Kartlegging, bruk og innsending av miljødata

Like dokumenter
Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Dersom dataene skal kunne legges inn i Naturbase må metodikken i DN håndbok 13 og 19 følges. Håndbøkene finnes på DNs hjemmeside (

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 12. september 2016

Naturbase 4. Nettverkssamling Seniorrådgiver Pål Theodorsen

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 6. september 2016

BIOLOGISK MANGFOLD Evaluering av dokumentasjonen i småkraftprosjekt

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016

Kommunal forvaltning av naturdata, i Frogn og Follo

Forvaltning av naturdata i miljøvernavdelingen

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Artsdata i Naturbase 4 hvor skal artsinformasjon legges og leses?

Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye

Norges vassdrags- og energidirektorat

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Kartlegging av regional grønnstruktur i Vestfold

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Kilder til miljøinformasjon. Landbrukskonferansen 2013

Naturmangfold i kommuneplan. Erfaringer et år etter vedtak. Praktisk bruk av naturmangfoldloven desember Hanne Skjæggestad Osen kommune

Fylkeskommunen som naturdataforvalter

Arts- og viltkartlegging. Erfaringer så langt og behov framover.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Kunnskapskilder og formidling av kunnskap. Hege Sangolt Fagsamling innlandsfiskeforvaltning,

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Vest-Agder. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd.

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Drukner naturmangfoldet i småkraftverk? Øystein Grundt Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk

Bruk av Naturbase. Nasjonalparkkonferansen Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

Miljødata et satsingsområde for DN - nettverk naturmangfold. Torfinn Sørensen, DN

Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter

Naturmangfoldloven og vurderinger etter 7-12

RAPPORT. Fagtema Naturmiljø. 420 kv Namsos Roan. Tilleggsutredning. Statnett SF

PROSJEKTLEDER Frode Løset. OPPRETTET AV Frode Løset

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016

Kunnskapsgrunnlag for plan- og byggesak

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen

NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 180/13 m.fl. Saksnummer: 17/5267 Karel Grootjans, biolog og senior miljørådgiver i Sweco Norge AS

Naturmangfold på nett tips om kartverktøy

Naturkunnskap i forvaltninga statusgjennomgang og grunnlag for arealplanlegging og utredninger

Handlingsplaner for kulturmarkstyper. FM-samling Oppdal 5. september 2013

Smarte løsninger for data INN fra felt til databaser. Ingunn Limstrand, sjefingeniør

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft?

Ny DN-håndbok 13. Fagsamling om biologisk mangfold Oppdal september Ingerid Angell-Petersen

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Oppdraget til Miljødirektoratet. Oppstartsseminar økologisk grunnkart, Ingvild Riisberg

Fagdag om konsekvensutredninger, Troms

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Konkurransegrunnlag for. for kjøp av

Prosjekt «Nye kvalitetssikrings- og importrutiner for Naturbase. 5. November 2013 Terje Krogh Miljødataseksjonen

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gjøvik og Toten kommuner 23. august 2017

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Oppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet

,ZC)WILI73- L1,5 Cr g Gv%

Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging

Kurs i naturmangfoldloven 28.- Erik J. Blomdal, Fylkesmannen i Vestfold

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 013/12 Fylkestinget

VTF regionmøte Midt-Norge 2008 NYTT FRA NVE. Grethe Holm Midttømme Seksjon for damsikkerhet, NVE

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune

Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune

Statens vegvesen. Rv 111 Tranga i Rakkestad. Regulerings- og byggeplan. Utbedringsprosjekt.

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

Innst. 144 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:89 S ( )

Vurdering av utredningsplikt jf. Forskrift om konsekvensutredning av

Oppstartsmøte - kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Presentasjon av prosjektet

Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen

Hva tilbyr Bystyrets kontor?

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen

NOTAT Rådgivende Biologer AS

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

DATABASAR OG KARTVERKTØY - KVAR FINN VI NATURMANGFALDET? AUDUN STEINNES, IRVIN KILDE, ØRJAN SIMONSEN OG JAMES STOTT

Naturbase et hjem for utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Samling Rica Nidelven Pål Theodorsen, DN

Miljødirektoratets datasett i DOK. Regionmøter Hadeland og Gjøvik, februar 2017, Pål Theodorsen

Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges?

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold

Møte om Sørmarkfjellet Olje- og Energidepartementet

Hvordan forvalter kommunene området små avløp

Kartlegging og verdsetting av friluftsområder

Transkript:

Kartlegging, bruk og innsending av miljødata Hva ønsker konsulentbransjen? Hva kan vi bidra med? Ved Frode Løset 1

Innhold i foredraget Hvem er Sweco? Vår bruk av naturdata Produsent av naturdata Hvorfor og hvordan legge inn i nasjonale baser? Samarbeide offentlige - konsulentbransjen Veien videre? 2

Hvem er jeg - vi? Jeg: Biolog lang forvaltningsbakgrunn Vi: Sweco AS 800 i Norge, 240 på Lysaker, IN-firma Miljørådgivning Lysaker/Oslo + Trondheim Bærekraftsprofil gjennomsyrer.. Oppdrag innenfor kartlegging av norsk natur 800 i Norge, 240 på Lysaker Avdeling for miljørådgivning Kartlegging av norsk natur Konsekvensutredninger Bruker av data Produsent av data Hva gjør vi med dataene.? Dekker alle fagområder Bruker naturdata Produserer naturdata Hva gjør vi med dataene? 3

Plass for bilde - Velg Sett inn Bilde Heldig er den som kommer i naturbasen.. Om å nå fram i en tøff konkurranse Eller: Drømmen om å bli utvalgt eller prioritert. 4

Kartlegging av norsk natur Prinsipp 1: Lite penger pr. Kommune Pressområder prioriteres nedbygging største utfordring Større utmarksområder nedprioriteres Prioritert art - dragehodert - Prinsipp 2: Datainnsamling utenom pressområder Dumt å ikke utnytte det som samles inn Hvordan få til et bedre system? 5

Bruk av naturdata Artsdatabanken Viltdata Naturtyper Nasjonalt viktige kulturlandskap Statlig sikra friområder Vern INON NVE, NIJOS, NGU-data Vannmiljø mm 6

Typisk oppdrag KUkraftverk Kontakt med FM, kommune og ressurspersoner Innsamling av info. Fra nett og databaser Begrenset tid til befaring v. småkraftverk Utredningsprogram bestemmer omfang Minimum: -kartlegg fossesprøytsoner og bekkekløfter! Ingen krav til innsending av data 7

Eks: Hva finner vi av data? Eks. KU-kraftverk En naturtype kartlagt Artsdata ikke registrert INON ja Artsdatabanken - intet Verdifulle naturtyper kartlegges Noe på artsdata, særlig knyttet til vassdrag Rødlistearter Vannmiljø -nei Hva skjer m. data: Ingen eksport av data til N-basen.. Burde vært en del av oppdraget!! 8

Bedre innsamling? Rettigheter til data trengs Del av oppdraget/ev. fakturering av merarbeide Gode systemer for oversendelse Kvalitetsikring hos FM tett kontakt.. Arkivdata hos konsulentene tapt? Artsdatabanken tilskudd gis. Tilsvarende for naturbase? Oppsamlingsdugnad for arkivdata? Eks. riksumpskog bilde WWF 9

Hvordan sikre at mer data tilflyter miljødatabasene? Krav til oppdragsgiver: Krav til kundene store oppdragsgivere kan stille krav særlige de store statlige. Krav i konsesjonsprosesser, konsesjoner etter F-loven, PBLprosesser. Konsulenten legger det inn i pristilbudet til kunden?.. Behov: Kjøre utviklingsprosjekter Kvalitetsikring innsending Vi lagrer data på like maler Kan vi kvalitetsikre sjøl? Faglig ja men hva med helheten?? Oversendelse av data til 18 FM el. OppdateringN-base@dirnat.no Hvor ofte levere? På hvilken form maler? Tettere samarbeide FMkons.bransjen 10

Vannmiljøbasen Svært mye data samles inn (overvåkningsdata, fiskedata m.m.) Eksport til vannmiljøbasen vanligvis ikke en del av oppdraget. FOU-prosjekter: Utvikle maler som kan brukes rett inn i vannmiljøbasen Tilrettelegge store mengder data for innleggelse i vannmiljø 11

Utfordringer -innlegging av data Vi øker kunnskapen om Norge og vil tilgjengeliggjøre mer Hva slags data er mest etterspurt? Hvor mye vil det koste? Store offentlige eller halvoff. Oppdragsgivere en del av oppdraget Oppdrag for norske kommuner kommunalt ansvar!? Mindre, private oppdragsgivere.krav - tillatelse Ide: årlig pott avhengig av antall observasjoner eller polygoner for ikke finansierte data (stykkpris..). FOU-prosjekter på området ja her finnes mange!!! 12

Konklusjon Ja vil vi gjerne bidra til at flere kunnskapshull dekkes. Ja - vi samler inn svært mye data og bør arkivere data i gode maler Ja vi vil gjerne bidra i FOU-prosjekter Oppdragsgiver må gi tillatelse til bruk av data Store off.oppdragsgivere krav! God info-flyt konsulent kvalitetsikrer (les FM) Kostnadsbiten må avklares helst en del av oppdraget 13