Hvordan designe kurs og utviklingsprosesser? Hallvard Olavson Mosdøl Hvordan kan et kurs se ut? Avhengig av en rekke faktorer Mandat Målgruppe Rammer Læringsmål Faglig innhold Pedagogisk opplegg Administrasjon 1
Ingen papegøyemodell bispedømmene ser ulike ut ulike steder i løypa ulike ressurser selve reformen legger opp til lokal tilpasning læring i det å selv måtte bakse med stoffet (slik MR må med lokal grunnordning) Nytten av en god metafor 2
Ta noen grep: Nyttige faser ifm oppussing... Situasjonsbeskrivelse Tilstandsrapport/ressurser Hvor er vi? Mål/hensikt med prosjektet Hvor skal vi? Tid til samtale og drømmer/forankre i fellesskapet/gi rom for kritiske stemmer/samtidig tørre å strekke seg Samhandlingsplan Hvordan skal vi komme dit vi ønsker? Hvordan utnytte ressursne på en klok måte? 3
MULIG DESIGN FOR ARBEID MED LOKAL GRUNNORDNING MR velges H11 Blir kjent med hverandre, stab og menighetens samlede virksomhet MR oppnevner gudstjenesteutvalg Prest Kirkemusiker Øvrige prosjektmedarb. MANDAT: 1) Planlegge og gjennomføre prosessen som leder fram til vedtak av lokal grunnordning i MR GU forbereder prosjektet Utarbeider forslag til framdriftsplan: Hvordan få til den brede samtalen? Hvilke grupper bør man få i tale? Hvor, når og hvor mange ganger kan man treffes? Hvilke ressurser har man til rådighet? Ansvarsfordeling i gruppa. 2 møter okt/nov, 1 møte i feb Legge fram framdriftsplanene for MR og stab. Særlig fokus på trosopplæring/samarbeid Rapporterer til MR og stab. Særlig fokus på trosopplæring/samarb eidsmulighter/kor Gjennomføring START 1 s. i advent 2011 presentere framdriftsplan Jan-feb: 10 søndager, bevisstgjøre på det vi har Lørd- søn 10. 11. mars: Drømmeverksted: Dette liker jeg med gudstjenesten vår/dette lengter jeg etter. Gjennomgang av muligheter som finnes i materialet. Planlegge og feire gudstjeneste sammen. Ordinær liturgisk musikk Lørdag 9. april: Lørdag. Musikkdag. Presentere liturgiske serier/invitere kor. Ekstra musikalske ressursser. Spille inn CD? Forslaget bearbeides og oversendes MR for vedtak. Endelig ordning innføres 1. s. i advent 2012 17. SEPTEMBER 2012: GU presenterer sitt forslag til Menighetsmøte og stab. Arbeides med å rekruttere til gudstjenestegrupper fra og med 1. s. i advent 2012 Mai-juni: GU drøfter sine erfaringer, og arbeider ut forslag til foreløpig grunnordning. 2 møter Hjelpe folk til å forstå bakgrunnen for reformen og kjerneverdiene 4
Kjapt blikk på prosessen... 2003 Ungdommens kirkemøte 2004 Nemnd for gudstjenesteliv 2008 Forslaget presentert (fleksibilitet, stedegengjøring og involvering, MR økt myndighet, to reformer?) 2009 Høring om forslagene til hovedgudstjeneste og ny dåpsliturgi 2010 Innstramming i alternativ, språklige beabeidinger, nye tekstforslag. Sammen for Guds ansikt... Kirkemøtet november 2010 Bispemøtet januar 2011 Kirkerådet 2011 Kirkemøtet april 2011; endelig vedtak 5
Viktigheten av «summegrupper»: Hva vil du framheve som det nye ved gudstjenestereformen? Hvilke særlige muligheter og utfordringer tenker du dette kan medføre for deg som prest eller kirkemusiker? Presentere utfordringer: 1. Bli fortrolig med reformens overordnede mål og nye uttrykksformer 6
2. Bli fortrolig med en tverrfaglig (stab) og involverende (frivillige og andre medvirkende) arbeidsform...... med sikte på å oppnå positive prosesser i arbeidet med grunnordning og den videre utvikling av gudstjenestelivet i det enkelte sokn 3. Bli fortrolig med de kirkelige tilsattes nye roller som rådgivere overfor menighetsrådene i arbeidet med lokal grunnordning 7
4. Bli fortrolig med de grunnleggende prinsipp for fordeling av avgjørelsesmyndighet på området inkludert eget beslutningsansvar...... samt grunnprinsippene for saksbehandling overfor menighetsrådene som offentlige forvaltningsorganer Hvilke av disse pkt. opplever du mest utfordrende? Bli fortrolig med reformens overordnede mål og nye uttrykksformer Bli fortrolig med en tverrfaglig (stab) og involverende (frivillige og andre medvirkende) arbeidsform med sikte på å oppnå positive prosesser i abeidet med grunnordning og den videre utvikling av gudstjenestelivet i det enkelte sokn Bli fortrolig med de kirkelige tilsattes nye roller som rådgivere overfor menighetsrådene i arbeidet med lokal grunnordning Bli fortrolig med de grunnleggende prinsipp for fordeling av avgjørelsesmyndighet på området inkludert eget beslutningsansvar samt grunnprinsippene for saksbehandling overfor menighetsrådene som offentlige forvaltningsorganer 8
Læringsutfordringer Kunnskap ( grunnleggende prinsipp for avgjørelsesmyndighet, pkt 4) Ferdigheter ( fortrolig med reformens nye utrykksformer, pkt 1b)... men fortrolig med kjerneverdiene ; involvering/stedegngjøring/fleksibilitet hvilken for for læring innebærer det? Og hva innebærer det å være rådgiver? Rådgiver ifm fastsetting av lokal grunnordning Fastsettes for bestemt periode, 2-4 år MR eier prosessen kan nedsette gudsjenesteutvalg Menighetens prester/kirkemusikere/kateketer/ diakoner/menighetsmøtet skal uttale seg om forslaget Sendes tjenestevei til biskopen for godkjenning Lokal grunnordning gjør vedtak om høymessen og andre type hovedgudstjenester 9
Følgende element skal inngå i alle hovedgudstjenester Salmer Inngangsord Syndsbekjennelse Tekstlesning Preken Trosbekjennelse Bønn Fadervår Velsignelse Normalt skal nattverd feires i hovedgudstjenesten MR har myndighet til å fatte beslutninger om følgende spørsmål:... og det er ikke rent lite 10
... Utforming av gudstjenstenes forberedelsesdel Hvilke samlingsbønner som skal kunne brukes til hvilke typer gudstjenester Plassering og valg av syndsbekjennelse(r) til hvilke type hovedgudstjeneste Valg av varianter av Kyrie og Gloria Bestemme om det skal brukes Dagens bønn og eventuelt hvor Antall tekstlesninger i de forskjellige type hovedgudstjenester Bruk av den apostoliske og /eller den nikenske trosbekjennelsen ved høytider o andre gudstjenester Valg av forbønner og bønnesvar Om ordningen med å minnes de døde i etterkant av forbønnen skal brukes... Innsamlingsform av offeret Valg av offermål Frembæring av nattverdgavene Valg av druevin; rød eller hvit, avalkoholisert eller med alkohol Bruk av syret/usyret brød/oblat Utdelingssted ved nattverden Utdelingsform ved nattverden Tekstform i Fadervår Bruk av Fredhilsens andre del Bruk av dåplys Ringebestemmelser Om menigheten skal sitte eller stå under salmene 11
Har du begynt å tenke på hvordan du vil fasilitere denne prosessen i ditt lokale MR? Ikke bare tekstformer også liturgisk musikk Valg av liturgisk musikk til leddene: Kyrie, Gloria, Halleluja, Credo, bønnesvar, Hilsen (sursum corda), Hellig (sanctus), Fadervår, D Guds Lam (Agnus Dei), velsignelsen Bruk av ulike litanier Trosbekjennelsen (om den skal leses og/eller synges) Fadervår (om de skal leses og/eller synges) 12
Hvordan skal man tenke om musikkprofil? Hvor mange serier kan man introdusere? Hvilke musikalske resurser har man i lokalmenigheten? Mangfold vers. gjenkjennelsens glede Puh... Dette var det MR skal bestemme gjennom lokal grunnordning Dette er det liturgen skal bestemme... 13
Avgjørelsesmyndighet liturg Liturgen har det overordnede ansvar for forberedelse og gjenomføring av den enkelte gudstjeneste Valg av Inngangsord Løftesord etter syndsbekjennelsen Annen predikant enn liturgen selv Prekenform Nattverdbønn Samlingsbønn Fredrik Modeus Systematisk arbeid med involvering Gudstjenestgrupper Skape bærekraftige strukturer Et relasjonelt perspektiv på gudstjenesten 14
Identifisere viktige valg slik jeg ser det «La oss være stille for Gud» - barnas plass Tydelig bruk av medliturg Prosesjon Ikke «dagens bønn» Overveie antall dåp i gudstjenesten Alltid minnes de døde Bære fram takkoffer, brød og vin Fredshilsen Nattverd - lystenning Forbønn (ikke hermetikk) Kirkekaffe Trosopplæring/fasegudstjenester Gjennomtenke rutinene før og etter 15