Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 964 Nr. 27 Økonomisk utsyn over året 963 Economic survey 28 Veterinærvesenet 959 Service vëtdrinaire 29 Folketelling 960 III Folkemengden etter næring, stilling og sosial status Population census III Population by industry, occupation and status 30 Meieribruket i Noreg 962 Norway's dairy industry 3 Elektrisitetsstatistikk 962 Electricity statistics - 32 Psykiatriske sykehus 96 Hospitals for menial disease - 33 Folketelling 960 IV Utdanning Population census IV Education 34 Samferdselsstatistikk 962 Transport and communication statistics 35 Helsestatistikk 962 Health statistics 36 Utenrikshandel 963 I External trade I 37 Kredittmarkedstatistikk 962 Credit market statistics 38 Kommunevalgene 963 Municipal elections 39 Forsikringsselskaper 962 Socijlis d'assurances -- 40 Folketelling 960 VIII Trossamfunn, fødested m. v. Population census V I II Religious denomination, place of birth etc. 4 Syketrygden 962 National health insurance 42 Statistisk årbok 964 Statistical yearbook of Norway 43 Industristatistikk 962 Industrial statistics 44 Fiskeristatistikk 962 Fishery statistics 45 Norges postverk 963 Statistigue postale 46 Folkemengdens bevegelse 962 Vital statistics and migration statistics 47 Utenrikshandel 963 II External trade II 48 Psykiatriske sykehus 962 Hospitals for mental disease 49 Jordbruksstatistikk 963 Agricultural statistics 50 Alkoholstatistikk 963 Alcohol statistics 5 Folketelling 960 V Husholdninger og familiekjerner Population census V Households and family nuclei 52 Utenrikshandel 963 III External trade III

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 52 UTEN RI KS HAN D E L 963 HEFTE III EXTERNAL TRADE 963 Volume Ill STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 964

Tidligere utkommet Tabeller vedkommende Norges Handel i Aaret 884 III 4, 885 III 8, 886 III 43, 887 III 63. Handel 888 III 93, 889 III 8, 890 III 32, 89 III 54, 892 III 74, 893 III 9, 894 III 26, 895 III 243, 896 III 264, 897 III 297, 898 III 36, 899 III 336, 900 IV, 90 IV 38, 902 IV 65, 903 IV 90, 904 IV 5, 905 V 9, 906 V 35, 907 v 63, 908 V 87, 909 V 6. Norges handel 90 V 5, 9 V 72, 92 V 208, 93 VI 8, 94 VI 70, 95 VI 97, 96 VI 30, 97 VI 54, 98 VI 76, 99 VII 9, 920 VII 36, 92 VII 68, 922 VII 06, 923 VII 48, 924 VII 86, 925 VIII 7, 926 VIII 42, 927 VIII 75, 928 VIII 04, 929 VIII 38, 930 VIII 72, 93 IX 5, 932 IX 2, 933 IX 35, 934 IX 58, 935 IX 86, 936 IX 4, 937 IX 38, 938 IX 73, 939 IX 98, 940 X 34, 94 X 50, 942 X 7, 943 X 98, 944 X, 945 X 24, 946 X 49, 947 X 86, 948 XI 5, 949 XI 60, 950 XI 06, 95 XI 42, 952 Del I, XI 73, 952 Del II, XI 88, 953 Del I, XI 204, 953 Del II, XI 25, 954 Del I, XI 220, 954 Del II, XI 23, 955 Del I, XI 247, 955 Del II, XI 260, 956 Del I, XI 280, 956 Del II, XI 295, 957 Del I, XI 39, 957 Del II, XI 340, 958 Del I, XII 3, 958 Del II, XII 27, 959 Del I, XII 35, 959 Del II, XII 5, 960 Del I, XII 59, 960 Del II, XII 73. Utenrikshandel 96, hefte I, XII 78, 96 hefte II, XII 86, 96 hefte III, XII 94, 962 hefte I, XII 06, 962 hefte II, XII 5, 962 hefte III, XII 26, 963 hefte I, XII 36. NATIONALTRYKKERIET - OSLO

Forord I Utenrikshandel 963, hefte III, følger varegrupperingen den internasjonale handelsstatistiske nomenklatur (S ITC-Rev.). Utenrikshandel 963, hefte I, gir fullstendig tekst til hvert varenummer i Brusselnomenklaturen og tjener som varefortegnelse til tabell VIII i dette heftet. I hefte I er det også gjort rede for de prinsipper som er fulgt ved utarbeidingen av statistikken over utenrikshandelen. Oversikten over resultatene av statistikken er skrevet av konsulent Leif Skaug. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 7. september 964. Peiter Jakob Bjerve Kåre Ofstad

Preface The classification used in External Trade 963, Volume III, follows the Standard International Trade Classification (SITC, Rev.). External Trade 963, Volume I, gives the description to each commodity number according to The Brussels Tariff Nomenclature and serves as a nomenclature for table VIII in this volume. Volume I also contains definitions used in the external trade statistics. The general survey is written by Mr. Leif Skaug. Central Bureau of Statistics, Oslo, 7 September 964. Petter Jakob Bjerve Kåre Ofstad

Oversikt. Innhold A. Innledning 7 B. Handelsstatistikken og driftsregnskapet overfor utlandet 7 C. Vareomsetningen med utlandet etter handelsstatistikken 9 D. Volum- og prisutviklingen 5 E. Utenrikshandelens fordeling pa land 6 F. Utenrikshandelens fordeling på tollsteder 2 Side Tab eller. III. Innforsel og utførsel fordelt pa hovedgrupper etter SITC-Rev. 24 IV. Innførsel og utforsel fordelt pa varesektorer, grupper og vareposter etter SITC-Rev. 25 V. Innførsel og utforsel fordelt på hovedgrupper etter SITC-Rev. og de viktigste land 66 VI. Innførsel og utførsel fordelt på grupper etter SITC-Rev. og de viktigste land 78 VII. Samhandelen med de enkelte land VIII. Samhandelen med de enkelte land fordelt pa grupper etter SITC-Rev. og de viktigste varer etter BTN 4 IX. Innførsel og utførsel fordelt på tollsteder og hovedgrupper etter SITC-Rev 236 X. Tollintrader fordelt på tollsteder 248 XI. Transitt av svensk jernmalm over Narvik 248 Tabell trykt i hefte I. I. Innførsel og utførsel fordelt pa vareslag etter BTN Tabell trykt i hefte II. II. Innførsel og utforsel fordelt pa vareslag etter BTN og de viktigste land Standardtegn Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Tall kan ikke oppgis Null 0 Mindre enn en halv av den brukte enhet Foreløpig eller beregnet tall

General survey. Contents A. Introduction 7 B. External trade statistics and the balance of current account 7 C. Imports and exports of goods included in external trade statistics 9 D. Index numbers of volume and price 5 E. External trade by countries 6 F. External trade by ports of entry 2 Page Tables. III. Imports and exports by divisions of the SITC, Rev. 24 IV. Imports and exports by sections, groups and items of the SITC, Rev. 25 V. Imports and exports by divisions of the SITC, Rev, and principal countries 66 VI. Imports and exports by groups of the SITC, Rev, and principal countries 78 VII. Imports and exports by country VIII. Imports and exports by country and by groups of the SITC, Rev, and principal commodities of the BTN 4 IX. Imports and exports by ports of entry and by divisions of the SITC, Rev. 236 X. Customs receipts by ports of entry 248 XI. Transit of Swedish iron ore over Narvik 248 Table printed in volume I. I. Imports and exports by commodities of the BTN Table printed in volume II. II. Imports and exports by commodities of the BTN and principal countries Explanation of Symbols Category not applicable Data not available Not for publication Nil 0 Less than half of unit employed Provisional or estimated figures

Oversikt A. Innledning. I Utenrikshandel 963, hefte I, er det gjort rede for prinsippene for utarbeidingen av statistikken over utenrikshandelen. Fra og med 959 gir statistikken igjen oppgaver over generalhandelen. Overgangen fra spesialhandel til generalhandel har ført til en annen behandling i statistikken av varer som passerer Norge via transittopplag eller frilager. Endringen betyr imidlertid lite for sammenlikningen med tidligere år. Fra 96 er elektrisk strøm tatt med i statistikken. Utførselsstatistikken omfatter også fiske- og fangstprodukter, herunder hvalolje, levert direkte fra fangstfeltene. Utstyr levert fra Norge til skip og fly under bygging for norsk regning i utlandet blir også registrert i statistikken, mens fløtningstømmer, mindre gaver og en del varer til militært bruk blir holdt utenfor. I oppstillingen av Norges driftsregnskap overfor utlandet blir imidlertid disse varer tatt med som vareinnførsel (respektive vareutførsel) utenom handelsstatistikken. B. Handelsstatistikken og driftsregnskapet overfor utlandet. De foreløpige oppgaver over driftsregnskapet overfor utlandet (tabell ) viser at vareinnførselen og vareutførselen utenom handelsstatistikken i 963 bare utgjorde 0,5 prosent av den samlede import- og eksportverdi av varer og tjenester. Oppstillingen av driftsregnskapet viser den betydning vareinnførselen og vareutførselen har i vårt økonomiske samkvem med utlandet. Utførselen av varer utenom skip hadde i 963 en andel på 44 prosent av den totale eksportverdi av varer og tjenester, dvs, samme andel som året for. Utforselen av skip og bruttofrakter opptjent i skipsfart svarte i begge år for 45 prosent av den totale eksportverdi. Inntektene fra andre tjenester (annen samferdsel, turistnæring m. v.) hadde i begge år en andel på prosent. Av importutgiftene i 963 gikk om lag 62 prosent til innførsel av varer utenom skip mot 63 prosent året før. Innførselen av skip og skipsfartens utgifter i utlandet svarte i 963 for 3 prosent av de samlede importutgifter. Andelen var året før 30 prosent. Utgiftene til andre tjenester (lønnsutgifter i utenlandsk valuta, turistutgifter m. v.) hadde de to årene en andel på nær 7 prosent.

8 Tabell. Driftsregnskapet overfor utlandet. Mill. kr. Balance of current account. Mill. kr. I 96 962* 963* Varer og tjenester: Eksport Vareutførsel etter handelsstatistikken, fob. Vareutførsel utenom handelsstatistikken Utførsel av skip Bruttofrakter opptjent i skipsfart Andre tjenester 6 222 77 430 6 22 524 6 60 8 33 6 430 635 7 82 83 482 6 975 777 I alt I 4 465 5 087 6 499 Import Vareinnførsel etter handelsstatistikken, cif. Vareinnførsel utenom handelsstatistikken Innførsel av skip Skipsfartens utgifter i utlandet Andre tjenester 9 427 0 67 73 5 2 6 78 2 903 3 030 086 2 0 764 9 2 249 3 250 20 I alt I 5 605 6 087 7 564 Eksportoverskott (underskott -) I - 40-000 - 065 Renter og stønader: Fra utlandet Renter, aksjeutbytte o Stønader 55 65 27 203 67 23 I alt I 372 368 380 Til utlandet Renter, aksjeutbytte o Stønader 442 502 05 6 580 35 I alt 547 68 I 75 Rente- og stønadsoverskott (underskott -) - 75-250 I - 335 Overskott (underskott -) på driftsregnskapet - 35-250 - 400

9 C. Vareomsetningen med utlandet etter handelsstatistikken. Både innførselen og utførselen økte i verdi fra 962 til 963. Det ble i 963 innført varer (inkl, skip) for 3 03 mill. kr. Dette var 28 mill, kr. eller 9 prosent mer enn i 962. Verdien av vareutførselen (inkl, skip) utgjorde 7 664 mill. kr. Stigningen fra året før var 723 mill, kr. eller vel 0 prosent. Innførselsoverskottet for varer inkl, skip, som i 962 var 4 943 mill, kr., økte i 963 til 5 349 mill. kr. Dette er en stigning på 405 mill, kr. eller vel 8 prosent. Innførselen av skip var i 963 2 249 mill, kr. mot 78 mill, kr. i 962. Utførselen av skip gikk opp til 482 mill, kr. i 963 fra 33 mill, kr. året før. Netto-importen av skip steg således med 380 mill. kr. Regnet uten skip økte verdien av vareinnførselen med 597 mill. kr. eller 6 prosent fra 962 til 963. Verdien av vareutførselen uten skip steg med 572 mill. kr. eller 9 prosent. Både innførselen og utførselen var i alle kvartaler større enn i de tilsvarende kvartaler året for. Vareinnførselsoverskottet regnet uten skip økte med 25 mill, kr. eller prosent fra 962 til 963. Den tilsvarende stigning fra 96 til 962 var 352 eller prosent. Tabell 2. Verdien av innførselen og utførselen i de enkelte kvartaler. Mill. kr. Value of imports and exports by quarters. Mill. kr. Innførsel Utførsel Innførselsoverskott I alt Uten skip I alt Uten skip I alt Uten skip 96. kvartal... 2. 3. 4. 2 760,8 3 263,6 2 732,2 2 785,9 2 259,4 2 500,2 2 257,9 2 409,4 668,2 589,5 685, 709,0 604,3 497,8 59,9 599,7 092,6 674, 047, 076,9 655, 002,4 738,0 809 5 7 Aret 96 962. kvartal... 2.» 3. 4. Aret 962 963. kvartal... 2. 3. 4. Året 963 542,5 9 426,9 6 65,8 6 22,7 4 890,7 3 205,2 2 999,8 2 548,8 756,3 657,9 243,5 890,9 2 948,6 2 604,2 633,0 548, 35,6 056, 2 79,5 2 389,9 674,3 630,2 045,2 759,7 3 27,2 2 624,5 878,2 774,2 339,0 850,3 885, 0 67,4 6 94,8 6 60,4 4 943,3 3 557,0 3 09,3 2 609,2 794,2 736,9 297, 872,3 3 376,0 2 76,4 792,3 736,2 583,7 025,2 2 98,0 2 54,7 85,5 70,7 29,5 804,0 3 564,6 2 878,6 2 226,3 998,5 338,3 880, 3 02,9 0 763,9 7 664,3 7 82,3 5 348,6 3 58,6

0 Tabell 3. Innførselen fordelt på varesektorer og viktigere varer etter SITC-Rev. Mill. kr. Imports by sections and principal commodities of the SITC, Rev. Mill. kr. 96 962 963 0. Matvarer og levende dyr 966,9 7,5 Hvete, umalt 56,9 75, Annet umalt korn 80,4 02,7 Appelsiner, mandariner o. 65,4 70,3 Annen frisk frukt, heru. nøtter 25,8 57,7 Roe- og rorsukker, raffinert 4,7 08,0 Kaffe, rå eller brent 57,6 69,9 Oljekaker og -mjol 57, 89,. Drikkevarer og tobakk 98,3 6, Tobakk, ubearbeidd 52,2 67,3 2. Ritvarer, ikke spiselige, unnt. brenselsstoffer 326,4 258, Oljefrø, -nøtter og -kjerner 96,6 2,2 Rundtømmer og rått tilskåret tommer 92,0 52, Skåret eller høvlet last 99,9 0,6 Nikkelmatte 420,3 402,7 Manganmalm 54,9 6,6 Andre malmer av ikke-jernh. uedle metaller 59, 42,5 3. Brenselsstoffer, senoreoljer, elektr. stroll' m. v.... 962,7 050,3 Kull, koks og briketter 26,5 23,2 RA mineralolje 233,8 34,3 Bensin 09,5 34,4 Petroleum og white spirit 50,9 44,8 Fyringsoljer 338,3 327,5 4. Dyre- og plantefett, olje og voks 77,4 88, Fiske- og sjodyroljer 49,2 57,0 5. Kjemikalier 694,6 86,5 Uorganiske kjemikalier 240,7 36,2 Plast, regenerert cellulose og kunstharpikser 7,6 34,6 6. Bearbeidde varer, hovedsakelig grupp. etter materiale 2 58,7 2 27, Dekk og slanger til kjøretøyer og fly 49,2 50,9 Papir og papp og varer derav 54,9 60,5 Garn og tråd 62,0 74,7 Tekstilvevnader 297,0 293, Andre tekstilvarer 55,6 6,2 Universaljern og -stål; plater av jern og stål 322,3 339,5 Bånd av jern eller stål 54,6 57,3 Rør og -deler av jern eller stål 92, 9,2 Kopper 22,2 33,2 Aluminium 49,7 53,2 Håndverktøy og maskinverktøy 54,5 6,2 7. Maskiner og transportmidler 4 52,3 4 359,6 Primærkraftmaskiner, unnt. elektriske 80, 205,9 Landbruksmaskiner og -redskap 66,7 83,8 Kontormaskiner 64,6 79,3 Metallbearbeidingsmaskiner 79,2 78,8 Andre ikke-elektriske maskiner 666,2 788,3 Generatorer, motorer, transformatorer o 09,2 4,4 Andre elektriske maskiner 465,4 543,5 Personbiler 364, 339,9 Lastebiler og varebiler 42,5 44,3 Luftfartøyer 27,6 27,3 Skip 2 5,6 77,7 8. Forskjellige ferdige varer 705,7 779,3 Klær 255,5 286,4 Instrumenter og app., vitenskap., optiske etc... 96,8 04,7 9. Varer, ikke gruppert etter art 30,5 28,5 I alt 542,5 885, 30,8 49,2 8,9 76,7 46,3 244,5 82,2 99,6 7,9 64,0 22,8 05, 33,6 96,7 372,3 43,8 42, 4,3 52,8 328,8 34,3 5,6 359,6 07,3 80,7 887,4 248,5 47,3 2 38, 63, 7, 98,8 290,4 82, 295,5 52,5 83,4 28,0 55,8 60, 5 037,7 22, 70,4 92,9 82,2 806,6 5,7 60,5 373,3 53,9 28, 2 249,0 862,3 324,2 09,0 26,3 0 I 3 02,9

Tabell 4. Utførselen fordelt på varesektorer og viktigere varer etter SITC-Rev. Mill. kr. Exports by sections and principal commodities of the SITC, Rev. Mill. kr. 96 962 963 0. Matvarer og levende dyr 994, 095,3 26,4 Smør 29,4 30,6 25,8 Ost 36,8 36,5 52,5 Fisk, fersk, kjølt eller fryst 223,6 276,2 299,4 Fisk, saltet, tørket eller røykt 285, 309,5 307, Krepsdyr og bløtdyr 5,7 60, 62,7 Fisk tilberedt eller konservert 48,3 63,9 54,6 Sildemjøl 96,5 47,2 90,7. Drikkevarer og tobakk 7,0 9,4 4,4 2. Råvarer, ikke spiselige, unnt. brenselsstoffer 020,9 063,9 07,6 Huder og skinn, unnt. pelsskinn, uberedte 38,4 34,6 3,4 Minkskinn 83,9 07,0 2,4 Mekanisk papirmasse 224,9 22,9 29,2 Dissolvingmasse 28,4 4,0 2,5 Sulfittcellulose, bleikt, unnt. dissolvingmasse 43,7 54,0 55,3 Urøstet svovelkis 3,9 40,6 44,3 Jernmalm 78,8 83,8 76,8 Malm av ikke-jernholdige uedle metaller 54,6 55,6 5,3 3. Brenselsstoffer, smøreoljer, elektr. strøm m. v. 23,8 226,6 27,6 Mineraloljeprodukter 02,3 200,4 74,3 4. Dyre- og plantefett, olje og voks 268,4 23, 206,4 Hvalolje, rå 96,4 60,3 25, Sperm- og bottlenoseolje, rå 3,9 2,3 8,5 Andre fiske- og sjødyroljer 44,7 37,0 36,6 Bearbeidd dyre- og plantefett, olje og voks 07,8 87,5 30,2 5. Kjemikalier 584, 582,5 67,3 Organiske kjemikalier 56,3 50,5 62,3 Uorganiske kjemikalier 92, 99,4 97,3 Kvelstoffgjødsel 36,7 297, 345, Plast, regenerert cellulose og kunstharpikser 49,6 55,0 72,6 6. Bearbeidde varer, hovedsakelig grupp. etter materiale 2 626,3 2 644,9 2 93,2 Avispapir 73,5 62,6 9,9 Trykk- og skrivepapir, ellers 92,8 67,6 80,4 Kraftpapir og kraftkartong 59,5 65,5 68,4 Annet maskinlaget papir og papp, ikke videre bearbeidd, i ruller eller ark 45,0 40,5 59,5 Pergament- og greaseproofpapir 68,4 67,4 70,0 Garn og tråd 39,3 42,3 5,4 Råjern 48, 50,7 65,0 Ferromangan 48,3 44,9 55,9 Andre ferrolegeringer 269,5 2,9 245,7 Stenger, profiler, valsetråd m. v. av jern og stål 7,3 72,0 77,9 Kopper 03,5 94,4 86, Nikkel 370,3 355,4 300,0 Aluminium 540,7 594,7 672,3 Sink 52,7 47,9 54,7 Andre uedle metaller, unntatt jern og stål 74,4 83,6 97,0 7. Maskiner og transportmidler 837,7 853,9 068,6 Primærkraftmaskiner, unnt. elektriske 34,6 4,5 48,4 Landbruksmaskiner og redskap 2, 29,3 36,4 Kontormaskiner 29,4 3,6 29,9 Maskiner for lofting, lasting og lossing 36,4 53,3 50,7 Telekommunikasjonsapparater 38,3 40,0 39,7 Skip 430, 33,4 482,0 8. Forskjellige ferdige varer 56,0 94,8 244,2 Klær 40,2 52,7 73,0 9. Varer, ikke gruppert etter art 33,5 57,4 76,6 I alt 665,8 694,8 7 6M,3

2 Tabell 5. Innforselen: Verditall, volumtall og pristall for viktigere varegrupper. Imports: Value, quantum indices and unit value by principal commodity groups. Av dette: SD 0 c SD cp ct.) ladd a ;:, ts) 7= 6-73 tv) c) 0 to 5 o +9, o (t, '7'z$ 73 7j3, ct cp 5 r š II',;`4 E'2 c, A. Verditall. Mill. kr. 960 0446 474 8973 265 26 96 543 26 9427 249 270 962 885 78 067 293 332 963 303 2249 0764 286 336 962. kvartal 3000 45 2549 77 86 2.» 2949 344 2604 75 93 3.» 279 330 2390 67 59 4.» 327 593 2624 74 94 963. kvartal 309 482 2609 87 93 2.» 3376 65 276 97 02 3.» 298 466 255 54 58 4.» 3565 686 2879 48 83 960 32 87 43 92 47 96 47 26 53 9 5 962 55 5 65 02 78 963 7 58 74 98 73 962. kvartal 57 66 06 200 2.» 54.. 69 05 78 3.» 43 56 93 28 4.» 66.. 7 06 205 963. kvartal 63 70 25 97 2.» 80.. 79 32 92 3.» 57. 65 74 9 4.» 84 83 63 82 960 02 8 99 87 4 96 00 5 98 83 5 962 98 03 97 87 20 963 98 98 98 88 25 962. kvartal 98 97 89 2.» 98 97 87 34 3.» 97 96 88 8 4.» 98. 96 84 8 963. kvartal 97 97 84 2 2.» 96 97 89 36 3.» 98 97 88 25 4.» 00 99 92 7 34 99 333 07 342 497 24 86 79 9 86 94 6 29 58 33 35 5 60 58 4 5 5 57 66 52 67 73 70 65 88 62 64 69 65 68 80 96 08 33 29 20 29 3 32 24 37 0 2 24 34 48 3 88 30 37 45 03 5 9 89 90 93 90 90 90 90 93 89 92 98 262 94 260 963 225 050 99 4 97 94 89 82 89 93 88 86 85 82 80 84 259 259 264 268 30 256 283 30 23 33 49 62 43 47 53 5 68 48 63 67 95 92 90 90 92 90 88 90 92 88 89 92 687 695 86 885 25 203 20 97 200 225 230 230 70 62 79 200 46 43 37 53 53 49 44 54 B. Volumtall. (955 = 00) 2. 42 45 33 27 47 26 40 7 23 4 53 9 205 226 26 289 270 259 253 262 270 282 297 306 C. Pristall. (955 --, 00)2. 98 90 87 90 88 86 90 84 87 93 9 88 45 36 54 77 69 52 3 78 90 7 58 88 84 83 82 8 83 83 83 80 80 82 80 82 655 263 70 34 740 332 800 262 94 67 72 207 206 83 92 29 47 6 69 88 69 55 60 88 89 76 83 202 90 90 89 86 93 87 87 89 88 84 85 87 358 344 295 335 334 30 273 345 9 26 32 29 38 36 4 38 36 26 2 42 0 05 02 09 05 07 99 02 03 02 02 235 568 246 729 309 993 38 2066 Gruppert i samsvar med SITC-Orig. 2 Volum- og prisindeksene er regnet om til ny basis (955 00) og med nytt vareutvalg. Beregningsmåten er uforandret (se Statistiske meldinger nr. 0, 959). 62 56 59 48 49 44 58 48 77 78 7 83 78 77 7 92 96 26 33 29 9 7 40 28 28 9 57 3 7 3 0 0 20 0 2 0 08 482 524 476 5 50 545 488 532 59 79 99 207 96 209 93 203 200 28 96 23 07 07 0 0 08 0 0 0 0 0 0 0 636 674 629 682 39 222 39 29 44 23 52 55 228 242 225 236 99 324 20 78 96 332 2 206 03 00 03 06 03 0 02 07 08 02 06

3 Tabell 6. Utførselen: Verditall, volumtall og pristall for viktigere varegrupper.' Exports: Value, quantum indices and unit value by principal commodity groups. Av dette: to r=-' 0...,..-.3 Z rc cl) o a) c+- c., qt,' g 4 c, 0 <c) cl) (3- to 960 629 96,6 652 962 6942 963 '7664 962. kvartal.... 756 2.» 633 3.». 674 4.» 878 963. kvartal. 794 2. # 792 3.. 852 4. 2226 296 5995 627 64 430 6222 560 66 33 660 645 83 482 782 669 7 98 658 85 548 44 630 04 774 39 44 35 48 8 48 90 43 57 737 40 40 56 736 52 40 4 7 89 40 228 998 88 5 A. Verditall. Mill. kr. 0 50 565 26 37 527 7 3 53 09 44 57 99 5 243 255 300 642 667 03 43 268 263 322 67 650 8 54 24 274 307 640 638 22 48 206 322 353 75 790 2 8 30 29 36 53 6 95 64 394 8 7 29 30 35 55 65 69 47 420 4 9 22 28 40 58 66 79 55 405 28 7 32 3 43 48 82 64 74 49 25 9 36 26 33 42 22 2 8 34 37 6 6 6 29 39 56 46 2 47 33 39 47 B. Volumtall. (955 =- 00) 2. 8 90 72 465 79 95 69 4 76 87 76 424 86 8 98 490 960 96 962 963 962. kvartal.... 2. 3. 4.». 963. kvartal.... 2.» 3.» 4.» 39 70 37 06 97 74 0 48 230 44 9 97 94 67 56 7 55 00 04 44 62 77 35 70 03 96 73 88 4 4 3 74 07 09 09 84 09 23 5 85 0 32 24 79 57 55 90 0 53 62 0 4 4 80 43 44 83 02 8 5 09 3 0 76 5 52 4 2 34 72 03 2 25 03 7 68 7 00 70 63 7 26 80 65 66 88 9 66 75 7 3 09 77 65 67 93 84 57 02 02 47 23 94 73 60 8 93 43 80 99 27 3 79 203 88 4 6 27 93 24 4 32 64 53 39 46 80 59 50 50 80 69 43 46 86 2 64 66 2 53 76 48 75 58 26 35 82 58 5 4 85 208 20 59 200 209 66 60 209 72 58 99 6 64 227 58 82 20 20 203 230 C. Pristall. (955 = 00) 2. 960 96 962 963 962. kvartal.. 2. # 3.» 4. 963. kvartal.. 2.» 3. 4. 97 73 99 09 2 76 98 9 88 96 94 04 87 93 03 97 84 98 3 5 75 9 95 94 9 03 86 95 02 96 86 97 7 8 90 04 86 97 92 72 0 86 93 99 94 72 96 8 9 83 99 86 93 87 76 95 86 92 94 97 97 3 7 88 06 87 02 90 76 00 87 94 0 97 98 9 25 96 08 87 93 92 82 02 87 92 03 95 97 6 5 90 04 87 94 9 64 04 84 93 99 95 96 9 5 90 98 83 00 95 69 99 86 93 94 94 95 6 7 86 93 86 93 87 64 96 87 92 98 94 94 9 26 85 96 85 93 87 75 94 89 9 9 92 97 7 5 82 07 87 93 86 8 96 87 9 93 95 96 2 8 8 99 87 93 86 85 95 83 92 94, 2 Se tabell 5, note og 2.

4 Tabell 7. Gjennomsnittspriser ved utførsel av viktigere varer. Kr. pr. tonn. Average prices of principal exported commodities. Kr./met. ton. 954 955 956 957 958 959 960 96 962 963 Meieriprodukter: Smør 7 70 6 930 6 720 6 20 4 750 6 59 5 52 5 427 5 960 6 79 Ost 5 659 5 63 4 784 4 22 3 974 4 058 3 708 3 869 3 83 3 795 Fisk og fiskevarer: Fersk og kjølt fisk 993 87 64 737 820 88 2 077 2 052 2 252 2 020 Rundfrossen fisk 2 463 2 975 3 966 3 767 2 545 2 65 2 823 3 039 3 278 2 009 Frossen filet 2 443 2 784 2 62 2 573 2 879 2 90 2 900 3 039 3 346 3 86 Tørrfisk, torsk 5 082 4 794 4 455 4 472 4 786 4 9 5 023 5 322 5 543 6 87 Tørrfisk, annen 4 02 3 864 3 83 3 95 4 75 4 256 4 272 4 237 4 262 4 278 Klippfisk, torsk 3 560, 3 770 3 400 3 400 3 200 3 429 3 884 4 072 3 573 3 746 Klippfisk, annen 3 72 3 688 3 92 3 378 3 355 3 506 3 755 3 967 3 555 3 549 Skalldyr, ikke herm. 8 347 8 747 8 992 9 945 076 23 0785 067 9 605 8 856 Røykt brisling, i olje 6 60 6 290 7 220 7 630 7 490 6 998 6 859 6 967 6 74 6 84 Røykt småsild, i olje 3 990 4 030 4 200; 4 390 4 540 4 299 4 27 4 333 4 244 4 224 Fôrstoffer: Sildemjøl 0 92 72 86 50 245 872 878 056 985 Pelsskinn : Minkskinn (pr. stk.) 08 22 92 0 24 25 94 3 3 Dyrefett og -oljer: Hvalolje, rå 280 630 73 654 429 47 430 430 940 978 Tran 2 60 2 258 2 08 2 202 927 78 80 464 37 48 Herdet spisefett 980 990 2 50 2 240 970 906 846 765 346 423 Gjødsel: Kvelstoffgjødsel 265 263 25 249 248 259 249 256 246 260 Papirmasse og papir: Mekanisk masse 488 507 57 564 53 483 478 482 473 483 Sulfittcellulose 29 90 95 75 0 048 059 077 962, 874 2 Avispapir 974 035 03 905 948 908 896i 905 900 875 Sulfatpapir 88 326 377 370 370 370 434 437 398 357 Sulfittp apir 779 870 942 927 848 802 8 885 85 823 Maskinpapp 950 00 030 980 000 904 206 996 029 274 Greaseproof.... 940 950 866 862 907 887 878 Malmer og metaller: Jernmalm 86 7 80 88 89 73 7 69 66 6 Svovelkis, urostet 3 05 4 09 93 82 77 73 73 69 Ferrosilicium 860 860 706 748 665 68 639 686 690 650 Ferrokrom 2 530 2 250 2 743 2 877 2 882 2 379 2 448 2 559 2 26 853 Ferro mangan 280 250 360 630 280 63 3 004 963 925 Ferro silicomangan 00 050 200 435 87 07 083 062 03 975 Kopper, ulegert 4 540 5 660 5 520 4 330 3 740 4 443 4 656 4 350 4 383 4 403 Aluminium, ulegert 3 027 3 70 3 60 3 90 3 585 3 429 3 528 3 527 3 430 3 24 Sink, ulegert 640 830 960 690 30 587 778 58 370 540 Nikkel, ulegert 9 440 0530 2440 550 257 905 777 22 250 228 Fra og med 957 inkl. hvalolje levert direkte fra feltet. 2 Ekskl. tynntrykk.

5 D. Volum- og prisutviklingen. Tabell 5 og 6 gir verditall, volum- og prisindekser for den samlede innførsel og utførsel og for viktigere varegrupper. Mens verditallene i tabellene omfatter alle varer i de forskjellige varegrupper, bygger Byråets indeksberegninger på et utvalg av viktigere varer innenfor hver enkelt gruppe. En nærmere redegjøring for vareutvalget og beregningene er tatt inn i Statistiske meldinger nr. 0, 959. Volumet av vareinnførselen uten skip økte i alt med vel 5 prosent fra 962 til 963. Alle kvartalstallene var større i 963 enn året før. Korn og kornvarer, frukt og grønnsaker, malmer og uedle metaller hadde volumnedgang, mens de andre verdimessig viktigste varegrupper viste volumøking. Volumet av vareutførselen uten skip steg gjennomsnittlig med nær 0 prosent fra 962 til 963. Økingen var størst i 2. kvartal (6 prosent) og i 4. kvartal (2 prosent). For fiskehermetikk ble det registrert en volumnedgang på ca. 8 prosent, mens de store varegruppene ellers viste volumøking. Det gjennomsnittlige prisnivå for vareinnførselen uten skip lå i 963 om lag prosent høyere enn i 962, mens prisnivået for utførselen viste en nedgang på prosent. På innførselssiden var det prisoppgang for i første rekke frukt og grønnsaker, sukker og sukkervarer og transportmidler uten skip, mens bl. a. malmer og mineraler, metervarer og klær og uedle metaller hadde prisfall. For utførselen var det til dels sterkt prisfall for fôrstoffer, mineraler, malmer, kjemikalier (unnt. gjødning) og uedle metaller. På den annen side hadde fisk, fiskehermetikk og dyre- og plantefett en viss prisstigning. Årlige gjennomsnittspriser for en del viktigere utførselsvarer i årene 954 963 er gitt i tabell 7. Tabell 8. Bytteforholdet overfor utlandet (uten skip). 955 00. Terms of trade (excl. ships). År og kvartal I Bytteforhold 960 96 962 963 962. kvartal 2.» 3.» 4. 963. kvartal 2.» 3.» 4.» 00 00 00 98 00 0 0 00 98 97 00 97 Se tabell 5, note 2.

6 E. Utenrikshandelens fordeling på land. I handelen med de nordiske land steg verdien av innførselen med 655 mill. kr. eller 24 prosent fra 962 til 963 (se tabell 2). Disse lands andel i vår samlede innførsel var 26 prosent i 963 mot 22 prosent året før. Sverige var i 963 vår viktigste leverandør, og innførselen økte fra 962 til 963 med 45 mill. kr. Av dette utgjorde økt skipsimport 343 mill. kr. Det var ellers større import av maskiner og apparater og transportmidler utenom skip. Også innførselen fra Danmark steg sterkt, nemlig med 230 mill. kr. Det meste skyldtes større import av skip, elektriske maskiner og apparater og klær. Importen fra Island økte med ca. 0 mill. kr., mens det ble registrert en nedgang i importverdien fra Finland på 36 mill. kr. Utførselen til de nordiske land økte med 09 mill. kr. eller 6 prosent. Den fordelte seg med 24 mill. kr. på Sverige, 8 mill. kr. på Finland og 34 mill. kr. på Island, mens eksporten til Danmark gikk tilbake med 66 mill. kr. Landenes andel i vår samlede utførsel gikk ned fra 24 prosent i 962 til 23 prosent i 963. Det var eksportøking for bl. a. fisk og fiskevarer, gjodning og metervarer og klær. Eksporten av mineralolje og mineraloljeprodukter til Danmark gikk sterkt tilbake, men økte til Sverige. Innførselsoverskottet overfor de nordiske land i 963 var i alt på 580 mill, kr., dvs, en oppgang fra året før på 546 mill, kr. eller 53 prosent. Innførselsoverskottet overfor Sverige gikk opp med 326 mill, kr., og utførselsoverskottet overfor Danmark i 962 endret seg til et relativt stort innførselsoverskott i 963. På den annen side steg utførselsoverskottet både overfor Finland og Innførselen fra landene i Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) økte med 980 mill, kr. eller 2 prosent, og EFTA-landenes andel i vår samlede import var i 963 44 prosent mot 39 prosent året før. Stigningen skyldtes foruten sterk importøking fra Sverige og Danmark at importen fra Storbritannia økte med 302 mill. kr. (skip, sukker og sukkervarer og brenselsstoffer). Importen fra de øvrige EFTA-landene endret seg lite. Verdien av utførselen til EFTA-landene steg med 257 mill. kr. fra 962 til 963. Deres relative andel i vår utførsel var 4 prosent i begge år. Utførselen økte til alle land i EFTA utenom Danmark. Størst framgang ble det registrert i eksporten til Storbritannia, som økte med 78 mill. kr. (fôrstoffer, papirmasse, papir og papp og jern og stål). Det samlede innførselsoverskottet overfor EFTA-landene var 2 56 mill. kr. i 963, dvs, en øking fra året før på 723 mill. kr. eller 39 prosent. Innførselsoverskottet overfor Sverige og Danmark steg til sammen med 623 mill. kr. og overfor Storbritannia med 24 mill. kr. Varebyttebalansen med de andre EFTAlandene viste bedring fra 962 til 963. Norges innførsel fra landene i Det europeiske økonomiske fellesskap (CEE) var i 963 76 mill. kr. storre enn året før. Områdets relative andel i vår innførsel sank fra 3 til 30 prosent. Innførselen viste stigning fra Frankrike og Nederland og Vest-Tyskland (korn og kornvarer, mineralolje, jern og stål og skip), men nedgang fra Belgia og Luxembourg og Italia (frukt og grønnsaker, jern og stål, maskiner og apparater og skip). Utførselen økte til alle land i Fellesmarkedet, til sammen med 9 mill, kr. eller 0 prosent. Det meste av økingen falt på Vest-Tyskland (fôrstoffer, papirmasse, papir og papp og uedle metaller). Områdets andel av totaleksporten var ca. 27 prosent både i 962 og 963. Vårt varebytte med Fellesmarkedet resulterte i et samlet innførselsoverskott på 86 mill. kr. i 963, dvs. 5 mill, kr. eller prosent mindre enn året før.

7 Tabell 9. Samhandelen med de viktigste land. Mill. kr. Trade with principal countries. Mill. kr. Innførsel Utforsel 96 962 963 96 962 963 Europa 8 902, 9 07, 0 84,6 5 046,8 5 34,3 5 928,9 Belgia og Luxembourg 33, 326,2 302,3 20,9 2,2 27,3 Danmark 528,4 547, 777,5 525,0 606,3 540, Finland 64,6,6 75,3 09,9 2,9 39,3 Island 9,0 24,3 34,6 24,4 37,7 7,5 Frankrike 35,5 447,0 474,2 25,3 247,7 270, Hellas 24,4 5,, 53,4 38,2 4,6 Italia 78,7 248,6 234,7 90,9 246,8 254, Nederland 603, 573,6 66,6 222,8 206,4 244,0 Polen 35,0 53,4 55,6 33,9 48,6 65,4 Portugal 26,9 3,2 3,4 2,4 3, 38,7 Sovjet-Samveldet 39,2 30,4 52,6 89,6 74,9 9,4 Spania 96,5 09,5 6,5 55,2 82,3 00,2 Storbritannia og N.-Irl. 80,7 780,8 2 083, 374,5 83,0 36,4 Sveits 82,2 93,3 99,5 7,2 6,7 7,6 Sverige 884,3 2 04,3 2 49,8 8, 924, 048,4 Tsjekkoslovakia 76,7 74,2 79,3 60,7 67, 68,3 Vest-Tyskland 2 275,0 2 08, 2 206,7 897,8 050,0 68,0 Ost-Tyskland 60,7 54,4 43, 43,2 43,4 5,9 Østerrike 86,2 97,7 87,6 49,7 46,9 49,7 Andre land 55,9 49,3 66, 75,9 75,0 25,9 A f rika 275,8 370,0 266,9 273,6 286,7 334,0 Ghana 39,7 4,0 37,3 4,2 3,2 5,0 Guinea, Republikken 25,3 54,2 58,5 0,0 0, 0,0 Nigeria 8,8 9,3 20,6 93,4 03,2 96,6 Sør-Afrika 72,2 38,5 30,8 4,9 36,4 45, Liberia 0,5 02,5 3,7 36,7 7,6 95,4 Andre land 9,3 4,5 6,0 97,4 72,2 9,9 Asia 39,7 322,4 46,3 368,4 252,2 244,4 China 2,6 0,7 4,0 35,0 6,6 23,6 Filippinene 0,7 20,5 30,7 7,4 7,2 3,2 Hong Kong 28,5 34,2 39, 20,6 35,5 7,5 India 25, 25,2 22,4 88, 58,9 33,0 Indonesia 7,5 4,4 0,2 28,0 7,2 7,6 Israel 6,7 22,9 30,3 2,5 4,0 24,9 Japan 227,8 34, 92,5 79,3 28,7 27,7 Malaya 4,8 5,4 5,2 5,6 7,3 4,7 Andre land 38,0 45,0 206,9 82,9 86,8 82,2 Nord-Amerika 465,5 524,5 532, 688,6 863,0 96,6 Canada 532,9 492,4 487,2 3,8 42, 40,6 Jamaica 67,7 99,6 83,9 6,6 4, 7,6 Nederlandsk Vestindia 8,8 5, 4,8,4,6,6 USA 798,5 850,2 893,3 548,8 737,9 75,4 Andre land 47,6 67,2 52,9 00,0 77,3 5,4 Sør-Amerika 460,7 589,6 486,3 205,9 58,0 7,9 Argentina 42,8 53,4 60,9 35,5 7,6 6,3 Brasil 25,6 29, 40,6 08, 76,6 80,0 Colombia 6,0 4,6 7,9 9,2 7,9 7,6 Peru,6 24,7 0,2 2,7 7,7 25,5 -Venezuela 239,0 38,9 26,9 6, 8,9 9,2 Andre land 25,7 48,9 39,8 24,3 9,3 23,3 Oseania 46,7 6,5 8,7 68,5 67,6 68,5 Austral-Sambandet. 37,2 52,8 66,8 53,0 54, 55,7 Andre land 9,5 8,7 4,9 5,5 3,5 2,8 9 I alt 542,5 I 885, 3 02,9 6 65,8 6 94,8 7 664,3

8 Tabell 0. Samhandelen med de viktigste land. Prosent. Trade with principal countries. Percentages. 96 Innførsel 962 963 96 Utforsel 962 963 75,9 Europa 77, 78,3 75,9 2,8 Belgia og Luxembourg 2,7 2,3,8 Danmark 4,6 4,6 6,0 7,9 Finland,4 0,9 0,6,7 Island 0, 0,2 0,3 0,6 Frankrike 3, 3,8 3,6 2,6 Hellas 0,2 0, 0, 0,4 Italia,6 2,,8 2,9 Nederland 5,2 4,8 5, 3,4 Polen 0,3 0,5 0,4 0,5 Portugal 0,2 0,3 0,2 0,3 Sovjet-Samveldet,2,,2,4 Spania 0,8 0,9 0,9 0,8 Storbritannia og N.-Irl 5,7 5,0 6,0 20,7 Sveits,6,6,5, Sverige 6,3 7,2 9, 2,2 Tsjekkoslovakia 0,7 0,6 0,6 0,9 Vest-Tyskland 9,7 7,7 7,0 3,5 Ost-Tyskland 0,5 0,5 0,3 0,6 Østerrike 0,8 0,8 0,7 0,7 Andre land 0,4 0,4 0,6,9 3, Afrika 2,4 2, 4, 0,3 Ghana 0,3 0,3 0, Guinea, Republikken 0,2 0,5 0,4 0,0 Nigeria 0, 0,2 0,2,4 Sør-Afrika 0,6 0,3 0,2 0,6 Liberia 0, 0,9 0,0 0,5 Andre land, 0,9,0,5 2,7 Asia 3,4 3,5 5,5 0, China 0, 0, 0,5 Filippinene 0, 0,2 0,2 0, Hong Kong 0,3 0,3 0,3 0,3 India 0,2 0,2 0,2,3 Indonesia 0,2 0, 0, 0,4 Israel 0,2 0,2 0,2 0,3 Japan 2,0, 0,7,2 Malaya 0, 0, 0, 0, Andre land 0,2 0,4,6,3 2,8 Nord-Amerika 2,7,8 0,4 4,2 Canada 4,6 3,7 0,5 Jamaica 0,6 0,8 0,7 0, Nederlandsk Vestindia 0,2 0, 0, 0,0 USA 6,9 7,2 6,9 8,3 Andre land 0,4 0,5 0,4,5 5,0 Sør-Amerika 4,0 3,7 3, 0,4 Argentina 0,4 0,5 0,5 Brasil,,,0,6 Colombia 0, 0, 0, 0, Peru 0, 0,2 0, 0,2 Venezuela 2, 2,7,7 0,3 Andre land 0,2 0,5 0,3 0,4 0,5 Oseania 0,4 0,6,0 0,4 Austral-Sambandet 0,3 0,5 0,8 Andre land 0, 0, 0, 0,2 I00,0I00,0I00,0 I alt 76,6 77,4,8,7 8,7 7,0,8,8 0,5 0,9 3,6 3,5 0,6 0,6 3,6 3,3 3,0 3,2 0,7 0,9 0,5 0,5,,2,,3 7,0 7,8 0,9 0,9 3,3 3,7,0 0,9 5, 5,2 0,6 0,7 0,7 0,7,0,6 4, 4,4 0, 0, 0,0 0,0,5,3 0,5 0,6,0,2,0,2 3,6 3,2 0, 0,3 0, 0,2 0,5 0,2 0,9 0,4 0, 0,3 0,2 0,3 0,3 0,4 0, 0,,3,0 2,4,9 0,6 0,6 0, 0, 0,0 0,0 0,6 9,8,,4 2,3 2,2 0,3 0,2,,0 0, 0, 0,3 0,3 0,3 0,3 0,2 0,3,0 0,9 0,8 0,7 0,2 0,2 00,0 00,0

9 Tabell. Innforsels- og utforselsoverskott i samhandelen med de viktigste land. Mill. kr. Import or export surplus in the trade with principal countries. Mill. kr. Innførselsoverskott Utførselsoverskott 96 962 963 96 962 Europa 3 855,3 3 702,8 4 255,7 Belgia og Luxembourg 92,2 205,0 75,0 Danmark 3,4 237,4 59,2 Finland 54,7 0,3 Island 5,4 3,4 Frankrike 36,2 99,3 24, Hellas 29,0 23, Italia,8 2,2 Nederland 380,3 367,2 47,5 Polen, 4,8 Portugal 5,5 0, Sovjet-Samveldet 49,6 55,5 6, Spania 4,3 27,2 6,3 Storbritannia og N.-Irl. 436,2 597,8 72,7 Sveits,0 3,6 27,9 Sverige 073,2 7,2 443,4 Tsjekkoslovakia 6,0 7,,0 Vest-Tyskland 377,2 058, 038,7 Ost-Tyskland 7,5,0 Østerrike 36,5 50,8 38,0 Andre land 20,0 Afrika 2,2 83,3 Ghana 35,5 37,8 32,3 Guinea, Republikken.. 25,3 54, 58,5 Nigeria 8.4,6 83,9 Sør-Afrika 30,3 2, Liberia 30,9 26,2 Andre land 2,9 42,3 24, Asia 23,3 70,2 26,9 China 4, Filippinene 3,3 3,3 7,5 Hong Kong 7,9 2,6,3 India 63,0 33,7 Indonesia 7,2 0,5 Israel 8,9 5,4 4,8 Japan 48,5 05,4 64,8 Malaya 9,2 8, 0,5 Andre land 24,7 4.4,9 4,8 Nord-Amerika 776,9 66,5 65,5 Canada 50, 450,3 446,6 Jamaica 6, 95,5 76,3 Nederlandsk Vestindia 7,4 3,5 3,2 USA 249,7 2,3 4,9 Andre land 52,4 6, Sør-Amerika 254,8 43,6 34,4 Argentina 7,3 35,8 44,6 Brasil 7,5 52,5 60,6 Colombia 6,8 6,7 0,3 Peru 7,0, Venezuela 222,9 300,0 97,7 Andre land,4 29,6 6,5 Oseania 3,2 2,8 6, Austral-Sambandet, 5,8,3 Andre land 2, 6,0 4,8 963 64,0 36,9 30,5 9,4 9,8 7,3 8,8 59,7 67, 76,0 4,3 9,7 9,6 0,6 7,4 62,5 I alt 4 890,7 4 943,3 5 348,6

20 Tabell 2. Utenrikshandelen etter landområder. Mill. kr. Trade with regional groups of countries. Mill. kr. Innførsel Utførsel 96 962 963 96 962 963 Nordiske land 2 586 2 724 3 379 470 690 799 Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) 4 59 4 69 5 67 2 853 2 853 3 0 Det europeiske fellesmarked (CEE) 3 3 72 3 703 3 879 648 872 2 063 OECD-land 4 9 78 9 899 6 5 236 5 690 6 23 Ost-Europa 350 349 374 28 280 368 Utviklingsland 6 962 29 243 835 75 802 Danmark, Finland, Island og Sverige. 2 Norge, Danmark, Sverige, Storbritannia og Nord-Irland, Portugal, Sveits og Osterrike. 3 Italia, Vest-Tyskland, Belgia og Luxembourg, Nederland og Frankrike. 4 Land tilsluttet Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. 5 Albania, Bulgaria, Jugoslavia, Polen, Romania, Sovjet-Samveldet, Tsjekkoslovakia, Øst-Tyskland og Ungarn. 6 Afrika unntatt Sør-Afrika, Asia unntatt Japan og Nordog Sør-Amerika unntatt USA og Canada. Tabell 3. Innførselsoverskottet i utenrikshandelen etter landområder. Mill. kr. Import surplus in the trade with regional groups of countries. Mill. kr. Innførselsoverskott 96 962 963 Nordiske land 6 034 580 Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) 666 838 2 56 Det europeiske fellesmarked (CEE) 2 073 83 86 OECD-land 4 482 4 209 4 903 Ost-Europa 69 69 6 Utviklingsland 27 576 44 Overskottet sank overfor Belgia og Luxembourg, Frankrike og Nederland. Samhandelen med Italia førte i 963 igjen til utførselsoverskott. Om lag 85 prosent av vår samlede innførsel og 8 prosent av vår utførsel foregikk i 963 med medlemslandene i OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). For innførselen betyr dette en øking og for utførselen en mindre nedgang fra året for. Innførselsoverskottet overfor disse landene gikk fra 962 til 963 opp med 694 mill, kr. eller 6 prosent. Dette skyldtes at handelsbalansen med EFTA forverret seg med 722 mill. kr. Handelsbalansen med CEE-landene og Canada viste en liten bedring, mens importoverskottet overfor USA økte med 30 mill. kr. Vår innførsel fra USA økte med 5 prosent samtidig som utførselen gikk opp 2 prosent. Innførselen fra de østeuropeiske land steg med 25 mill. kr. og utførselen med 88 mill, kr. fra 962 til 963. Disse landene svarte i 963 for 3 prosent

2 av vår samlede import og avtok 5 prosent av vår eksport. Innførselsoverskottet overfor Ost-Europa var i 962 69 mill. kr. og sank i 963 til bare 6 mill. kr. I varebyttet med utviklingslandene (se definisjonen under note 6 til tabell 2) falt innførselsverdien med 48 mill. kr. eller 4 prosent. Dette skyldtes imidlertid vesentlig at skipsimporten fra Liberia gikk sterkt ned. Ellers økte importen fra mange utviklingsland, bl. a. fra Guinea, Marokko, Burma, Filippinene, Israel, Hong Kong, Kuweit, Saudi-Arabia, Argentina og Brasil. Eksporten til utviklingslandene gikk opp med 87 mill. kr., dvs. med 2 prosent. Eksporten økte bl. a. til Den forente arabiske republikk, Liberia (vesentlig skip), Nigeria, China, Filippinene, Indonesia, Israel, Mexico, Panama (vesentlig skip) og Peru. Det ble registrert nedgang i eksporten til Nigeria, Hong Kong og India. Det samlede importoverskott overfor utviklingslandene var 44 mill. kr. i 963, dvs. 35 mill. kr. mindre enn i 962. Disse tallene omfatter også handelen med skip, som i stor grad er influert av registreringen under «bekvemmelighetsflagg» (særlig i Liberia og Panama). Holder vi skip utenfor beregningene, var importoverskottet 650 mill. kr. i 963, dvs. 35 mill. kr. mer enn året før. F. Utenrikshandelens fordein på tollsteder. Oslo (med Fornebu) har stadig en dominerende stilling som innførselsby (se tabell 4). I 963 ble 46 prosent av innførselen, regnet i verdi, angitt til fortolling i Oslo (45 prosent i 962). For Bergen, Kristiansand og Trondheim var andelene henholdsvis 0,5 og 4 prosent. Oslo er også vår viktigste utførselsby, men stillingen er mindre dominerende enn for innførselen. I 963 var Oslos andel i utførselsverdien 8 prosent (6 prosent året før). Den nest viktigste by er Bergen, som hadde prosent av utførselen i 963. Dernest kom Kristiansand, Porsgrunn og Drammen med henholdsvis 7, 7 og 6 prosent. Ved utenrikshandelens fordeling på tollsteder blir varer som er kommet til et tollsted og sendt med tollpass videre til et annet, regnet som innført ved det tollsted der varen er angitt til tollbehandling. Utførselen omfatter de varer som er angitt til utførsel ved hvert tollsted. Varer som er angitt til utførsel ved et tollsted og sendt videre med tollplass til et annet for å utføres derfra, blir altså regnet som utført fra det første tollstedet. Skip regnes som innført eller utført over det tollsted der rederiet har sitt hovedkontor. (Se ellers om prinsippene for utarbeidingen av statistikken i Utenrikshandel 963, hefte I.)

22 Tabell 4. Innførselen og utførselen fordelt på tollsteder. Imports and exports by customs districts. Innførsel Utførsel 96 962 963 96 962 963 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 7 Halden 9 43 49 62 20 Sarpsborg 62 33 37 298 292 298 Fredrikstad 253 25 283 40 46 6 Moss 57 86 25 36 60 87 Oslo med Fornebu 5 322 5 38 5 974 008 098 352 Drammen 299 37 356 340 358 477 Tønsberg 464 65 542 77 266 247 Sandefjord 340 88 42 7 03 Larvik 75 88 56 50 6 80 Porsgrunn 53 83 99 504 486 549 Skien 66 72 7 2 06 2 Arendal 67 74 35 90 85 78 Kristiansand 733 692 620 608 603 548 Sandnes 20 22 33 34 54 60 Stavanger 475 394 550 200 87 92 Haugesund 2 6 4 54 52 62 Odda 9 82 84 52 36 50 Bergen 0 040 256 658 795 869 Ålesund 02 8 75 69 85 220 Kristiansund 6 75 78 26 240 272 Trondheim 432 442 455 202 209 244 Mosjøen 49 73 93 02 03 0 Mo i Rana 77 8 88 4 3 68 Bodo 63 64 79 40 43 58 Tromso 40 45 50 48 52 69 Andre tollsteder 832 800 776 964 96 888 I alt.. 543 885 3 03 6 652 6 942 7 664 Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Halden Sarpsborg Fredrikstad Moss Oslo med Fornebu Drammen Tønsberg Sandefjord Larvik Porsgrunn Skien Arendal Kristiansand Sandnes Stavanger Haugesund Odda Bergen Ålesund Kristiansund Trondheim Mosjøen Mo i Rana Bodo Tromso Andre tollsteder,0,0,3 2,2 2,3 2,7,4,, 4,5 4,2 3,9 2,2 2, 2,2 2, 2, 2,,4,6,9 0,5 0,9, 46, 44,7 45,9 5,2 5,8 7,6 2,6 2,7 2,7 5, 5,2 6,2 4,0 5,2 4,2 2,7 3,8 3,2,0 2,9,4 2,2,0,3 0,6 0,7,2 0,8 0,9,0,3,5,5 7,6 7,0 7,2 0,6 0,6 0,5,7,5,5 0,6 0,6,0,4,2,0 6,4 5,8 4,7 9,2 8,7 7,,0,0,0 0,5 0,8 0,8 4, 3,3 4,2 3,0 2,7 2,5,0,4, 0,8 0,7 0,8 0,8 0,7 0,6 2,3 2,0 2,0 9,6 8,7 9,6 9,9,5,3 0,9,0,3 2,5 2,7 2,9 0,5 0,6 0,6 3,9 3,5 3,6 3,7 3,7 3,5 3,0 3,0 3,2 0,4 0,6 0,7,5,5,4 0,7 0,7 0,7,7,9 2,2 0,5 0,6 0,6 0,6 0,6 0,8 0,3 0,4 0,4 0,7 0,8 0,9 7,3 6,8 6, 4,4 3,7,7 I alt 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0

Tabeller

24 Tabell III. Innførsel og utførsel fordelt på hovedgrupper etter SITC-Rev. Imports and exports by divisions of the SITC, Rev. Hovedgrupper Divisions Innførsel Imports Utførsel Exports Tonn* 000 kr. Tonn* 000 kr. 00 Levende dyr 6 900 34 280 0 Kjøtt og kjøttvarer 5 328 27 74 27 8 52 355 02 Meierivarer og egg 936 8 52 8 604 80 578 03 Fisk og fiskevarer 4 74 29 62 24 996 840 362 04 Korn og kornvarer 584 264 285 390 3 589 9 32 05 Frukt og grønnsaker 72 397 334 762 2 027 3 007 06 Sukker og sukkervarer 26 282 27 022 772 2 70 07 Kaffe, te, kakao, krydderier og varer derav 40 860 227 53 53 3 694 08 Fôrstoffer for dyr (unntatt umalt korn) 63 40 07 068 5 55 08 955 09 Forskjellige matvarer 3 575 9 69 9 535 25 70 Drikkevarer 7 222 40 042 7 067 5 59 2 Tobakk og tobakksvarer 6 253 77 823 524 8 833 2 Huder og skinn, uberedte 5 922 39 075 9 03 82 257 22 Oljefro, -notter og -kjerner 6 2 05 063 23 Rågummi, også syntetisk og regenerert 9 96 35 362 2 257 24 Tre, trelast og kork 895 837 233 952 0 34 43 402 25 Papirmasse og papiravfall 68 42 43 704 254 889 56 663 26 Tekstilfibrer og avfall 23 78 24 426 9 97 67 544 27 Rå gjodningsstoffer og rå mineraler, i. e n 896 578 02 829 050 056 22 490 28 Malmer og avfall av metall 563 693 470 732 650 47 5 396 29 Animalske og vegetabilske råvarer, i. e. n 3 603 57 678 36 578 23 648 32 Kull, koks og briketter 05 785 52 824 84 060 84 33 Mineralolje og mineraloljeprodukter 5 805 026 987 028 23 286 74 335 34 Gass 770 539 3 299 2 309 35 Elektrisk strøm 96._. 29 42 4 Dyrefett og -oljer 80 780 87 574 59 383 73 352 42 Plantefett og -oljer 6 354 3 46 205 2 858 43 Bearbeidd dyre- og plantefett, -olje og voks 3 387 6 255 96 807 30 28 5 Kjemiske grunnstoffer og forbindelser 698 752 46 674 60 592 66 564 52 Mineralsk tjære og rå kjem. av kull, olje og gass. 4 726 4 49 4 030 502 53 Farge- og garvestoffer 3 684 65 343 4 784 6 452 54 Medisinske og farmasøytiske produkter 002 70 47 343 9 826 55 Flyktige oljer og luktestoffer; toalettmidler, rense- og pol6rmidler 6 62 36 247 6 596 8 664 56 Gjodningsstoffer, ikke rå 09 609 30 464 36 627 354 499 57 Sprengstoffer 884 27 847 62 9 294 58 Plast, regenerert cellulose og kunstharpikser. 35 024 47 264 34 933 72 556 59 Kjemiske produkter, i. e n 35 90 88 944 38 48 22 873 6 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn 667 52 02 265 34 059 62 Gummivarer 393 09 33 4 290 40 674 63 Varer av tre og kork (unntatt møbler) 9 905 58 07 5 675 40 675 64 Papir og papp og varer derav 2 940 7 095 652 453 75 534 65 Garn, metervarer og ferdige tekstiler 40 56 67 257 6 962 08 43 66 Produkter av ikke-metalliske mineraler 92 339 60 82 257 59 49 39 67 Jern og stål 672 3 662 248 796 05 580 893 68 Metaller, unntatt jern og stål 52 287 247 876 3 448 26 959 69 Arbeider av uedle metaller 38 036 285 402 20 64 08 83 7 Maskiner, ikke-elektriske 68 208 364 3 40 785 33 94 72 Elektriske maskiner, apparater og materiell 80 324 726 66 2 495 60 86 73 Transportmidler 987 49 2 947 409 59 083 575 735 Herav skip over 00 br.t 860 43 2 249 023 504 470 48 994 8 Sanitær-, varme- og lysutstyr 3 489 30 43 2 588 4 228 82 Møbler 2 428 23 434 2 886 37 669 83 Reiseeffekter, vesker o. L 480 3 369 37 965 84 Klær 4 462 327 456 25 75 749 85 Skotøy 28 62 22 475 8 635 86 Instrumenter; fotografiske og optiske art.; ur 2 92 8 300 6 2 070 89 Forskjellige ferdige varer, i. e n 2 553 224 367 4 22 94 89 90 Forskjellige varer og transaksjoner 720 26 350 2 349 76 636 alt 3 989 96 3 02 924 0 442 778 7 664 39

25 Tabell IV. Innførsel og utførsel fordelt på varesektorer, grupper og vareposter etter SITC-Rev. Imports and exports by sections, groups and items of the SITC, Rev. Vareposter Item Vareslag Commodity Innførsel Imports Mengde Verdi Quantity Value 000 kr. Utførsel Exports Mengde Verdi BTN2 Quantity Value 000 kr. 0 Matvarer og levende dyr 30 832 26 424 00 Levende dyr stk. 87 900 2 98 280 00 0 Storfe 27 7 27 38 0.02 00 20 Sauer, lam og geiter 9 6 75 29 0.04 00 30 Svin 2 2 3 0.03 00 40 Fjærfe 9 0 2 030 8 0.05 00 50 Hester, esler, muldyr og mulesler... 09 87 54 9 0.0 00 90 Levende dyr, i. e n 3 3 5 0.06 A 0 Kjøtt, ferskt, kjølt eller fryst tonn 3 928 9 06 24 388 27 0 0 0 Kjøtt av storfe 624 3 48 2 34 6 98 02.0 A 0 20 Kjøtt av sau og geit 329 89 02.0 B 0 30 Kjøtt av svin 2 504 2 290 6 49 02.0 G 0 40 Fjærfe, slaktet og spiselig slakteavfall av fjærfe, unntatt lever 59 322 02.02 0 50 Kjøtt av hest 6 32 02.0 D 0 60 Spiselig slakteavfall av dyr som går inn under varepostene 00 0, 00 20, 00 30 og 00 50 95 463 23 3 02.0 E 0 8 Lever av fjærfe 02.03 0 89 Kjøtt og spiselig avfall, i. e. n. 37 993 2 990 9 887 02.04 02 Kjøtt, tørket, saltet eller mykt, ikke hermetisk 593 3 95 3 7 02 0 Bacon, skinke og annet tørket, saltet eller røykt svinekjøtt 30 499 6 02.06 A 02 90 Annet kjøtt, tørket, saltet eller røykt 464 2 696 2 2 02.06 B 03 Kjøttvarer og kjøtthermetikk 76 5 43 2 727 25 326 03 30 Kjøttekstrakter og kjøttsafter 42 3 289 483 20 379 6.03 03 40 Pølser, hermetiske og andre 76 368 70 673 6.0 03 80 Kjøtt i. e. n., hermetisk og annet.. 229 756 074 4 274 6.02 022 Mjølk og fløte 99 238 655 259 022 0 Mjølk og Ho -Le, konservert eller kondensert 6 35 360 539 04.02 A 022 20 Mjølk og fløte, tørr (i fast form som blokker eller pulver) 83 204 282 706 04.02 B 022 30 Mjølk og fløte, frisk 3 4 04.0 023 Smør 54 3 798 25 794 023 00 Smør 54 3 798 25 794 04.03 024 Ost og ostemasse 85 422 3 833 52 494 024 00 Ost og ostemasse 85 422 3 833 52 494 04.04 stk. numbers, peaces or heads, kg kilogrammes, tonn -= metric tons, 000 liter -- thousand litres, m3 -= cubic metres, br.t. = gross tons, 000 kwh ---- MW/i, quantity not recorded. 2 Brusselposisjonen for de 5-sifrede vareposter. Del av en posisjon er angitt ved bokstaver. Se også krysskoden BTN/SITC i tabell I, hefte I. The position of the Brussels nomenclature corresponding to the 5 digit SITC item. The letters indicate part of a position. See also the cross reference code BTN ISITC in table I, Volume I. 3 i. e. n. -- ikke ellers nevnt. Not elsewhere specified or included.

26 Tabell IV (forts.). Innførsel og utførsel fordelt på Vareposter Vareslag Enhet Innførsel Utforsel Mengde 000 kr. Mengde 000 kr. BTN 025 Egg tonn 64 6 798 38 032 025 00 Egg 64 6 798 38 032 04.05 03 Fisk, fersk, kjølt, fryst, tørket, saltet eller røykt 2 258 2 545 204 62 669 96 03 0 Fisk, fersk, kjølt eller fryst 5 477 8 89 8 955 299 404 03.0 03 20 Fisk, saltet, tørket eller røykt 6 644 570 78 3 307 29 03.02 03 30 Krepsdyr og bløtdyr 37 084 7 076 62 663 03.03 032 Fiskeherrnetikk og annen bearb. fisk» 2 484 8 076 37 834 7 66 032 0 Fisk, tilberedt eller konservert, heru. kaviar og kaviaretterlikninger 2 408 7 040 36 278 54 577 6.04 032 02 Krepsdyr og bløtdyr, tilberedt eller konservert 75 036 557 6 588 6.05 04 Hvete, umalt» 32 937 49 223 5 8 04 00 Hvete (hem. blandinger av hvete og rug)» 32 937 49 223 5 8 0.0 042 Ris» 5 928 6 843 4 0 042 0 Ris, uavskallet» 0.06 A 042 20 Ris, ayskallet, heru. gryn og brekkris» 5 928 6 843 4 0 0.06 B 043 Bygg, umalt 67 753 3 789 2 043 00 Bygg 67 753 3 789 2 0.03 044 Mais, umalt 78 425 33 67 044 00 Mais 78 425 33 67 0.05 045 Annet korn, umall» 09 77 46 603 523 23 045 0 Rug» 44 328 9 747 0.02 045 20 Havre» 8 850 5 52 523 229 0.04 045 90 Korn, i. e n» 55 998 2 335 0 2 0.07 046 Hvetemjøl og blandingsmjøl av hvete og rug» 29 929 72 60 046 0 Hvetemjøl; blandingsmjøl av hvete og rug» 29 929 72 60.0 A 046 02 Hvetegryn».02 A 047 Annet mjal» 73 68 676 432 047 0 Mjol, unnt. hvetemjøl» 2 4 669 422.0 B 047 02 Gryn, unnt. hvetegryn» 7 64 7 0.02 B 048 Kornvarer og varer av mjøl og stivelse av frukter og grønnsaker» 8 680 6 263 2 98 8 469 048 Kornkimer, hele, valsede, pressede eller malte» 2 260 527.02 C 048 2 Næringsmidler tilberedt ved oppusting eller steking av korn («puffed rice», «Corn flakes» o..)» 305 00 86 237 9.05 048 20 Malt (heru. maltmjøl)» 3 095 2 820.07 048 30 Makaroni, spaghetti, nudler o.....» 50 0 9.03 048 4 Brod, skipskjeks o. a. alminnelig bakverk» 88 5 3 73 3 460 9.07 048 42 Kaker, kjeks o. a. fint bakverk» 086 5 388 892 4 674 9.08 048 8 Maltekstrakt» 33 69 47 99 9.0

27 varesektorer, grupper og vareposter etter SITC-Rev. Vareposter Vareslag Enhet Innførsel Mengde 000 kr. Utførsel Mengde 000 kr. BTN 048 82 Varer av mjøl, stivelse eller maltekstrakt til bruk som næringsmiddel for barn, til diet etc tonn 34 35-9.02 048 83 Forseglingsoblater, alterbrod o...» 0 2-9.06 05 Frisk frukt, og friske eller tørkede nøtter, unnt. oljenøtter» 20 339 222 992 305 793 05 0 Appelsiner, tangeriner eller mandariner og clementiner» 50 047 76 706 72 07 08.02 A 05 20 Andre sitrusfrukter» 3 529 6 507 39 42 08.02 B 05 30 Bananer» 24 75 28 847 08.0 A 05 40 Epler» 20 885 40 009 2 5 08.06 A 05 50 Vindruer» 0 466 25 50 8 56 08.04 A 05 7 Kokosnøtter, paranøtter, akajunøtter» 958 2 850 - - 08.0 B 05 72 Andre spiselige nøtter» 3 346 28 966 0 08.05 05 9 Fiken» - - - - 08.03 A 05 92 Pærer og kveder» 4 53 8 843 8 38 08.06 B 05 93 Steinfrukter» 70 843 4 82 08.07 05 94 Bær» 673 538 3 36 08.08 05 95 Tropiske frukter, unnt. bananer...» 32 58 - - 08.0 C 05 99 Annen frisk frukt» 48 27 - - 08.09 052 Tørket frukt» 7 975 25 43 3 52 052 0 Tropiske frukter, tørkede» - - - 08.0 D 052 02 Fiken, tørkede» 878 787 - - 08.03 B 052 03 Vindruer, tørkede (rosiner)» 3 092 7 957 3 9 08.04 B 052 09 Annen tørket frukt og bær» 4 005 5 668 43 08.2 053 Frukt, tilberedt eller konservert..» 2 587 30 893 376 233 053 20 Frukt, fruktskall og plantedeler, konservert med sukker» 4 63 - - 20.04 053 30 Syltetøy, marmelade, fruktgelé, fruktpuré og fruktpasta» 98 57 35 498 20.05 053 50 Frukt- og grønnsaksafter, ugjæret, også fryst» 2 039 8 032 45 68 20.07 053 6 Frukt, fryst, uten sukker....» 620 2 74 54 43 08.0 053 62 Frukt, fryst, med sukker» 44 92 28 86 20.03 053 63 Frukt, midlertidig konservert» 70 39 08. 053 64 Skall av meloner og sitrusfrukter, usukret» 54 034 - _ 08.3 053 90 Frukt og nøtter i. e. n., heru. hermetisk frukt» 8 960 8 562 5 5 20.06 054 Grønnsaker, friske, fryste eller midi. konserverte; rotter, knoller og grønnsakprodukter i. e. n., friske eller tørkede» 27 29 43 480 324 876 054 0 Poteter, rd» 4 76 2 063 276 798 07.0 A 054 20 Bonner, erter, linser og andre belgfrukter, tørkede eller splittede....» 7 558 0 504 3 5 07.05 054 40 Tomater, friske >> 2 499 6 72 0 2 07.0 B 054 50 Andre friske grønnsaker >> 2 277 9 045 43 69 07.0 C 054 6 Grønnsaker, fryste» 78 535 - - 07.02 054 62 Grønnsaker, midl. konserverte» 330 765 07.03 054 82 Sukkerroer, friske eller tørkede, sukkerrør» 57 9 - - 2.04 054 83 Sikorirøtter, friske el. tørkede, ubrente» - - - - 2.05 054 84 Humle» 76 3 567 0 2.06 054 89 Grønnsaker i. e. n., friske eller tørkede» 39 268 - - 2.08