Ordning for Hovedgudstjeneste lokal grunnordning for Vardø sokn. Vedtatt i Vardø menighetsråd 16.september 2012

Transkript

1 Ordning for Hovedgudstjeneste lokal grunnordning for Vardø sokn Vedtatt i Vardø menighetsråd 16.september 2012 A Hovedgudstjenesten 1 Ordning for hovedgudstjeneste er oppsatt etter kirkerådets retningslinjer jfr. gudstjenestepermen 2.5 og ordning for hovedgudstjeneste Eksempler på struktur Forslag til Hovedgudstjeneste Høymesse B Gangen i gudstjenesten Menigheten innstiller følgende punkter: Ledd I Samling En halvtime før gudstjenesten starter, skal kirkerommet ha blitt gjort i stand [2.5 s.1] 2.1 Forberedelse Klokkeringingen begynner en time før og ringer fem minutter hver hele og halve time. Klokkene ringer fem minutter før selve gudstjenesten begynner. Dagens kunngjøringer blir lest opp og avsluttes med klokkerbønnen [2.29 nr.3] og 3 klokkeslag. 2.4 Samlingsbønn Denne utgår, da denne blir brukt i ledd Syndsbekjennelse Syndsbekjennelsen plasseres etter ledd 3 Inngangsord og med nådetilsagn 2.8 Dagens bønn Dagens bønn faller bort /utgår Dåp Dåpens plassering anbefales å komme i ledd 2.8, etter ledd 2.7 Gloria Evangelium 1 Modell for vedtak om lokal grunnordning. Sammen for Guds ansikt s

2 Bruk av evangelieprosesjon er ønskelig. Dette er blitt utprøvd flere ganger, og det er med å sette en flott ramme rundt tekstlesingen [leddene 2.9 og 2.11]. Evangelieprosesjonen følger de allerede fastsatte retningslinjer jfr. ordning for hovedgudstjeneste Kunngjøringer Bruken av kunngjøringene her faller ut, og blir brukt i ledd 2.1 Forberedelse. Ved spesielle gudstjenester som for eksempel konfirmasjon, presentasjonsgudstjenester osv. faller det naturlig å ha kunngjøringer som en begynnelse på ledd 2.17 Forbønn for kirken og verden. Vi minnes de døde og ber for de sørgende. Dette kan komme som siste del av forbønn [2.17]. Da faller det naturlig at menigheten reiser seg når vi minnes de som er gått bort Menighetens takkeoffer Plassering av menighetens takkeoffer kan gjøres på følgende måter: a) Offeret tas opp ved å gå rundt alteret under instrumental musikk fra kantor med påfølgende takkebønn før nattverd[2.19] eller b) offeret tas opp ved dørene når en går ut under postludium eller c)offer tas opp i benkene Ved gudstjenester på sykehjemmet blir det ikke tatt opp kollekt. Liturgen selv bestemmer hvilken av de to alternativer som skal brukes Takksigelse og bønn L Stort er troens mysterium A Kristus døde. Kristus stod opp. Kristus skal komme igjen A Ham være ære for kjærligheten som er sterkere enn døden Fader vår Menighetsmøte og MR har vedtatt at Vardø menighet bruker den vanlige/gamle versjonen av Fader vår [2.18 alternativ 2] Fader vår, du som er i himmelen Under ledd 2.21 Nattverdsmåltidet Fredshilsen(Pax) - utvidet L: Guds fred være med dere A: Guds fred være med deg. Vi gir hverandre hånden som tegn på Guds fred Brødsbrytelse: om ønskelig av forrettende prest Under ledd 2.21 Utdeling av nattverd Utdeling av nattverd kan finne plass på følgende måter [veiledning til hoveddelene i gudstjenesten side 8.53] 2

3 Alternativ a: ved alteret (en gruppe om gangen) Dette er den mest brukte bruken av utdeling av nattverd. Menigheten kommer frem og kneler ved alterringen og mottar nattverdet. Alternativ b: ved alteret (kontinuerlig). Denne utdelingsmåten er ikke brukt i Vardø Alternativ c: Andre steder i kirkerommet enn ved alteret(som intiksjon). Denne utdelingsmåten benyttes under ung messe og familiemesser. Da går liturg og medliturg ut i midtgangen med brødet og vinen. Liturgen deler ut brødet og den som mottar brødet dypper det så i vinen, før en inntar måltidet. Alternativ a og c anbefales brukt i Vardø sokn. Liturg bestemmer selv hvilken utdelingsform som skal benyttes under gudstjenesten. Under ledd 2.21 Nattverdsmåltidet og bruken av Agnus Dei Liturgen sier: Kom, for alt er ferdig. Menigheten kommer så frem for å motta nattverdsmåltidet mens de synger Agnus Dei C De enkelte leddene i Gudstjenesten Menighetsrådet har gjort følgende vedtak: Ledd 1 1 Forberedelse Klokkeringing Informasjon om dagens gudstjeneste Samlingsbønn/ Den gamle klokkerbønnen La oss være stille for Gud Tre klokkeslag Ledd 1 Samling og ledd 4 Samlingsbønner [2.6 s ] i vanlig høymesse kommer som ett ledd i begynnelsen av høymessen. Ved andre typer gudstjenester, som for eksempel presentasjonsgudstjeneste, konfirmasjon osv. faller det naturlig å ha kunngjøringer etter preken. Samlingsbønnen faller da ut. Gudstjenesteutvalget(GU) tar stilling til dette sammen med presten. Samlingsbønn ledd 4 er det ønskelig å primært å bruke 2.29 alternativ 3. Herre, jeg er kommet inn i dette ditt hellige hus for å ta imot hva du Gud Fader, min skaper, du Herre Jesus, min frelser, du hellige Ånd, min trøster i liv og død, vil gi meg. Lukk nå opp mitt hjerte ved din hellige Ånd, så jeg kan sørge over mine synder, leve i troen på din nåde og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. Vi må være åpne for å variere etter ulike temaer i gudstjenestene, dvs. formulere våre egne samlingsbønner. 3

4 - Ledd 2.2 Inngangssalme - Menigheten står under første og siste salme. - Ved vanlig høymesse bruker kantor inngangssalme som preludium eventuelt et koralforspill til inngangssalme ved prosesjon. - Ledd 2.5 Syndsbekjennelse [2.7 s ] Normalt sett brukes alternativ 1[2.35] ved vanlig høymesse/ gudstjeneste. Alternativt kan en benytte de andre alternativer 2-6 s En kan eventuelt også benytte Modell for lokalt utformet syndsbekjennelse [2.37] ved spesielle anledninger. Liturgen står fritt til å bestemme ved gudstjenester utover vanlig høymesse. - Ledd 2.6 Bønnerop Kyrie [2.7,2.39]. Vi benytter den allmenne serie fra Gudstjenestebok for Den Norske Kirke 1977(H77). Kyrie eleison. Gud Fader, miskunne deg Ved barne- og ungdomsgudstjenster kan det alternativt velges andre versjoner av kyrie. GU i samarbeid med prest og kantor tar stilling til det. - Ledd 2.7 Lovsang Gloria:[2.8, 2.41]. Vi benytter den allmenne serie(h77) L/M: Ære være Gud i det høyeste M: og fred på jorden blant mennesker (som Gud har glede i. Ved spesielle anledninger kan alternativ Gloria benyttes [2.41]. Dette i samarbeid mellom Prest og GU. - Ledd II Ordet[2.9] I andre hovedgudstjenester enn høymessen kan det være to lesninger, eller en lesning (Evangeliet). Da kan ledd 10 bibelsk salme/ Salme falle bort. Menigheten står under evangelielesning og sitter under de øvrige lesningene:[2.9. Forklaringstekst til leddene ] - Ledd 2.12 Evangelium [2.10]. Evangelielesningen innledes og avsluttes med Evangelieprosesjon. Evangeliet leses i midtgangen ved 3, eller 4, benkerad. Alternativt leses evangeliet av forrettende prest/ml ved lesepult. I fastetiden kan vi bruke instrumentalmusikk som alternativ til Halleluja salmen. - Ledd 2.14 Trosbekjennelse CREDO: [2.11] kommer umiddelbart etter preken/avslutter preken. Menigheten står under trosbekjennelsen. Dersom det er dåp i gudstjenesten, faller trosbekjennelsen vekk etter preken og blir brukt under dåpen. Normalt sett benyttes den apostoliske trosbekjennelse. Ved spesielle gudstjenester og spesielle høytidsdager kan en benytte den Nikenske [2.12], men aldri ved dåp. - Ledd 2.17 Forbønn for kirken og verden [2.14, 2.45-]. Det er et stort og rikt mangfold av alternative forbønner. Det beste vil være å bruke en fast forbønn, H-77 C Forbønn III s.53 med det tilhørende bønnesvar: Herre, hør vår bønn. En annen mulighet er å benytte alternative 4

5 forbønner s.2.45 med å slå sammen forbønn 1-4 med bønnesvar: Herre, hør vår bønn mellom hvert ledd. - I fastetiden benyttes litaniet(nos 951, H-77 s.59 Litaniet og fastekollekten). - Ved dåp nevnes dåpsbarnet, foreldre og faddere. - Alternativt kan det brukes egne forbønner utarbeidet av forrettende prest. Gjerne i samspill med klokker/ ML. - Menighetssvar til forbønn: Forbønnssvar velges etter de forbønner som velges. - Ledd 2.20 Takksigelse og bønn Fader vår[2.18] benyttes. Den kan enten leses eller synges. Forrettende prest velger alternativ etter gudstjenestens preg sammen med kantor. - Ledd 2.21 Brødsbrytelse[2.19] Når det er brødsbrytelse, sier liturgen: Brødet som vi bryter - Ledd 2.21 Kom for alt er ferdig[2.19] Etter brødsbrytelsen, og hvor presten sier: Kom for alt er ferdig, kommer menigheten frem mens de synger Agnus Dei. - Ledd 2.22 Måltidets avslutning[ ] - Forrettende prest velger en av de fire alternative takkebønner som avslutning av nattverden. - Alternativt kan en bruke takkebønn 2[2.21]: L/ML: Vi takker deg, himmelske Far, for dine velsignede gaver. Vi ber deg at du ved disse gavene vil bevare oss i troen på deg, forene oss i din kjærlighet og stadfeste i oss håpet om det evige liv, for Jesu Kristi skyld. Dette er den gamle takkebønnen som er videreført fra H-77 s Ledd 2.24 Velsignelse Til den vanlige høymesse benyttes den Aronittiske velsignelse[2.22]: Herren velsigne deg og bevare deg Ved familiegudstjenester og andre spesielle gudstjenester kan forrettende prest benytte den Paulinske velsignelse[2.83], og eller dersom det er ønskelig, og faller naturlig, benytte seg av en av de andre tre alternativer[2.83]. Alternativ 1: Den apostoliske velsignelse Vår Herre Jesu Kristi nåde, guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle! + Alternativ 2: Velsign oss Gud Fader. Velsign oss, Guds Sønn. Velsign oss, Guds hellige Ånd. Amen Alternativ 3: Velsignelsen fra Gud, vår skaper, Jesus Kristus, vår frigjører, Og Den hellige ånd, vår livgiver, Være med dere alle. + Amen - Ledd 2.25 Utsendelse Vanligvis brukes formuleringen: Gå i fred. Tjen Herren med glede[2.22]. Eller en kan benytte seg av en av de andre alternativene, eller et annet utsendelsesord som passer til dagens særpreg. Prest gir signal til menigheten at de setter seg etter utsendelsesordene, slik at postludium blir en del av avslutningen. Alternativt kan utsendelsesordene komme som avslutningsord etter postludium D: Menighetens deltakelse i svar og bønner 5

6 Amen etter inngangsord (ledd 3): [2.6]. Nei. Respons etter tekstlesningene: Gud være lovet (ledd 9 12): [ ]. Nei. Den avsluttende delen av bønnene for takkoffer, ledd 18 og 19: [ ]. Nei. Den avsluttende delen av tilsigelsesordet etter utdelingen, ledd 21: [2.20]. Nei. Den avsluttende delen i tre av alternativene til takkebønn etter nattverdmåltidet, i ledd 22: [ ]. Nei E Nattverd - Vin og brød Det benyttes glutenfrie oblater og avalkoholisert rød vin til nattverd. Ved spesielle gudstjenester, som for eksempel ung messe, kan det bakes glutenfritt brød. - Utdelingsmåter [ ] - Ved altergang (en gruppe om gangen) - Andre steder i kirkerommet enn ved alteret som intinksjon (brødet dyppes i vinen). Deles da ut fremfor altertrappen - Sittende mottakelse av brød og vin 2 - Ved større gudstjenester vil det være naturlig å benytte seg av intinksjon(brødet dyppes i vinen) som vanlig praksis. Dette fordi vi ikke har nok kalker, eller andre praktiske grunner. F Dåp - Medvirkning under dåp - Dåpsfamilien inkluderes i dåpen på følgende punkter om ønskelig: - Prosesjon inn: Foreldre og faddere og eventuelt søsken, medliturg(ml) og prest - Fadder eller forelder bærer dåpsbarnet, fadder bærer prosesjonskorset, fadder og eller søsken/nærmeste familie bærer dåpskannen. Dersom det er flere dåpsbarn/kandidater, og det er ønskelig, kan også faddere bære alterlys, blomster og bibelen. - Faddere og/eller eventuelt nærmeste familie leser dåpstekstene - Fadder og/eller nærmeste familie tenner lys i lysgloben 2 På hver gudstjeneste må det gis mulighet til å motta brød og vin sittende. Det kan settes stoler helt fremme ved alteret, og rullestolbrukere kan få plass til å kjøre fram for å motta nattverden. Noen steder er det nødvendig at liturgen og medliturgen går ned og deler ut brød og vin der hvor nattverdsgjestene sitter. Det må legges til rette for at nattverdsgjester med bevegelseshemninger har de samme mulighetene til å delta og opplever seg like mye inkludert i måltidet som alle andre. 6

7 - Faddere og/eller familie kan medvirke med sang, dikt osv etter dåpen - Dåpslys. Dette blir tent i begynnelsen av gudstjenesten til teksten fra Joh 8:12 Jeg er verdens lys. Lyset blir gitt til familien etter endt gudstjeneste. - - Barnets fulle navn blir lest opp under ledd 1.1 Forberedelse, eller når kunngjøringer er lagt til et annet sted under gudstjenesten. - Hvor ofte det kan være dåp i hovedgudstjenesten: Gudstjenesteliste utarbeides for vår/høst med fargekoder for de gudstjenester hvor en kan ha dåp. Gudstjenestelisten blir godkjent i menighetsråd. Gudstjenester hvor det er et særlig preg, slik som konfirmasjonsgudstjeneste, Ung messe, Allehelgen- gudstjeneste, gudstjenester på sykehjem, bots- og bededag osv. faller det naturlig å ikke ha dåp. - Hvor mange dåpsbarn/dåpskandidater det kan være i en gudstjeneste: Normalt ikke mer en fem dåpsbarn/kandidater i en gudstjeneste - Dåp i egen gudstjeneste: Primært sett bør dette legges til gudstjenesten. Men ved behov, og ved særskilte ønsker, kan en legge dåp til utenfor gudstjenesten. F Liturgisk musikk I tiden fremover er det viktig at GU har mulighet til å prøve seg frem i forhold til den nye liturgiske musikk 3 som kirkerådet har utgitt. Samtidig er det viktig at Høymessen har et preg som menigheten gjenkjenner i forhold til de melodivalg som skal være med å prege den lokale grunnordning. GU må få anledning til å jobbe med dette i tiden fremover. I all hovedsak vil en benytte gudstjenesteboken H-77 den allmenne serie, i forbindelse med hovedgudstjenesten. Menighetsrådet har gjort vedtak om musikk til følgende ledd: - Bønnerop Kyrie: H-77 den allmenne serie - Lovsang Gloria: H-77 den allmenne serie - Prefasjonsdialog H-77 den allmenne serie - Prefasjonen: H-77 den allmenne serie - Hellig Sanctus: H-77 den allmenne serie - Herrens innstiftelsesord Verba H-77 den allmenne serie variant A - Du Guds Lam Agnus Dei H-77 den allmenne serie - Halleluja: S Halleluja x 2, eller en passende Halleluja salme - - Trosbekjennelse Credo: Leses/synges. Forrettende liturg bestemmer 3 Liturgisk musikk for Den norske kirke(2011) 7

8 - Menighetssvar (forbønn): Fortrinnsvis bønnesvar fra H-77 C Forbønn III, Herre, hør vår bønn.[s.53] eller annet bønnesvar som er tilpasset gudstjenesten. - Fadervår: Synges eller leses. Forrettende liturg bestemmer - - Velsignelsen: I all hovedsak benyttes liturgisk musikk fra H-77[s.82-83]. Den forrettende liturg bestemmer om den skal synges eller leses. H Medliturg Menighetsrådet har gjort følgende vedtak: - Når medliturg skal benyttes der det er angitt ML/L eller L/ML: I all hovedsak er det ønskelig å benytte ML/L i de ledd dette står oppført, eller hvor det faller naturlig å bruke medliturger i gudstjenesten. - Plan for hvordan medliturgens medvirkning kan utvides: GU utarbeider plan for dette i nærmeste fremtid - - Retningslinjer for medliturgens antrekk (sivilt antrekk eller liturgiske klær): GU er enig om at det bør anskaffes kapper til medliturger. Det må utvises en viss fleksibilitet ovenfor ML i forhold til liturgiske klær. I Bevegelser og handlinger Menighetsrådet har gjort følgende vedtak: - Om menigheten skal stå eller sitte under inngangs- og utgangssalmen, eventuelt også under andre salmer: Menigheten står under første og siste salme, og under Evangelieprosesjon. Menigheten sitter under første og andre tekstlesning. - Inngangs og utgangsprosesjon: Menigheten står - Evangelieprosesjon: Menigheten står 8

9 - Søndagsskoleprosesjon: - - Hvordan ofring skal skje: 1) ved å gå rundt alteret før nattverd, eller ved 2) at kollekt tas opp ved utgang eller 3) at kollekt tas opp ved benkene. - Anledning til lystenning: ja, i lysgloben som står fremme ved altertrappen. Øke fokus på å tenne lys ved å nevne dette i kunngjøringene. Trekke lysgloben tilbake i kirkerommet, slik at den står ved inngangen til kirkerommet. - Frembæring av brød og vin: I utgangspunktet så ofte som det lar seg gjøre ved større gudstjenester. Ellers ikke. J Praktiske forhold og tilrettelegging Menighetsrådet har fattet følgende vedtak: - Rutiner for bruken av kirkerommet før, under og etter gudstjenesten: GU vil utarbeide forslag for dette så snart som mulig. I Vardø/Steilneset/Kiberg bedehuskapell skal alt være klart en halvtime før gudstjenesten begynner. Kirketjener/kirkevert/medliturg deler ut salmebøker til de som kommer. - Universell utforming: GU vil utarbeide en plan for tilrettelegging for at alle kan delta under gudstjenesten. I Vardø kirke har vi lekerom ved inngang, handikap- inngang og teleslynge. Kiberg har tilrettelagt for handikappinngang. Steilneset har ingenting tilrettelagt. - Retningslinjer for privat fotografering og lyd- og bildeopptak under gudstjenesten: Bilder og opptak må ikke være til sjenanse for resten av den gudstjenestefeirende menighet. Presten gir informasjon om dette i for eksempel dåpssamtalen om hvor og hvordan bildetakning kan gjøres. - GU utarbeider retningslinjer så snart som mulig. - Andre faste rutiner ut fra lokalt særpreg og lokale behov: - Det utarbeides en plan for kirkemusikk 9

10 K Retningslinjer for årsplan Menighetsrådet har gjort følgende vedtak: - Hvor ofte en skal feire de ulike typene hovedgudstjenester i menigheten, og i de forskjellige kirkene dersom det er flere: - I Vardø sokn feires det 50 forordnede gudstjenester i året. - Normaltidspunktet for gudstjenesten er søndager kl Det avholdes ca. seks gudstjenester på kveldstid i løpet av året. Dette er Allehelgengudstjenesten, Ung messe, Olsok, 1.advent, Skjærtorsdag og temagudstjenester. - I Vardø sokn feires det gudstjeneste hver søndag, utenom en gang i måneden pga. prestens frisøndag. - Det feires gudstjenester i tidsrommet ca. 15.januar 15.juni og 15.august 31.desember. Om sommeren feires det to gudstjenester, henholdsvis den første og siste helgen i juli. - Olsokgudstjeneste, 29.juli, legges alltid til Steilneset kapell kl Det skal feires 12 familiegudstjenester i året med fokus på barnefamilier. - Det skal feires seks gudstjenester ved Kiberg bedehuskapell. dvs. hver andre måned. - Det avholdes to gudstjenester ved Steilneset kapell i løpet av sommerhalvåret. - Begravelser kan legges til Steilneset kapell hele året. - Dersom det er flere kirker, i hvilken kirke de særskilte høytidsdagene skal feires, og hvordan disse dagene kan veksle fra år til år: - Julaften feires det tre gudstjenester: 1) Vardø sykehjem kl.11.00, 2) Kiberg bedehuskapell kl og Vardø kirke kl juledag feires kl enten i Vardø kirke eller på Hurtigruten. - Palmesøndag feires familiegudstjeneste i Vardø kirke - Skjærtorsdag: kveldsmesse med skriftemål kl i Vardø kirke - Langfredag: Feires i Vardø kirke kl Påskemorgen: Feires i Vardø kirke kl påskedag. 1)Hhøymesse på Vardø sykehjem kl og 2) Andakt på rødekorshytten kl Pinse feires det høymesse i Vardø kirke 10

11 - 17.mai feires ved Vardø sykehjem kl i samarbeid med bymusikken. Tidspunktet for dagen kan variere noe, da det må samkjøres med bymusikken og resten av 17.mai programmet. - Hvordan menighetens trosopplæring skal integreres i gudstjenestefeiringen: Det må utarbeides et årshjul for kirkeåret, hvor de enkelte trosopplæringsinstanser kan integreres med gudstjenestefeiringen. En del av dette er allerede lagt inn, men 9-13Klubben er enda ikke blitt en del av den gudstjenestefeirende menighet. - Det må utarbeides plan for kirkemusikk - Ung messe: Konfirmanter skriver alle bønner, forbønner og preken og hvor de holder hele gudstjenesten. - 4års boken: Inviterer årets fireåringer til å komme til Vardø kirke under familiegudstjeneste - MILK samlinger: En gang i måneden samles MILK ere og ungdomsledere til egen gudstjenestefeiring i Vardø kirke. - Halloween: MILK ere og ungdomsledere holder åpen kirke for barn og unge som går Halloween. Barn og unge blir invitert inn i kirken for lystenning og minnes de døde. - Hvordan en i gudstjenestelivet skal ta hensyn til menighetens planer for diakoni, misjon, kirkemusikk osv.: - Fire ofringer i året til Misjonsprosjektet som for tiden er Madagaskar - Skaperverkets dag egen gudstjeneste - Fastegudstjeneste med invitert gjest - Misjonsgudstjeneste en gang i året - Tema- gudstjeneste - Kirkekoret deltar i gudstjenesten ved forskjellige anledninger - Diakoniens dag?! Med fokus på nestekjærlighet?! - Temagudstjenester: Når det er ønskelig. Gjerne på ettermiddag/kveld Vedlegg: - Struktur for menighetens hovedgudstjeneste(r) tilpasset Vardø menighet. 11