Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 8-9 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 02.03.2015 Tidspunkt: 13:00 Orienteringer vil bli gitt etter saksbehandlingen. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf 31024023, v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune 23.02.15, Unni Wetlesen politisk sekretær

Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 8/15 PS 9/15 Sakstittel Høringssvar på faggrupperapport "Forenkling av utmarksforvaltningen". Videreføring av kommunehelsesamarbeidet Lukket/åpent

Nore og Uvdal kommune Rødberg : 18.02.2015 Arkiv : K00 Saksmappe : 2014/1166 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Høringssvar på faggrupperapport "Forenkling av utmarksforvaltningen". MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 02.03.2015 8/15 Saken gjelder: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt på høring en faggrupperapport med forslag til tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. Nore og Uvdal kommune bør gi hørringssvar. Fakta: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt på høring en faggrupperapport med forslag til tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. Rapporten finnes på KMD sine nettsider: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/rega/rapporter_2014/rapport_faggruppe _utmarksforvaltning_2korr.pdf Utgangspunktet for gruppens arbeid var at brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling, og at kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen. Høringsinstansene oppfordres til å gi synspunkter på de konkrete tiltakene som er foreslått i rapporten og vurdere konsekvensene av disse. Det ønskes spesielt synspunkter på følgende: Vil de foreslåtte tiltakene bidra til forenkling i utmarksforvaltningen? Er det andre tiltak som er viktige å få belyst og gjennomført? Departementet arrangerte åpent høringsmøte i Oslo 10. februar og kommunen deltok på dette. Høringsfrist var 28. februar 2015, men kommunen er orientert om at departementet tar imot uttalelser frem til og med 8. mars 2015. Kommunestyret delegerte i sak 9/15 myndigheten til å gi høringsuttalelse til Formannskapet.

Saksbehandlers vurdering: Kommunens høringsuttale tar utgangspunkt i høringsuttale fra Utmarkskommunenes sammenslutning og Norges Fjellstyresamband. Rådmannens forslag til vedtak: Det vises til Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) høringsbrev av 15. desember 2014 om den nedsatte faggruppens rapport «Forenkling av utmarksforvaltningen». Nore og Uvdal kommune gir følgende høringsuttale til rapporten: INNLEDNING Det vises til Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) høringsbrev av 15. desember 2014 om den nedsatte faggruppens rapport «Forenkling av utmarksforvaltningen». Nedenfor følger Nore og Uvdal kommune sitt syn på rapporten og de foreslåtte tiltakene. Rapporten gjennomgås kapittel for kapittel i kronologisk rekkefølge og presenterer løpende forslag til andre tiltak enn hva som fremgår av rapporten, men som bør vurderes belyst og gjennomført fra kommunens ståsted. MANDAT OG FAGGRUPPENS ARBEID, KAPITTEL 2 Kommunen er positiv til at KMD har nedsatt en faggruppe med mandat til å se på tiltak for vesentlig å forenkle utmarksforvaltningen for brukerne og legge mer ansvar og myndighet til kommunene. Kommunen av den oppfatning at det ofte vil være en nær sammenheng mellom forenkling for brukerne og mer ansvar til kommunene, noe som også gjenspeiles i faggruppens rapport og flere av de tiltakene faggruppen har foreslått. Faggruppen har imidlertid utelatt viktige temaer (f.eks. motorferdsel, energiloven, rovviltforvaltning) og flere av de foreslåtte tiltakene går ikke langt nok. Videre foreslås det tiltak som etter kommunens oppfatning ikke vil innebære reell overføring myndighet til kommunene. Der hvor dette er tilfelle, vil det bli påpekt nedenfor. Kommunen mener at rapporten og de foreslåtte tiltakene bærer preg av at faggruppen har hatt dårlig tid til å utarbeide og bearbeide materialet til rapporten. Slik kommunen ser det, er det derfor svært få av tiltakene som kan gjennomføres uten ytterligere utredninger. Kommunen mener videre at departementet i stedet burde fokusert på tyngre utmarkssaker, hvorav noen vil kreve lovendring, fremfor tiltakene som nå er foreslått. Dette blir presisert nedenfor, særlig under punkt 6. Kommunereform som premiss for de foreslåtte tiltakene Ifølge mandatet skal gruppens arbeid «avgrenses mot det arbeidet som skjer med kommunereformen». Slik kommunen tolker dette er derfor tiltakene som er foreslått uavhengige av om det gjennomføres en kommunereform. Faggruppen legger videre til grunn som prinsipp og forutsetning for forenklingstiltak at «kommunene bør tillegges flest mulig oppgaver under forutsetning av tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse og distanse i forvaltningen». Kommunen kan ikke se at det er grunnlag for å oppstille en forutsetning om større kommuner for å overføre ansvar og myndighet til kommunene. Kommunens premiss for høringsuttalelsen er at mer ansvar og myndighet kan legges til kommunene slik kommunene

er organisert i dag, og at tiltakene som er foreslått ikke forutsetter en kommunereform. Videre må det tas i betraktning at kommunene har mulighet til samarbeid på tvers av kommunegrensene, gjennom blant annet interkommunalt samarbeid. 2.1.2 Samerettsutvalgets utredning, NOU 2007: 13 Kommunen støtter Utmarkskommunenes vurdering som er gjengitt nedenfor: USS har spilt inn både muntlig og skriftlig et ønske om at faggruppen vurderte forslagene i Samerettsutvalg II (SRU II) i NOU 2007: 13 om lokal forvaltning av utmarka i Nordland og Troms, etter en lignende modell som for statsallmenningene i Sør-Norge (lov om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenninger av 6. juni 1975 nr. 31 (fjellova)). Faggruppens rapport kommenterer ikke forslagene i SRU II, til tross for at rapporten i stor utstrekning berører både temaer og områder som også er utredet av Samerettsutvalg II i NOU 2007: 13. I rapporten ser faggruppen bort fra det utredningsarbeidet som er gjort i Samerettsutvalget og foreslår tiltak uavhengig av Samerettsutvalgets utredning. Etter USS syn gjelder fjellova allerede i dag for opprinnelig statsgrunn i Nordland og Toms. Opprettelse av fjellstyrer er stilt i bero i påvente av SRU IIs innstilling. Departementet kan også vedta at fjellova skal gjelde for innkjøpt statsgrunn i de to fylkene. Det følger av lovens ordlyd i 1 annet ledd og forarbeidene til fjellova at fjellovas anvendelsesområde ikke er begrenset til opprinnelig statsgrunn. Det bør gjøres enkelte tilpasninger ved innføring av lokal forvaltning av statsgrunn i Nordland og Troms, noe som er nærmere beskrevet i NOU 2007: 13, bind A kapittel 14.5. Alternativt bør SRU IIs forslag om å innføre en fjellov-lignende modell som omfatter flere kommuner for både innkjøpt og opprinnelig statsgrunn i Nordland og Troms, vurderes. En slik modell vil innebære at rapportens mål om lokal forvaltning og mer ansvar og myndighet til kommunene kan oppfylles også i Nord-Norge. Modellen kan gjennomføres uavhengig av hvordan man ser på grunneierspørsmålet. I dag er om lag 30 000 km 2 av arealene i Nordland og Troms eid av Statskog SF; det innebærer at nesten halvparten av arealene i disse fylkene administreres og forvaltes av staten som grunneier tilnærmet uten lovmessig forankret lokal forvaltning. I Sør Norge hvor fjellova anvendes i stats-allmenningene ivaretas den lokale forvaltningen gjennom samarbeidet mellom Statskog SF og de lokalt oppnevnte fjellstyrene. USS mener det er en svakhet ved rapporten at faggruppen ikke har sett nærmere på forvaltningen av statsgrunnen i Nordland og Troms. FORVALTNINGSSYSTEMER I UTMARKA, KAPITTEL 3 Kapittel 3 i faggruppens rapport er faktiske beskrivelser av ulike forvaltningssystemer i utmarka. Kommunen har enkelte kommentarer til de ulike beskrivelsene. 3.1 Arealplanlegging Systemet for arealplanlegging er etter kommunens oppfatning noe ufullstendig. Det er for eksempel flere tiltak av stor betydning for utmarksforvaltningen som er løftet ut av plan- og bygningsloven som energitiltak som avgjøres etter energiloven som innebærer at loven har mistet noe av sin sektorovergripende karakter. Kommunens prinsipielle syn er at kommunen skal være den primære areal- og planmyndighet uavhengig av tiltakets karakter. Kommunenes planmyndighet har til dels vært under press fra

næringsaktører og sentrale myndigheter, blant annet i forbindelse med tiltak som mineralutvinning. 3.2 Forvaltning av store utmarksområder Også rapportens beskrivelse av Riksrevisjonens rapport om forvaltningen av nasjonalparker er noe ufullstendig. I punkt 3.2 om forvaltning av store utmarksområder står det blant annet at: «Riksrevisjonen har undersøkt de nye områdestyrene. Deres konklusjon er at områdestyrene er opprettet i tråd med hensikten, men at det er for tidlig å evaluere områdestyrenes forvaltning.» Denne utlegningen av Riksrevisjonens konklusjon kan ikke gjenfinnes noe sted i Faggruppens rapport. Riksrevisjonen slår i stedet fast at «den nye forvaltningsmodellen med lokal forvaltning i hovudsak er sett i verk slik det var tenkt» (vår understrekning). Riksrevisjonen påpeker videre at det ikke er i tråd med Stortingets intensjoner at det er Klima- og miljødepartementet som formelt oppnevner medlemmene etter forslag fra kommunestyrene. Stortinget forutsatte i Innst. 9 S (2009 2010) at styremedlemmene skulle oppnevnes direkte av kommunestyrene. Videre viser Riksrevisjonen til at det fortsatt er mange aktører og nivåer i forvaltningen og at finansieringen er fragmentert. Om dette skriver Riksrevisjonen på side 8 «Konsekvensane ser ut til å vere at forvaltninga av nasjonalparkane har blitt lite tids- og kostnadseffektiv.» Dette vil bli ytterligere kommentert under punkt 6.4 om utmarksstyrer nedenfor. INNSPILL FRA AKTØRENE, KAPITTEL 4. Det er påfallende at så få kommuner har vært i møter med faggruppen når mandatet i så stor grad berører nettopp kommunene. Listen i vedlegg 1 viser også at det er svært mange aktører og geografiske områder som ikke har fått anledning til å komme med innspill til arbeidet. Kommunen er som sagt positiv til faggruppens mandat, men er likevel kritisk til at det er så få kommuner som er hørt underveis i arbeidet selv om det nå gjennomføres en høringsrunde og mener at det kan ha påvirket faggruppens forslag til tiltak. Kommunene må engasjeres aktivt og få reell mulighet til å bidra i det videre arbeidet med forenkling av utmarksforvaltningen. PRINSIPPER OG FORUTSETNINGER FOR FORENKLINGSTILTAK, KAPITTEL 5 Faggruppens prinsipper for forslagene til forenklingsgrep i utmarksforvaltningen bygger på Oppgavefordelingsutvalgets utredning NOU 2000: 22 og rapporten fra mars 2014 fra Ekspertutvalget for kriterier for god kommunestruktur. Kommunen er enig i de grunnleggende prinsippene for forenklingstiltak som fremgår av rapporten kapittel 5 (sidene 25 26), men vil likevel trekke frem et par av prinsippene særskilt. 5.1 Faggruppen legger til grunn et prinsipp om at «saksbehandlings- og beslutningssystemet i utmark skal være oversiktlig, demokratisk og effektivt for brukerne». Faggruppens forslag om sammensetningen av og representasjonen i utmarksstyrer, som går ut på å ta inn grunneierinteresser og andre interesser (punkt 6.4 i rapporten), reiser et prinsipielt spørsmål om styrenes demokratiske forankring. Videre reiser forslaget spørsmål om hvorvidt styret i det hele tatt vil være vedtaksført med en så bred sammensetning som det er foreslått.

Det vil neppe bidra til effektiv saksbehandling. Dette vil bli beskrevet nærmere i punkt om utmarksstyrer. 5.2 Faggruppen legger også til grunn et prinsipp om at «kommunene må ha tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom ( ) og sentrale statlige myndigheter må redusere sin detaljstyring av kommunene og samordne sektorpolitikken». Faggruppens forslag til tiltak ikke er tydelige nok om hvilke tiltak som innebærer økte kostnader for kommunene og hvordan dette i tilfelle skal finansieres. Kommunen forutsetter i sin vurdering av de foreslåtte tiltakene, punkt 6 nedenfor, at tilstrekkelige økonomiske ressurser til kommunen vil medfølge. Kommunen er enig med faggruppen i at Fylkesmannens overprøving ved klager/innsigelser begrenses til en legalitetskontroll. FORSLAG TIL TILTAK, KAPITTEL 6 6.1 Generelt om faggruppens forslag til tiltak Kommunen er enig i at mer ansvar og myndighet i utmarka bør legges til kommunalt nivå. Flere av faggruppens forslag til tiltak kan være egnet til å oppnå dette. Imidlertid mener kommunen at flere av tiltakene er for dårlig utredet i sin nåværende form og at det derfor er vanskelig å ta stilling til om tiltakene faktisk vil oppnå det tilsiktede formålet. Nedenfor kommer vi nærmere inn på de enkelte tiltakene. 6.2 Større ansvar og myndighet til kommunene Kommunen er enig i faggruppens prinsipielle tilnærming om at flere oppgaver bør overføres til kommunene, men som faggruppen også skriver i sin rapport, side 27, begrenses kommunenes handlingsrom blant annet av økonomi. Det er derfor viktig at det følger med bevilgninger når flere oppgaver legges til kommunene. Mange oppgaver kan trolig gjøres mer kostnadseffektivt lokalt, slik at overføring av ansvar ikke nødvendigvis vil innebære mer penger totalt sett, men at det må gjøres omprioriteringer. Forslagene til tiltak er generelt ikke tydelige nok på hvordan oppgavene planlegges finansiert. Kommunen er positiv til at kommunene skal ha førstelinjeansvaret i utmarksforvaltningen under forutsetning av at det følger med midler til å administrere dette ansvaret. Kommunen støtter derfor også at det bør organiseres et systematisk opplæringstilbud for kommunene. Kommunen støtter også et felles datasystem med et standardisert elektronisk søknadssystem, som det blant annet kan lenkes opp til fra kommunenes hjemmesider. Kommunen støtter også at fylkeskommunens oppgaver med bestandsforvaltning etter innlandsfiskeloven og jaktbare arter etter viltloven overføres til kommunene, og understreker for dette som for øvrige foreslåtte tiltak at nødvendig finansiering må følge med. 6.3 Forvaltning av verneområder bør overføres til kommunene Faggruppen foreslår konkret å gi kommunene ansvar for forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger innenfor kommunens grenser. Kommunen mener dette er positivt så fremt nødvendige midler og myndighet følger med forvaltningsansvaret.

Det foreslåtte tiltaket er allerede gjennomført ved tilbudsbrev fra Miljødirektoratet av 4. desember 2014 til alle landets kommuner med verneområder. Tilbudet må besvares innen 1. april 2015. Av brevet fremgår det at blant annet følgende er en forutsetning for delegering av forvaltningsansvaret: «Ansvaret som forvaltningsmyndighet innebærer at kommunen må avsette nødvendige ressurser til administrasjon og saksbehandling. Kommunen kan søke om økonomiske midler til gjennomføring av skjøtsel og tiltak i verneområder innenfor de rammer som hvert år blir fastsatt av Stortinget. Søknad om midler skal sendes til Fylkesmannen innen nærmere fastsatt frist.» Slik kommunen tolker tilbudet innebærer det at kommunen i hovedsak selv må finansiere verneområdeforvaltningen, med unntak for at kommunen kan søke Stortinget via Fylkesmannen om midler til skjøtsel og andre tiltak. Direktoratets tilbud vurderes ikke å være i tråd med rapportens prinsipp om at kommunene må ha tilstrekkelig ( ) økonomisk handlingsrom. Når forvaltningsansvaret tilbys kommunene uten at det følger konkrete bevilgninger med, begrenser det kommunenes mulighet til å påta seg forvaltningsansvaret. Kommunene bør videre stå fritt til å bestille skjøtselsarbeid m.m. av andre aktører enn SNO. Vi kommer tilbake til dette i punkt 6.5.3 nedenfor. 6.4 Forslag om å etablere utmarksstyrer til erstatning for verneområde- /nasjonalparkstyrer Faggruppen foreslår i punkt 6.4 å erstatte verneområdestyrene med utmarksstyrer, som også blir slått sammen med villreinnemndene i de områdene det er aktuelt. 6.4.1 Samordning av verneområdestyrer og villreinnemnder Samordning med villreinnemndene kan skape en mer samordnet og helhetlig forvaltning av verneområdene der det også er villrein. Faggruppen har imidlertid ikke beskrevet nærmere hvordan samordningen kan skje geografisk og tematisk. Villreinnemndene har virkeområder som avviker fra og er langt større enn virkeområdene til det enkelte verneområdestyret. Myndighetsområdene er også vidt forskjellig. Hvordan skal dette rent teknisk håndteres? Fra kommunens ståsted er det vanskelig å avgjøre om grepet medfører reell forenkling før det er tilstrekkelig utredet hvordan dette kan gjennomføres i praksis. I dag foreslår hver enkelt kommune som har areal innenfor villreinområdet to personer oppnevnt til villreinnemnda (representant og vararepresentant), se forskrift om forvaltning av hjortevilt 5 tredje ledd. Ordningen innebærer en demokratisk og lokal forankring av villreinnemndenes forvaltning av villreinen. Representantene i eventuelle utmarksstyrer bør oppnevnes direkte av kommunestyrene i de berørte kommuner. Dersom grensene for utmarksstyrene skal være verneområdets geografiske utstrekning, vil det kunne innebære at forvaltningen av villreinen blir fragmentert fordi forvaltningen av villreinen skjer i henhold til det enkelte utmarksstyrets virkeområde og ikke villreinområdenes utstrekning. Det er heller ikke beskrevet hva som er tenkt gjort med

villreinnemndene for villreinområder hvor det ikke finnes verneområder. En sammenslåing av villreinnemndene med verneområdestyrene må derfor utredes nærmere før kommunen kan ta stilling til om dette er et grep som vi vil støtte. 6.4.2 Representanter for grunneiere, næringsinteresser og miljø- og friluftsorganisasjoner i verneområdestyrene. Faggruppen foreslår at utmarksstyrene skal «være bredt sammensatt med et begrenset antall medlemmer». Det foreslås at grunneiere, næringsinteresser og miljø- og friluftsorganisasjoner skal være representert i alle styrene. Videre skriver faggruppen at en slik bredere sammensetning kan medføre at enkelte kommuner med arealer innenfor verneområdet ikke vil bli representert. Kommunen mener det er avgjørende å sikre at styrene er demokratisk forankret og at alle kommunestyrer innenfor verneområdet derfor må få utnevne en representant til verneområdestyret/utmarksstyret. Det er også i tråd med det overordnede prinsippet om et demokratisk saksbehandlings- og beslutningssystem, som faggruppen funderer sine foreslåtte tiltak i, se punkt 5.1 ovenfor. Stortingets intensjon for forvaltningsmodellen er at forvaltningen skjer gjennom interkommunale styrer, og kommunen forutsetter derfor at alle kommuner med arealer innenfor verneområdet er representert i verneområdestyret. Grunneierrepresentasjon i styrene reiser flere prinsipielle spørsmål som må avveies mot andre hensyn: Vil grunneier og brukerrepresentasjon svekke det demokratiske styringsgrunnlaget for styrene? En grunneier representerer særinteresser i forvaltningen av verneområder, og vil ofte kunne være inhabil til å fatte vedtak. Dersom grunneierrepresentasjon går på bekostning av direkte kommunerepresentasjon, vil det svekke det demokratiske grunnlaget. Kommunen mener det kan være uheldig også å ha representanter for næringsinteresser og friluftsinteresser i styret av grunner som nevnt over. Disse kan også svekke styrenes vedtaksførhet. Styrene vil med en slik utvidet representasjon gå mer i retning av å være et interesseorgan enn et forvaltningsorgan, og det vil kunne svekke styrenes posisjon som forvaltningsmyndighet og innebære at statlige myndigheter i større grad vil gå inn og overprøve styrets vedtak. De nevnte interessene er representert i det faglig rådgivende utvalget til verneområdestyrene, og kommunen reiser følgelig spørsmål om disse interessene basert på en helhetlig vurdering - fortsatt bør være henvist til det rådgivende utvalget. Faggruppen omtaler heller ikke hvordan grunneiere, næringsinteresser og miljø- og friluftsinteresser er tenkt valgt inn i styrene. Hvordan dette skal skje vil kunne være avgjørende for om styrene beholder sin demokratiske og lokale forankring med en slik supplering av interesser til styrene.

6.4.3 Faggruppens forslag om utmarksstyrer sammenholdt med Riksrevisjonens rapport Faggruppen skriver at «styret bør oppnevnes av Miljødirektoratet etter forslag fra kommunene». Da den nye forvaltningsmodellen for store verneområder ble vedtatt av Stortinget, var det en forutsetning at verneområdestyrene skulle være interkommunale og at avgjørelsesmyndigheten skulle ligge til styret. Kommunemedlemmer til verneområdestyret skulle oppnevnes av kommunestyret i de respektive kommunene og av fylkestinget i fylkeskommunene. I vedtektene for verneområdestyrene er det likevel bestemt at det er Klima- og miljødepartementet nå delegert til Miljødirektoratet som oppnevner styremedlemmene etter forslag fra kommuner, fylkeskommuner og eventuelt Sametinget. At Stortingets intensjon på dette punktet ikke er fulgt opp, er kritisert i Riksrevisjonens administrative rapport nr. 1 2014. I lys av Riksrevisjonens kritikk er det underlig at faggruppen foreslår at utmarksstyret skal oppnevnes av en statlig instans når Stortingets intensjon har vært at det er kommunene, fylkeskommunene og eventuelt Sametinget som selv skal oppnevne styremedlemmene direkte. Faggruppen foreslår at sekretariatet for utmarksstyret legges til Fylkesmannen som også skal ivareta det formelle arbeidsgiveransvaret for forvalteren. I forvaltningsmodellen i dag er sekretariatet lagt til forvalteren, ikke fylkesmannen, og kommunen mener at denne modellen må opprettholdes. Dersom sekretariatet legges direkte til Fylkesmannen, vil det svekke kommunal og lokal forvaltning av de store verneområdene. Slik kommunen ser det må styrets instruksjonsmyndighet overfor forvalteren og Fylkesmannens rolle i verneområdeforvaltningen klargjøres. Dette er også i tråd med anbefalingene i Riksrevisjonens rapport. For å få lokal forankring bør arbeidsgiveransvaret legges til en av de berørte kommunene. Med økt ansvar, myndighet og økonomiske ressurser vil kommunene kunne bygge opp og organisere gode fagmiljøer innen utmark som vil gi nødvendig fagmiljø for utmarksstyrenes sekretariat. En forutsetning for at utmarksstyrene skal fungere er overføring av nødvendige økonomiske ressurser til drift av styrene og etablering et fungerende sekretariat med heltidsansatte fagpersoner. Kommunens syn er at intensjonen om i større grad å samordne utmarksforvaltningen i store verneområder er god, men at de foreslåtte tiltakene ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg kritikken av verneområdeforvaltningen som fremgår av Riksrevisjonens rapport og at forslaget heller ikke er godt nok utredet og forklart i rapporten. 6.7 Naturoppsyn 6.7.1 Fjelltjenesten til SNO i Nordland og Troms Faggruppen foreslår å overføre Fjelltjenesten til SNO i Nordland og Troms. Kommunen mener dette forslaget ikke ivaretar prinsippene om mer lokal forvaltning som skal ligge til grunn for de foreslåtte tiltakene. Det avgjørende for forvaltningen av utmarka i Nordland og Troms er at det innføres lokal forvaltning for både opprinnelig og innkjøpt statsgrunn. Vi viser til punkt 2.1.2 om dette ovenfor.

Overføring av Fjelltjenesten til SNO er tidligere foreslått gjennomført av Statskog, men ble stanset etter initiativ blant annet fra kommunene. Når faggruppen er sammensatt med en representant fra Statskog som har vært sentral i dette spørsmålet, burde dette faktum vært omtalt i rapporten. 6.7.2 Klart skille mellom SNOs «kan»-/ og «skal»-oppgaver Kommunens syn på SNOs rolle er at SNO bør ivareta «skal»-oppgavene etter naturoppsynsloven, og at «kan»-oppgavene skal ligge til verneområdestyrer og kommuner, med forvaltningsansvar for verneområder. Kommunen er derfor enig i faggruppens forslag til tiltak om en tydeligere rollefordeling mellom SNO og forvaltningsmyndighetene ved at forvaltningsmyndighetene får tydeligere ansvar og mer myndighet til å prioritere kanoppgavene. Dette er også i tråd med faggruppens prinsipper for forenklingstiltak. 6.7.3 Kommunenes bestilling av skjøtselstjenester mv. I rapporten på side 32 fremgår det at «det er mange forvaltningsmyndigheter med langt flere oppsynsbehov enn SNO kan gjennomføre». Som nevnt under punkt 6.3 har Miljødirektoratet gitt kommunene tilbud om å overta forvaltningsansvaret for verneområder innenfor kommunen. I tilbudet fra direktoratet er det klart forutsatt at kommunene må bestille skjøtsels- og tilretteleggingstiltak av lokalt SNO. Kommunene må stå fritt til å bestille disse oppgavene fra andre kompetansemiljøer enn lokalt SNO. Kommunen er av den oppfatning at en slik bundet overføring av forvalteransvaret fra Miljødirektoratet til kommunene ikke er i tråd med faggruppens prinsipper for forenkling og styrking av kommunalt ansvar og myndighet i utmarksforvaltningen. Kommunen ber om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet avklarer dette punktet i Miljødirektoratets tilbud med Klima- og miljødepartementet. 6.7.4 Oppsyn på statsallmenning I rapporten foreslås det å flytte fjellstyrenes offentligrettslige oppsynsoppgaver til SNO. Uavhengig av dette må fjellstyrene ha ansatte (fjelloppsyn) for å ta hånd om fjellstyrets eiendommer og rettigheter av privat karakter, samt utføre tilsyn og skjøtseloppgaver på statsallmenningene. Eksempler på dette er f.eks. tilsyn, vedlikehold og transport til fjellstyrehytter og båter. Dette er en svært viktig del av fjellstyrenes arbeid med å tilrettelegge for et naturvennlig og enkelt friluftsliv for allmennheten. For å oppnå intensjonene til faggruppa om ett oppsyn, bør i stedet all statlig tilsyn- og oppsynsaktivitet på statsallmenning koordineres og utføres av Fjelloppsynet. 6.8 Statsallmenninger Fjellstyrene er politisk oppnevnt av kommunestyret og har lokalt tilsatt fjelloppsyn / sekretariat. Fjellstyrene er slik et godt eksempel på lokalt forankret utmarksforvaltning i tråd med intensjonene «levende lokaldemokrati». Det er således et lite paradoks at rapporten foreslår en nedbygging av dette fjellstyresystemet når intensjonen er overføring av myndighet og ansvar fra sentralt til lokalt nivå. Fjellstyrenes rolle bør i stedet styrkes gjennom overføring av flere av Statskog sine oppgaver i statsallmenning til fjellstyrene. Gjennom dette vil fjellstyrene kunne håndtere de fleste saker som omhandler statsallmenningene.

Kommunen vil foreslå at alle oppsynsoppgaver på statsallmenning blir utført av Fjelloppsynet og at de fleste forvaltningsoppgavene til Statskog blir overført til fjellstyrene. Dette gir forenkling, styrking av kommunalt nivå, nedbygging av statlig byråkrati, bedre ressursbruk og styrking av lokale arbeidsplasser. Faggruppen skriver at «de privatrettslige bruksrettighetene i allmenningene ligger fast og vil ikke berøres av faggruppens forslag». Samtidig foreslår faggruppen at «allmennhetens tilgang til jakt og fiske i statsallmenning, spesielt når det gjelder villreinjakt og småviltjakt med hund» må vurderes. Dette blir en selvmotsigelse der faggruppen ønsker å endre på en gammel rett som ligger til lokalsamfunnet der allmenningen ligger. Kommunen vil ikke akseptere endring av fjelloven der innenbygdsboendes bruksrettigheter svekkes. Kommunegrensene fra 1956 må fortsatt ligge til grunn for allmenningsrett og definisjon av innenbygdsboende knyttet til den aktuelle statsallmenning. Kommunen støtter for øvrig høringsuttalelsen fra Norges Fjellstyresamband. 6.12 Lovutvalg for utmark Kommunen er positiv til et forslag om å igangsette en helhetlig gjennomgang av utmarkslovgivningen. En opprydding og forenkling av lovverket vurderes å være avgjørende for å kunne få en enklere og mer brukervennlig forvaltning. Det er en forutsetning at kommunenes interesser er representert i utvalget som skal stå for gjennomgangen og at kommunene får god og reell mulighet til aktiv deltakelse i arbeidet. AVSLUTTENDE BEMERKNINGER I det videre arbeidet med forenkling av utmarksforvaltningen må også spørsmål knyttet til motorferdsel i utmark, kulturminneforvaltning, energiloven og rovdyrforvaltningen vurderes.

Nore og Uvdal kommune Rødberg : 13.02.2015 Arkiv : G00 Saksmappe : 2009/1076 Avd. : Helse, sosial og barnevern Saksbehandler : Christianne Stroop Videreføring av kommunehelsesamarbeidet MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap 02.03.2015 9/15 Saken gjelder: Videreføring av kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken (KHS). Ny samarbeidsavtale for perioden 2015-2017. Fakta: KHS har vært et prosjekt siden 2009 med formål: Bidra til å styrke kommunenes interesser i forbindelse med ny sykehusstruktur, og påvirke utviklingen av kommunehelsetjenestene som følger av samhandlingsreformen. (Eiermøte 22.04.2010) Eiermøtet i 2012 justerte hovedmålet slik: Kommunehelsesamarbeidet skal bidra til å styrke kommunene I Vestre Viken helseområder sine interesser i utviklingen av kommunehelsetjenestene som følger av ny lovgiving, samhandlingsreformen og endret spesialisthelsetjeneste, og i å påvirke utviklingen av disse tjenestene. Fra 2015 legges følgende hovedmål til grunn for prosjektets videre arbeid: Kommunehelsesamarbeidet skal ivareta kommunenes interesser i samhandlingen med Vestre Viken helseforetak, og bidra til utviklingen av helsetjenestene i tråd med samhandlingsreformens intensjoner; både i egne kommuner og i spesialisthelsetjenesten I perioden 2009 til 2012 har hovedfokus i KHS vært å etablere et rammeverk for samarbeidet mellom helseforetaket og sykehuset. KHS har i årene 2012, 2013 og 2014 blitt styrt etter fastsatte handlingsplaner. Strategiske fokusområder i 2012 og 2013 var lokalmedisinske tjenester, avtaler, systemer, tvisteløsninger og elektronisk samhandling. Høsten 2013 ble det gitt nye føringer for innsatsen i 2013 og 2014: Utviklingsoppgaver innen psykisk helse og rus, helhetlig pasientforløp/reinnleggelser,

kompetanseutvikling, erfaringsformidling i tillegg til administrering og forberedelse av saker til OSU. Det ligger som en forutsetning at det utarbeides en ny samarbeidsplattform. På bakgrunn av plattformen utarbeides det årlige handlingsplaner. Saksbehandlers vurdering: Prosjektstyret i Kommunehelsesamarbeid(KHS) besluttet i sitt møte15.september 2014 å ha en gjennomgang av erfaringene med samarbeidet så langt, innholdsmessig og organisatorisk, med sikte på å avklare om samarbeidet bør videreføres og hvordan samarbeidet eventuelt skal organiseres og styres videre. Invitasjon til å vurdere Kommunehelsesamarbeidet ble sendt til administrativ høring i alle 26 kommuner tilsluttet Kommunehelsesamarbeidet 13. oktober 2014. Høringssvarene viser at Kommunehelsesamarbeidet har vært nyttig i forhold til å få på plass lovpålagte avtaler, områdeplaner og flere felles utviklingsprosjekt. Kommunene har oppnådd målsettingen om å bidra til å styrke kommunenes interesser i forbindelse med ny sykehusstruktur, og påvirke utviklingen av kommunehelsetjenestene som følger av samhandlingsreformen. Sammendrag av høringssvarene og prosjektstyrets vedtak om videreføring vedlegges. De tre Numedalskommunene har i sitt svar anbefalt en videreføring av kommunehelsesamarbeidet, se vedlegg. Prosjektstyret anbefaler dermed en videreføring av kommunehelsesamarbeidet frem t.o.m. 2017. Sekretariatet utarbeider et forslag til en samarbeidsplattform som behandles administrativt i kommunene før den sluttbehandles i Eiermøtet 2015. Prosjektstyret anbefaler at Overordnet samarbeidsavtale reforhandles med sikte på å endre OSU s sammensetning og funksjon. Saksbehandler har fått forslag fra prosjektstyret angående videreføring av KHS, samarbeidsplattform og forslag til overordnet samarbeidsavtale til vurdering og har gitt sin tilslutning til forslaget. Saken sluttbehandles i kommunehelsesamarbeidets eiermøte våren 2015. Rådmannens forslag til vedtak: Informasjon angående en videreføring av kommunehelsesamarbeidet med Vestre Viken tas til orientering. Vedlegg 1 Høringsbrev forslag til ny samarbeidsavtale Kommunehelsesamarbeidet 2 Forslag til ny samarbeidsavtale Kommunehelsesamarbeidet 3 Saksnotat forslag til ny samarbeidsavtale kommunehelsesamarbeidet 5 Høringssvar fra Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner

Til Kommunene i Kommunehelsesamarbeidet 20.desember 2014 Høringsinvitasjon - samarbeidsavtale for K ommunehelsesamarbeidet. Kommunehelsesamarbeidet ble etablert som et prosjekt i 2009 for å styrke kommunene i tråd med varslet samhandlingsreform. Høsten 2014 ble K ommunehelsesamarbeidet evaluert, og flertallet av kommunene anbefalte at samarbeidet videreføres til og med 2017. På denne bakgrunn anbefaler prosjektstyret i Kommunehelsesamarbeidet at det inngås en samarbeidsavtale mellom deltakerne som klargjør samarbeidets formål, organisering og delta kerkommunenes ansvar og plikter jf vedtak i prosjektstyret den 24. november, sa k 24/2014. Videre prosess Forslag til samarbeidsavtale sendes ut til behandling i deltakende kommuner med svarfrist 15. mars 2015. Høringssvar sendes til kari@vestregionen.no Prosjekts tyret behandler innkomne svar 13. april 2015. Saken slutt behand les i Kommunehelsesamarbeidets E iermøte 11. juni 2015. Vedlagt følger: Forslag til ny samarbeidsavtale Oppsummering av evalueringens høringssvar november 2014. Med vennlig hilsen Kari Engen Sørensen Prosjektleder i kommunehelsesamarbeidet kari@vestregionen.no Mobil 41600524 VESTREGIONEN 16 KOMMUNER VEST FOR OSLO KOMMUNEHELSESAMARBEIDET 26 KOMMUNER I VESTRE VIKEN HELSEOMRÅDE Kunnskapssent e ret Asker, Drammensveien 915, 1383 Asker, Tel +47 90613 953, post@vestregionen.no WWW.VESTREGIONEN.NO Side 1 av 1

SAKSNOTAT Forslag til s amarbeids avtale 2 0 1 5-2 0 1 7 1 Avtaleparter Denne avtale n er inngått mellom Bærum, Asker, Ringerike, Jevnaker, Hole, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsbe r g, Sande, Svelvik, Rollag, Flesberg, Nore - og Uvdal, Nes, Flå, Ål, Gol, Hemsedal, Ho l, Sigdal, Modum og Krødsherad kommuner, herette r omtalt som «deltagerkommunene». 2 Formålet med kommunehelsesamarbeidet Kommunehelsesamarbeidet (KHS) skal gjennom e rfaringsutveksling, samarbeidstiltak og delta kelse i utviklingsprosjekter, bidra til å sty rke kommunenes tjene steutvikling. KHS skal ivareta kommunenes interesser i samhandling en med Vestre Viken, og bidra til utvikling av helsetjenester i tråd med samhandlingsreformens intensjoner; både i egne kommuner og i spesialisthelsetjenesten. K HS skal bidra til å styrke deltagerkommunenes part sinteresser i forholdet til Vestre Viken gjennom økt samh andling. KHS skal bidra til at deltage rkommunene har oversikt over samhandlingsfeltet og bedre bli r i stand til å ivareta fo rpliktelser i h.t.t. samhandlingsreformen. KHS skal bidra til å i vareta de ltagerkommunenes partsinteresser ved koordinert oppfølging og reforhandling av inngåt te samarbeidsavtaler med Vestre Viken, og jobbe for å få partsinteressene inn i avtaleverket. KHS skal bidra til å k oordinere deltagerkommunenes innspill og føringer i de ulike samarbeidsorgane ne som er opprettet i h.t.t. o verordnet samarbeidsavtale og andre avtaler mellom kommunene og Vestre Viken. 3 Organisering og rolleavklaring KHS øverste organ er Eiermøtet representert ved ordfører fra hver av deltake rkommunene. Eierm øtet vedtar årlige handlingsplaner og budsjett som legges til grunn for aktivi tetene i KHS. Kommunehelsesamarbeidet har ikke b eslutningsmyndighet på vegne av deltakerkommunene. Øverste myndighet mellom Eiermøtene er Samarbeidsstyret som består av en kommunal representant fra hvert lokalt samarbeids utvalg (LSU). Mandat for samarbeidsstyret utarbeides og behandles i Eiermøtet juni 2015. Det avhol des et årlig/eller ved behov, strategiseminar med administrativ deltakelse fra alle 26 kommuner. Hensikten m ed seminaret er å drøfte saker av felles interesse, og gi innspill til strat egi og oppgaver som skal prioriteres i kommunehelsesamarbeidet. Det avholdes et årlig dialogseminar mellom deltakerkommunene og Vestre Viken. VESTREGIONEN 16 KOMMUNER VEST FOR OSLO KOMMUNEHELSESAMARBEIDET 26 KOMMUNER I VESTRE VIKEN HELSEOMRÅDE Kunnskapssent e ret Asker, Drammensveien 915, 1383 Asker, Tel +47 906 13 953, post@vestregionen.no WWW.VESTREGIONEN.NO Side 1 av 3

SAKSNOTAT Sekretariatet for KHS samlokaliseres med Vestregionens sekretariat. Personalansvar, regnskap og revisjon ivaretas av Vestregionen, et interkommunalt samarbeid etter 27 i Kommuneloven. Sekretariatet skal: - Bistå deltagerkommunene i å finne egned e personer til å delta i ulike samarbeid sorganer og utvalg. - Bistå deltagerkommunenes representanter med å fremme saker, avklare kommunenes syn på aktuelle problemstillinger og gi representantene et godt grunnlag for å utøv e rollen som medlem av lokalt samarbeidsutvalg og overordnet samarbeidsutvalg. - Ta initiativ til å søke prosjektmidler på vegne av deltakende kommuner - Koordinere og være en pådriver i arbeidet med felles kompetanseutvikling for å ivareta deltagerkommunenes økte og endrede kompetansebehov i h else - og omsorgstjenestene. Kommunehelsesamarbeidet skal ha et tett samarbeid med aktuelle utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. - Bistå med formidling av planlagte og igangsatte tiltak og resultater inkl. eksternt finansierte prosjekter. Deltagerkommun enes ansvar og plikter Deltagerkommunene skal gjennomføre nødvendige avklarings - og beslutningsprosesser i egen or ganisasjon i forbindelse med revisjon av avtaler inngått med Vestre Viken. Deltagerkommunene skal stille til rådighet personer for avtaleprosesser og delta på de samhandlingsarenaer - og forum som er nødvendig for å følge opp avtalene. Deltagerkommunene skal skaffe til veie grunnlag, og legge til rette for forskning i sin organis asjon. Deltagerkommunene skal skaffe til veie grunnlag, legge til rette for utvikling og bruk av felles kompe tanseutviklingstiltak 4. Finansiering Kommunehelsesamarbeidet finansieres gje nnom en medlemskontingent på kr 2 pr. innbygger i deltakende kommun er. I tillegg kommer eksternt finansiert prosjekter. 5. Uttreden/avvikling av samarbeidet Hver deltagerkommune kan melde seg ut av samarbeidet med 1 ett års oppsigelsesfrist slik at fristen regnes fra 1. januar året etter at oppsigelse er varslet. 6. Endringer av avtalen Alle endringer i denne avtalen krever enstemmighet blant deltagerkommunene. 7. Ikrafttredelse Avtalen trer i kraft.. Avtalen er utarbeidet i 26 tjueseks eksemplarer, ett til hver deltagerkommune. Side 2 av 3

SAKSNOTAT dato / dato / dato / rådmann rådmann rådmann dato / dato / dato / RÅDMANN RÅDMANN RÅDMANN dato / dato / dato / rådmann rådmann rådmann dato / dato / dato / RÅDMANN RÅDMANN RÅDMANN Side 3 av 3

SAKSNOTAT Sak : Oppsummering av høringssvar evaluering av Kommunehelsesamarbeidet Dato : 16.12.2014 Saksbehandler : Kari Engen Sørensen Prosjektstyrets vedtak om videreføring av Kommunehelsesamarbeidet, sak 24/2014: Prosjektstyret anbefaler en videreføring av kommunehelsesamarbeidet frem t.o.m. 2017. Sekretariatet utarbeider et forslag til en samarbeidsplattform som behandles administrativt i kommunene før den sluttbehandles i E iermøtet 2015. Prosjektstyret anbefaler at Overordnet samarbeidsavtale reforhandles med sikte på å endre OSU;s sammensetning og funksjon. 1. Sammendrag og konklusjoner Høringsinvitasjon «Evaluering av Kommunehelsesamarbeidet» (KHS) ble sendt ut til administrativ høring i 26 kommuner med h øringsfrist 10. november. Drammen, Lier, Røyken, Sande, Hurum, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Svelvik kommuner har levert felles høringssvar. Flesberg, Rollag og Nore - og Uvdal kommuner har levert felles høringssvar. As ker, Bærum, Kongsberg, Sigdal, Krødsherad, Hole, Ål, Gol, Jevnaker, Ringerike og Hol kommuner har levert separate høringssvar. 5 kommuner har ikke levert høringssvar. H øringssvar ene viser at Kommunehelsesamarbeidet har vært nyttig i forhold til å få på plass lovpålagte avtaler, områdeplaner og flere felles utviklingsprosjekt. Kommunene har oppnådd målsettingen om å bidra til å styrke kommunenes interesser i forbindelse med ny sykehusstruktu r, og påvirke utviklingen av kommunehelsetjenestene som følger av samhandlingsreformen. 1.1 Flertallets syn Majoriteten oppfatter at et fortsatt samarbeid vil bidra til å styrke kommunenes samhandling med helseforetaket. I tillegg vil det gi kommunene st erkere innflytelse og muligheter til å væ re med på utviklingsprosjekter som kan styrke tjenesteutviklingen i den enkelte kommune. Kommunene presiserer at KHS må ha en tydelig målse tting basert på et felles i de deltakende kommuner. Disse kommunene ø nsker en videreføring av KHS som et selvstendig innsatsområde med felles prosjektledelse, men ønsker en mere hensiktsm essig sammensetning av OSU og en gje nnomgående representasjon i OSU og LSU. KSH skal være engasjert i utvikli ngsprosjekte r som omfatter alle del takende kommuner, og som ligger på et overordnet, admini strativt og samordnet nivå. Sekretariatets funksjon vil være å ha ansvar for, initiere, administrere og samordne nødvendige prosesser. 1.2 Mindretallets syn Bærum foreslår at de 5 «sykehusområdene» blir separate samhandlingsarenaer med sitt lokalsykehus. OSU foreslås erstattet av samarbeidsmøte ( r ) mellom foretakets ledelse og kommunens politiske og administrative ledelse, samt lederen for hvert av de 5 LSU, e n gang i året eller etter behov. Det etableres arbeidsgrupper på tvers av de lokale samarbeidsutvalgene, etter behov. B ærums høringssvar forstås slik at f elles prosjektledelse og felles prosjektstyre foreslås avviklet. VESTREGIONEN 16 KOMMUNER VEST FOR OSLO KOMMUNEHELSESAMARBEIDET 26 KOMMUNER I VESTRE VIKEN HELSEOMRÅDE Kunnskapssent e ret Asker, Drammensveien 915, 1383 Asker, Tel +47 906 13 953, post@vestregionen.no WWW.VESTREGIONEN.NO Side 1 av 4

SAKSNOTAT 2. Bakgrunn for saken og saksopplysni nger KHS har vært et prosje kt siden 2009 med formål Bidra til å styrke kommunenes interesser i forbindelse med ny sykehusstruktur, og påvirke utviklingen av kommunehelsetjenestene som følger av samhandlingsreformen. (Eiermøte 22.04.2010) Eiermøtet i 2012 justerte hovedmålet slik: Kommunehelsesamarbeidet skal bidra til å styrke kommunene I Vestre Viken helseområde sine interesser i utviklingen av kommunehelsetjenestene som følger av ny lovgiving, samhandlingsreformen og endret spesialisthelsetjeneste, og i å påvirke utviklingen av disse tjenestene. Fra 2014 legges følgende hovedmål til grunn for prosjektets videre arbeid: Kommunehelsesamarbeidet skal ivareta kommunenes interesser i samhandlingen med Vestre Viken helseforetak, og bidra til utviklingen av helsetjenestene i tråd med samhandlingsreformens intensjoner; både i egne kommuner og i spesialisthelsetjenesten I perioden 2009 til 2012 har hovedfokus i KHS vært å etablere et rammeverk for samarbeidet mellom helseforetaket og sykehuset. KHS har i åren e 2012, 2013 og 2014 blitt styrt etter fastsatte handlingsplaner. Strategiske fokusområder i 2012 og 2013 var lokalmedisinske tjenester, avtaler, systemer, tvisteløsninger og elektronisk samhandling. Høsten 2013 ble det gitt nye føringer for innsatsen i 20 13 og 2014: Utviklingsoppgaver innen psykisk helse og rus, helhetlig pasientforløp/reinnleggelser, kompetanseutvikling, erfaringsformidling i tillegg til administrering og forberedelse av saker til OSU. Det ligger som en forutsetning at det utarbeides en n y samarbeidsplattform. På bakgrunn av plattformen utarbeides det årlige handlingsplaner. 3. Utdyping av høringssvarene 3.1 Avtaleinstituttet og rammer for overordnet samhandlingsstruktur Kommunene er samstemte i at KHS har bidratt positivt til å få på pl ass lovpålagte avtaler. Alle kommuner med unntak av Bærum støtter et videre samarbeid når avtal ene skal revideres. 4 kommuner mener at dagens sammensetning og funksjon i LSU og OSU fungerer tilfredsstillende. Majoriteten av kommunene mener at kommunalsjefer valgt ut fra sitt LSU område, må erstatte rådmenn i OSU. Begrunnelsen e r et ønske om helsefaglig kompetanse i OSU o g en gjennomgåend e kommunal representasjon i LSU og OSU. Jevnaker foreslår at et arbeidsutvalg fra KHS møter tilsvarende på HF siden med færre aktører totalt sett. Det er bare de 8 kommunene i Drammensområdet og Jevnaker som tar opp spørsmål som ber ører s tyringen av KHS. Kommunene i Drammensområdet foreslår at prosj ektstyret avvikles, og framholder at de som er valgt som representanter til OSU fra LSUene, ikke behøver et formelt organ for å drøft e sakene seg i mellom. Jevnaker foreslår at KHS styres admini strativt, men med et årlig politisk dialogmøte for å få fram overordnede styringssignaler. 8 kommuner i Drammensområde påpeker at prosjektleder KHS bør ha et styrket og t ydelig (ere) mandat på vegne av KHS i OSU. De foresl år at prosjektleder er tilstede t i LSUene, og skal være en rådgivende, koordiner ende og samlende stemme i KHS. Side 2 av 4

SAKSNOTAT Kommunene i Hallingdal er i ferd med å opprette en halv stilling som felles samhandlingssjef. Kommunene i Drammensområdet har felles samhandlingssjef. Asker og Bærum kommune har egen samhandlingssjef. Ål og Gol kommune mener at samhandlingssjefene bør ha et ansvar for LSU og disse må inn i samhandlingsstrukturen. Bær um kommune omtaler ikke revisjon av avtaleinstituttet spesielt. Kommunen foreslår at samhandlingen i all hovedsak s kal være i LSUene. Hvis det er saker/avtaler som har felles interesse, bør det nedsettes en arbeidsgruppe som legger fram forslag for alle LSUene. I høringssvaret foreslår Bærum at «.. Kommunene rundt hvert lokalsykehus må finne en samhandlingsform som fre mmer målene i samarbeidsavtalen mellom Vestre Viken og kommunene.» Som en erstatning for OSU foreslår Bærum at ledelsen i Vestre Viken kan ha samarbeidsmøter med kommunenes politiske og administrative ledelse, samt lederen for hvert av de fem lokale sama rbeidsutvalgene en gang i året eller etter behov. Møtet skal bidra til å involvere ledelsen i kommunene i en tidlig fase av aktuelle saker og utveksle erfaringer. 3.2 U tviklingsprosjekter mel lom kommunene og Vestre Viken Kommunene gir tilbakemeldinger på at det har vært viktig og ressursbesparende med felles utviklingsprosjekt er. Det fremkommer et ønske om å velge færre felles utviklingsprosjekter pga begrensede ressurs er i den enkelte kommune. Utviklingsprosjektene må ha et tydelig mandat. Flere k ommune mener at KHS kun bør kun være engasjert i utviklingsprosjek ter som omfatter alle deltakende kommuner, og som ligger på et overordnet, admi nistrativt og samordnet nivå der et felles sekretariat skal ha ansvaret for å initiere, administrere og samordne nød vendige prosesser. 3.3 S amarbeid mellom kommunene Erfaringsdeling og temasamlin ger beskrives som nyttig og bra, og bør arrangeres ved etterspørsel f ra kommunene. Flere komm uner har positivt erfaringer med å delta i utviklingsprosjekter. Her nevnes spesielt utviklingen av helsetjene ster til personer med psykiske helseproblemer og rus. Det fremkommer fortsatt et ønske om å utarbeide felles høringssvar Flere kommuner omtaler k ompetanseutvikling i sine høringssvar. Hol kommune kan ikke se at KHS skal ha noen rolle i utviklingen av kompetanse i kommunen. KHS kan imidlertid ha en rolle som påvirker på innhold i fagutdanninger basert på kommunenes behov ved å ta initiativ overfor høgskoler og statlige styrende organer. Kommunene i Drammensområdet ønsker at KHS samarbeider om kompetanseheving og utvikling innen områdene somatikk, psykisk helse og rus, folkehelse, læring og mestring, frisklivssentraler og digitalisering av journaler og informasjonsflyt. De samme kommunene anbefaler at det settes opp en oversikt over pågående kompetansehevende tiltak i kommunene. Ut i fra dette må det vurderes hvilket og når neste tema bør iverksettes. Kommunenes behov bør være styrende for den kompeta nseutvikling som eventuelt iverksettes i regi av KHS. Dette støttes av Flesberg, Rollag og Nore - og Uvdal Det støttes imidlertid at KHS holder oversikt over eksterne støttemidler og tar initiativ til å søke prosjektmidler på vegne av kommunene. 3.4 Foresl åtte fremtidige samarbeidsprosjekter Det er fremkommet ønske om å samarbeide rundt følgende temaer: Psykisk helse og rus Folkehelse Revidering av avtaler Side 3 av 4

SAKSNOTAT Områdeplaner Styringsdata Velferdsteknologi Erfaringsdeling og temasamlinger Felles høringssvar Somat ikk Læring og mestring og frisklivssentraler 3.5 Kommunikasjon Majoriteten av kommunene er fornøyd med kommunikasjon mellom KHS og kommunekontaktene. S pesielt fremheves informative nyhetsbrev. Tilgjengelighet og god kunnskap om partenes rammebetingelser trekkes positivt frem. Hjemmesiden kan bli mere informativ. Det oppleves som viktig at prosjektleder KHS delt ar med informasjon i LSU møter. 3.6 Andre fo r hold Det har fremkommet ønske om at folkehelse og samfunnsbygging bør være en del av KHS. Side 4 av 4

file://c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte-nuk\107251_fix.htm Page 1 of 1 12.01.2015 Fra: Kari Engen Sørensen (@vestregionen.no) (Kari@vestregionen.no) Sendt: 12.01.2015 08:55:05 Til: Postmottak Asker kommune; post@baerum.kommune.no; kommunepost@drammen.kommune.no; Postmottak Flesberg; postmottak@flaa.kommune.no; postmottak@gol.kommune.no; postmottak@hemsedal.kommune.no; postmottak@hol.kommune.no; postmottak@hole.kommune.no; postmottak@hurum.kommune.no; postmottak@jevnaker.kommune.no; postmottak@kongsberg.kommune.no; krodsherad.kommune@krodsherad.kommune.no; postmottak@lier.kommune.no; servicetorg@modum.kommune.no; post@nedre-eiker.kommune.no; postmottak@nesbu.kommune.no; Postmottak Nore og Uvdal; postmottak@ringerike.kommune.no; Postmottak Rollag; postmottak@royken.kommune.no; postmottak@sande-ve.kommune.no; post@sigdal.kommune.no; postmottak@svelvik.kommune.no; post@ovre-eiker.kommune.no; postmottak@aal.kommune.no Kopi: Wenche.Grinderud@kongsberg.kommune.no; Strand, Aud Norunn; mbn@jevnaker.kommune.no; Eva Waaler; Bente Gravdal (Kommunalsjef); olav.grande@sandeve.kommune.no; Odd Egil Stavn; Nina Solberg (@vestregionen.no); Kjetil Axelsen (@vestregionen.no) Emne: Invitasjon til høring Vedlegg: image001.jpg;forslag til ny samarbeidsavtale Kommunehelsesamarbeidet.pdf;Høringsbrev forslag til ny samarbeidsavtale Kommunehelsesamarbeidet.pdf;Saksnotat forslag til ny samarbeidsavtale kommunehelsesamarbeidet.pdf Til kommuner tilsluttet kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken opptaksområde Vedlagt ligger invitasjon til høring vedrørende forslag til ny samarbeidsplattform for kommunehelsesamarbeidet. Høringsfrist 15. mars 2015 Vennlig hilsen Kari Engen Sørensen Prosjektleder kommunehelsesamarbeidet Adresse: Kunnskapssentret Asker, Drammensveien 915, 1383 Asker Email: kari@vestregionen.no Tel: +41.600 524 www.vestregionen.no cid:image001.jpg