Vedtak om lokal grunnordning

Transkript

1 Vedtak om lokal grunnordning Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt av Østenstad menighetsråd dato 05/09/12 Tidsrom vedtaket gjelder for: Vedtaket gjelder for 2 år fra 1.s.i advent 2012 x Vedtaket gjelder for 4 år fra 1.s.i advent 2012 Bokstaveringen av avsnittene samsvarer med inndelingen i «Sammen for Guds ansikt/hvilke avgjørelser skal menighetsrådet ta» s A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen, side ) har menighetsrådet vedtatt følgende type(r) hovedgudstjeneste (e n eller flere): Hovedgudstjenesten 1 - høymesse Strukturer for menighetens hovedgudstjenester: B - I Gangen i gudstjenesten Se side 3-6 for struktur for menighetens hovedgudstjenester. J Praktiske forhold og tilrettelegging Rutiner for bruken av kirkerommet før, under og etter gudstjenesten Universell utforming Retningslinjer for privat fotografering og lyd- og bildeopptak under gudstjenesten 1 Vedtak Kirkerommet klargjøres i god tid før gudstjenesten. Øving og andre ting avsluttes og lysene tennes senest ett kvarter før gudstjenesten begynner for å gi anledning til stillhet og bønn. Det legges til rette for mennesker med funksjonshemninger Det utarbeides en veiledning for fotografering og bildeopptak som anmoder om å opptre med aktelse, og at det i forbindelse med dåp utpekes én

2 Andre faste rutiner ut fra lokalt særpreg og lokale behov fotograf for hvert dåpsfølge som kan fotografere fra sittende posisjon under dåpshandlingen. For øvrig vil det være anledning til å ta bilder i kirken etter gudstjenesten. K Retningslinjer for årsplanen Hvor ofte en skal feire de ulike typene hovedgudstjenester i menigheten, og i de forskjellige kirkene Feiring av gudstjenester på særskilte dager i kirkeåret Integrering av menighetens trosopplæring i gudstjenestefeiringen Hensyn til lokale planer for diakoni, kirkemusikk og trosopplæring Temagudstjenester Hovedgudstjeneste 1 høymesse gjennomføres når det ikke er andre typer gudstjenester. Gudstjenester for/med barn/familier holdes 4-6 ganger i året. Gudstjenester for/med ungdom holdes 1-2 ganger i året (ikke medregnet konfirmasjonsgudstjenester). Kun én kirke tilser at særskilte høytidsdager feires i Østenstad kirke. Konfirmanter involveres som ministranter og medvirkende blant annet i prosesjoner, lystenning, teksteling, sang- og musikkbidrag, ansvar som kirkeverter, ved kirkekaffe etc. Det arbeids videre med særskilte gudstjenester for barn/ familier knyttet til tiltak innen trosopplæring. Det arbeids videre med å tilrettelegge for barn/ familier i de ordinære hovedgudstjenester/ høymesser. Misjonssøndag to ganger årlig Diakoniens søndag Det tilstrebes i tillegg å feire: Skaperverkets dag evt. kombinert med høsttakkefest Søndag for de forfulgte 2

3 Vedlegg 1. Strukturer for menighetens hovedgudstjenester Punkt B til I : Antall: 1 (Høymessen) 2. Menighetens skisse til årsplan for gudstjenestelivet, med kolonner for de ulike hensyn i pkt K der det er aktuelt. (lokalt utformet skjema) 3. Uttalelsen fra menighetsmøtet, og eventuelt fra mindretallet i menighetsrådet, og eventuelt fra sokneprest og kirkemusiker. Vedtak fra Østenstad menighet, forts. Strukturer for menighetens gudstjenester: B - I Gangen i gudstjenesten. Det anbefales at sidene 3-6 kopieres, og at det fylles ut ett skjema for hver type hovedgudstjeneste. Menighetsrådet kan likevel velge å bare bruke ett skjema hvor alle vedtakene fylles inn. Bokstaveringen av avsnittene samsvarer med inndelingen i «Sammen for Guds ansikt/hvilke avgjørelser skal menighetsrådet ta». Hovedgudstjeneste nr. 1, navn: Høymessen Forberedelse 3 Plassering av syndsbekjennelsen Dåpens plassering i hovedgudstjenesten Ledd 8 Dagens bønn Ledd 16 Kunngjøringer Her gis informasjon om dagens gudstjeneste. Ved dåp leses de fulle navnene på dem som skal døpes. Syndsbekjennelsen bes etter samlingsbønn. Nåværende praksis videreføres med dåp etter gloria. Dagens bønn inngår ikke som fast ledd i grunnordningen, men kan brukes ved spesielle gudstjenester. Liturg og de som planlegger gudstjenesten avgjør når dagens bønn skal brukes. Kunngjøringer om arrangementer og virksomhet i menigheten etc. legges normalt før forbønnen. Hilsener, vitnesbyrd eller særlig presentasjon av personer eller saker i gudstjenesten, kan enten skje i tilknytning til preken eller ved innledning til forbønnsdelen.

4 Plassering av eventuelle hilsener, vitnesbyrd og forbønnsønsker i gudstjenesten Vi minnes de døde og ber for de sørgende Når særlige forhold taler for det, kan kunngjøringer legges etter postludiet. Se over Gjennomføres 6 ganger i året. Legges under ledd 17-forbønn. Plassering av menighetens takkoffer Takkeoffer samles inn under salmen før nattverden. Under ledd 20 Takksigelse og bønn «Stort er troens mysterium» tas med i grunnordningen slik at menighetn gir sitt svar: «Kristus døde, Kristus stod opp. Kristus skal komme igjen. Ham være ære for kjærligheten som er sterkere enn døden.» Under ledd 21 Nattverdmåltidet Brødsbrytelse «Kom, for alt er ferdig» Mer utførlig fredshilsen brukes ikke. Gjennomføres normalt. Etter Agnus Dei gjennomføres normalt. C De enkelte leddene Ledd 4 Samlingsbønn Ledd 5 Syndsbekjennelse Ledd 6 Bønnerop Kyrie Ledd 7 Lovsang Gloria Ledd 12 Evangelium 4 Som normalordning brukes variant 1,2 eller 8 i forbindelse med dåp. Liturg og de som leder gudstjenesten kan velge andre alternativer når det er ønskelig ut fra særpreget i den enkelte gudstjenesten. Som normalordning brukes versjon 1 Gud, vær meg nådig! Kyrie beholder gresk del i tillegg til norsk. Valg av tekstform ses for øvrig i sammenheng med valg av melodi. Det overlates til liturg og de som planlegger gudstjenesten å velge varianter i tråd med gudstjenestenes særpreg gjennom kirkeåret. Valg av tekstform ses i sammenheng med valg av melodi. Gloria utelates i fastetiden. Halleluja/salme benyttes normalt. Ledd 14 Trosbekjennelse Credo Den apostoliske trosbekjennelsen brukes normalt i gudstjenester med dåp. I øvrige gudstjenester benyttes Den nikenske trosbekjennelsen. Liturg og de som forbereder gudstjenesten avgjør om trosbekjennelsen skal synges eller leses. Ledd 17 Forbønn Liturg og de som forbereder gudstjenesten velger forbønn. Det legges til rette for at konkrete

5 Menighetssvar til forbønn Ledd 20 Takksigelse og bønn Ledd 22 Måltidets avslutning Ledd 24 Velsignelse Ledd 25 Utsendelse bønneemner kan innarbeides i forbønnen på den enkelte søndag. Valg av tekstform ses i sammenheng med valg av melodi. Versjonen «Vår Far» benyttes. Liturg og de som forbereder gudstjenesten avgjør om Fader vår skal synges. Alternativ 2:»vi takker deg, himmelske far» brukes primært, alternativt Alternativ 1: «Vi takker deg, nådige Gud». Liturg og de som forbereder gudstjenesten avgjør hvilken variant som skal brukes. Den aronittiske velsignelsen benyttes fast. Alternativene 3 og 4 benyttes: «Gå i fred» eller «Gå i fred. Tjen Herren med glede». Eventuelt de oppførte tilleggene til normalordningene med bibelsitat fra 2 Tim 1,7; Fil 4,7 eler Joh 15,16. D Menighetens deltakelse i svar og bønner 5 Amen etter inngangsord (ledd 3) Benyttes Respons etter tekstlesningene: Gud være lovet (ledd 9 12) Bruk av den avsluttende delen av bønnene for takkoffer, ledd 18 og 19 Den avsluttende delen av tilsigelsesordet etter utdelingen, ledd 21 Den avsluttende delen i tre av alternativene til takkebønn etter nattverdmåltidet, i ledd 22 E Nattverd Utelates Benyttes Benyttes Utelates Vin og brød Utdelingsmåte Det benyttes alkoholfri vin og glutenfrie oblater. Normalt benyttes knefall ved alterringen med kontinuerlig utdeling. Når det forventes stort frammøte, benyttes nattverd med intinksjon og

6 Bruk av Nattverdordning for særlige anledninger fortrinnsvis flere stasjoner for utdeling, eventuelt i kombinasjon med knefall ved alterringen med kontinuerlig utdeling. F Dåp Dåpsfamiliens eller andre medliturgers medvirkning under dåpen Bruk av dåpslys Når i gudstjenesten dåpsbarnets/dåpskandidatens fulle navn skal nevnes Hvor ofte det kan være dåp i hovedgudstjenesten Hvor mange dåpsbarn/dåpskandidater det kan være i en gudstjeneste Dåp i egen gudstjeneste Det tilstrebes at dåpsfamilier eller andre medliturger kan medvirke i forbindelse med dåp der det er lagt til rette for det. Bruk av dåpslys videreføres i tråd med Ordning for dåp i hovedgudstjeneste avsnitt II: «Etter dåpen kan det tennes et lys osv.» Dåpskandidatens fulle navn kunngjøres under innledende informasjon om dagens gudstjeneste. Gjeldende praksis videreføres med at det normalt er åpent for dåp ved enhver gudstjeneste så sant ikke særskilte forhold taler for noe annet. Gjeldende praksis med et øvre antall på tre dåp i hver gudstjeneste videreføres som normal. Et høyere antall dåp bør ikke føre til at nattverd utelates. Det bør tilstrebes at gudstjenester med dåp ikke blir for lange (lengre enn 75 minutter). Gjennomføres ikke på nåværende tidspunkt. G Plan om menighetens arbeid med liturgisk musikk Menighetsrådet har følgende plan for arbeidet med liturgisk musikk: Generell plan: Menigheten vil i løpet av høsten 2012 og våren 2013 prøve ut liturgisk musikk. Gudstjenesteutvalget vil i samråd med kantor legge opp en utprøvingsplan. Høsten 2013 vil menighetsrådet, etter å ha hørt menighetsmøtet, vedta hvilken liturgisk musikk som skal brukes, samt hvor ofte man skal bruke liturgisk musikk av forskjellige stilarter. Eventuelle foreløpige vedtak: Bønnerop Kyrie Lovsang Gloria 6

7 Halleluja Trosbekjennelse Credo Menighetssvar (forbønn) Hilsen Prefasjonsdialog Hellig Sanctus Fadervår Du Guds Lam Agnus Dei Velsignelsen H Medliturger Når medliturg skal benyttes der det er angitt ML/L eller L/ML Plan for hvordan medliturgenes medvirkning kan utvides Retningslinjer for medliturgenes antrekk (sivilt antrekk eller liturgiske klær) Det tilstrebes bruk av medliturger i forbindelse med: 2: Inngangsprosesjon og frembæring av nattverdselementene 7: Gloria /(vil være avhengig av liturgisk musikk) 9 og 11: Tekstlesinger 12: Evangelielesning/ prosesjon de gangene dette blir brukt 14: Trosbekjennelse 17: Forbønn/ minnes de døde. 21: Utdeling av nattverden Det tilstrebes økt bruk av konfirmanter, korgrupper, dåpsfolk og andre som medliturger i forberedelse og gjennomføring av gudstjenestene. Hvit kappe kan brukes for medliturger. I Bevegelser og handlinger Om menigheten skal stå eller sitte under inngangs- og utgangssalmen, eventuelt også under andre salmer 7 Menigheten står under første og siste salme.

8 Inngangs- og utgangsprosesjon Det benyttes inngangsprosesjon. Evangelieprosesjon Søndagsskoleprosesjon Hvordan ofring skal skje Anledning til lystenning Frembæring av brød og vin Benyttes bare ved særlige anledninger. Liturg og de som planlegger avgjør om og hvordan dette gjennomføres. Normalt samles offer inn i benkene. Offer rundt alteret kan anvendes ved spesielle anledninger. Før gudstjenesten, under nattverd, i visse tilfelle under forbønn Skjer normalt i inngangsprosesjonen. 8