantborhull. 4. Kvina Molybdængruber, Fjotland. Virksomheten som omfatter gruvedrift og flotasjon av molybdénmalm, var i drift i 238 dager med et belegg ph 25 personer, hvorav 14 mann i gruva. Ved bedriften var ansatt 10 funksjonærer. Av kroppsarbeidere ble utført 48 431 timeverk for en kontant arbeidslønn på kr. 199 230. I gruva ble brutt 4 466.1 M3 fast fjell og fordret 11 841.4 tonn molybdénmalm, som ved flotasjon utbrakte 20.983 tonn konsentrat med 87.19 % MoS, og 1.038?/0" Cu. 5. Bråst a d Gruber, Øyestad pr. Arendal. Christiania Spigerverk har drevet forsøksdrift på og ved de gamle jerngruver i Bråstadfeltet ved Arendal,. Det var i det hele år beskjeftiget 10 personer, hvorav 6 mann i gruva. Av kroppsarbeidere ble utført 19 400 timeverk for en samlet kontantlønn på kr. 82 450; ved bedriften var ansatt 1 funksjonær. gruva ble utbrutt 1 500 m 3 fast fjell og utfordret 3 146 tonn jernmalm og 1 500 tonn gråberg som ved sjeiding ga: 1 146 tonn stykkmalm A, 60 % Fe og 2 000» sekundamalm A, 45»»

22 6. La uvrak Gruber, Froland. Virksomheten som omfatter gruvedrift på feltspat, var i gang hele året med et belegg på 7 mann i gruva som i arbeidslønn fikk utbetalt kr. 82 000. Det ble produsert 1 438 tonn I sort feltspat og 1 388 tonn II sort. 7. Titania A /S, Hauge i Dalane. Virksomheten som omfatter gruvedrift på titanjernmalm med oppredningsverk, var i gang i 280 arbeidsdager med et samlet belegg på 262 personer, hvorav 82 mann i gruva. Av kroppsarbeidere ble utført M7 296 timeverk for en kontant arbeidslønn på kr. 2 226 461; lønningene til 51 funksjonærer utgjorde kr. 756 461. Det ble brutt 120 473 m3 råmalm samt 8 540 m 3 gråberg og fordret 448 374 tonn råmalm med 17.22 % Ti0 2, hvorav 17 067 tonn av eldre beholdninger, samt 23 062 tonn gråberg. Sprengstofforbruket utgjorde 58 582 kg. Produksjonen utgjorde: 118 270 tonn ilmenittkonsentrat med 43.83 % TiO 2 24 770 magnetittkonsentrat» 65.93» Fe. 8. Or sdalen Gruver, Orsdalen. Ved Orsdalen gruver er det av A/S Norsk Bergverk i 275 arbeidsdager med et gjennomsnittlig belegg på 16 personer utført 30 872 timeverk for en kontant arbeidslønn kr. 162 938. I gruva på toppen av fjellet ble det med 5 mann arbeidet i 220 dager og brutt 420 m3 fast fjell og fordret 650 tonn malmholdig berg hvorav 100 tonn av eldre beholdninger samt 710 tonn gråberg. En del sjeidet malm ble sendt til oppredning ved Kongsberg Sølvverk og det ble produsert 11.432 tonn konsentrat med 65 % W0 3. Arbeidet er foreløpig basert på undersøkelser for å få, konstatert feltets drivverdighet. 9. Vigsnes Kobberverk A /S, Avaldsnes. Virksomheten som omfatter gruvedrift med oppredning av svovelkis, var i gang i 290 dager med et samlet belegg på 100 personer, hvorav 49 mann i gruva. Av kroppsarbeideme ble utført 223 123 timeverk for en kontant arbeidslønn på kr. 1 069 053; til 13 funksjonærer ble utbetalt kr. 164 737. I gruva ble brutt 15 228 m3 fast fjell og fordret 52 751 tonn kisgods med 0.61 % Cu, 1.74 % Zn og 26.82 % S, hvorav ble produsert : 1 797 tonn finkis A, 44 % S 1 085 >> Cu-konsentrat A, 18 % Cu 857» A, 37.6 % Zn 20 943» kis A, 47.5 cy S. Hovedsjakten i Rødklev gruve er ikke avsenket ytterligere ; det er i gruva utført en rekke undersøkelsesarbeider og boret 420 m diamantborhull. 10. St ordø Kisgruber A /S, Litlabø. Virksomheten som omfatter gruvedrift med oppredning av kopperfri svovelkis, eies av Den Norske Stat. Virksomheten var i gang i 282 dager med et samlet belegg på 183 personer, hvorav 9 kvinner ; belegget i gruva var 79 mann. Av mannlige arbeidere ble

23 utført 343 720 timeverk for en kontant arbeidslønn ph kr. 1 593 606. Av kvinner ble utført 15 663 timeverk for en arbeidslønn ph kr. 48 537. Til de 33 f unksjonærer ble utbetalt kr. 423 967. I gruva ble brutt 40 076.7 m3 fast fjell og fordret 142 070 tonn rakis Ai 20.9 % S og 96 373 tonn gråberg. Produksjonen utgjorde : 56 167 tonn vasket kis med 39.3 % S 5 292» sjeidet» 40.9 >> S Av avgangen fra vaskeriet er solgt 33 704 tonn makadam. 11. Gr a vdal Kisgruve, Mundheim, Hardanger. Den påbegynte 800 m lange stoll fra sjøen og inn til forekomsten var i årets løp inndrevet ytterligere 657 m. Ved arbeidet som var i gang i 290 arbeidsdager var beskjeftiget i alt 15 personer, hvorav 8 mann i stollen. Disse utførte 37 756 timeverk for en kontantlønn ph kr. 213 448. Det ble brutt 3 660 m 3 fast fjell med et sprengstofforbruk på 18 400 kg. 12. Kvalvik Kvartsbrudd, Ålvik. A/S Bjølvefossen driver Kvalvik Kvartsbrudd for eget bruk til fremstilling av ferrolegeringer. Ved produksjonen som foregår i dagbrudd, var arbeidet i gang i 300 dager med et belegg på 18 personer, som i alt arbeidet 28 355 timeverk for en kontant arbeidslønn på kr. 148 727. Det ble brutt 8 000 m3 fast fjell som ga 21 571.5 tonn kvarts. 13. Bj ørum Talkummolle, Porsmyr i Rardanger. Virksomheten som omfatter gruvedrift på talkum samt formaling i egen mølle, var i gang hele året med et samlet belegg på 20 mann, hvorav 5 mann i gruva. De fikk utbetalt kr. 183 200. Til andre arbeider ble utbetalt kr. 30 200. Ved bedriften var ansatt 1 funksjonær. Det ble brutt og fordret 5 500 tonn talk og 110 tonn serpentin og fremstilt 5 428 tonn talkummel. 14. Mosterhavn Kalkstensbrudd, Mosterhavn. A/S Odda Smelteverk har i 250 dager bearbeidet et nytt dagbrudd med et belegg på 16 personer, hvorav 12 mann i bruddet. Det ble brutt 7 497 m3 fast fjell og produsert 11 715 tonn kalkstein. Bedriften meddeler at av det utbrutte var ca. 35 % avfallsstein vesentlig fra det øverste kalklag, i bunnpartiet er det tilfredsstillende vare. Den fremtidige drift i feltet er basert på gruvedrift. 15. Skaf tun Kalkstensbrudd, Skaftå. A/S Odda Smelteverk driver gruvedrift på kalkstein med et belegg på 41 personer, hvorav 39 mann_ i gruva. Av kroppsarbeidere ble utført 79 267 timeverk for en kontant arbeidslønn på kr. 372 900. Ved bedriften er ansatt 2 funksjonærer. Det ble brutt og fordret 42 975 tonn kalkstein av god kvalitet. Det er i årets løp avsenket til 6. etg., hvor oppfaringen er i gang. 16. Risnes Kalkstensbrudd A/S, Trengereid st. Virksomheten som omfatter gruvedrift på kalkstein, var i gang i 255 dager med et belegg på 4 mann, som alle arbeidet under dagen. Det ble utført 7 432 timeverk for

24 en kontantlønn på kr. 37 784; ved bedriften var ansatt 1 funksjonær. I gruva, ble brutt 17 564 M3 fjell og fordret 30 091 tonn kalkstein og 12 102 tonn avfallsstein. 17. Det Norske Zinkkompani A/S, Odda. Virksomheten som omfatter elektrolytisk fremstilling av sink og kadmium samt produksjon av superfosfat, var i gang i 366 dager med et samlet belegg på, 663 personer, hvorav 13 kvinner. Det ble utført 1 493 445 timeverk for en kontant arbeidslønn på kr. 7 616 829. Til de ansatte 114 funksjonærer ble utbetalt kr. 1 695 259. Det ble behandlet 54 155 tonn sinkmalm med ca. 55 % Zn importert fra Sverige, Spania, Canada og Australia. Produksjonen utgjorde : 30 208 000 kg sink A, 99.99 % Zn 73 876» kadmium A, 99.98» Cd 697 000» sinklegeringer samt 30 281 000» monohydrat. Bedriften meddeler at pa grunn av strømrasjonering i begynnelsen av året ble produksjonen 90 % av den normale. I årets lop falt sinkprisen fra 19.5 cent pr. lb. til 12.5 cent. I Vestlandske bergdistrikt er det i året 1952 utstedt 26 mutingsbrev og meddelt 280 fristbevillinger. Fra distriktets lensmenn innkom 193 anmeldelser. Det er avholdt 1 utmålsforretning og tildelt 29 utmål. Melding om bergverksdriften i Trondheimske bergdistrikt i året 1952. (Gitt av bergmester Gunnar Aasgaard 6. juni 1953.) HEDMARK FYLKE 1. F olldal Verk A,, S, Folldal, har vært i drift i 280 dager. Det gjennomsnittlige belegg har wart 290 arbeidere, hvorav 77 i gruva og 16 i dagen og 206 arbeidere var beskjeftiget med annet arbeid. Samlet antall timeverk var 602 333 og arbeidslønningene var på kr. 2 664 387 i kontanter og kr. 1 000 i naturalytelser. Det var ansatt 18 funksjonærer med kr. 247 599 i lønn. Nordgruva ble det brutt ut 16 850 m3 fast fjell og fordret ut 63 826 tonn råmalm A, 26.99 % S, 0.95 % Cu, 2.62 ()/0 Zn, 26.6 % Fe. I Sørgruva ble brutt ut 2 440 m 3 fast fjell og fordret ut 7 707 tonn råmalm à 21.34 % S, 0.75 I3/0 Cu, 1.88 % Zn, 20.89 A, Fe. I Nygruva ble brutt ut 650 m3 fast fjell og fordret ut 2 605 tonn råmalm A, 30.01 % S, 0.83 c,v0 Cu, 3.15 % Zn og 27.38 % Fe. Av dette ble produsert :

25 I Nordgruva : 29 952 tonn flotasjonskis A 45.60 % S 2 948» kopperkonsentrat A, 16.60 '3/0 Cu 2 285 sinkkonsentrat à 45.15 %, Zn I Sørgruva : 2 856 tonn flotasjonskis à 45.60 % S 258» kopperkonsentrat à 16.60 % Cu 196 sinkkonsentrat A, 45.15 ()//0 Zn I Nygruva: 1 343 tonn flotasjonskis à 45.60 % S 105» kopperkonsentrat h 16.60 % Cu 91» sinkkonsentrat A, 45.15 /,, Zn Priser og avsetningsforhold har vært tilfredsstillende. Hemmet av mangel på arbeidskraft i sommerhalvåret. Forbereder seg på «magre tider» fremover. Undersokelsesarbeider med diamantboringer fortsetter bl. a. ved Grimsdalfeltet. SØR-TRØNDELAG FYLKE 2. Killingdal Grubeselskab, Reitan st., Alen, som tilhører H. & F. Bachke og V. B. Lange, har vært i drift i 233 dager. Det gjennomsnittlige belegg har vært 11 funksjonærer og 99 arbeidere, hvorav 50 i gruva og 17 i dagen, mens de øvrige arbeidere var beskjeftiget med taubane, verksted osv. Det ble i året utført 902 856 arbeidstimer for en arbeidslønn av 961 875 kroner. Funksjonærlønn var kr. 145 317. Det ble fordret ut av gruva 36 000 tonn finkis, hvorav ble utvunnet 263 tonn kopperkons. med 20 %, Cu, 768 tonn sinkkons. med 40 % Zn, 5 800 tonn flotasjonskis med 43.8 % S, 29 200 tonn finkis med 1.7 13/0 Cu og 43 % S. Arbeidet ved Bjørgen sjaktprosjekt har pågått for fullt. I 1953 vil dette fullføres. Brytningen og produksjonen gjennom det gamle anlegg tar sikte på h ta den kis som kan tas. Dette medfører fordyrelse og økt gråbergtilblanding i kisen. Prisene er nedadgående og avsetningen dårlig. 3. A/S Undal Værks Ny Interessentskab, Rennebu, har vært drevet i 300 dager med et belegg på 27 arbeidere, herav 8 i gruva og 19 i dagen med en samlet arbeidslønn på kr. 216 867 og 3 funksjonærer med kr. 12 000 i lønn (andel). Det er utbrutt 1 250 m 3 fast fjell og fordret ut av gruva 5 000 tonn svovelkis A, 1.3% Cu og 38 % S. Det var sjeidet 5 000 tonn med 39 % S. Nyanleggene ble ferdige høsten 1952, og vi har derfor ikke fått nytte de gode konjunkturene i 1952. Utsiktene for avsetning og priser for 1953 er dårlige. 4. A /S Røros Kobberverk, Røros, har drevet i Olavsgruva i 328 dager og kjørt flotasjonsgodsets gamle velter ved Storwartzgruva. Smeltehytta har vært i gang i 190 dager. Belegget har gjennomsnittlig vært 64 arbeidere ved gruvedriften, 22 i gruva og 42 ved flotasjonsanlegget, transport, verksted og diverse. Ved hyttedriften var beskjeftiget 55 arbeidere. Det var i alt 19 funksjonærer. Det ble utført henholdsvis 85 999 og 26 373 arbeidstimer for

26 en lønn av kr. 489 321 ved gruvedriften og kr. 401 682 ved hyttedriften, mens funksjonærlønn var kr. 186 673. Det ble fordret ut av Olavsgruva 27 925 tonn koppermalm A. 2.03 Cu. Dessuten ble uttatt 9 384 tonn i Veltene med 0.86 % Cu. Ved flotasjonen ble fremstilt 3 253 tonn kopperkonsentrat A, 17.52 % C u. I Smeltehytta ble smeltet : 3 678 tonn kopperkonsentrat h 18 (jo Cu 1 186» kvartsitt 471 >> kalkstein. Av dette ble produsert 622 169 kg bessemerkopper à 98 % Cu. Av bessemerkopperet ble raffinert 618 669 kg til 603 202 kg raffinerkopper à 99.75?to Cu. 5a. Orkla Grube-Aktiebolag. Løkken Verk i Meldal herred. Bedriften har vært i gang i 282 dager. Belegget var 78 funksjonærer og 632 arbeidere, hvorav 287 i gruva og 204 i dagen, mens de øvrige arbeiderne var beskjeftiget i verksted, i transport osv. Det ble utført i alt 1 226 118 arbeidstimer for en arbeidslønn av kr. 5 600 149 i kontanter og kr. 9 700 i naturalytelser. I funksjonoerlønn ble utbetalt kr. 1 185 842. Det ble brutt 106 307 1113 fast fjell og fordret ut av gruva 434 458 tonn kopperholdig svovelkis. Det ble produsert : 94 489 tonn finkis 0-6 m/m h 40.84 A S, 2.22 cx, 303 086» smeltekis A, 41.78 % S, 1.99,,,/,) Cu 397 575 tonn A, 41.56 % S, 2.05 % Cu 5b. Orkla Metal-Aktieselskap, Thamshavn, soin drives av Orkla Grube-Aktiebolag, Løkken Verk, har vært i drift i 306 dager i året. Ved hyttedriften var beskjeftiget 37 funksjonærer med en samlet lønn pa kr. 532 441 og gjennomsnittlig 339 arbeidere soin utførte i alt 758 031 arbeidstimer for en samlet lønn av kr. 3 164 277. Det ble smeltet : 300 100 tonn svovelkis 24 484» kalkstein 51 842 kvarts 279 kalk 39 193» koks fra England. Av dette ble produsert 104 788 tonn svovel A, 99.70 % S og 14 238 tonn skjærstein A, 32.70 % Cu. 6. Nysæter Kalksteinmølle, Stallvik i Stjorna, har produsert 327 tonn kalksteinmjol A, 97.7 % Ca CO3. Belegget er på 2-3 mann som dessuten tørker og formaler korn.

27 MORE OG ROMSDAL FYLKE 7. Rødsand Gruver, Nesset herred, som drives av A/S Rødsand Gruber, Oslo, har vært i drift i 302 dager. Belegget har vært 16 funksjonærer med kr. 196 813 i lønn, og 115 arbeidere, hvorav 67 i gruva og 52 i dagen. Det ble utfort i alt 212 059 arbeidstimer for en lønn av kr. 942 727. Det ble brutt ut av gruva 46 312 m 3 fast fjell og fordret ut 169 012 tonn jernmalm A, 21 % Fe magnetitt. Av dette ble produsert 51 568 tonn jernmalmslig A, 62.7 % Fe, 0.5 % V og 7 780 tonn støpepukk og 10 000 tonn veigrus. Gode avsetningsmuligheter og bedre tilgang på arbeidskraft. 8. Arne s Kalkstensbrudd i Stangvik herred, tilhører Electric Furnace Products Co. Ltd., Sauda. Driften har foregått hele året som gruvedrift med et belegg på 5-12 arbeidere og 2 funksjonærer. Det ble betalt kr. 121 456 i arbeidslønn for 37 393 arbeidstimer. Funksjonærlønninger var kr. 19 042. Pet ble brutt ut 6 567 m3 fast fjell i gruva og fordret 17 073.8 tonn kalkstein A, 97 % CaCO 3. 9. Glærum Kalksteingruve, Glærem, Surnadal, som tilhører A/S Årdal og Sunndal Verk, Oslo, har vært drevet i 300 dager i 1952. Belegget har vært 30 arbeidere, hvorav 20 i gruva og 10 i dagen i 62 171 arbeidstimer med kr. 268 008 i arbeidslønninger. Det har vært 3 funksjonærer med kr. 29 705 i lønninger. Det ble utbrutt 31 540 M3 fast fjell og fordret ut av gruva 60 128 tonn kalkstein A, 98 % CaCO 3 med 408 tonn i avfall. 10. Sj øflot K alkstengruve, Glærem, Surnadal, som eies av A/S Norwegian Talc, Bergen, har vært drevet i 300 dager. Det var ansatt 2 funksjonærer og gjennomsnittlig 25 arbeidere, hvorav 21 i gruva og 4 i dagen og annet arbeid. Det ble utført 48 116 arbeidstimer med en samlet arbeidslønn på kr. 235 529. Funksjonærlønn var tilsammen kr. 13 590. Det ble brutt ut av gruva 7 300 1113 fast fjell og fordret ut 36 965 tonn kalkstein derav 18 767 tonn av eldre beholdning. 11. A/S Hustad Kalk og Marmor, Fræna herred, har hatt et belegg på 15 arbeidere og 3 funksjonærer. Det ble av egne brudd brutt ut ca. 14 000 tonn kalkstein og 400 tonn marmorstein. 12. Visnes Kalk- og Marmorbrudd, Lyngstad, Eide på Nordmøre, har hatt et belegg på 38 mann og brutt ut 37 769 tonn kalkstein. 13. S a ude Kalkverk, Larsnes, Sande herred, har hatt et belegg på 16 mann og brutt ut 10 670 tonn kalkstein. 14. Langnes Stenhuggeri og Marmorbrudd,iEide.Oppgayer mangler. Antagelig 6 mann i arbeid med produksjon på om lag 10 000 tonn kalkstein. 15. Naas Kalkstenbrudd, i Eide, eier Nils N. Naas. Oppgaver mangler. Antagelig 4 mann i arbeid med produksjon omtrent som i 1951. Påtenkes nytt brudd.