Modell for vedtak om lokal grunnordning

Transkript

1 Modell for vedtak om lokal grunnordning Elektronisk versjon: Gudstjenesteutvalgets forslag er her skrevet i BLÅTT. Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor i kapitlet «Hvilke avgjørelser skal menighetsrådet ta?», side Fillan, Sandstad, Hitra og Kvenvær sokn A Hovedgudstjeneste 1. HØYMESSE med nattverd og m/u dåp 2. FAMILIEGUDSTJENESTE med m/u DÅP 3. Forenklet gudstjeneste uten nattverd og dåp Her settes det inn navn på den enkelte type hovedgudstjeneste. Struktur for hver av dem se vedlegget på side 70. Hva som er fast for alle, og hva som kan være forskjellig på de forskjellige gudstjenestetypene, går fram av vedtakene nedenfor. B Gangen i gudstjenesten Ledd 1 Forberedelse: KLOKKERINGING- KORT INFORMASJON- KORT STILLHET- TRE KLOKKESLAG Plassering av syndsbekjennelsen: Ledd 16, før forbønn. Dåpens plassering i hovedgudstjenesten:

2 Etter ledd 7 Ledd 8 Dagens bønn: Utelates og inkluderes i samlingsbønn ledd 4 Ved særskilte anledninger bestemmer den lokale gudstjenestegruppe og liturg bruken av egen Dagens bønn. Ledd 16 Kunngjøringer: Ja som tidligere bruk Plassering av eventuelle hilsener, vitnesbyrd og forbønnsønsker i gudstjenesten: Bestemmes av den lokale gudstjenestegruppe og liturg. Vi minnes de døde og ber for de sørgende: Vi minnes de døde i soknet siden sist, uten å nevne navnet og det tennes et lys. Det holdes en årlig minnegudstjeneste Allehelgen, hvor alle døde får sitt navn opplest. Plassering av menighetens takkoffer: Ledd 18 Den lokale gudstjenestegruppe og liturg bestemmer av lokale og praktiske hensyn, om offer foretas rundt alteret eller i benkene. Under ledd 20 Takksigelse og bønn «Stort er troens mysterium»: Under ledd 21 Nattverdmåltidet Mer utførlig fredshilsen: NEI Brødsbrytelse: «Kom, for alt er ferdig»: C De enkelte leddene Ledd 4 Samlingsbønn: Bønn 2, 4 og 6. Bønn 6 som valgfri bruk ved barnedåp med melodi av Knut Nystedt fra Familiemesse år 2003 Den lokale gudstjenestegruppe og liturg stilles fritt til å velge andre bønner ved særskilte anledninger, eller at dagens tekstlige karakter skulle tilsi dette. Ledd 5 Syndsbekjennelse:

3 Plasseres på ledd 16 før forbønn. Ved bruk av Samlingsbønn 6 bortfaller syndsbekjennelsen her. Menighetsrådet har valgt syndsbekjennelse 2 og 6 til valgfri benyttelse ut i fra gudstjenestens karakter. Den lokale gudstjenestegruppe og liturg stilles fritt til å benytte annen syndsbekjennelse ved særskilte anledninger, eller når søndagens tekster og karakter skulle tilsi et behov av et annet valg av syndsbekjennelse. Menighetsrådet ønsker bruk av lokalt utformet syndsbekjennelse ved enkelte gudstjenester, der dette er passende. Ledd 6 Bønnerop Kyrie: Synges: Kyrie eleison. Gud Fader miskunne deg..osv Den lokale gudstjenestegruppe og liturg, stilles fritt til å benytte Kyrielitani, eller annen Kyrie som er bedre egnet for den gjeldende gudstjeneste. Ledd 7 Lovsang Gloria: Synges: Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden..osv Gloria ved Festtidene nr. 1 etter avtale med gudstjenestegruppen og liturg, gjeldende for det enkelte sokn. Gloria i Fastetiden kan utelates etter avtale med gudstjenestegruppen og liturg, gjeldende for det enkelte sokn. Gudstjenestegruppen og liturg stilles fritt til å benytte annen Gloria som er bedre egnet for den gjeldende gudstjeneste. Ledd 12 Evangelium Halleluja/salme Valg av Halleluja eller salme bestemmes av den lokale gudstjenestegruppe og liturg. Ledd 14 Trosbekjennelse Credo: Trosbekjennelsen sies. Som hovedregel benyttes den apostoliske trosbekjennelse ved alle 3 gudstjenesteordninger. Den lokale gudstjenestegruppe og liturg avgjør om den nikenske trosbekjennelse skal benyttes i særskilte anledninger. Ledd 17 Forbønn: Menighetsrådet gir den enkelte gudstjenestegruppe/forbønnsleder og liturg, ansvaret for bestemmelser og utforming av forbønn til alle tre gudstjenesteordninger. Menighetssvar til forbønn: Herre, vår Gud, hør oss når vi ber. (siste gang): Amen Ledd 20 Takksigelse og bønn Fadervår:

4 Det nye Fadervår brukes i alle tre gudstjenesteordninger. Fadervår fremsies, men kan etter avtale i den lokale gudstjenestegruppen og liturg bestemmes sunget. Ledd 22 Måltidets avslutning Takkebønn: Den lokale gudstjenestegruppen og liturg velger takkebønn. Ledd 24 Velsignelse: Lovprisning Benedicamus- Velsignelsen- 3X Amen- 3X3 klokkeslag Ledd 25 Utsendelse: Den lokale gudstjenestegruppe og liturg bestemmer valg av utgangsord. D Menighetens deltakelse i svar og bønner Amen etter inngangsord (ledd 3): Respons etter tekstlesningene: Gud være lovet (ledd 9 12): NEI Den avsluttende delen av bønnene for takkoffer, ledd 18 og 19: NEI Den avsluttende delen av tilsigelsesordet etter utdelingen, ledd 21: Den avsluttende delen i tre av alternativene til takkebønn etter nattverdmåltidet, i ledd 22: NEI E Nattverd Vin og brød: Avalkoholisert rød Kirkevin. Glutenfritt oblatbrød og ved særskilte anledninger kan bakt brød benyttes, også gjæret brød. Utdelingsmåte: Ved alteret. Ved nattverd annet sted i kirkerommet og benyttelse av intinksjon, eller kontinuerlig altergang, følges de allerede eksisterende retningslinjer vedrørende nattverden i det enkelte menighetsråd. Bruk av Nattverdordning for særlige anledninger: ---

5 F Dåp Dåpsfamiliens eller andre medliturgers medvirkning under dåpen: I eksisterende ordning oppfordres dåpsfamilien i dåpssamtalen til delaktighet. Soknets prest/liturg beslutter hva, og i hvor stor grad den enkelte dåpsfamilie kan bidra under dåpshandlingen/gudstjenesten og avtaler dette i samarbeid med den lokale gudstjenestegruppe. Bruk av dåpslys: Eksisterende praksis i det enkelte sokn fortsetter. Det tennes et dåpslys for hvert barn av medliturg/frivillig eller kirketjener. Når i gudstjenesten dåpsbarnets/dåpskandidatens fulle navn skal nevnes: Etter at barnet er døpt ved døpefonten. Hvor ofte det kan være dåp i hovedgudstjenesten: Antall dåp er i vesentlig mindre omfang enn antall hovedgudstjenester, slik at problemstillingen fremstår ikke vesentlig aktuell for våre menigheter. Hvor mange dåpsbarn/dåpskandidater det kan være i en gudstjeneste: Den forrettende prest avgjør i hvert enkelt tilfelle, hvis problemstillingen skulle oppstå. Dåp i egen gudstjeneste Som utgangspunkt er søndagens gudstjeneste stedet hvor dåpen foregår. Dette er gjeldende praksis i vår menighet. Menighetsrådet åpner allikevel opp for i særskilte anledninger å ha egen dåpsgudstjeneste. Dette kan nødvendiggjøres av ønsket om fortrolighet, personlige eller praktiske hensyn til dåpsfamilie eller den/de som skal døpes. G Liturgisk musikk Menighetsrådet har gjort vedtak om musikk til følgende ledd: Bønnerop Kyrie: Fra liturgisk musikk: Odd Johan Overøye Lovsang Gloria: Fra liturgisk musikk: Odd Johan Overøye Halleluja: Bestemmes av den lokale gudstjenestegruppe og liturg. Trosbekjennelse Credo: -- Menighetssvar (forbønn): Johan Varen Ugland 2011 Hilsen Prefasjonsdialog:

6 Nåværende liturgi 1992: liturgisk musikk Hellig Sanctus: Nåværende liturgi 1992: liturgisk musikk Fadervår: Skal som hovedregel fremsies. Den lokale gudstjenestegruppe og liturg står fritt til å velge om Fadervår skal synges. Du Guds Lam Agnus Dei: Nåværende liturgi 1992: liturgisk musikk Velsignelsen: Nåværende liturgi 1992: liturgisk musikk H Medliturger Når medliturg skal benyttes der det er angitt ML/L eller L/ML: Der det står ML/L Plan for hvordan medliturgenes medvirkning kan utvides: Ved tekstlesing, dåp, prosesjon. Retningslinjer for medliturgenes antrekk (sivilt antrekk eller liturgiske klær): Det benyttes sivile klær. I Bevegelser og handlinger Om menigheten skal stå eller sitte under inngangs- og utgangssalmen, eventuelt også under andre salmer: Stå under første og siste salme. Inngangs- og utgangsprosesjon: Ved gudstjenester med dåp, særskilte konfirmantgudstjenester, høytid og festgudstjenester. Varierende bruk og bestemmes av den lokale gudstjenestegruppe og liturg. Evangelieprosesjon: Den lokale gudstjenestegruppe og liturg avgjør om den gjeldende gudstjeneste skal ha evangelieprosesjon. Søndagsskoleprosesjon: Den lokale gudstjenestegruppe og liturg avgjør om den gjeldende gudstjeneste skal ha søndagsskoleprosesjon.

7 Hvordan ofring skal skje: Den lokale gudstjenestegruppe og liturg avgjør for hver enkelt gudstjeneste hva som er mest hensiktsmessig. Menighetsrådet ønsker som hovedregel at man går rundt alteret. Anledning til lystenning: Menighetsrådet ønsker at den lokale gudstjenestegruppe og liturg er ansvarlig for at det gis anledning til lystenning. Den lokale gudstjenestegruppe og liturg tilrettelegger og avgjør den best egnede plassering for dette og på hvilken måte dette skal foregå, i den gjeldende gudstjeneste. Frembæring av brød og vin: --- J Praktiske forhold og tilrettelegging Rutiner for bruken av kirkerommet før, under og etter gudstjenesten: --- Universell utforming: Ja i 4 av kirkene, det pågår arbeid med universell utforming for de resterende kirker. Retningslinjer for privat fotografering og lyd- og bildeopptak under gudstjenesten: Foto, Video og lydopptak skal avtales med liturg for den enkelte tjeneste. Andre faste rutiner ut fra lokalt særpreg og lokale behov: --- K Retningslinjer for årsplanen Hvor ofte en skal feire de ulike typene hovedgudstjenester i menigheten, og i de forskjellige kirkene dersom det er flere: Menighetsrådet følger eksisterende årsplan. De tre valgte gudstjenesteordninger samsvarer med de gudstjenester vi allerede har innarbeidet i årsplanen. Dersom det er flere kirker, i hvilken kirke de særskilte høytidsdagene skal feires, og hvordan disse dagene kan veksle fra år til år: Menigheten følger eksisterende plan for hvilke kirker som høytidsdagene legges til. Hvordan menighetens trosopplæring skal integreres i gudstjenestefeiringen: Menighetens trosopplæring er allerede integrert i våre gudstjenester, gjennom fastlagt trosopplæringsplan. Her deltar barn i ulike aldre i gudstjenester på høst/vinter og vår.

8 Hvordan en i gudstjenestelivet skal ta hensyn til menighetens planer for diakoni, misjon, kirkemusikk osv.: -- Temagudstjenester: Ung Messe med konfirmanter. Lysmesse. Minnegudstjeneste Alle Helgen. Høsttakkefest. Vedlegg Struktur for menighetens hovedgudstjeneste(r) Legges frem på menighetsmøtet 4. september 2012