PRODUKSJONSRETTEN UTFORDRES

KABBnytt Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte 04 2015 Tilrettelegging fra vugge til grav PRODUKSJONSRETTEN UTFORDRES Leder side 4

2 KABBNYTT 04 2015 KABB på trosopplæringskonferansen - tilrettelegging fra vugge til grav Torsdag 5. november var KABB på trosopplæringskonferansen. Det var flott å stå i stevnehallen og vise fram tilrettelagte produkter fra KABB. TEKST OG FOTO: ANNA BERIT FØYEN - Dette er gøy! Her får vi fortalt om KABB og KABBs mange tjenester til svært mange, smiler teknisk driftssekretær Kjetil Hærås, som er med på trosopplæringskonferansen for ellevte gang. I år var det meldt på rekordmange deltagere og utstillere, hele 1500 personer vandret mellom utstillerområde, konferanserom og møtehall. - Vi treffer så mange mennesker. Diakoner, prester og studenter. Folk som er opptatt av trosopplæring. Det er svært viktig for KABB å være representert med en stand her. Vi har mye å vise fram, forteller Hærås stolt. Dette året har vi benyttet anledningen til å fornye standen vår. Nytt konferansebord, rollup og plakater er kjøpt inn. Foruten Hærås, deltok Hilde Løwén Grumstad og Jon Ivar Dypedal i tillegg til undertegnede på Lillestrøm. Fra vugge til grav KABB har mye å bidra med når det gjelder tilrettelagte trosopplæringsprodukter. - Vi har blant annet Bibel på punktskrift og lyd, informerer Jon Ivar Dypedal, og vi har lydbøker for barn, konfirmanter, unge og voksne. - KABB ønsker at alle, uansett syns- eller lesevansker skal få et godt, tilrettelagt trosopplæringstilbud, sier Dypedal videre. Og alle kirkegjengere skal føle at de er velkommen i kirken selv om de ikke kan benytte seg av vanlige salmebøker, eller trenger annen tilrettelegging.

- Dette er tilrettelagte produkter for hele livet, sier Hilde Løwén Grumstad. Hun snakker seg varm foran en liten flokk som har samlet seg ved konferansebordet. Det er første gang Løwén Grumstad står på stand for KABB, men det er ikke første gang hun deltar på en trosopplæringskonferanse. - Jeg har aldri stått på stand og vært utstiller før. Det er morsomt. Jeg treffer både kjente og ukjente, og mange har hørt om KABB. Det er oppmuntrende. KABB har absolutt noe på trosopplæringskonferansen å gjøre, fastslår hun. - Det er svært viktig at vi er synlige her, KABB har mye å bidra med i kirkelandskapet. I løpet av konferansedagen har vi delt ut over 400 CD-er med utvalgte smakebiter fra KABBs lydbokproduksjonen. Flere lånere til lydbiblioteket er rekruttert og mange trosopplærere er oppdatert på KABBs tilrettelegging for barn og unge. Vi er fornøyde og kommer tilbake i 2016. 3 Jon Ivar Dypedal delte ut mange CD-er på Lillestrøm KABB viser vei inkludering - tilrettelegging - involvering Fra KABBs presentasjon på trosopplæringskonferansen

4 KABBNYTT 04 2015 Leder PRODUKSJONSRETTEN UTFORDRES Synshemmede og lesehemmede studenter har ikke samme rettigheter. En student som har dysleksi, har ikke krav på å få innlest pensum på lyd, mens den som er synshemmet, har rett til å få det samme pensumet innlest. I et oppslag i Dagsavisen i slutten av oktober, utfordrer studenten Mai-Linn Holdt disse rettighetene. Holdt har dysleksi og får ikke pensumlitteratur på lyd. Dette er ikke bare urettferdig, det er uverdig. Et historisk tilbakeblikk: Norges Blindeforbund har en lang historie med å legge til rette for at blinde og svaksynte får mulighet til å ta høyere utdanning. Et viktig verktøy for å kunne studere, er å få tilgang på litteratur. Dermed leste studiebiblioteket til Norges Blindeforbund inn litteratur på bestilling av synshemmede studenter. Over tid utviklet det seg en rettighet synshemmede studenter hadde krav på å få innlest nødvendig litteratur. Det ble etter hvert tydelig at det også fantes andre studenter som ikke kunne lese studielitteratur med egne øyne, men slet med forskjellige typer for lesevansker. Norges Blindeforbund åpnet muligheten for å hjelpe studenter som var utenfor deres kjernegruppe. Når studielitteraturen først var innlest, kunne jo andre få benytte seg av dette. På grunn av kapasitet ble det innført et nytt begrepspar: produksjonsrett og lånerett. Da Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek (NLB) ble opprettet av staten i 1989 og overtok bibliotekdriften (både den skjønnlitterære delen og studieavdelingen) til Norges Blindeforbund, overtok de også den sedvanen som var etablert; skillet mellom produksjonsrett og lånerett. I tiden som har gått, har det blitt tydelig at en stor gruppe i samfunnet har ulike typer lesevansker. Den største gruppen har dysleksi. I tillegg finnes det andre grupper som har ulike former for funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å benytte seg av vanlig trykt studielitteratur. Det har også skjedd en rivende teknisk utvikling siden staten opprettet NLB. Nå er det mulig å produsere lydbøker med syntetisk tale (datamaskinen leser opp teksten). Det er delte meninger om kvaliteten på syntetisk tale. De fleste foretrekker lydbøker som er lest inn av mennesker, men om valget står mellom lydbok eller ikke lydbok, er valget enkelt. Det er slik at syntetisk tale i stor utstrekning brukes til studielitteratur allerede. Dette betyr at det er mulig å produsere studielitteratur for en lavere kostnad. Det er et kapasitets- og ressursproblem for NLB å sørge for at alle studenter med syns- og lesevansker får studielitteratur på lyd. Det står ikke på viljen, men på mangel på tilskudd fra staten for å møte behovet for tilrettelagt litteratur. Håpet er at myndighetene bidrar med styrket studiefinansiering til NLB. Slik kan man fjerne en praksis som i sin tid virket logisk, men som har gått ut på dato. Bevilgende myndigheter må sikre en troverdig studiefinansiering som ikke lenger blir bestemt etter noen få diagnoser, men sikrer alle som har behov for tilrettelagt studium, en rett til å få lydbøker. Studenten Mai-Linn Holdt har utfordret produksjonsretten. Tiden er inne for å kaste begrepene produksjonsrett og lånerett. Nå må dette uverdige skillet opphøre. Fokuset bør være at alle studenter som trenger litteratur på lyd, får like muligheter til å gjennomføre utdanningen. Ingvar Nevland KABB nytt Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte KABB er en diakonal, tverrkirkelig, landsdekkende og medlemsstyrt organisasjon. Postboks 333, 1802 Askim Telefon: 69 81 69 81 Telefaks: 69 88 57 66 E-post: kabbnytt@kabb.no Hjemmeside: www.kabb.no Redaktør: Anna Berit Føyen Gironr.: 3000 16 15838 ISSN 0805-6056 Layout og trykk: Østfold Trykkeri AS 2041 MILJØMERKET Trykksak 0796

KABBNYTT 04 2015 «Den dagen du kom inn i verden, gråt du, mens dine nærmeste var glade. Lev nå således at den dagen du går bort, da gråter dine nærmeste, mens du selv er glad.» Søren Kirkegaard 5 GODE DOKUMENTER - Universell utforming er ikke traust og sidrumpa. Tvert i mot handler det om å bruke verktøy på en fornuftig måte for alle, sier Morten Tollefsen i MediaLT. Han har nettopp skrevet en bok om digital behandling av dokumenter. - Jeg har skrevet en bok om å lage PDF, Word, Excel og PowerPoint. Målet er at den informasjonen som lages, skal være til glede for alle mottakere. Det er viktig, og det er ikke vanskelig, hevder Tollefsen som er blind og Norges fremste ekspert på universell utforing av dokumenter. - Hvis alle leser denne boka og har den som oppslagsverk, vil vi komme langt på veien mot universell utforming. Og ønsker du å lage dokumenter som er best mulig for flest mulig, gir boka deg den kunnskapen du trenger for å få til dette. men mye av det som står i boka, kan anvendes uavhengig av hvilken programvare som brukes. - «Gode dokumenter» er en lettlest bok som i prinsippet passer for alle, fastslår forfatteren. Med noen ganske enkle grep, kan det du lager, bli så mye bedre for så mange flere! Boka bør ligge på pulten til alle som arbeider med digital dokumentbehandling, og det gjør jo de fleste av oss. Den er lærerik både for den erfarne og den mindre datakyndige. I boka lærer vi hvordan tekstdokumenter, regneark og presentasjoner kan gjøres universelt utformet. Konkrete framgangsmåter er laget for Microsoft og Adobe Acrobat, «Gode dokumenter» er utgitt på Universitetsforlaget Ord fra Bibelen «Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen tar seierskransen fra deg!» Johannes Åpenbaring 3, 11

6 KABBNYTT 04 2015 ALLTID FOR TIDLIG Å GI OPP TEKST: FRANK TANGEN Møt Jonas Helgesson onsdag 27. april kl. 19.30 i Felix 1, Aker Brygge i Oslo. Arrangementet er åpent for alle, og KABB inviterer spesielt alle med nedsatt funksjonsevne og pårørende. Innholdet vil også være nyttig for ansatte i kirken og funksjonshemmedes organisasjoner. Etter forestillingen blir det invitert til samtale med Jonas Helgesson på scenekanten. Billettene koster 220 kroner, og selges på www.billettservice.no og på alle Narvesen- og Seven Eleven-utsalg. Jonas Helgesson tok opp kampen mot egne begrensninger og andres skepsis. Han kastet rullestolen, lærte seg å snakke og ble stand-up komiker. I april arrangerer KABB inspirasjonskveld med ham i Oslo. Da Jonas Helgesson ble født i 1978, fikk han en alvorlig skade som resulterte i at han måtte leve resten av livet med Cerebral Parese. Fram til tiårsalderen brukte han rullestol, men som tenåring utfordret han seg selv og omgivelsene og skaffet seg etter hvert både førerkort og grønt kort på golfbanen. Tross all skepsis han møtte, virkeliggjorde han også drømmen om å opptre, tale og skrive. I Sverige er han en kjent stand-up komiker, og i tillegg til sine egne show har han nylig også spilt en sentral rolle i Jonas Gardells musikal «Livet är en schlager». I sine opptredener og i bøkene han har skrevet, beskriver han både fortvilelsen over å leve med begrensninger og gleden over å overvinne dem. Men en solid dose humor og selvironi peker han på kraften som ligger i å ikke gi opp og tro på egne muligheter, uansett hva omverdenen sier og tenker. Det hakker - Da jeg ble født, fikk jeg navlestrengen rundt halsen og var uten surstoff i nærmere 40 minutter. Det førte til lammelser i hjernen, muskelspenninger, ufrivillige bevegelser og kraftig nedsatt finmotorikk. Skaden rammet nervesystemet som igjen påvirker ryggmargen og nervene, forteller Jonas. - Om jeg skal forklare det enkelt, er jeg som et gammelt dataspill, der grafikken er verdiløs og alt hakker. Når jeg går, hakker det. Når jeg snakker, hakker det. Og forsøker jeg å sitte på huk, er det game over. For tidlig å gi opp Med målbevisst innsats har Jonas Helgesson likevel utviklet ferdighetene sine mye siden han kastet rullestolen. Nå kan han knyte skoene sine på under fem minutter, snu eggene i stekepannen og snakke uten hjelpemidler. - Mitt motto er at det alltid er for tidlig å gi opp. Jeg har lært meg å elske det når noen sier: «Det klarer du aldri». Mitt liv med CP-skaden er både morsomt og strevsomt. Jeg ser humoren når noen snakker dansk til meg, eller når betjeningen på bensinstasjonen ikke forstår hvorfor jeg skal betale for bensin. Eller når dørvakten utenfor en klubb foreslår at jeg tar en hodepinetablett så jeg kan bli bedre til i morgen. Troen er viktig Men møtet med andre fordommer kan også føre til bitterhet, innrømmer Jonas. Han fikk avslag da han søkte lærerutdanning, fikk ikke jobb i klesforretning fordi han kunne skremme kundene, blir ledd av på byen fordi folk tror han er full. - Og jeg må stadig forsøke å avslå høflig når gamle damer vil spandere is på meg. Men jeg elsker livet jeg lever! Jeg forsøker å snu ugunstige omstendigheter til muligheter. Jeg vil ta vare på det jeg har, ikke forbanne det jeg ikke har. Livet er for stort til å henge seg opp i småsaker, sier Jonas Helgesson, som heller ikke legger skjul på at troen på Gud er en viktig drivkraft i kampen mot egne begrensninger og om verdenens skepsis. Om ingen andre vil tro på Jonas, tror Gud på ham.

KABBNYTT 04 2015 7 CASA MONTANA MIDTUN FERIEHUS I SPANIA TEKST: JON IVAR DYPEDAL «Alle som har vært på huset er fornøyde, og da er jeg er fornøyd», stråler Per Ragnar Aas som er styreleder i Foreningen Midtun. Ca. 15 minutters kjøring utenfor Malaga i Spania, ligger eiendommen. En koselig villa hvor du kan ta med deg hele storfamilien på sydenferie. Frem til 2002 ble stedet drevet som et «care home», et hjem for eldre. Deretter ble det gjort noen tilpasninger, og det ble startet med utleie av eiendommen. Nå blir Casa Montane drevet som et feriested av Midtun. Casa Montana huset i fjellet Foreningen Midtun, før Kristne blindes feriehjem, eide tidligere et leirsted på Toten. Da stedet på Toten ble solgt i 2011, ønsket foreningen å finne et nytt feriehjem. I 2013 ble Casa Montana i Alhaurin de la Torra, utenfor Malaga kjøpt. Casa Montana i Spania ble det nye feriestedet. Eiendommen ligger i utkanten av sentrum av Alhaurin de la Torre hvor det bor ca. 30 mill. innbyggere, en forstad til Malaga. I umiddelbar nærhet ligger mange hyggelige gatekaféer og små koselige butikker. Huset er på 450 kvadratmeter, fordelt på to etasjer med 11 soverom og sengeplasser til 22 overnattingsgjester. På kjøkkenet er det god kapasitet, og med svømmebasseng i hagen, ligger alt til rette for et flott opphold i et fint og rolig boligstrøk. Jeg har selv vært der på tur med storfamilien min, og det var virkelig verd turen. Det er massevis av attraksjoner i nærheten som du kan reise til, men det er helt fint å bare være ved huset eller i den lille byen og slappe av også. På mange måter er det den beste formen for sydenferie, synes jeg. Leies ut på ukesbasis Det er Midtun som eier eiendommen, KABB administrere utleien. Feriehuset leies ut på ukesbasis. Hvis noen ønsker å leie det, er administrasjonsleder Inger Slang på KABB, rette person å henvende seg til. Prisen variere litt etter årstidene, den er fra ca. 14-15 tusen kroner for en uke og oppover. - Hvis 15-20 personer leier stedet, blir det ikke mer en tusenlapp pr. hode for en uke, sier Inger Slang. Og KABB- og Midtun-medlemmer får rabatt. KABB-tur til våren I midten av april 2016, nærmere bestemt 13. til 18. april, vil det første KABB-arrangementet på Casa Montana, gå av stabelen. Da setter omkring ti synshemmede og syv ledsagere kursen mot Spania. Det blir spennende. Programmet er ikke helt klart i skrivende stund, men et besøk til Sjømannskirken i Malaga blir det, og til ulike attraksjoner i nærområdene. Casa Montana er allerede testet ut av mange feriegjester, stedet fungerer ypperlig. Det kan undertegnede skrive under på.

8 KABBNYTT 04 2015 Innspill HELT MED TEKST: LAILA RIKSAASEN DAHL, BISKOP EMERITUS FOTO: BISPEMØTET «Jeg tenker, altså er jeg.» Det var filosofen Descartes store og berømte setning, som var hans utgangspunkt da han skulle filosofere over menneskets eksistens. En helt annen innfallsvinkel er denne: «Jeg er i den grad jeg er i stand til å ta imot». Den er formulert av Barbro Raen Thomassen. Den innsikten hadde hun fått av en gutt som var det vi kaller sterkt funksjonshemmet. Omstøpt i Descartes form blir det slik: «Jeg tar imot, altså er jeg.» Vår tenkning er formet med det første som utgangspunkt. Vi definerer mennesket ut fra hva det presterer, enten det er hva det kan tenke eller gjøre. De som ikke når opp til det vi kaller «normalen», blir betegnet som funksjonshemmede eller mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ja, når det gjelder å klare det majoriteten kan gjøre, er funksjonsevnen nedsatt på mange måter hos en del mennesker. Men hvilke funksjoner måler vi? Eller rettere spurt: Hvilke måler vi ikke? Hvem har nedsatt funksjonsevne når det gjelder å være spontan, ærlig, leve i nuet, fryde seg og gi uttrykk for følelser? Hvem kan være komfortabel med å bli definert ut fra hva en ikke strekker til på? Jeg blir presentert ut fra hva jeg positivt har fått til her i verden, ikke ut fra hva jeg er dårlig på. Andre defineres først og fremst ut fra hvilke felt de er hemmet på. Det er klart at mange grupper ikke klarer daglige gjøremål uten hjelp. Det er upraktisk å mangle førlighet, å ikke kunne bruke alle sanser, å tenke på andre måter, å ikke oppfatte så lett logisk tankegang og så videre. Utfordringen er: I hvilken grad gir vi andre mulighet til å overvinne praktiske hindringer? Og viktigere: I hvilken grad ser vi på forskjellighet med respekt, at forskjellighet beriker, at alle har noe å lære og lære bort? Og viktigst: At alle skal med, fordi alle er Guds barn? Kirkens menneskesyn er best uttrykt i tanken om alle har samme menneskeverd. Der er vi like. Ellers er vi forskjellige. Dette synet bygger på at alle er skapt i Guds bilde. Menneskeverdet er gitt oss av Gud! Vi tar imot alt, av Gud. Det gir en annen tenkemåte enn nyttetenkningen. Kirken må være forpliktet på at alle skal kunne være med, uansett i hvilken grad vi beriker et fellesskap. Vi samles nemlig ikke fordi vi har det eller det å bidra med; vi samles fordi Gud har kalt oss, og Jesus har frelst oss. Og så, i neste omgang, oppdager vi at forskjellighet beriker. Kirkens selvforståelse bør være slik at det at alle kan være med, er udiskutabelt. Det hører med til oppdraget, og det er langt igjen. Det er mange som mangler når menigheten samles, fordi de ikke opplever at det er plass til dem og for dem. Og det virker som det er få som tar del i den smerten dette innebærer for dem som settes utenfor. Kirkens inkluderingsarbeid på dette feltet, bæres fremdeles av de spesielt interesserte. Slik kan det ikke være. Dette er hele kirkens ansvar. Vi må fremelske en kirke der alle kan være med! I kirkens oppdrag ligger det å vise sann nestekjærlighet og behandle alle mennesker med respekt ut fra at alle har samme menneskeverd. I oppdraget ligger også en forpliktelse til å stå opp for, forsvare og legge til rette for dem som trenger hjelp for å kunne delta på en likeverdig måte med de øvrige. Jeg taler ut fra erfaring når jeg sier at fellesskapet blir fattigere, mer fargeløst og mer ensidig når mennesker

KABBNYTT 04 2015 9 med nedsatt funksjonsevne, ikke er en naturlig del av fellesskapet. Kirkenes Verdensråd har formulert det slik: «Et fellesskap der mennesker med nedsatt funksjonsevne blir holdt utenfor, blir selv et fellesskap med nedsatt funksjonsevne.» Det er sant. Og på en særskilt måte har fellesskapet behov for den livserfaring denne gruppen sitter inne med. Jeg har sett hva det gjør med mennesker i denne gruppa i være med i fellesskapet, jeg har sett deres glede og stolthet. Samtidig har jeg sett hva det gjør med fellesskapet. Jeg har møtt mennesker som trenger hjelp av andre for å delta på en likeverdig måte, og som samtidig bidrar, ikke minst med glede over evangeliet og over at vi er Guds barn. Vi har alle blitt givere og mottakere. Det var i disse sammenhengene ikke «de» og «oss»; det var VI. Hva kjennetegner vår kirke? Deler vi i «oss» og «dem», eller kjennetegnes vi som «Det store vi», som sammen mottar Guds nåde? Det siste må være vår visjon. Det er vårt oppdrag som kirke. Det har som basis det kristne menneskesyn. Det har som basis det bibelske menighetssyn. Vårt Land er avisen som sorterer i nyhetsstrømmen og tør å gå inn i livets store spørsmål. Vi går i dybden - og forteller de menneskelige historiene bak verdens nyheter. Send SMS med kodeord VL til 1933, eller gå inn på vl.no/gratis KABB PÅ FAGSEMINAR - ET RAUSERE SAMFUNN TEKST: ANNA BERIT FØYEN Onsdag 14. oktober ble det avholdt et fagseminar på Menighetsfakultet. Seminaret var samtidig en presentasjon av boka «Helt med» der Tor Ivar Torgauten og Sølvi Dahle er redaktører. Seminaret handlet om hvordan vi som samfunn og kirke, kan bygge fellesskap der alle mennesker uavhengig av funksjonsevne, er likeverdige deltakere. Fellesskap der ingen settes utenfor. Flere av bidragsyterne i boka holdt interessante, engasjerte og svært tankevekkende innlegg. Biskop emeritus, Laila Riksaasen Dahl og filosof Henrik Syse, hadde mye på hjertet. Det samme hadde MF-professorene Gunnar Heiene og Harald Hegstad. (I spalten «Innspill» skriver Riksaasen Dahl om dette temaet.) Panelsamtale Mot slutten av fagdagen ledet Torgauten en panelsamtale der Marte Wexelsen Goksøyr, Sjur Isaksen, Torill Edøy og Astrid Sandsmark var spesielt invitert til å delta. Det er mulig å bygge fellesskap som rommer alle. Først og fremst handler det om å jobbe med egne holdninger. Og det krever mot til å tørre å la seg utfordre og dermed forandre. Takk til MF og Kirkerådet som satte dette viktige temaet på dagsorden. MF og Kirkerådet var ansvarlige for temadagen

10 KABBNYTT 04 2015 Lytt til Bibelen! BIBEL 2011 fra Bibelselskapet Lydbibelen fra KABB er en bruksbibel som kan brukes om igjen og om igjen, i ulike livssituasjoner og for mennesker i alle aldere. Bibelen er lest inn av Frank Tangen, Nils Ole Oftebro, Birgitte Bjørnstad Sæbø og Magne Bruteig. Bibelen finnes i ulike lydutgaver. Bibelen på digikort kr 899,- Digispiller kr 275,- Pakkepris (digispiller+digikort) kr 1 150,- Bibelen på CD (Daisy eller mp3) kr 899,- Bibelen på SD-kort (Daisy eller mp3) kr 899,- Spesialpris for medlemmer Du finner flere lydbøker på www.lydbokhandel.no Porto kommer i tillegg på kjøp av lydbøker fra KABB

11 LYDBØKER Andrew Peterson Alle bøkene i Vingefjørsagen er nå på lyd! Serien er spennende og morsom for lesere i alle aldre. Bli med Vingefjærene på mange spennende eventyr. Pris kr 325,- og 375,- pr. stk Lunde Forlag Mitt umulige barn Jostein Ørum 25 adventsmeditasjoner Pris kr 200,- Verbum Forlag Julekrybben Birgitte Elin Bjørnstad En adventskalender Pris kr 200,- Luther Forlag Når lysene tennes 2015 Per Ove Aarseth (redaktør) Farlig flukt og andre fortellinger Pris kr 200,- Lunde Forlag

Returadresse: KABB, Postboks 333, 1802 Askim Siden sist Jeg lever hjemover! AV HILDE LØWÉN GRUMSTAD, ORGANISASJONSDIAKON I KABB Allehelgensdag er forbi. Gravsteder er blitt pyntet og lys tent. Sorg og savn har fått plass i livet. Jeg ble kastet inn i sorgens landskap for fem år siden. 1½ år etter at min datter Kristin fikk leukemi, døde hun, nesten 16 år gammel. Tre storebrødre, pappa og mamma heiet på Kristin gjennom tøff behandling, og ville følge henne ut i livet igjen. Sånn ble det ikke. Kreften kom tilbake, og vi fulgte henne til graven en sensommerdag i 2010. Tapet av et for meg umistelig menneske, gjorde at jeg mistet alt en periode. Søvn, matlyst, krefter, konsentrasjon, retning i livet. Ingenting ga mening. Det jeg hadde mistet, fylte hele meg. Det var det eneste jeg tenkte på, også når jeg prøvde å tenke på noe annet. Det finnes mange slags sorger og tap i livet. Det å miste synet, eller være blind eller svaksynt, kan oppleves som et tap. Vi er mange som erfarer at livet blir annerledes enn vi hadde tenkt. Alle som opplever tap av forskjellige slag, har noe felles. Vi sørger over det gode som ikke er mer, men vi sørger også over det gode som ikke blir. Livet mitt tok en u-sving for fem år siden. Etter en kraftig avsporing, er livet sakte, men sikkert verdt å leve igjen. Det kan være slitsomt, og som det var, blir det aldri igjen. Jeg og livet mitt er blitt både sterkere og svakere. Alt vi vet om det som har vært, kaller vi livet. Det vi ikke vet om det som kommer, kaller vi håp. Det kristne håpet står og faller med at Jesus reiste seg fra graven og etterlot den tom. I dragsuget av dette skal vår oppstandelse finne sted. Dette skriver Jostein Ørum om i «Kjærlighetsarr. Ord til den som har mistet noen», som finnes som lydbok. På en eller annen måte skal Jesu oppstandelse bli vår. Hva som venter etterpå hvor og hvordan er gåter. Men det er håpsgåter. Og vi tror at svaret har noe med Jesus å gjøre. En dag skal det som er ødelagt bli helt igjen. Den kristne troen er ikke en vei rundt døden, men rett igjennom. Den leder til oppstandelsen fra døden. Ikke som en hjelp utenom smerten, men til noe nytt. Jesu stemme lyder fra et sted foran oss: Se, jeg gjør alle ting nye. Åpenbaringen 21,5 Johannes Eckehart het en munk som levde i Tyskland for syvhundre år siden. Han skrev og talte så fint om Gud at han fikk tilnavnet Mester. Han rister oss og alt vi tror på og lever for, når han sier: «Gud er hjemme. Vi er landet langt borte.» Hvis det er hos Gud vi egentlig hører til, er det der vi er mest hjemme. Mange har kalt dette for himmelen, nå kan vi kalle det hjemme. Livet er enveiskjørt, men hvilken vei går det? Livet begynner på et punkt, og derfra bærer det bortover. Hvis himmelen er hjemme, kan jeg tro at livet leves på vei hjemover. Jeg liker å si at Kristin er mitt anker i himmelen. På mester Eckeharts språk blir det at Kristin er mitt anker hjemme. Hun er hjemme hos Gud. Dit skal jeg også, hun har bare kommet før meg! Å tro er ikke visshet, men å lene sitt hjertes savn og lykke mot en større favn enn vår Og trøstes med at det vi ser omkring oss er for vakkert til å leve bare disse korte år Og siden dø fra tid og navn Vi tror at alt er i Guds favn Erik Hillestad