Modell for vedtak om lokal grunnordning

Transkript

1 Modell for vedtak om lokal grunnordning Elektronisk versjon: Se forklaringen til de enkelte elementene i avsnittene A K nedenfor i kapitlet «Hvilke avgjørelser skal menighetsrådet ta?», side BEGNADALEN SOKN Ordning for hovedgudstjeneste lokal grunnordning Vedtatt i BEGNADALEN menighetsråd 25/05/2012 Godkjent av Hamar Biskop 30/11/2012 A Hovedgudstjeneste Ut fra struktureksemplene (gudstjenestepermen, side ) har menighetsrådet vedtatt følgende type(r) hovedgudstjeneste ( ler flere): 2 stk: Høymesse og Gudstjeneste uten nattverd. Vi ønsker primært ikke nattverd i alle gudstjenester, men oftere enn tidligere. Her settes det inn navn på den enkelte type hovedgudstjeneste. Struktur for hver av dem se vedlegget på side 70. Hva som er fast for alle, og hva som kan være forskjellig på de forskjellige gudstjenestetypene, går fram av vedtakene nedenfor. B Gangen i gudstjenesten Ledd 1 Forberedelse:

2 _ Klokkering, informasjon evt. kunngjøringer, kort stillhet og 3 klokkeslag Plassering av syndsbekjennelsen: Ved gudstjeneste uten nattverd ønskes denne innledningsvis, i forbindelse med samlingsbønn. Ved gudstjeneste med nattverd ønskes denne før forbønnen. Dåpens plassering i hovedgudstjenesten: På ordinær plassering Ledd 8 Dagens bønn: Utgår Ledd 16 Kunngjøringer: Plassering kan variere: under forberedelser i starten av gudstjenesten, eller mot slutten. Dette er opp til L/ML Plassering av eventuelle hilsener, vitnesbyrd og forbønnsønsker i gudstjenesten: Ikke vurdert Vi minnes de døde og ber for de sørgende: I de gudstjenester der vi vet en/flere fra menigheten er gått bort siden sist messe. Plassering av menighetens takkoffer: Takkoffer gis før nattverden. Under familiegudstjenster går vi rundt alteret, i konfirmasjon o.l messer tar vi offeret ved utgangen ellers i benkene.

3 Under ledd 20 Takksigelse og bønn «Stort er troens mysterium» Den nye formen på Fadervår brukes, leses. Under ledd 21 Nattverdmåltidet Mer utførlig fredshilsen: Liturg og de som forbereder gudstjenesten avgjør. Brødsbrytelse: Liturg og de som forbereder gudstjenesten avgjør. «Kom, for alt er ferdig»: Liturg og de som forbereder gudstjenesten avgjør. C De enkelte leddene Ledd 4 Samlingsbønn: nr 4 til høymesse og nr 5 til forenklet messe Ledd 5 Syndsbekjennelse: ønsker ikke lang versjon når syndsbekjennelsen kommer i tidlig. Ledd 6 Bønnerop Kyrie: Beholde det vi bruker i dag Ledd 7 Lovsang Gloria: Beholde det vi bruker i dag Ledd 12 Evangelium

4 Halleluja/salme Evangelielesningen bør innledes og avsluttes med et hallejuaomkved eller salme Ledd 14 Trosbekjennelse Credo: Den apostoliske leses, utelates ved dåp Ledd 17 Forbønn: MR ønsker å bruke Forbønn 1, men ikke alle versene hver gang Menighetssvar til forbønn: Liturg og de som forbereder gudstjenesten avgjør. Ledd 20 Takksigelse og bønn Fadervår: ny versjon leses til vanlig, synges under nattverd. Liturg og de som forbereder gudstjenesten står fritt til å endre. Ledd 22 Måltidets avslutning Takkebønn:Avgjøres av liturgen/gruppen som forbereder gudstj. Ledd 24 Velsignelse: Dette blir opp til liturgen/gruppen som forebereder gudstjenesten Ledd 25 Utsendelse: Dette blir opp til liturgen/gruppen som forebereder gudstjenesten D Menighetens deltakelse i svar og bønner Amen etter inngangsord (ledd 3): JA

5 Respons etter tekstlesningene: Gud være lovet (ledd 9 12): Ja Den avsluttende delen av bønnene for takkoffer, ledd 18 og 19: Liturg og de som forbereder gudstjenesten avgjør. Den avsluttende delen av tilsigelsesordet etter utdelingen, ledd 21: Liturg og de som forbereder gudstjenesten avgjør. Den avsluttende delen i tre av alternativene til takkebønn etter nattverdmåltidet, i ledd 22: Liturg og de som forbereder gudstjenesten avgjør. E Nattverd Vin og brød: som vanlig Utdelingsmåte: I benkene og ved alterringen avhengig av type messe Bruk av Nattverdordning for særlige anledninger: L/ML avgjør F Dåp Ny ordning innført sist jul. Dåpsfamiliens eller andre medliturgers medvirkning under dåpen: L/ML avgjør Bruk av dåpslys: JA

6 Når i gudstjenesten dåpsbarnets/dåpskandidatens fulle navn skal nevnes: L/ML avgjør Hvor ofte det kan være dåp i hovedgudstjenesten: Når det er behov Hvor mange dåpsbarn/dåpskandidater det kan være i en gudstjeneste: Vi er en liten menighet, og har ingen øvre grense for antall dårsbarn. Dåp i egen gudstjeneste Vi er en liten menighet og tar dåp stort sett når foreldre ønsker dette. G Liturgisk musikk kommer tilbake mht dette. Menighetsrådet har gjort vedtak om musikk til følgende ledd: Bønnerop Kyrie: Lovsang Gloria: Halleluja: Trosbekjennelse Credo: Menighetssvar (forbønn): Hilsen Prefasjonsdialog: Hellig Sanctus: Fadervår:

7 Du Guds Lam Agnus Dei: Velsignelsen: H Medliturger Når medliturg skal benyttes der det er angitt ML/L eller L/ML: Plan for hvordan medliturgenes medvirkning kan utvides: Konfirmantene bør brukes som medliturger i hver messe så lenge vi har store kull. Retningslinjer for medliturgenes antrekk (sivilt antrekk eller liturgiske klær):sivilt antrekk I Bevegelser og handlinger Om menigheten skal stå eller sitte under inngangs- og utgangssalmen, eventuelt også under andre salmer: Inngangs- og utgangsprosesjon: Menigheten står Evangelieprosesjon: Menigheten står Søndagsskoleprosesjon: Ikke aktuelt Hvordan ofring skal skje: Ofringer skjer både ved å gå rundt alteret, ved utgangen og i benkene. Dette avhenger av type messe.

8 Anledning til lystenning: Under hver messe kan enkelptpersoner tenne lys i globen i enkelte messer oppfordres menigheten til å tenne lys. Frembæring av brød og vin: Til alteret når natteverden skjer der, ellers bærer L/ML dette frem og holder det. J Praktiske forhold og tilrettelegging Rutiner for bruken av kirkerommet før, under og etter gudstjenesten: Universell utforming: Kirken har trapp og rampe for rullestol ved inngangsparti opp til alteret er det trapper. Retningslinjer for privat fotografering og lyd- og bildeopptak under gudstjenesten: Ikke behov for dette. Andre faste rutiner ut fra lokalt særpreg og lokale behov: K Retningslinjer for årsplanen Hvor ofte en skal feire de ulike typene hovedgudstjenester i menigheten, og i de forskjellige kirkene dersom det er flere: Dersom det er flere kirker, i hvilken kirke de særskilte høytidsdagene skal feires, og hvordan disse dagene kan veksle fra år til år: Vi er en liten kommune med 5 kirker og 5 sokn, det er kun i påsken det er fast avtale om hvilke messer som holdes hvor.

9 Hvordan menighetens trosopplæring skal integreres i gudstjenestefeiringen: menighetens barnekor, og mini-korvett er med i familiegudstjenester. Konfirmantene bør delta mer og oftere under messene. Hvordan en i gudstjenestelivet skal ta hensyn til menighetens planer for diakoni, misjon, kirkemusikk osv.: Temagudstjenester: I Begnadalen menighet startet vi i fjor opp med å innlede jaktsesongen med en jaktmesse, dette ønsker vi å fortsette med. Vedlegg Struktur for menighetens hovedgudstjeneste(r)