Ventilasjonen bør økes i rom uten vindu som kan åpnes og på steder hvor det holdes høyere lufttemperatur enn 22 C om vinteren.

Like dokumenter
TEK 10 - Miljø og helse

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli as.no Moe Polyplan AS as.

inneklima Per Gunnar Pedersen Yrkeshygieniker og bedriftsergoterapeut

Ventilasjon i avløpsrenseanlegg

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger

Kap 13. MILJØ OG HELSE

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Dokumentasjon av inneklima

HMS-RAPPORT Yrkeshygiene

UTFORDRINGER MED HØY TEMPERATUR I NYE BOLIGER?

Gir VAV for dårlig innemiljø?

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI , Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Krav til termisk inneklima i boliger

SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker. Sunndalsøra Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS

Lys og lysforhold helseaspekter og anbefalinger

FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING

Rapport etter inneklimakartlegging Luftkvalitet

2. Bakgrunn og hensikt Verdier Gjennomføring Resultater Vurdering med forslag til tiltak...10

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

Arbeidstilsynet Veiledning, best.nr Veiledning om Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen

KRAVSPESIFIKASJON VENTILASJON OG LUFTKVALITET I HENHOLD TIL ARBEIDSTILSYNETS VEILEDNING 444: "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" 4-avd barnehage

Passivhusstandarden NS 3701

Forutsetninger for godt dagslysdesign

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000

FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING

Kartlegging av Inneklima

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

RIV-DOK-004. Grindbakken skole 1b Sjekkliste for dokumentasjon av inneklima, skjema 444

Universitet i Oslo Domus Media

Figur 1: Dagslysfaktorens komponenter. Kilde: Byggdetaljer

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune

Belysning STE 6228 INNEMILJØ

Søknad om samtykke for lokaler og uteområder, barnehager og skoler

Tilstandsanalyse av inneklima

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Dagslys. Sunnaas sykehus Nytt tverrbygg. Beregninger og vurderinger Oppdragsnr.:

Ivar Fagernes

Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Rapport etter kartlegging av lys og ventilasjonsstøy ved Skaug oppvekstsenter, Bodø kommune

Universitetet i Oslo Senter for informasjonsteknologi

Vernerundeskjema. Ja/Nei Tiltak Kommentar Ansvarlig Tidsfrist

Kapittel 13. Miljø og helse

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Tolkning av forskriftene Hvordan praktiseres kravene? Alexander Marini, MRIF Bygningsfysikk

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Kapittel 13. Miljø og helse

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen

Kapittel 13. Miljø og helse

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Innspill TEK Ingve Ulimoen

13-6. Generelle krav om lyd og vibrasjoner

Integrerte elektroniske persienner

Ominnredning av Arnes kontor

Kap. VIII Miljø og helse

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON

Risikoområde HMS Opprettet Opprettet av Martin Hauge Vurdering startet

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

UNIVERSITETET I OSLO. Inneklima i Fysikk-bygningen Mat-Nat

Dokumentasjon av inneklima

HVORDAN PROSJEKTERE GOD BELYSNING ENERGIDIREKTIVET

:1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg. :10 Innledning

VENTILASJON VENTILASJON

Løsning til oppgave 3, 4 og 5B, eksamen våren 1998

Termisk masse, akustikk og inneklima

Universell utforming Noen konsekvenser for akustisk utforming

AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER...

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Behovsstyrt ventilasjon - Erfaring fra ulike systemløsninger! Mads Mysen Seminar reduceventilation og ZEB

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Hårberg skole Inneklima. 26. april 2012

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Energieffektive bygninger og inneklima Hva går godt og hva går galt?

Undersøkelse av inneklima

Kartlegging av inneklima ved Bibliotek for Humaniora

Vår ref. 17/12043/614 A10 &58 oppgis ved alle henv.

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet


Flexit boligventilasjon

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Hva kommer rundt neste sving?

Norsk Standard: Lydforhold i bygninger

Boligventilasjon praktiske problemer Kristoffer Polak Standard Norge

Kap 13. MILJØ OG HELSE

SOLSKJERMING SPARER ENERGI

Depotbygget på Haakonsvern

Transkript:

Notat Notatet er utarbeidet etter ønske fra virksomheten, Hordaland Politidistrikt, avd. Fjell. Virksomheten har bedt sin bedriftshelsetjenesten StaminaHOT å bistå under planleggingsprosessen av et nytt bygg. Ventilasjon Om Arbeidstilsynets norm Ventilasjon er nødvendig for å fjerne eller tynne ut forurensninger som ikke på annen måte kan unngås. Ventilasjon innebærer at forurenset luft fjernes og erstattes av filtrert uteluft. Nødvendig luftmengde vil øke proporsjonalt med samlet forurensningstilskudd. Dette innebærer at det ikke kan fastsettes én bestemt luftmengde per areal eller per person som sikrer tilfredsstillende luftkvalitet. I stedet må ventilasjonsbehovet vurderes ut fra tre komponenter knyttet til forurensning fra: a. Personbelastning b. Bygning, interiør og installasjoner c. Arbeid eller prosess Samlet ventilasjonsbehov blir summen av a), b) og c) a. Forurensning fra personer betinger en luftmengde på 7-10 l/s pr. person. Ved fysisk hardt arbeid øker luftbehovet. I skoler, barnehager og andre bygninger med mye avbrudd i oppholdstiden, kan det vurderes å redusere luftmengden etter forholdet oppholdstid/samlet brukstid. (Tilleggskommentar: Med utgangspunkt i 7 l/s pr person vet man at 80 % vil være fornøyde. Dette vurdert etter luktprinsippet. Ved høyt stressnivå som under avhør bør en ta høyde for at 1-2 personer vil ha et svært høyt aktivitetsnivå.) b. Avdamping fra byggematerialer øker ventilasjonsbehovet med fra 0,7 til over 2 l/s pr. m² gulv. Nye materialer gir sterkest avdamping. Det er derfor viktig at bygningen ventileres hele døgnet første året. Utlufting, gjerne med høy lufttemperatur to til tre uker før bygningen tas i bruk anbefales. Følgende verdier legges til grunn for dimensjonering: Normale byggematerialer uten sterk lukt... 2 l/s per m² Materialer med dokumentert lav emisjon... 0,7 l/s per m² Tepper, materialer med kjent høy emisjon eller manglende underlag for vurdering... mer enn 2 l/s per m² Ventilasjonen bør økes i rom uten vindu som kan åpnes og på steder hvor det holdes høyere lufttemperatur enn 22 C om vinteren. c. Enhver forurensende aktivitet tilsier et tillegg i luftmengden dersom ikke effektive tiltak hindrer utslipp til luften. Nødvendig luftmengde må beregnes ut fra spesifiserte krav til forurensningskonsentrasjon. Dersom arbeid eller prosess krever en luftmengde som er vesentlig større enn a) + b) er summering ikke nødvendig. Reduksjon i ytelse over tid/fleksibilitet Verdiene for angitte luftmengder er driftsverdier. Det må forventes en reduksjon av luftmengdene over tid. Nye anlegg bør beregnes med en sikkerhetsfaktor som ivaretar dette.

Overdimensjonering av vifter og kanaler vil også gi en viss fleksibilitet med tanke på endret bruk av lokalene i fremtiden. En sikkerhetsfaktor på 1,3 foreslås dersom ikke mer konkrete vurderinger foretas. Dette vil også ivareta behovet for økt ventilasjon i nye bygninger og gi en viss fleksibilitet med tanke på endret bruk av lokalene i fremtiden. Det vises også til retningslinjer fra Norges byggforskningsinstitutt og forslag til standard NBRF 154 fra Norges byggstandardiseringsråd. Vurdering av enkelte rom Lokale Innregulerings rapport, SIMEX Kontorer Standardkontor, (areal ca 10m 2, har ca varierer) 100 m 3 /h som vil si 27,8 l/s. Møterom Avhørsrom Våpenrom Veiledning om klima og luftkvalitet Et standardkontor på ca 10 m 2. 1 person: 7 l/s + emisjoner: 7 20 l/s Behov opp til 27 l/s 8 personer: 56 l/s + emisjoner: 14 l/s 40 l/s + aktiviteter (varme m.m. fra AV-materiell): 1 l/s Behov fra 70 l/s til 97 l/s Det kan under avhør være fra 2-5 personer tilstede. Lite avhørsrom 1 person høyt aktivitetsnivå: 20 l/s 2 personer: 14 l/s + emisjoner: 20 l/s Behov opp til en 54 l/s (195 m 3 /h) Stort avhørsrom 2 personer med høyt aktivitetsnivå: 40 l/s 3 personer: 21 l/s + emisjoner: 40 l/s Behov opp til 101 l/s (364 m 3 /h) Kommentar Viktig å unngå opplevelsen av trekk. Anbefaler CO 2 føler installert i avtrekk. CO 2 nivå anbefales ikke å overstige 800 ppm. Med denne typen følere reguleres luftmengden ut fra behov. Anbefaler CO 2 føler, tilsvarende som for møterom. Det vurderes om det øvre akseptnivå for CO 2 -nivået for avhørsrom bør settes noe lavere enn 800 ppm. Dette på grunn av høy sannsynlighet for lukt. Med CO 2 føler reguleres luftmengden ut fra behov. Svært viktig å unngå opplevelsen av trekk. Viktig å sikre nok luftskifte i forbindelse med avdampning ved

våpenpuss. Samt at det er regulert et sug i rommet som sikrer at lukt ikke siver ut. Utdrag fra teknisk forskrift FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift): 13-3. Ventilasjon i byggverk for publikum og arbeidsbygning (1) I byggverk for publikum og arbeidsbygning skal frisklufttilførsel på grunn av forurensninger fra personer med lett aktivitet være minimum 26 m 3 pr. time pr. person. Ved høyere aktivitet skal frisklufttilførsel økes slik at luftkvaliteten blir tilfredsstillende. (Tilleggskomentar: 26 m3 pr. time er det samme som 7,2 l/s.) (2) Friskluft på grunn av lukt og irritasjonseffekter fra stoffer som avgis fra bygningsmaterialer og inventar, skal minimum være 2,5 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når bygningen eller rommene er bruk. Frisklufttilførsel når bygningen eller rommene ikke er i bruk skal være minimum 0,7 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal. (Tilleggskomentar: 2,5 m3 pr. time er det samme som 0,7 l/s.) 13-4. Termisk inneklima (1) Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk. (2) I rom for varig opphold skal minst ett vindu eller en dør mot det fri kunne åpnes. I rom i arbeids- og publikumsbygg der åpningsbare vinduer er uønsket ut fra bruken, kan det benyttes vinduer med fast karm. 0 Endret ved forskrift 9 des 2011 nr. 1323 (i kraft 1 jan 2012). Termisk inneklima Hva som oppleves som den mest komfortable temperaturen er ofte individuelt, og faktorer som arbeidsaktivitet/bevegelse samt bekledning vil virke inn på oppfatningen av temperaturen. Komfortområdet for lufttemperatur ved kontorarbeid er beskrevet å ligge mellom 20-24 C. I de årstidene da det er behov for oppvarming av arbeidslokalene, anbefales det at lufttemperaturen på arbeidsplassen holdes under 22 C, og at individuell reguleringsmulighet tilstrebes. Overskridelser av anbefalte grenseverdiene bør kunne aksepteres i varme sommerperioder. Forhold som påvirker vår opplevelse av temperaturen i tillegg til lufttemperaturen er asymmetrisk stråling (kalde og varme flater i nærheten) og luftbevegelsen (trekk). Det er viktig å vurdere behovet for nødvendig skjerming mot varmestråling (sol, varmeprosesser), og mot kalde flater (strålingstrekk fra både gulv og vegger/ vinduer). Strålevarme skal unngås som oppvarmingskilde i rom der mennesker oppholder seg i lengre perioder. Luft temperaturforskjell over 3-4 C mellom føtter og hode, samt daglig eller periodisk temperaturvariasjon utover ca. 4 C gir ubehag. Ved behov for lokal og/ eller sentral kjøling av ventilasjonsluften (f.eks. avhørsrom), bør ventilasjonsanlegget utformes slik at luftmengde og tilluftstemperatur ikke fører til andre ulemper som for eksempel trekk og støy. På enkelte rom, spesielt på avhørsrom, bør det være mulig å regulere temperatur uavhengig av resten av lokalene. Det er viktig at tilluftsventiler plasseres slik at trekk og ubehag kan unngås. Trekk defineres som ubehagelig avkjøling av kroppen som skyldes luftbevegelser.

Det er fastslått at høy temperatur reduserer våkenhet og arbeidsevne. Dessuten vil høy lufttemperatur øke slimhinnenes reaksjon på luftforurensning (opplevelse av tørr luft). Høy temperatur øker også avdampningen fra byggematerialer. Solavskjerming Det anbefales utvendig solavskjerming for de rom der sollys er belastende. Kort om solavskjerming, hentet fra Arbeidstilsynets veiledning om klima og luftkvalitet: Solavskjerming er en nødvendighet dersom arbeidsplassen utsettes for direkte sol. Utvendig avskjerming gir best virkning. Avskjerming med lyse farger gir best effekt. Følgende reduksjon i varmetilførsel kan oppnås: Utvendige persienner, rullegardiner, markiser...75-90 prosent Innvendige lyse gardiner og persienner...40-50 prosent Lys- og varmereflekterende vindu... 20-80 prosent Ved valg av solavskjerming bør man vurdere: Enkel bruk og regulering Holdbarhet og renhold At lyset ikke forvrenges (tones) av reflekterende belegg, bør vurderes også ved overskyet vær og lite dagslys At ikke utsyn hindres i vesentlig grad På planleggingsstadiet kan også varmebelastningen reduseres ved hensiktsmessig orientering av fasader og fasadeutforming. Lys Arbeidstilsynet anbefaler retningslinjer fra Lyskultur som utgir tabeller med minimumsbelysningskrav. Belysningsstyrke beskriver lysstyrken som treffer en flate og måles i lux. Kravet til allmennbelysning varierer avhengig av arbeidslokaler og arbeidsoppgaver. Behov for lys øker ved høyere alder, vanskelige arbeidssituasjoner og arbeid som krever stor presisjon. Definisjoner: arbeidsfelt området foran PC-skjerm eller lese/ skriveområder. Nærfelt ca. 0,5 m rundt arbeidsfeltet. Omfelt utenfor nærfeltet. Krav til belysningsstyrke, hentet fra tabeller fra Lyskultur : Allmennbelysning bør være 200-300 lux. Kontor: lesing, skriving og PC-arbeid belysningsstyrke på minst 500 lux i arbeidsfeltet og 300 lux i nærfelt (minimum 0,5 m rundt arbeidsfeltet). Virksomheten bør vurdere å installere brytere med mulighet for dimming. Forskjellig type lyskilder bør også testes. Blanke overflater i arbeidsfelt som reflekterer lys mot arbeidstakere bør fjernes eller byttes ut. Støy Det bør legges vekt på bruk av støydempende materialer slik av brukere ikke utsettes for støynivåer som overskrider tiltaksverdiene slik de er definert i Arbeidstilsynets støyforskrift FOR 2006-04-26 nr 456: Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen

Utdrag fra FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift): 13-7. Lydisolasjon Skille mellom brukerområder skal ha lydisolerende egenskaper som sikrer tilfredsstillende lydforhold med hensyn på luftlyd i brukerområder og på omliggende arealer. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lydnivå fra trinnlyd og strukturlyd fra et brukerområde dempes slik at andre brukerområder sikres tilfredsstillende lydforhold. 13-8. Romakustikk Rom skal prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende romakustiske forhold. Rom i byggverk for publikum og arbeidsbygning skal ha romgeometri og lydabsorpsjonsegenskaper som gir en romakustikk som sikrer tilfredsstillende lydforhold og god taleforståelse. Referanser Å bygge en arbeidsplass: Håndbok for HMS og deltakelse i byggesaker FOR 1995-02-16 nr 170: Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler Utgivelsen fra Lyskultur: Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg Norsk standard NS-EN 12464-1 Lys og belysning Belysning av arbeidsplasser Arbeidstilsynets veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) stiller blant annet tekniske krav til sikkerhet, miljø og helse. Utarbeidet av Almir Feta, yrkeshygieniker