KH-127 1 Bilde og IKT Kandidat-ID: 8212 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside KH-127 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Del A- svaralternativ A1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Del A- svaralternativ A2 Skriveoppgave Manuell poengsum Ikke levert 4 Del B- svaralternativ B1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 Del B- svaralternativ B2 Skriveoppgave Manuell poengsum Ikke levert KH-127 1 Bilde og IKT Emnekode KH-127 Vurderingsform KH-127 Starttidspunkt: 11.12.2015 09:00 Sluttidspunkt: 11.12.2015 13:00 Sensurfrist 201601040000 PDF opprettet 29.01.2016 13:29 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 10 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
Seksjon 1 1 OPPGAVE Forside KH-127 Emnekode: KH-127 Emnenavn: Bilde og IKT Dato: 11/12-2015 Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Del A og del B teller 50 % hver. Begge delene må være bestått for å bestå eksamen. DEL A: Kunst og formkultur Svar på en av oppgavene: Enten svaralternativ A1 eller svaralternativ A2 DEL B: Fagdidaktikk Svar på en av oppgavene: Enten svaralternativ B1 eller svaralternativ B2 Klikk videre for å komme deg til oppgavene. ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei KH-127 1 Bilde og IKT Page 2 av 10
2 OPPGAVE Del A- svaralternativ A1 KH-127 1 Bilde og IKT Page 3 av 10
DEL A - svaralternativ A1 Du har valgt å svare på svaralternativ A1 på del A: Gi en kort beskrivelse av Marcel Duchamps verk L.H.O.Q fra 1918 og sett verket inn i en kunsthistorisk (og eventuelt samfunnsmessig) kontekst. I din forklaring kan du gjerne bruke andre verk av samme kunstner eller sammenlignbare verk av andre kunstnere til å belyse hva du mener. Gjør rede for mulige forutsetninger som ligger til grunn for forståelse/opplevelse av verket. Gjør til slutt rede for din personlige tolkning av verket. Marcel Duchamp L.H.O.O.Q, 1918, Postkort retusjert med blyant, Staatsgalerie Stuttgart Skriv ditt svar her... BESVARELSE Del A - svaralternativ A1 I denne oppgaven vil jeg ta for meg "L.H.O.Q" av Marcel Duchamp. Først vil jeg gi en kort beskrivelse av verket. Deretter vil jeg prøve å plassere det i en kunsthistorisk og samfunnsmessig sammenheng. Jeg vil videre gjøre rede for hvilke forutsetninger som kreves for å forstå og oppleve verket. Avslutningsvis vil jeg gjøre rede for min egne personlige tolkning. Kunstneren av bildet "L.H.O.Q" er Marcel Duchamp, en kjent kunstner fra en av modernismens mange retninger. Det ble laget i 1918 som et postkort retusjert med blyant. Det står utstilt i Staatsgalerie Stuttart. I senter av bildeflaten er en kvinnelig person. Hun dekker store deler av bildet. Hun har kroppen vinklet skrått mot venstre, mens ansiktet vender fremover - blikket ser direkte ut av bildet. Den slående, kanskje dømmende øyekontakten er det første man legger merke til. Hun har en gylden, lysegul hudtone i ansiktet, på brystet og hendene; liksom om den gløder. Hun har også en stram midtskille, med krusete, brune lokker som henger ned til skuldrene. Hun bærer en svart hette eller sjal som følger videre til det tunge, kraftige tøyet. Det kan se ut som at hun har på seg ei stor kappe over en kjole. Klærne er rynkete. Hendene hennes ligger lett samlet, trolig på fanget. Det som er spesielt merkverdig ved utseende hennes er den spisse barten og det lille skjegget hun har fått. Helhetsfiguren trer tydelig frem i forhold til bakgrunnen; personen er klar og forholdsvis skarp. Bak henne er et dust, mystisk landskap av fjell og steiner. Bortsett fra en svingete vei som skimtes, virker området øde og forlatt. I øverste bildekant vises kun en dus, grålig gulfarge av tåke eller himmel. Fargetonene generelt i verket er varme, med innspill av gul, brun, grå og sort. Bildet er laget på begynnelsen av 1900-tallet, i utviklingen av modernismen, nærmer bestemt i 1918. Duchamp er den fremste representanten for dadaismen, en retning innen denne gjennombruddsperioden. I en samfunnsmessig historisk kontekst følger dadaismen, også verket, som en reaksjon på sjokket fra første verdenskrig. Perioden handlet om absurditet, fremmedgjøring, meningsløshet og nihilisme - troen på ingenting. Dette kom som et resultat av de kraftige ødeleggelsene menneskene hadde skapt. Folk var sjokkerte og lamslåtte. Når alle foregående epoker hadde utviklet frem dette, måtte man finne et helt nytt språk for å uttrykke sine frustrasjoner. Det skjedde en mentalitetsforandring, også innen kunsten. De fleste verk innen dadaismen virket for mange uforståelige - liksom verden. Hovedmotivet var å endre verdier for hva som var regnet som opphøyd kunst. Retusjeringen av Mona Lisa er et klart eksempel på dette. Hva skjer KH-127 1 Bilde og IKT Page 4 av 10
om man tegner en bart i ansiktet hennes? Hvilke verdier formidles deretter? Et annet typisk eksempel fra denne ismen er "Pissoaret" av Duchamp. Her har han brukt en kjent gjenstand, snudd den på hodet og definert den som kunst, også kalt ready-mades. Dadaismen var spesielt preget av svart humor i meningsløsheten, derav navnet "dada" som egentlig ikke betyr noe, men kan virke som barnespråk eller bare et tulleord. Hvilke intensjoner hadde Marcel Duchamp da han bevisst valgte å tegne en bart på et av historiens mest verdifulle verk? Forutsetninger som ligger til grunn for å kunne få en forståelse og opplevelse av verket er først og fremst kjennskap til det opprinnelige verket "Mona Lisa". Uten å ha sett dette bildet før, vil det ikke være noe sammenlikningsgrunnlag i forhold til nyversjonen. Det er også viktig å vite at dette er et verk av kunstnerisk verdi og et betydningsfullt verk innen historien. Et andre forutsetning er kunnskapene en har om kunstens formål. Dette gjelder både i forhold til tidligere konvensjoner og verdier før 1850, men også i dadaismen og modernismen. I epokene før det totale bruddet med tradisjonene, var kunstens oppgave å skildre en virkelighet, gjerne så naturalistisk som mulig. Disse tidsperiodene både bygget på og motsatte hverandre. Det skjedde hele tiden svingninger mellom fokuset på fornuft eller følelser - derfor ble det skildret forskjellige virkeligheter. Middelalderen baserte seg på det guddommelige, religiøse, gjerne med ikoniske bilder. Renessansen handlet mer om mennesket og dets anatomiske proposjoner. I barokken var historiemaleriet typisk. Dramatiske hendelser ble skildret for å overvelde. Også romantikken med dens følgende fokus på følelser og sjel, ofte i relasjon til naturen, samt realismens tendenskritikk av samfunnet var en del av kunstbildet før modernismen. Formålet med kunsten var å overbevise. I modernismen derimot, var kunstens verdi fordreid og rettet tvil mot. Kunsten ble brukt som et angrep, et våpen, et rop om hjelp, en uttrykksmåte for å reagere på samtiden og hva verden hadde blitt. Dermed også hvorfor nettopp verket fra fortiden er videreført og endret på, nesten gjort til narr. Det kan også være nødvendig å vite grunnene til hvorfor denne endringen brått skjedde. Tidligere utviklingsoptimisme, industrialisme og teknologisk fremgang som en årsak til verdenskrigen. Disse forutsetningene er viktige å vite om for at man skal kunne få en mening og opplevelse av verket. Jeg tolker verket som spenningsfult, mystisk og humoristisk. Spesielt fargene, tross de jordlige, varme fargene, virker ekle og ubehagelige. I denne sammenhengen passer det godt til perioden. Jeg tror Duchamp har tatt utgangspunkt i "Mona Lisa" av flere grunner. Først av alt på grunn av verdien og opphøyningen det har hatt gjennom historien, som en måte å skape et poeng. Et annet element er det klassiske smilet som ingen helt klarer å tolke. Det er noe ubestemt ved det, kanskje noe falskt, eller en mellomting mellom latter og gråt. Et tredje punkt er bakgrunnen i maleriet; det er et slags landskapsmotiv med en lang utsikt. Bakgrunnen inneholder skarpe og mange fjelltopper, bakken er nærmest bar, området kan virke som på en planet, en annen verden. Dette kan representere ruinene etter verdenskrigen. Områder gikk til grunne, våpenproduksjonen ødela ikke bare landskapet, men drepte også utallige menneskeliv. Det kan altså være en fremstilling av restene og minnene og vise hva verden har blitt. Tåken som dekker over en del av landskapet er også med på å forsterke dette. Det kan assosieres med uklarhet, forvirrelse og hjelpesløshet. En siste ting å trekke frem ved verket er det klare blikket til personen. Det konfronterer og rekker ut til publikum, som å fortelle at "du er en del av denne verdenen". Samtidig blir alvorligheten og seriøsiteten KH-127 1 Bilde og IKT Page 5 av 10
Kandidat-ID: 8212 nesten ironisk med barten som en slags forstyrrelse. Likevel ser jeg på "L.H.O.Q" som et svært interessant, talende og representativt verk for dadaismen. 3 OPPGAVE Del A- svaralternativ A2 DEL A -svaralternativ A2 Du har valgt å svare på svaralternativ A2 på del A: Gi en kort beskrivelse av verket og gjør rede for hvilke kunstneriske virkemidler som er benyttet. Sett verket inn i en kunsthistorisk (og eventuelt samfunnsmessig) sammenheng og gjør til slutt rede for din personlige tolkning/opplevelse av verket basert på din analyse. J.C. Dahl Stugunøset på Filefjell, 1851, Olje på lerret, 67 x 90 cm, Nasjonalgalleriet Oslo KH-127 1 Bilde og IKT Page 6 av 10
Skriv ditt svar her... BESVARELSE Ubesvart oppgave KH-127 1 Bilde og IKT Page 7 av 10
4 OPPGAVE Del B- svaralternativ B1 DEL B -svaralternativ B1 Du har valgt å svare på svaralternativ B1 på del B: Gjør kort rede for begrepet persepsjonsprosess. Forklar deretter hva som menes med Gestaltfaktorer og drøft hvordan kunnskap om disse kan være nyttige i arbeid med tegning/bildeskaping. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Del B - svaralternativ B1 I denne oppgaven vil jeg til å begynne med kort gjøre rede for begrepet persepsjonsprosess. Deretter vil jeg forklare hva som menes med Gestaltfaktorer og drøfte hvordan denne kunnskapen blir nyttig i forhold til tegning. Persepsjon betyr å oppfatte verden, tilegne seg informasjon gjennom sine sanseinntrykk og gi det mening, med andre ord - å tolke det man ser. Persepsjonsprosessen skjer ved at man oppfatter et bilde på netthinnen, dermed vil hjernen prøve å organisere og skape en mening av gjenstanden. Dette vil den gjøre ved hjelp av ulike organiseringstendenser; figur og bakgrunn, optiske illusjoner, konstanslovene og gestaltfaktorer. Hjernen skiller ut en tydelig figur i forgrunnen og det formløse i bakgrunnen. I optiske illusjoner blir hjernen lurt i forhold til den virkelige verden, linjer, farger og andre elementer kan være med på å forstyrre persepsjonen. Et eksempel er sentralperspektivet der diagonale og parallelle linjer på en egentlig todimensjonal flate skaper et rom som oppfattes tredimensjonalt. Sammen med optiske illusjoner, er konstanslovene noe en bør prøve å se bort fra når man tegner. Konstanslovene handler om at gjenstander persipieres likt i forhold til farge, avstand og form, selvom forholdene endrer seg. For å gjøre persepsjonsprosessen lettere finnes det ulike gestaltfaktorer. Gestalt kan beskrives med ordet "helhet". Man prøver hele tiden å skape systemer i det man ser. Systemet gjør at bildene oppleves behagelige for øye. Noen faktorer gjør at man har muligheten til å se delelementer som helheter. Den første er nærhetfaktoren; delelementer med liten avstand mellom hverandre oppfattes som en helhet i motsetning til elementer som er langt i fra hverandre. Det samme gjelder med likhetsfaktoren. Elementer med likheter i form eller farge ses på som tilhørige. Sluttethetsfaktoren går ut på at delelementer med en lukket krets virker mer helhetlige enn hvis kretsen er brutt i et punkt. "Den gode kurve" er et uttrykk som brukes om enten rette eller kontinuerlig, regelmessige, ofte organiske kurver. Disse oppleves med behagelige enn tilfeldige linjer om hverandre og er mer på å gi en helhet som gjør persepsjonen lettere. Kunnskap om disse gestaltfaktorene kan være nyttige i bildeskaping. Grunnen er at de hjelper oss til å forstå hvordan hjernen fungerer og reagerer på ulike uttrykk i bilder. For å skape den illusjonen man ønsker at KH-127 1 Bilde og IKT Page 8 av 10
andre skal oppfatte, må man bevisst bruke gestaltfaktorene. Jeg vil i denne delen trekke frem noen eksempler som viser hvordan noen av gestaltfaktorene kan virke i et bilde og hvordan dette kan utnyttes ved tegning. Faktorene er først og fremst viktige i forhold til komposisjon. Om man skal ha et sammenhengende bilde av delelementer, bør avstanden mellom dem være slik at de oppleves som en helhet. Hvis et element ligger i for stor avstand til de andre, vil det oppleves som utilhørig og "falle ut". På den andre siden kan det skapes en spesiell effekt ved å utnytte dette fenomenet, for eksempel hvis formålet er å tydeliggjøre et element. Den andre faktoren, likhetsfaktoren, kan virke på samme måte. Om en bruker en form eller farge annerledes enn helheten, kan den virke uforståelig, meningsløs og forstyrrende. Samtidig kan dette være et oppmerksomhetspunkt eller et poeng en ønsker å få frem, for eksempel ved symbolsk fargebruk. En annen måte å utnytte like former og farger på, er å lage en bevegelse, som gjør at betrakteren må følge mønstere av likheter. Dette er også et middel til en god komposisjon. Sluttethetsfaktoren er også med på å danne en bevegelse og kan brukes i komposisjonsoppbygningen, særlig ved sirkelbevegelse. Delelementer med en fullstendig sluttethet oppfattes mer helhetlige enn hvis den ender uten forbindelse til starten av figuren. "Den gode kurve" kan i tegning ha sammenheng med hvilket uttrykk man ønsker å formidle. Med mindre man vil skape et provoserende, forstyrrende og oppsiktsvekkende bilde (som ofte kan være virkningsfult), bør man tenke på linjene og kurvene i bildet for å gi et behagelig uttrykk. En blandingsteknikk vil også ofte skape støy, mens organiske linjer uttrykker harmoni. Til tross for det ordnede og behagelige for øyet, er det en balansegang mellom det som oppleves behagelig og det som gjerne kan bli for kjedelig til å gi oppmerksomhet. Det som er for utfordrende kan oppleves uforståelig og likegyldig. På den andre siden, det som vekker interesse og oppmerksomhet henvender man ofte mer energi til. Det er viktig å tenke på når man tegner at bildet både blir behagelig, med hensyn på gestaltfaktorene, og utfordrende, hvor man faktisk også kan utnytte faktorenes funksjoner. 5 OPPGAVE Del B- svaralternativ B2 DEL B -svaralternativ B2 Du har valgt å svare på svaralternativ B2 på del B: Gjør kort greie for hva som ligger i å ha et sosiokulturelt syn på barns tegneutvikling Gjør deretter greie for hva Brent og Marjorie Wilson mener med at kopiering er en strategi for å lære å tegne og drøft hvilke konsekvenser dette kan ha for vår tegneundervisning. Skriv ditt svar her... BESVARELSE KH-127 1 Bilde og IKT Page 9 av 10
Ubesvart oppgave KH-127 1 Bilde og IKT Page 10 av 10