ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: 12.03.2012 Tid: 19:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf. 64 99 20 06 eller 64 99 20 07. Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Side 1
Saksnr. PS 9/12 PS 10/12 PS 11/12 PS 12/12 PS 13/12 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE REVIDERING AV REGLEMENT FOR GODTGJØRING FOLKEVALGTE - OPPNEVNING AV KOMITÈ OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN SAMHANDLINGSREFORMEN - INNKJØP AV HJELPEMIDLER TIL KOMMUNALT LAGER FORDELINGSMODELL/KOSTNADER - VANNOMRÅDE ØYEREN PS 14/12 HOVEDPLAN AVLØP 2012-2021 EVENTUELT Enebakk, 5. mars 2012 Side 2
Side 3
PS 9/12 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / Side 4
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2012/89 Arkivkode: 082 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 10/12 Formannskapet 12.03.2012 Revidering av reglement for godtgjøring folkevalgte - Oppnevning av komitè Dokumenter som er vedlagt: Reglement for godtgjøring folkevalgte SAKEN LEGGES FRAM UTEN INNSTILLING: SAKSUTREDNING: Sammendrag Ordføreren foreslår at det oppnevnes en komitè for gjennomgang av reglement for godtgjøring til folkevalgte. Bakgrunn Ny kommunestyrevalgperiode. Saksopplysninger Nåværende reglement ble vedtatt i 1996 og er revidert flere ganger. Reglementet, som har utgangspunkt i rådmannens lønn og ordførerens godtgjøring, bygger på anbefalinger fra KS på daværende tidspunkt. Flere kommuner har gått fra løsningen med å kople godtgjøringen til rådmannens lønn. Ordføreren ser behov for revidering av reglementet og foreslår at det nedsettes en komitè med 5 medlemmer, bestående av 2 repr. fra posisjonen, 2 repr. fra opposisjonen samt ordfører. Økonomiske forhold Etter någjeldende reglement gis medlemmer av komitèer m.v. som er oppnevnt av kommunestyret/formannskapet møtegodtgjøring i gruppe 3, nåværende sats kr 590,- pr. møte, ingen ledergodtgjøring. Side 5
1. Ordfører GODTGJØRING FOLKEVALGTE Vedtatt av Enebakk kommunestyre 25.03.1996, sak K96.029. Opptrappingsplan vedtatt av kommunestyret 20.10.97, sak KST97-074. Endringer vedtatt av kommunestyret 14.06.1999, sak 0041/99, formannskapet 08.1999, sak 0062/99, kommunestyret 01.12.2003, sak 79/03, kommunestyret 15.12.03, sak 90/03, kommunestyret 29.03.04, sak 19/04, formannskapet 10.10.2005, sak 53/05, kommunestyret 30.10.06, sak 70/06.. Godtgjøring til folkevalgte i Enebakk kommune baseres på ordførerens godtgjøring. Fastsetting av godtgjøring foretas ved konstituering av kommunestyret. Ordføreren fungerer fra halv- til heltid etter eget valg. Ordførerens godtgjøring skal være lik rådmannens lønn. Godtgjøring som utbetales månedlig (ordfører, varaordfører og ledere av utvalg gruppe II) reguleres på samme tidspunkt som rådmannens lønn, fra og med 2007. Øvrige godtgjøringer reguleres halvårig. Godtgjøringen utbetales i 12 like månedlige utbetalinger. Feriepenger utbetales ikke. Ved ordførerens sykefravær utbetales 100% godtgjøring. Refusjon fra trygdekontoret tilfaller Enebakk kommune. Ordføreren får ikke møtegodtgjøring eller fast godtgjøring som leder av utvalg. 2. Varaordfører Varaordførerens godtgjøring settes til 10% av ordførerens godtgjøring. I tillegg til fast godtgjøring får varaordføreren også møtegodtgjøring. Varaordføreren tilstås ordførergodtgjøring etter 1 måned sykefravær av ordføreren. Ved ferieavvikling utbetales ikke ordførergodtgjøring til varaordføreren. 3. Fast godtgjøring 3.1 Leder av utvalg gruppe II Leder av utvalg gruppe II får en godtgjøring tilsvarende 4% av ordførerens godtgjøring. 3.2 Leder av utvalg gruppe III Leder i utvalg gruppe III får en godtgjøring tilsvarende 2% av ordførerens godtgjøring. Ledergodtgjøring i stemmestyrene utgjør 1/12 av full sats. Side 6
Oversikt over hvilke utvalg som kommer inn under de enkelte grupper følger som vedlegg til reglementet. 4. Møtegodtgjøring Møtegodtgjøring for medlemmer i kommunale utvalg: Gruppe I 2 av ordf. godtgj. pr. møte. Gruppe II 1 " " " " " Gruppe III 0,75 " " " " " Satsene avrundes til nærmeste kr 10,-. Arbeidsutvalg, ad-hocutvalg, komitèer og lignende, oppnevnt av kommunestyret og/eller formannskapet gis møtegodtgjøring tilsvarende gruppe III. Det gis ikke ledergodtgjøring. 5. Ettergodtgjøring Ved utløpet av valgperioden gis folkevalgte i Enebakk kommune som har godtgjøring i halv stilling eller mer, godtgjøring i inntil 1,5 måned. Dette som kompensasjon for ikke opparbeidet feriegodtgjøring. Det kan utbetales ytterligere 1,5 måneds godtgjøring dersom vedkommende ikke umiddelbart trer inn i ny stilling. 6. Pensjonsordning Folkevalgt som mottar godtgjøring i halv stilling eller mer kan tilsluttes pensjonsordning for folkevalgte. 7. Telefongodtgjøring Ordføreren får dekket innkjøp og bruk av mobiltelefon innenfor regler fastsatt av Finansdepartementet pr. 01.03.2006, og i samsvar med kommunens telefonregulativ (sjablonmodell). Varaordføreren, ledere i utvalg gruppe II og medlemmer av overformynderiet får dekket telefonutgifter etter skattefritt beløp i regelverket, f.t. kr 1.000,- pr. år. Godtgjøringen gis under forutsetning av at Enebakk kommune ikke dekker telefonutgifter i annet forhold. 8. Skyssgodtgjøring Medlemmer av styrer, råd og utvalg utbetales skyssgodtgjørelse i h.t. kommunens satser. 9. Aviser Side 7
Kommunestyrets medlemmer gis gratis abonnement på "Kommunal Rapport". Ordføreren får dekket abonnement på inntil 2 lokalaviser. 10. Dekning av utgifter i f.m. omsorgsansvar Medlemmer av styrer, råd, utvalg som har omsorgsansvar for barn, syke, funksjonshemmede eller eldre får dekket spesifiserte utgifter til omsorgsvikar i f.m. møtevirksomhet. 11. Dekning av tap i inntekt Erstatning for tap i ordinær arbeidsinntekt/dekning av utgifter til stedfortreder ytes for faktiske utgifter/tap med inntil kr 1.500,- pr møtedag mot framvisning av egenerklæring. Dersom tapet/utgiftene er større, kan erstatning gis mot at tapet dokumenteres. 12. Spørsmål i tilknytning til pkt 10 og 11 avgjøres av ordføreren. Side 8
VEDLEGG TIL REGLEMENT - GODTGJØRELSE FOLKEVALGTE ORDFØRERENS GODTGJØRING Ordførerens årlige godtgjøring er fra 01.05.2011 fastsatt til kr 788.000,-. UTVALG GRUPPE I Kommunestyret Formannskapet UTVALG GRUPPE II Administrasjonsutvalget Kontrollutvalget Utvalg for kultur, oppvekst og skole (KOS) " " helse og omsorg (HOS) " " teknikk og miljø (TEM) UTVALG GRUPPE III Skatteutvalget Byggekomitèen Forhandlingsutvalget Eldrerådet Overformynderiet Stemmestyrene (Lederne gis godtgjøring for 1/12 av full sats) Div. komitèer/ad-hoc-utvalg oppnevnt av formannskapet eller kommunestyret (det gis ikke ledergodtgjøring) INTERKOMMUNALE UTVALG Godtgjøring til Enebakk kommune repr. i interkommunale foretak utbetales etter satser vedtatt i det enkelte utvalg/styre. Dersom vedtak ikke foreligger, nyttes Enebakk kommunes satser gruppe II. Side 9
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/47 Arkivkode: 273 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 5/12 Utvalg for helse og omsorg 29.02.2012 11/12 Formannskapet 12.03.2012 Kommunestyret Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn Dokumenter som er vedlagt: Saksprotokoll fylkestinget 17.11.2011/vedtekter Dokumenter som ikke er vedlagt: Brev fra fylkeskommunen av 13.12.2011 Saksprotokoll for Utvalg for helse og omsorg - 29.02.2012 Behandling: Nora Arnevåg (SV) fremsatte følgende nytt pkt til rådmannens innstilling: Enebakk kommune behandler eventuelle saker selv, etter Stavangermodellen. Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Arnevågs (SV) forslag enstemmig vedtatt. VEDTAK: Enebakk kommune søker ikke tilslutning til oppreisningsordning i regi av Akershus fylkeskommune. Enebakk kommune behandler eventuelle saker selv, etter Stavangermodellen. RÅDMANNENS INNSTILLING: Enebakk kommune søker ikke tilslutning til oppreisningsordning i regi av Akershus fylkeskommune. Side 10
SAKSUTREDNING: Sammendrag Kommunene i Akershus har fått tilbud om å slutte seg til fylkeskommunal oppreisningsordning for barn som var plassert i institusjon/fosterhjem av kommunalt barnevern i tidsrommet 01.01.80 31.12.2003. Rådmannen anbefaler at man ikke søker tilslutning til ordningen. Bakgrunn Brev/med vedlegg fra Akershus fylkeskommune av 13.12.2011. Saksopplysninger Av brev fra Akershus fylkeskommune av 13.12.2011 framgår at fylkestinget i møte 17.11.2011 vedtok vedtekter for fylkeskommunal oppreisningsordning for tidligere barnevernbarn. Formålet med ordningen er at fylkeskommunen, i kraft av tidligere ansvar innen barnevernet, skal ta moralsk ansvar overfor personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem under plassering av barneverntjenesten i kommuner i Akershus. Ordningen gjelder for personer som var plassert av kommunalt barnevern i perioden 01.01.1980 31.12.2003. Tidsavgrensningen sammenfaller med perioden fylkeskommunen hadde ansvar innen barnevernet. Ved utforming av oppreisningsordningen har Akershus fylkeskommune tatt utgangspunkt i den såkalte stavangermodellen med tilpasninger. Denne modellen er brukt i en rekke fellesordninger basert på deling av ansvaret mellom fylkeskommunen og kommunene. Det vises til beskrivelse på www.propp.no. Ordningen kjennetegnes ved at den dekker en tidsperiode minst fram til 1993, og ved oppreisningsbeløpenes størrelse. Disse beløpene er vanlige også i andre kommunale ordninger. Oppreisning etter Akershus fylkeskommunes ordning gis i form av en uforbeholden unnskyldning samt utbetaling av et pengebeløp. Med utgangspunkt i at oppreisningen bør gjenspeile fylkeskommunens del av ansvaret er beløpet fastsatt til halvparten av det som følger av stavangermodellen, dvs. at fylkeskommunen alene kan gi økonomisk oppreisning med inntil kr 362.500. Fylkeskommunen vil etablere oppreisningsutvalg og sekretariat for utvalget. Kommunene i Akershus har anledning til å inngå samarbeidsavtale hvor de slutter seg til oppreisningsordningen. Kommunene må fastsette egne vedtekter, hvor det bl.a. tas stilling til den tidsmessige avgrensningen for ordningen. Det er imidlertid forutsatt at den kommunale ordningen minst omfatter perioden 01.01.80 31.12.1992. Øvrige krav til samarbeidsavtale og kommunal oppreisningsordning framgår av 10 i vedtekter og saksframlegg til fylkestinget. I praksis vil tilslutning til ordningen innebære at fylkeskommunes oppreisningsutvalg behandler søknader og tilkjenner oppreisning etter delegert myndighet fra kommunene. Kommuner som slutter seg til ordningen, må yte det kommunale oppreisningsbeløpet i saker som dekkes av kommunens ordning, samt en forholdsmessig andel av administrative kostnader. Side 11
I saker som omfatters både av fylkeskommunens og kommunens vedtekter, er det forutsatt at oppreisning gis med summen av de beløp som følger av vedtektene. Fylkeskommunen mener at det da er nærliggende at kommunens tar samme økonomiske ansvar som fylkeskommunen, slik at samlet utbetaling tilsvarer beløpene i ordninger etter stavangermodellen. Fylkeskommunen oppfordrer kommunene i Akershus å vurdere tilslutning til den fylkeskommunale ordningen. Søknad om dette må framsettes innen 01.05.2012. Økonomiske forhold Det foreligger ingen oversikt over et omfang av evt. overgrep/omsorgssvikt overfor barn som barnevernet i Enebakk kommune har plassert i institusjon/fosterhjem. Det foreligger pr. dd. ingen henvendelser om oppreisning/økonomisk kompensasjon. Kriterier for utmåling av oppreining framgår av fylkeskommunens vedtekter 5. Alternative løsninger Behandling av eventuelle saker i kommunens egne organer. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen ser både fordeler og ulemper ved å slutte seg til en fylkeskommunal ordning. Fordeler vil være en tilnærmet lik behandling av innbyggere i fylket, dersom flere kommuner slutter seg til ordningen. Ved å vedta vedtekter for ordningen vil man ha klare rammer for oppreisning. En ulempe vil være at man mister styring over egne (knappe) ressurser. Det er usikkert hvor mye kommunen blir belastet av administrative kostnader. Etter en samlet vurdering anbefaler rådmannen at man ikke slutter seg til den fylkeskommunale ordningen, men vurderer å benytte fylkeskommunens satser som retningsgivende for kommunens behandling av eventuelle saker. Side 12
Saksprotokoll i Fylkesting - 17.11.2011 Fylkesutvalgets innstilling: Fylkestinget vedtar vedtekter for fylkeskommunal oppreisningsordning i Akershus i henhold til vedlagte forslag. Utvalgets behandling: Fylkesordfører Nils Aage Jegstad (H) opplyste at det i vedtekenes 10 var en trykkfeil. Søknaden om tilslutning til ordningen fremsettes innen 1.mai 2012. Votering: Fylkesutvalgets innstilling med opplysning om redaksjonell endring ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkestinget vedtar vedtekter for fylkeskommunal oppreisningsordning i Akershus som følger: 1 Formål. Målgruppe Akershus fylkeskommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem under plassering av barnevernet i kommuner i Akershus i perioden 1. januar 1980 til 31. desember 2003. Oppreisning forutsetter ikke juridisk ansvar. 2 Oppreisningsutvalg Fylkeskommunen oppretter et oppreisningsutvalg. Fylkesrådmannen oppnevner representanter til utvalget. Utvalget skal bestå av tre personer som samlet innehar den nødvendige erfaring og helse- og sosialfaglige kompetanse. Lederen for utvalget skal være jurist med nødvendig erfaring og kompetanse. Utvalgsmedlemmene oppnevnes for hele perioden utvalget skal fungere. Oppreisningsutvalget avgir rapport til fylkestinget ett år etter ordningens ikrafttredelse, og sluttrapport etter ordningens avslutning. 3 Oppreisningssekretariat Fylkesrådmannen etablerer et sekretariat for oppreisningsutvalget. 4 Betingelser for oppreisning Oppreisningsordningen gjelder for personer som, ved iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse av barneverntjenesten i kommuner i Akershus i perioden 1. januar 1980 til 31. desember 2003, tidligere har vært plassert i institusjon eller fosterhjem. Plasseringen må ha skjedd med hjemmel i barnevernloven av 1953 eller barnevernloven av 1992. Personer som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under slik plassering, gis fylkeskommunal oppreisning når dette anses rimelig. I særlige tilfelle kan det i samråd med fylkesrådmannen gjøres unntak fra plasseringsvilkåret. Side 13
Søknader om oppreisning skal vurderes ut fra den dokumentasjon som foreligger i saken, søkerens egenerklæring og andre holdepunkter. Søkerens egenerklæring skal normalt tillegges stor vekt ved vurderingen. Dersom søkeren anlegger søksmål med krav om erstatning eller oppreisning for de samme faktiske forhold som det er gitt fylkeskommunal oppreisning for, skal mottatt oppreisningsbeløp gå til fradrag fullt ut. For myndige søkere er det et vilkår for å motta oppreisning, at søkeren forplikter seg til ikke å reise søksmål mot Akershus fylkeskommune for forhold som faller inn under denne ordningen. Oppreisning gis til den som selv har søkt om det. Dersom søker dør etter at søknaden er innlevert, og søker har ektefelle eller etterlatte i første arveklasse, skal søknaden likevel realitetsbehandles og oppreisning kunne vurderes. Oppreisning til søkere som er mindreårige på utbetalingstidspunktet, utbetales i tråd med vergemålslovens bestemmelser. 5 Kriterier for utmåling av oppreisning Ved utmålingen av oppreisningen skilles det mellom aktive overgrepshandlinger, dvs, konkrete straffbare handlinger, og det som kan kalles passive handlinger, dvs. omsorgssvikt. Oppreisning ytes med ett av følgende beløp, ut fra hvilket saksforhold oppreisningsutvalget legger til grunn: a) dersom søkeren har vært utsatt for seksuelle overgrep, grov psykisk eller fysisk vold, eller overgrepene er gjentatte, ytes en oppreisning på 362.500 kroner b) dersom søkeren har vært utsatt for andre overgrep, ytes en oppreisning på 250.000 kroner c) dersom søkeren har vært utsatt for omsorgssvikt, ytes en oppreisning på 150.000 kroner Søkere som får tilkjent oppreisning for å ha vært utsatt for overgrep, kan ikke i tillegg få oppreisning for omsorgssvikt. Dersom standardbeløpet i henhold til ovenstående regler i særskilte tilfelle vurderes som uforholdsmessig høyt, kan oppreisningsutvalget skjønnsmessig fastsette et lavere beløp. Oppreisning ytes ikke med utgangspunkt i juridisk ansvar for økonomisk tap. Erstatning eller oppreisning som søkeren tidligere har mottatt med grunnlag i forhold som faller inn under denne ordningen, skal etter oppreisninasutvalgets skjønnsmessige vurdering komme til fradrag i oppreisningsbeløpet. Det skal ikke gjøres fradrag for innvilget erstatning etter stortingets utvidede og tilpassede rettferdsvederlagsordning. 6 Saksbehandling Søknad om oppreisning fremmes for sekretariatet. Søknaden må være skriftlig, inneholde søkers navn, adresse og fødselsnumrner og beskrive de faktiske forhold som ligger til grunn for oppreisningskravet. Av søknaden skal det fremgå at søkeren er kjent med betingelsene for oppreisning, jf. 4. Søkeren må avgi en erklæring om at sekretariatet uten hinder av taushetsplikt kan innhente de opplysninger som anses hensiktsmessige for sakens opplysning. Sekretariatet skal gi nødvendig veiledning og hjelp til søkerne. Sekretariatet kan i særlige tilfeller innvilge dekning av rimelige utgifter til nødvendig faglig bistand i forbindelse med søknaden. Sekretariatet skal informere søkeren om at et vedtak om oppreisnina innebærer en erkjennelse av et moralsk ansvar knyttet til fylkeskommunens rolle og ansvar innenfor barnevernet, og at et slikt vedtak derfor ikke tar stilling til om en påstått overgriper har begått de handlinger han/hun blir beskyldt for. Side 14
- Sekretariatet forbereder saken og innhenter herunder nødvendige opplysninger. Sekretariatet avgir begrunnet innstilling til oppreisningsutvalget. Oppreisningsutvalget holder møte for behandling av søknadene etter innkalling fra utvalgets leder. Møtene er lukket. Det føres protokoll fra møtene. Søknadene skal behandles i samsvar med forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak. Den totale saksbehandlingstiden skal normalt ikke overstige 6 måneder. 7 Klage Oppreisningsutvalgets avgjørelser kan påklages etter forvaltningsloven. 8 Informasjon om ordningen Denne ordningen skal på hensiktsmessig måte kunngjøres for allmennheten. 9 Ikrafttredelse og varighet Oppreisningsordningen trer i kraft fra den dato oppreisningsutvalget kunngjør at de tar imot søknader. Søknader om oppreisning må fremsettes innen to år fra kunngjøringsdato. Oppreisningsutvalget fortsetter sitt arbeid inntil alle søknadene er behandlet. Etter dette faller ordningen bort. 10 Kommuners tilslutning til ordningen Kommuner i Akershus kan slutte seg til ordningen. Søknad om slik tilslutning til ordningen må fremsettes innen 1. mai 2012. Kommuner som slutter seg til ordningen, må vedta egne kommunale vedtekter som er i samsvar med fylkeskommunens vedtekter. Kommunene tar selv stilling til oppreisningsordningens tidsmessige avgrensing, men den må minst omfatte perioden 1. januar 1980 til 31. desember 1992. Kommuner slutter seg til ordningen gjennom en samarbeidsavtale som blant annet skal inneholde kommunens vedtekter for ordningen beskrive fordelingen av utgifter til oppreisning begrunnet i forhold som har pågått både før og etter 1. januar 1980 beskrive fordelingen av utgifter til oppreisning i saker hvor flere kommuner som har sluttet seg til ordningen, er ansvarlige beskrive fordelingen av de administrative utgiftene med ordningen delegere myndighet til Akershus fylkeskommune til å tilkjenne oppreisning Etter innstilling fra oppreisningsutvalget og fylkesrådmannen avgjør fylkestinget om det skal inngås samarbeidsavtale med vedkommende kommune. I saker som omfattes av både fylkeskommunens og kommunens vedtekter, skal søkeren få oppreisning med summen av de beløp som følger av de to vedtektene. I saker som kun omfattes av én av vedtektene, ytes oppreisning kun etter denne. Side 15
AKERSHUS / fylkeskommune Saksfremlegg Dato: 24.10.2011 Arkivref: 2011/14817-1 Saksnr Utval Møtedato Fylkesting 17.11.2011 Fylkesutvalg 10.11.2011 Vedtekter for fylkeskommunal oppreisningsordning Innstilling Fylkestinget vedtar vedtekter for ftlkeskommunal oppreisningsordning i Akershus i henhold til vedlagte forslag. Viktige punkter i saken I denne saken fremmes forslag til vedtekter for fylkeskommunal oppreisningsordning i Akershus fylkeskommune. Forslaget innebærer at fylkeskommunen etablerer en oppreisningsordning som legger til rette for at fylkeskommunen kan ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem under plassering av barnevernet i kommuner i Akershus i perioden 1. januar 1980 til 31. desember 2003. Det viktigste med en oppreisningsordning er at den fungerer etter hensikten, slik at enkeltmennesker som har opplevd omsorgssvikt eller overgrep under det offentliges omsorg, opplever seg oppreist. Forslaget til vedtekter tar utgangspunkt i oppreisningsordninger etter stavangermodellen. Siden fylkeskommunens oppreisningsordning skal etableres uavhengig av om kommuner i Akershus slutter seg til den, er forslaget til vedtekter likevel utformet i forhold til det moralske ansvar Akershus fylkeskommune skal ta alene. Dette innebærer at forslaget avviker fra stavangermodellen på vesentlige punkter som tidsperioden for ordningen og oppreisningsbeløpene. Tidsperioden ordningen skal dekke, er i tråd med fylkestingets vedtak 16. juni 2011 satt til 1. januar 1980 til 31. desember 2003. Når det gjelder oppreisningsbeløp, bygger forslaget på at fylkeskommunens ansvar er et ansvar som deles med kommune og stat, og at oppreisningsbeløp satt til halvparten av beløpene etter stavangermodellen, gir et rimelig og realistisk uttrykk for fylkeskommunens ansvar. Kommuner i Akershus gis anledning til å slutte seg til ordningen. Fylkesrådmannen vil i forslag til økonomiplan 2012-2015 foreslå å avsette 17 mill. kr som en anslagsbevilgning til ordningen fmansiert ved bruk av fond. De samlede utgiftene kan bli større enn dette. Side 16
Saksredegjørelse Denne saken følger opp fylkestingssakene 38/11 og 61/11. Saksfremleggene til disse sakene følger vedlagt. Ved behandlingen 16. juni 2011 fattet fylkestinget følgende vedtak: 1. Akershus ftlkeskommune oppretter en ftlkeskommunal oppreisningsordning rettet mot personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep under plassering av det kommunale barnevernet i Akershus i perioden 1. januar 1980 til 1. januar 2004. Kommuner i Akershus gis anledning til å slutte seg til ordningen. 2. Ordningen opprettes uten forutgående granskning. 3. Fylkesrådmannenfremmer en egen sak om vedtekter, avgrensing og organisering av ordningen, herunder om ordningen skal gjelde personer som har vært plassert i fosterhjem. I denne saken foreslås vedtekter med nærmere bestemmelser om ordningens avgrensning og organisering. Som ledd i forberedelsen av saken er det avholdt et møte med oppreisningssekretariatet i Østfold, og det har også vært kontakt med leder for oppreisningssekretariatet for den fylkeskommunale oppreisningsordningen for tiden 1993-2004 for Agderfylkene. Videre har fylkesrådmannen vært i dialog med, og forelagt utkast til vedtekter og saksfremlegg for, Prosjekt Oppreisning. Prosjekt Oppreisnings skriftlige tilbakemelding på forslag til vedtekter er vedlagt saken. Fylkesrådmannen har gjort enkelte endringer i saksfremlegg og vedtekter som følge av tilbakemeldingen, og kommenterer for øvrig tilbakemeldingen i et eget avsnitt i saksfremlegget. Forslaget til vedtekter er basert på «stavangermodellen», som det ble redegjort for i fylkestingssak 61/11. Modellen tar blant annet utgangspunkt i konklusjonene i Befringrapporten (NOU 2004:23), hvor det ble slått fast at det hadde vært svikt i alle forvaltningsnivåer; kommune, fylke og stat. Stavangermodellen byg2er på at oppreisning gis til personer som bodde på barnehjem, i fosterhjem, ungdomshjem, spesialskoler eller skolehjem, som ble plassert av barnevernet i barnets opprinnelige bostedskommune, heretter kalt plasseringskommune, før 1993, og som der ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. Når det gjelder oppreisningsbeløp, bygger modellen på at dette tilkjennes etter følgende prinsipper: 725.000 kroner ved seksuelle eller grove gjentafte fysiske overgrep, 500.000 kroner ved fysiske overgrep, 300.000 kroner ved omsorgssvikt og 200.000 kroner dersom søker ikke er i stand til å fortelle hva han/hun ble utsatt for. Siden fylkeskommunens oppreisningsordning skal etableres uavhengig av om kommuner i Akershus slutter seg til den, er forslaget til vedtekter utformet i forhold til det moralske ansvar Akershus fylkeskommune skal ta alene. Dette innebærer at forslaget avviker fra stavangermodellen på vesentlige punkter som tidsperioden for ordningen og oppreisningsbeløp. Nedenfor kommenteres elementer i forslaget. Fylkesrådmannen vil samtidig understreke at det viktigste med en oppreisningsordning er at den fungerer etter hensikten, slik at enkeltmennesker som har opplevd omsorgssvikt eller overgrep under det offentliges omsorg blir hørt og opplever seg oppreist. Formål o mål ru e. Tids eriode Side 17
Oppreisningsordningene for tidligere barnevernsbarn bygger på at dette er saker hvor det offentlige kan være å klandre, og at samfunnet bør ta ansvar uten å prøve om de ordinære vilkår for rettslig erstatningsansvar er oppfylt. En oppreisning innebærer at fylkeskommunen tar et moralsk ansvar, men innebærer ingen erkjennelse av juridisk ansvar. Personene i målgruppen vil ofte ha problemer med å nå frem i rettsvesenet, blant annet på grunn av de beviskravene som stilles i en rettssak. Fylkesrådmannen foreslår at ordningen i tråd med stavangermodellen omfatter oppreisning for forhold som har funnet sted under plassering i fosterhjem. De fleste oppreisningsordninger omfatter slike plasseringer, og en avgrensing mot forhold som har funnet sted i fosterhjem, vil kunne oppleves urimelig for søkeme. Det vises også til at fylkeskommunen har hatt ansvar for rekruttering og formidling av fosterhjem. Det gjøres likevel oppmerksom på at noen fylkeskommuner har avgrenset mot fosterhjemsplasseringene, selv om de har deltatt i fellesordninger som inkluderer slike plasseringer. I disse ordningene har kommunen selv dekket oppreisningsbeløpene til personer som har opplevd overgrep eller omsorgssvikt i fosterhjem. Det er lagt til grunn at oppreisningsordningen skal dekke hele fylkeskommunens «ansvarsperiode» innen barnevernet, altså tidsrommet fra 1. januar 1980 til 31. desember 2003. Siden ordningen skal omfatte forhold som har funnet sted så sent som 2003, er det foreslått særregler for eventuelle umyndige søkere. Ordningen foreslås imidlertid avgrenset til å gjelde personer som tidligere har vært plassert under barnevernets omsorg, se 4 første avsnitt. 0 reisnin sutval o o reisnin ssekretariat tråd med stavangermodellen foreslås det at et oppreisningsutvalg med tre medlemmer treffer vedtak om oppreisning. Utvalget skal være uavhengig, og det er viktig at det samlet innehar den nødvendige erfaring og helse- og sosialfaglige kompetanse. Lederen av utvalget bør være jurist med nødvendig erfaring og kompetanse. På bakgrunn av oppreisningsutvalgets funksjon og sammensetning, bør representantene kunne oppnevnes av fylkesrådmannen. Det legges også opp til at fylkesrådmannen etablerer et sekretariat for utvalget. Det foreslås tatt inn i vedtektene at oppreisningsutvalget skal avgi rapport til fylkestinzet etter at ordningen har virket et år, og en sluttrapport etter at ordningen er avsluttet. Betin elser for o reisnin Ordningen tar utgangspunkt i plasseringsvilkåret. Dette er den vanligste avgrensningen av målgruppen for ordningen, og innebærer at barnevernet i en kommune må ha truffet vedtak om plassering av søkeren. Plasseringsvilkåret knytter seg altså til primærkommunens vedtak. Ettersom vedtakene etter barnevernloven av 1992 treffes av den statlige fylkesnemnda for sosiale saker, er plasseringsvilkåret foreslått formulert slik at oppreisningsordningen gjelder for personer som, ved iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse av barneverntjenesten i kommuner i Akershus i perioden 1. januar 1980 til 31. desember 2003, tidligere har vært plassert i institusjon eller fosterhjem. Med en slik innretning av ordningen kan det forekomme saker hvor fylkeskommunen i liten grad har vært involvert i plasseringen, slik at fylkeskommunens ansvar fremstår som fiernere. Fylkesrådmannen legger likevel avgjørende vekt på at plasseringsvilkåret er den vanligste avgrensningen. Ved å ta utgangspunkt i plasseringsvilkåret, oppnår man at det blir størst mulig grad av sammenfallende grenseflater mellom ulike kommunale og fylkeskommunale ordninger. Side 18
Målsettingen er så vidt mulig å unngå så vel overlapping som sprik mellom ordningene. Det er også på det rene at Akershus fylkeskommune hadde en aktiv rolle i forhold til mange plasseringer. Det kan være saker som det vil virke klart urimelig å avvise med utgangspunkt i plasseringsvilkåret. Derfor foreslås det at det i særlige tilfeller kan gjøres unntak fra plasseringsvilkåret i samråd med fylkesrådmannen. En tilsvarende "sikkerhetsventil" finnes i vedtektene for oppreisningsordningen i Ostfold. Det foreslås et eget avsnitt om bevisgrunnlaget for overgrep / omsorgssvikt. Dette er formulert noe annerledes enn i andre oppreisningsordninger etter stavangermodellen, hvor det står at det skal foretas en fri sivilrettslig bevisvurdering av dokumentasjonen i saken og at det kreves klar sannsynlighetsovervekt for at utvalget skal legge til grunn forhold som er straffbare, samtidig som søkerens egen forklaring skal gis stor vekt ved bevisvurderingen. Etter fylkesrådmannens syn er det ikke forenlig med en fri, sivilrettslig bevisvurdering at utvalget skal legge stor vekt på søkerens egen forklaring. I praksis synes det som oppreisningsutvalgene i stor utstrekning legger søkerens egen fremstilling til grunn, uten å kreve at søkeren skal kunne "bevise" denne slik det ville vært krevd av en domstol. Det vil heller ikke være forenlig med målsettingen for ordningen å legge et alminnelig sivilrettslig beviskrav til grunn, eller et krav om klar sannsynlighetsovervekt. Fylkesrådmannen foreslår derfor ikke noen henvisning til det sivilrettslige beviskravet. Det er ikke dermed tilsiktet at oppreisningsutvalget i Akershus skal legge seg på noe vesentlig annerledes beviskrav enn det som i praksis benyttes innenfor andre kommunale ordninger. Videre er det et vilkår for å motta oppreisning, at myndige søkere forplikter seg til ikke å reise søksmål mot Akershus fylkeskommune for forhold som faller inn under ordningen. Dette er i tråd med andre ordninger etter stavangermodellen, men fylkesrådmannen har presisert disse bestemmelsene ytterligere. Siden ordningen gjelder tidsperioden helt frem til 2003, er det grunn til å presisere at dette bare kreves av myndige søkere. For det tilfelle at søksmål likevel blir reist av en person som har mottatt oppreisning, presiseres det at mottatt oppreisning skal gå til fradrag fullt ut. Dette innebærer at oppreisningsbeløpet innvilges under et generelt forbehold om å bli trukket fra i det samlede beløp retten i slike tilfeller innvilger i oppreisning og erstatning for økonomisk tap. Det siste avsnittet i 4 tar blant annet opp forholdet til søkere som dør etter at søknaden er innlevert, men før den er behandlet av utvalget. Avgrensningen til første arveklasse er hentet fra Tromsøs vedtekter, og omfatter søkerens barn og barnebarn. Dersom søknaden er realitetsbehandlet, vil dødsboet ha krav på beløpet som er tilkjent, uavhengig av arvingenes status. 0 reisnin sbelø enes størrelse En oppreisning består etter forslaget til vedtekter av en uforbeholden unnskyldning fra fylkeskommunen og utbetaling av et pengebeløp. Oppreisningen som gis fra fylkeskommunen, bør i utgangspunktet gjenspeile fylkeskommunens moralske ansvar, og dermed bidra til at søkeren føler seg oppreist. Fylkeskommunen bør i dette perspektivet være raus, men på den annen side finne en modell som ikke overdriver det ansvar det er rimelig at fylkeskommunen tar. Fylkesvise fellesordninger etter stavangermodellen gir et sammensatt bilde med hensyn til fordeling av utgifter og oppreisningsbeløp mellom kommune og fylkeskommune i de enkelte Side 19
saker. I Ostfold tar fylkeskommunen utgiftene til administrasjon av ordningen, herunder sekretariat og oppreisningsutvalg, mens den enkelte kommune har fullt ansvar for oppreisningsbeløp. I den vedlagte tilbakemeldingen fra Prosjekt Oppreisning beskrives også ansvarsfordelinger som innebærer at fylkeskommunen tar ansvar med stavangermodellens maksimalbeløp for plasseringer som har skjedd i perioden 1980-1993. Dersom det her siktes til ordningene i Rogaland og Agderfylkene, kan det imidlertid bemerkes at disse fylkeskommunene ikke har tatt ansvar for fosterhjemsplasseringene. I Sogn og Fjordane er det en annen fordeling mellom kommune og fylkeskommune. Fylkeskommunens ansvar er der avgrenset til opphold i fosterhjem og institusjoner i perioden 1980-1993, og dette er et delt ansvar med kommunen, slik at fylkeskommunen utbetaler 50% av oppreisningsbeløpet. I Akershus har en rekke kommuner allerede etablert eller gjennomført oppreisningsordninger med tidsmessig avgrensing frem til 1980. Det er usikkert om disse, eller andre kommuner i Akershus, vil slutte seg til fylkeskommunens ordning, og dermed påta seg ansvar også for perioden 1980-1993 evt. 1980-2004. En samordnet fellesordning som i Østfold er ikke lenger mulig i Akershus, og fylkesrådmannen har lagt til grunn at vedtektene må utformes i forhold til det moralske ansvar Akershus fylkeskommune skal ta alene. I denne situasjonen legger fylkesrådmannen vekt på at fylkeskommunens ansvar innen barnevernet i tiden 1980-2004 ikke var et eneansvar, men at det var delt med kommune og stat. Mange kommuner har gjennom oppreisningsordninger påtatt seg ansvar frem til 1993 ut fra en slik forutsetning. Etter dette er fylkesrådmannen kommet til at fylkeskommunal oppreisning med halvparten av beløpene etter stavangermodellen er et rimelig og realistisk uttrykk for fylkeskommunens ansvar. Dersom kommuner ønsker å slutte seg til ordningen for hele eller deler av fylkeskommunens ansvarsperiode, bør utgangspunktet være at dette skjer med samme beløp, slik at den samlede utbetaling tilsvarer beløpene etter stavangermodellen. At oppreisningsbeløpet avviker fra beløpet etter stavangermodellen, kan innebære at søkere med sammenliknbare historier kan motta forskjellige beløp avhengig av hvilket fylke eller hvilken kommune de kommer fra, eller om det klanderverdige forhold inntraff før eller etter den tidsmessige avgrensningen for de kommunale ordningene i Akershus. Fylkesrådmannen ser at dette kan oppleves ulogisk og urettferdig for den enkelte, men mener det er riktig å se dette som en konsekvens av forskjellene i kommuners og fylkeskommuners vedtak eller tilnærming til oppreisningsordninger. Dette likebehandlingshensynet er dermed ikke funnet avgjørende ved vurderingen av oppreisningsbeløp etter fylkeskommunens vedtekter. Utmålin av o reisnin Fylkesrådmannen har gjort noen endringer i kriteriene for utmåling av oppreisning i forhold til vedtekter etter stavangermodellen, blant annet med sikte på å få et klarere skille mellom beviskravene og kriteriene for utmåling når det først legges til grunn at søkeren har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. Hovedinnholdet i kriteriene er likevel det samme. Avsnittet som inneholder oppreisningsbeløpene, er forkortet og formulert med sikte på å få frem at de ulike satsene ikke kan kumuleres i saker som omfatter for eksempel både omsorgssvikt og overgrep. Andre oppreisningsordninger etter stavangermodellen inneholder fire satser, hvor den laveste gjelder personer som ikke er i stand til å avgi noen beskrivende egenerklæring om hva omsorgssvikten besto i. Fylkesrådmannen mener satsen i slike tilfelle bør være den sammen som for andre som har vært utsatt for omsorgssvikt. Det virker ikke rimelig å gi søkeren et lavere beløp bare med utgangspunkt i mulighetene for å beskrive omsorgssvikten. Ut fra opplysninger gitt av sekretariatet for oppreisningsutvalget i Østfold, legges det til grunn at denne satsen uansett bare har vært benyttet i et særdeles lite antall tilfeller. Side 20
Fylkesrådmannen foreslår en egen bestemmelse som gir mulighet for at oppreisningsutvalget skjønnsmessig kan fastsette et lavere beløp dersom standardbeløpet vurderes som uforholdsmessig høyt. Bestemmelsen er tenkt benyttet i saker som gjelder overgrep/omsorgssvikt hvor så vel alvorsgraden som konsekvensene var minimale. Bestemmelsen erstatter den laveste satsen man finner i andre ordninger, men vilkåret for et nedsatt beløp er ikke knyttet opp mot søkerens manglende beskrivelse. Konsekvensene av at standardsatsen vurderes som uforholdsmessig høy, er heller ikke en annen og lavere standardsats, men at oppreisningsutvalget må utmåle beløpet skjønnsmessig. Fylkesrådmannen foreslår at oppreisningsutvalget skal avkorte beløp som søkeren har mottatt i erstatning eller oppreisning for forhold som faller inn under denne ordningen. Utgangspunktet bør være full avkortning, men det kan ikke utelukkes at dette kan slå urimelig ut i enkeltsaker. Oppreisningsutvalget gis derfor adgang til å fastsette avkortingsbeløpet skjønnsmessig. Avkortingsregelen vil kunne omfatte blant annet erstatning/oppreisning fra andre kommunale ordninger, gjerningspersonen eller andre. Statlig rettferdsvederlag etter stortingets utvidede og tilpassede ordning for barnehjemsbarn i perioden før 1980 avkortes ikke med beløp disse har mottatt fra kommunale/fylkeskommunale ordninger. Fylkesrådmannen mener derfor at heller ikke det fylkeskommunale oppreisningsbeløpet bør avkortes med statlig rettferdsvederlag. Saksbehandlin klaoe informas'on om ordnin en ikrafttredelse o vari het Disse bestemmelsene er til dels noe annerledes formulert enn i andre ordninger, uten at noen realitetsforskjell er tilsiktet. Det er lagt opp til en søknadsperiode på to år fra kunngjøringsdato, og at oppreisningssekretariatet og oppreisningsutvalget fortsetter sitt arbeid til alle søknader er ferdig behandlet. Oppreisningssekretariatet vil sørge for kunngjøring når det er klart til å behandle søknader. Oppreisningsutvalgets avgjørelser kan etter forvaltningsloven påklages til fylkeskommunens klagenemnd. Kommuner som slutter se til ordnin en Det foreslås å vedtektsfeste at kommuner i Akershus kan slutte seg til ordningen ved å fremme søknad om dette innen I. mai 2012. Slik tilslutning vil innebære at sekretariatet og oppreisningsutvalget oppnevnt av fylkeskommunen vil behandle saker om oppreisning fra vedkommende kommune. Kommunen bør selv kunne velge hvilken periode deres ansvar skal gjelde for, dog slik at det bør være en forutsetning at kommunens ordning minst omfatter perioden 1980-1993. Tilslutning forutsetter også at kommunens vedtekter ellers er i tråd med fylkeskommunens vedtekter, og fylkeskommunen må selv kontrollere at kommunen fyller vilkårene for tilslutning til ordningen. Et hovedspørsmål som da må vurderes, er om den kommunale og den fylkeskommunale ordningen lar seg benytte som utgangspunkt for en samlet avgjørelse. Ettersom flere kommuner vil kunne slutte seg til ordningen med virkning for ulike tidsperioder, antar fylkesrådmannen at det ikke er hensiktsmessig å utarbeide samlede vedtekter for fylkeskommunen og de kommunene som eventuelt slutter seg til. Dersom en eller flere kommuner vil slutte seg til ordningen, må det inngås en samarbeidsavtale som beskriver hvordan administrative kostnader fordeles, og hvordan utgifter til oppreisning fordeles i saker hvor flere kommuner som har sluttet seg til ordningen, er ansvarlige. Fylkesrådmannen legger til grunn at utgifter til saksbehandling skal fordeles forholdsmessig mellom fylkeskommune og kommune som har ansvar i den enkelte sak. Samarbeidsavtalen må også omfatte delegasjon av myndighet til fylkeskommunen til å treffe avgjørelser om Side 21
oppreisning i første instans. Samarbeidsavtalen inngås av fylkestinget og respektive kommunestyrer. Fylkesrådmannen vil avvente fylkestingets vedtak om vedtekter før det rettes en skriftlig henvendelse til kommunene i fylket om muligheten for å slutte seg til ordningen. Økonomi De samlede utgiftene til oppreisningsordningen omfatter oppreisningsbeløp som innvilges, samt kostnader til drift av ordningen. Av de sistnevnte kostnadene vil lønn og honorar til sekretariat og oppreisningsutvalg, samt utgifter til eventuelle støttetiltak overfor søkerne, være de største postene. Når det gjelder utgifter til oppreisning kan erfaringstall fra andre oppreisningsordninger gi noen holdepunkter. Det er vist til slike tall i fylkestingssak 38/11. Etter dette har fylkesrådmannen fått opplyst at sekretariatet for fellesordningen i Østfold har mottatt 87 søknader som gjelder tiden etter 1980 og 28 der plasseringen ble påbegynt før 1980 og avsluttet etter 1980. Ordningen i Østfold omfatter tidsrommet fram til 1993, og har en toårig søknadsperiode som avsluttes i februar. For tidsrommet 1993-2003 foreligger ikke erfaringstall. Tallene nevnt over gir et utgangspunkt for å beregne utgifter ved ordningen, men det er usikkert hvordan dette vil slå ut i Akershus. Det pekes også på at det ikke er foretatt granskning i Akershus, og at perioden som dekkes av forslaget til vedtekter, avviker fra de fleste etablerte ordninger. Fylkesrådmannen vil i forslag til økonomiplan 2012-2015 foreslå å avsette 17 mill, kr som en anslagsbevilgning til ordningen finansiert ved bruk av fond. De samlede utgiftene kan bli større enn dette. Utgiftene til sekretariat og oppreisningsutvalg avhenger blant annet av hvor mange søknader som kommer til behandling, og av om kommuner slutter seg til ordningen og dermed bidrar med en andel av utgiftene. Tilbakemeldin en fra Pros'ekt 0 reisnin Flere av forholdene Prosjekt Oppreisning tar opp, er berørt i drøftelsen over. Når det gjelder kommentarene til saksfremlegget, er det ingen underliggende uenighet knyttet til de fire først kulepunktene, og fylkesrådmannen mener forholdene er ivaretatt. Når det gjelder forholdet til arvinger, mener fylkesrådmannen at oppreisningsbeløpet bør tilkjennes den som har vært utsatt for klanderverdige forhold under barnevernets omsorg. Dette er i tråd med eksisterende ordninger. Ektefelle og arvinger vil i tråd med dette bare kunne motta oppreisningsbeløpet i kraft av å være arvinger. Prosjekt Oppreisning har kommentarer som gjelder forslaget til vedtekter 5 fierde avsnitt, der første setning lyder: «Dersom standardbeløpet i henhold til ovenstående regler i særskilte tilfelle vurderes som uforholdsmessig høyt, kan oppreisningsutvalget sk jønnsmessig fastsette et lavere beløp». Fylkesrådmannen opprettholder at det bør være mulig å fastsette et lavere beløp. Dersom muligheten fjernes, vil oppreisningsutvalget i slike saker kun ha valget mellom å tilkjenne fullt beløp eller å avslå søknaden med hjemmel i rimelighetsreservasjonen i 4 første avsnitt. Fylkesrådmannen ser at en skjønnsmessig adgang til å fastsette et lavere beløp kan erstattes med Side 22
en fast lavere sats, men mener dette vil svekke bestemmelsens karakter av en smal unntaksregel. Det klare utgangspunkt må være å benytte beløpene i 5 andre avsnitt. Det er ikke tilsvarende behov for en bestemmelse som gir adgang til å «skjønne oppover», og en slik bestemmelse ville svekke utgangspunktet om å benytte de faste beløpene. Mht. kommentarene som gjelder kommuners tilslutning til ordningen, vises til det som er sagt over. Som nevnt over, bør utgangspunktet være at kommuner som slutter seg til ordningen, betaler samme beløp som fylkeskommunen i den delte ansvarsperioden, slik at utbetalingen tilsvarer beløpene etter stavangermodellen. Det foreslås imidlertid ikke å vedtektsfeste noe uttrykkelig krav om det. Fylkesrådmannen anser det mest hensiktsmessig å avvente vurderingen av om, og eventuelt hvordan tilsluttende kommuner kan ha vedtekter som avviker fra fylkeskommunens. Vedtektene legger derfor opp til at det tas konkret stilling til dette når kommuner ønsker å slutte seg til ordningen. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannen har i denne saken drøftet og begrunnet forslaget i tilknytning til behandlingen av de enkelte elementer i vedtektene. Fylkesrådmannen anbefaler at vedtekter for fylkeskommunens oppreisningsordning fastsettes i tråd med forslaget som er vedlagt saken. Oslo, 27. oktober 2011 Harald K. Horne fylkesrådmann Saksbehandler: Odd Anders Nilsen og Andreas Heffermehl Vedlegg: Utkast til vedtekter for fylkeskommunal oppreisningsordning i Akershus fylkeskommune Fylkestingssak 38/11 og 61/11 Tilbakemelding fra Prosjekt Oppreisning Side 23
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/909 Arkivkode: G00 Saksbehandler: Rune Hallingstad Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/12 Utvalg for helse og omsorg 29.02.2012 12/12 Formannskapet 12.03.2012 Kommunestyret Samhandlingsreformen - innkjøp av hjelpemidler til kommunalt lager Dokumenter som er vedlagt: Dokumenter som ikke er vedlagt: Saksprotokoll for Utvalg for helse og omsorg - 29.02.2012 Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Enebakk kommune anskaffer hjelpemidler i tråd med rådmannens anbefaling nedenfor. 2. Kostnadene for innkjøp dekkes inn av øremerkede midler til samhandlingsreformen. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Enebakk kommune anskaffer hjelpemidler i tråd med rådmannens anbefaling nedenfor. 2. Kostnaden for innkjøp dekkes inn av øremerkede midler til samhandlingsreformen SAKSUTREDNING: Sammendrag Som følge av samhandlingsreformen er det behov for å kunne ta imot utskrivingsklare pasienter fra sykehusene på et raskere tidspunkt. Dette gjelder både brukere som skal inn på sykehjem og brukere som skal tilbake til eget hjem. En forutsetning for å få til dette på en effektiv og kvalitetsmessig god måte er at det er tilstrekkelige hjelpemidler tilgjengelig slik at brukernes behov kan ivaretas. Side 24
Rådmannen anbefaler derfor at det benyttes midler fra samhandlingsreformen for å sikre dette. Bakgrunn Samhandlingsreformen trådte i kraft 1.1.2012 og innebærer blant annet at brukerne skrives ut fra sykehus raskere enn tidligere. Dersom kommunen ikke klarer å ta imot brukerne når sykehuset ønsker det, vil det avstedkomme en kostnad på kr 4 000,- pr døgn. Saksopplysninger Som følge av samhandlingsreformen har Enebakk kommune arbeidet målrettet for å kunne ta imot brukerne på et tidlig tidspunkt slik at kommunen i begrenset grad må betale for utskrivingsklare pasienter. Sentralt i dette arbeidet har kommunen jobbet med kompetansehevende tiltak, bemannings kapasitet og arealmessig kapasitet. For å kunne ta imot brukerne på et tidlig tidspunkt vil det i tillegg være nødvendig å ha et lager med hjelpemidler i kommunen. Enebakk kommune har pr i dag et lite hjelpemiddel lager som har vært tilstrekkelig frem til nå, men det forventes at det med samhandlingsreformen vil være økt behov for hjelpemidler. Enebakk kommune har i dialog med NAV Hjelpemiddelsentralen arbeidet frem en avtale for å ha et fremskutt lager. Dette vil være til hjelp for brukerne, men vil ikke avhjelpe kommunens behov for rask tilgang til hjelpemidler da NAV sitt lager forutsetter et administrativt vedtak fattet av NAV. Med dette som utgangspunkt legges det til grunn at Enebakk kommune har behov for følgende hjelpemidler til å supplere det kommunale lageret: Til bruk for hjemmeboende brukere: Hjelpemiddel antall pris sum i kroner sykehusseng 2 13856 27712 manuell rullestol 1 8490 8490 komfortrullestol 1 11180 11180 teleskopskinner 1 sett 1522 1522 gripo støttestang 1 4260 4260 bøyle til gripo støttestang 1 1200 1200 frittstående toalettforhøyer 10 390 3900 skråputer 5 950 4750 rund dusjtaburett 2 256 512 sengeklosser m/slisse 5pk. ca.400 2000 batterier til liko personløfter 2 1300 2600 nova seil high s 1 880 880 nova seil high m 1 880 880 nova seil high L 1 880 880 urinskjermer 10 100 1000 høytrykkspyler med varmtvann 20000 SUM HJELPMIDLER HJEMMEBOENDE 91766 Til bruk for sykehjemmet: Side 25
hjelpemiddel antall pris sum i kroner seng m.madr./tilbehør 2 25000 50000 overmadrass 2 5000 10000 skråputer 1 950 950 forflytningsbrett 1 620 620 forflytningsbelte 2 475 950 fotsykkel 1 1295 1295 posisjineringsputer 4 16730 gripo støttestang 1 4260 4260 gripo håndtak 1 1200 1200 prekestol el 1 7195 7195 Hørat Oticon 1 990 990 SUM HJELPEMIDLER SYKEHJEM 94190 Alle summer i tabellen ovenfor er eks mva. Klima- og miljømessige forhold Ingen Økonomiske forhold Se redegjørelse ovenfor. Alternative løsninger Ikke anskaffe hjelpemidler, ikke ta imot de brukerne som har behov for hjelpemidler vi ikke kan skaffe tilveie, men betale for videre innleggelser på sykehus. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen har i tidligere redegjørelser og saker ovenfor politiske utvalg redegjort for ulike aspekter ved samhandlingsreformen, både med tanke på utfordringer og muligheter. Rådmannen er av den oppfatning at det vil være til det beste for brukerne at Enebakk kommune på et tidlig tidspunkt vil kunne klare å ta dem tilbake fra sykehuset. Samtidig vil dette være økonomisk gunstig for kommunen ved at det ikke betales for brukere som blir liggende på sykehus. Enebakk kommunen er gitt 10,1 millioner kroner i tilknytning samhandlingsreformen. Av dette er ca 9,4 millioner stipulert til å være kommunal medfinansiering, mens det resterende er tiltenkt benyttet for å betale for utskrivingsklare pasienter og bygge opp det kommunale tjenestetilbudet. Rådmannen er av den oppfatning at det å bruke deler av disse midlene til et kommunalt hjelpemiddel lager vil kunne bidra til en reduksjon i betaling for utskrivingsklare pasienter i tillegg til at det er i tråd med reformens intensjoner. Rådmannen vil videre understreke at disse midlene er en engangs investering da hjelpemidlene vil kunne benyttes av flere brukere. Side 26
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/696 Arkivkode: K54 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 19/12 Utvalg for teknikk og utvikling 01.03.2012 13/12 Formannskapet 12.03.2012 Kommunestyret Fordelingsmodell/kostnader - Vannområde Øyeren Dokumenter som er vedlagt: Fordelingsnøkkel Dokumenter som ikke er vedlagt: KST-sak 109/10 Referat fra møte i styringsgruppen 04.01.12 Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling - 01.03.2012 Behandling: Bent Aasli (H) fremmet følgende tilleggsforslag: Rapport for vannområdet Øyeren innarbeides i årsrapport for Enebakk kommune. Votering: Rådmannens innstilling og Aasli s tilleggsforslag enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Fordelingsnøkkel for kostnader til vannområde Øyeren godkjennes. Det forutsettes at øvrige kommuner godkjenner fordelingsnøkkelen. 2. Kostnadene, kr 97.680 for 2012, dekkes av budsjettpost 13700.1126.3600 og innarbeides i første budsjettrevisjon. Kostnadene innarbeides også i budsjett/øp 2013-2016. 3. Rapport for vannområdet Øyeren innarbeides i årsrapport for Enebakk kommune. RÅDMANNENS INNSTILLING: 4. Fordelingsnøkkel for kostnader til vannområde Øyeren godkjennes. Det forutsettes at øvrige kommuner godkjenner fordelingsnøkkelen. 5. Kostnadene, kr 97.680 for 2012, dekkes av budsjettpost 13700.1126.3600 og innarbeides i første budsjettrevisjon. Kostnadene innarbeides også i budsjett/øp 2013-2016. Side 27
SAKSUTREDNING: Sammendrag Det anbefales at foreslått fordelingsmodell for kostnader til vannområde Øyeren godkjennes, og at kostnadene dekkes av sentraladministrasjonens budsjett i 2012. Bakgrunn Vannrammedirektiv, opprettelse av vannregionutvalg. Saksopplysninger Det vises til KST-sak 109/10. I saken er det redegjort for rammeverket for arbeidet med vannforvaltningen i Norge. Det framgår bl.a. at organisasjon for vannområde Øyeren er under etablering. I saken ble ordfører valgt som politisk repr. og varaordfører som vararepr. i styringsgruppen/vannområdeutvalget for Øyeren. Det er holdt møte i styringsgruppen 04.01.2012. I møtet ble nytilsatt prosjektleder, Kristian Moseby, presentert. Vedkommende skal ha daglig ansvar for framdriften i prosjektet etter føringer som evt. blir gitt av styringsgruppen. I møtet ble beregningsmodell for hvordan utgiftene skal fordeles mellom kommunene lagt fram. Modellen bygger areal, hytter, innbyggere med avrenning til Øyeren, samt grunnsum på kr 20.000 fra hver kommune: Grunnsum kr 20.000 Pr kommune Fulldyrka jordbruksareal 1, 50 daa Hytter i kommunen 10,- hytte Antall innbyggere 7,- innbygger Fordelingsnøkkelen vedlegges. Klima- og miljømessige forhold Vannrammedirektivet er nedfelt i norsk lov gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) som trådte i kraft i 2007. Vannforskriften beskriver myndighetsfordeling, mål og oppgaver i vannforvaltningsarbeidet. Forskriften har som mål at alle vannforekomster skal ha god økologisk tilstand innen 2015 eller 2021, med noen unntak. Hva som er god økologisk tilstand varierer med type vannforekomst. Økonomiske forhold Det vises til fordelingsnøkkelen. Enebakks andel for 2012 utgjør kr 97.280,-. Det er ikke innarbeidet kostnader til dette formålet i årets budsjett og ØP 2012-2015. Prosjektleder har opplyst at budsjett er under utarbeidelse. De største postene vil være lønnskostnader og kostnader til vannundersøkelser. Alternative løsninger Ingen. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen anbefaler at fordelingsmodellen godkjennes, og at Enebakk kommunes andel av utgiftene til vannområdearbeidet for Øyeren dekkes av budsjettpost 13700.1126.3600 (samme Side 28
post som utgifter til vannområdeutvalget Morsa) og innarbeides i senere budsjettrevisjon. Utgiften innarbeides også i budsjett/øp 2013-2016. Side 29
Fordelingnøkkel Vannområde Øyeren Kostnad fulldyrka jordbruksareal 1,5 pr da Hytter i kommunen 10 pr hytte Antall innbyggere 7 pr innbygger Kommune Ant dekar Ant hytter Ant innbyggere Grunnsum Sum dekar Sum hytter Sum innbyg Totalt utgift per Kommune Trøgstad 34500 327 4000 20000 51750 3270 28000 103020 Sørum 57830 153 10946 20000 86745 1530 76622 184897 Spydeberg 541 21 22 20000 811,5 210 154 21175,5 Enebakk 20700 463 6000 20000 31050 4630 42000 97680 Aurskog-Høland 3000 0 200 20000 4500 0 1400 25900 Ullensaker 53633 48 11926 20000 80449,5 480 83482 184411,5 Fet 16992 300 9700 20000 25488 3000 67900 116388 Nord-Odal 0 51 0 20000 0 510 0 20510 Sør-Odal 2974 7 92 20000 4461 70 644 25175 Askim 7 0 0 20000 10,5 0 0 20010,5 Nes 99000 320 17500 20000 148500 3200 122500 294200 Rælingen 4000 69 1377 20000 6000 690 9639 36329 Eidsvoll 0 10 0 20000 0 100 0 20100 Sum 293177 1769 61763 260000 Kr totalt 439765,5 17690 432341 260000 1149796,5 Side 30
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/153 Arkivkode: 144 Saksbehandler: Anne Marie Solsvik Heidenreich Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 11/12 Utvalg for teknikk og utvikling 01.03.2012 14/12 Formannskapet 12.03.2012 Kommunestyret Hovedplan avløp 2012-2021 Dokumenter som er vedlagt: Hovedplan avløp (uten vedlegg) Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling - 01.03.2012 Behandling: Erik Kvarvåg (FRP fremsatte følgende forslag til nytt pkt. 3: Det ønskes at status på rehabiliteringsprosjekter i Hovedplan avløp, redegjøres for i årsrapport. Votering: Rådmannens innstilling og Kvarvågs (FRP) tilleggsforslag enst. vedtatt. VEDTAK: 1) Hovedplan avløp for perioden 2012-2021 vedtas. 2) Den foreslåtte investeringsplanen legges inn i økonomiplaner/budsjett i perioden. 3) Det ønskes at status på rehabiliteringsprosjekter i Hovedplan avløp, redegjøres for i årsrapport. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1) Hovedplan avløp for perioden 2012-2021 vedtas. 2) Den foreslåtte investeringsplanen legges inn i økonomiplaner/budsjett i perioden. SAKSUTREDNING: Sammendrag Konsulentselskapet COWI har utarbeidet forslag til ny hovedplan avløp etter anbudsrunde der fem konsulentselskap deltok. Side 31
Bakgrunn Hovedplan avløp er et verktøy for å beskrive avløpssystemet og vannmiljø samt sikre at vedlikehold og oppgraderinger skjer planmessig og på basis av en helhetlig vurdering av miljømessige og økonomiske forhold. Planen ble først fremmet til behandling 20. oktober 2011, men saken ble utsatt. Saksopplysninger Hovedplan avløp fokuserer på drift, vedlikehold og fornyelse av ledningsnettet. Den viktigste grunnen til fornyelse av ledningsnettet er å unngå innlekking av fremmedvann og utlekking av avløpsvann. Som fremmedvann regnes vann som det ikke er nødvendig å rense på rensestasjonene, for eksempel overvann, taknedløp, drikkevann, etc. Overvannet transporteres i egne ledninger (separatsystem i motsetning til fellessystem) og skal ikke føres til rensestasjonene. Innlekking av fremmedvann er særlig aktuelt ved store nedbørsperioder og ved snøsmelting. Fremmedvann har to effekter; det blir dyrere å transportere og rense bort forurensningene siden dette er fortynnet samt at det gir økt forekomst av overløpsdrift. Overløpsdrift innebærer at avløpsvannet må sendes forbi avløpsrenseanlegget fordi anlegget ikke har kapasitet til å rense den store vannmengden. Det er altså både økonomisk og miljøvennlig å redusere mengden fremmedvann. Når det gjelder utlekking av avløpsvann har dette uheldige konsekvenser for miljøet både forurensningsmessig og hygienisk. Planen gjennomgår en del grunnlagsdata som gjelder Enebakk kommune. Videre presenteres mål for den kommunale avløpsvirksomheten (kap. 5), samt mål for vannforekomstene (kap. 6). I henhold til EUs vannrammedirektiv skal vannforekomstene på sikt ha god økologisk status. Hva dette er avhenger av naturtilstanden for vannforekomsten. Noen vannforekomster (for eksempel nedre del av Børterelva og Mjær er betydelig utsatt for partikkelerosjon og det er da naturlig med lavere krav til vannkvalitet enn for vannforekomster som er mindre påvirket av naturlig avrenning. Generelt er mål for tilstand klasse 3 (mindre god) i nedre deler av vassdragene og klasse 2 (god) i øvre deler av vassdragene. Alle badeplasser skal være egnet til bading; mål for tilstand er klasse 2 (god). I Langen og Vågvann har vannkvalitetsklasse 3 (moderat), men er på grensen til vannkvalitetsklasse 2 (god). Vannkvaliteten i Langen har ligget stabilt i perioden overvåkningsprogrammet har vart (1996), mens det har vært dårligere perioder i Vågvann tidlig på 2000-tallet. Når det gjelder Mjær har denne også vannkvalitetsklasse 3 (moderat), men innsjøen er på grensen til klasse 4 (dårlig). Dette vil bedre seg som følge av overføring av avløpsvannet til Kirkebygda sentralrenseanlegg. I Lyseren er vannkvaliteten god. Ved utløpet av Børterelva til Preståa er vannkvaliteten klasse 4 (dårlig). Dette har delvis naturlige og delvis menneskeskapte årsaker. Når det gjelder småbekkene i kommunen er vannkvaliteten svært varierende. Når det gjelder vannmiljø pågår det endel arbeid for å få etablert forvaltningsmessige og faglige systemer for håndtering av vanndirektivet (samarbeid på tvers av fylker og kommuner, klassifiseringskriterier for vannforekomster, etc.). Når dette har falt mer på plass vil det være naturlig å revidere miljømål for vannforekomstene. Dette kan skje som en del av kommuneplanarbeidet. Miljømålene er i dette dokumentet videreført fra tidligere hovedplan avløp. Side 32
Det er utarbeidet et anslagsvis fosforregnskap for kommunen som presenteres i kap. 10. Kapittel 7 omhandler innlekking og utslipp fra overløp. Ledningsnettet er beskrevet i kap. 11, mens tiltakene gjennomgås i kap. 12. Avløpsnettet i Enebakk er relativt nytt, mens rensestasjonene er gamle og trenger oppgradering. Dette gjelder også noen av pumpestasjonene. Den eldste delen av ledningsnettet ligger i Våglia. I forbindelse med rehabilitering av eldre avløpsnett bør private stikkledninger pålegges utbedret samtidig. Dette vil øke effekten av rehabiliteringen. Videre bør det samarbeides med vannverket når man først er nede i grøfta. Ytre Enebakk RA og Kirkebygda RA er vedtatt nedlagt/ombygget og erstattet med nytt sentralrenseanlegg i Kirkebygda innen 2016. Det skal i den forbindelse etableres overføringsledning fra Ytre Enebakk til Barbøl i Kirkebygda. Et annet stort arbeidsfelt er rehabilitering av eldre avløpsnett for å hindre lekkasje og fremmedvannsinntrengning. Oppsummering av tiltak med kostnadsoverslag er gitt i tabellene under. Investeringstiltak Nr Beskrivelse Kostnad 2012-2021 SUM (mill) 1 Nytt RA på Barbøl 2012: 11 mill 61 2013: 25 mill 2014: 25 mill 2 Etablering av overføringsledning 2012: 5 mill 55 2013: 20 mill 2014: 25 mill 2015: 5 mill 3 Utvide RA på Flateby 5 mill i 2014, 6 mill i 2015 11 4 Rehabilitere pumpestasjoner 1 mill årlig 10 5 Rehabilitere avløpsnettet 6 mill årlig 60 6 Forbedre overvannshåndteringen 0,5 mill årlig 5 Uforutsett, 10 % 20 SUM 222 Driftstiltak Nr Beskrivelse Årlig beløp Sum (mill) 1 Oppgradere ledningskartverket 0,25 i 2012-14 2,5 2 Videreføre vannkvalitetsoverv. 0,1 1 3 Oppgradere 0,2 2 driftskontrollanlegget 4 Kontroll private anlegg 0,1 1 5 Innkjøp av tidsmessige verktøy 0,25 2,5 6 Reparasjoner, undersøkelser 0,5 5 Side 33
7 Tømming av overvannssluk 0,25 2,5 SUM 16,5 Det vises til planens side 25 til 28 for nærmere gjennomgang av tiltakene. Klima- og miljømessige forhold Avløpshåndtering er en viktig oppgave for kommunen for å oppnå gode hygieniske og miljømessige forhold. Økonomiske forhold Avløpssektoren er et selvkostområde der alle kostnader betales av abonnentene. Kostnadene består av direkte kostnader (driftskostnader knyttet direkte til avløpssystemet) og indirekte kostnader (internkostnader og kapitalkostnader). De siste årene har kapitalkostnadene ligget på ca 2,5 millioner, mens internkostnadene (andel av virksomhet på Herredshuset som bør belastes sektoren; IT-system, sentralbord, innfordring, økonomisystem, administrasjon og ledelse, fakturering, telefon, husleie, etc) har ligget på ca 0,6 millioner. I tabellene på forrige side presenteres drifts- og investeringstiltak i perioden. Når det gjelder driftstiltakene er disse delvis videreføring av allerede etablerte tiltak. Det legges derfor til grunn av disse kan finansieres ved nåværende gebyrnivå. Når det gjelder prisstigningen (2 % per år) er det tenkt å bruke nåværende avløpsfond til dette. Når det gjelder investeringstiltakene kan ikke disse fullfinansieres på nåværende gebyrnivå. Det er gjort en beregning av hvilke gebyrøkninger som må forventes; se figurer under (beløpene er inkl. mva). År Beløp 2011 5 234 2012 5 757 2013 6 500 2014 7 300 2015 9 400 2016 9 700 2017 9 700 2018 9 700 2019 9 700 2020 9 700 Kr 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 Utvikling i årsgebyr pga økte kapitalkostnader - 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 År Beregningen er basert på forutsetninger bl.a. beskrevet i selvkostveilederen (H-2140): - Rente på 5 % årlig - Avskrivningstid på 20 år for renseanlegg og pumpestasjoner - Avskrivningstid på 40 år for avløpsnett - Serielånsavskrivning - Uforutsette kostnader på 10 % av investeringen - Årlig økning i antall abonnenter med 80 stykk (iht. kommuneplan) Side 34
I forhold til tidligere sak er beløpene justert endel ned. Dette skyldes følgende: - Bruk av 5 % rente istedenfor 5,5 % - 10 % i uforutsette investeringskostnader istedenfor 20 % - Det ble likevel ikke brukt av avløpsfondet i 2011; det ble isteden en stor avsetning. - En økning på 80 istedenfor 50 abonnenter per år - I forrige sak ble det lagt opp til en økning av gebyrene pga økte driftsutgifter. På bakgrunn av lavere driftsutgifter i 2011 enn forventet forutsettes det nå at driftsutgiftene kun øker med prisstigningen. Oversikten skisserer kraftige økninger i perioden 2012-2015 og en påfølgende utflating. Økningen i inntektene må iverksettes før de økte kapitalkostnadene inntreffer siden området ikke kan gå i underskudd. Avløpsfondet ble i 2011 økt med ca 1,8 million. I beregningen over er det forutsatt at avløpsfondet ikke skal ha denne økningen. Avløpsfondet er i dag på 7,2 millioner, noe som tilsvarer prisstigningen på driftsutgiftene. Avløpsgebyrene vil uansett måtte vedtas årlig av kommunestyret slik at tallene presentert over bare er en skisse. På bakgrunn av kostbare avløpstiltak i regionen har Fylkesmannen i Oslo og Akershus foreslått å innføre en statlig støtteordning for tiltak som er forårsaket av implementeringen av EUs vannrammedirektiv i Norge. Saken ligger nå til avgjørelse i Miljøverndepartementet. Det er anledning til å subsidiere avløpstjenesten med kommunens frie inntekter. Siden ca 1994 er dette ikke blitt gjort i Enebakk og det foreslås å videreføre denne praksisen med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon. Da den nye løsningen for avløpet fra Ytre Enebakk og Kirkebygda ble vedtatt ble det lagt til grunn en gebyrøkning på ca 2 100 kr (tilsvarende 41 % av avløpsgebyret inkl. mva) knyttet til denne løsningen. Dagens beregning viser at økningene blir på ca 2 600 kr. Endringen skyldes at økningen i antall abonnenter i denne beregningen er harmonisert med det som fremkommer i kommuneplanen (80 nye boenheter/abonnenter per år), mens den tidligere beregningen baserte seg på et høyere anslag for nye boliger. Dette anslaget er også korrekt gitt fortsatt befolkningsøkning, men inntreffer på et senere tidspunkt enn det som denne planen omfatter. Investeringsbeløp, rente og avskrivningstid er de samme i de to beregningene. I tillegg til økningen knyttet til nytt sentralrenseanlegg Kirkebygda kommer kostnader knyttet til øvrige avløpsinvesteringer. Se tidligere tabell. Disse utgjør ca 1 000 kr per abonnent. Vurderinger og begrunnelse Forslag til hovedplan avløp beskriver dagens avløpssystem og gir et godt grunnlag for planmessig vedlikehold/oppgradering. Det anbefales at dokumentet vedtas og at investeringene legges inn i økonomiplanen. Det er valgt å ikke legge dokumentet ut til offentlig ettersyn. Dette er fordi det i all hovedsak dreier seg om et avløpsfaglig dokument som det antas å knytte seg mindre interesse til blant innbyggerne. Det kan dermed ikke betraktes som en kommunal delplan. Når det gjelder miljømål for vannforekomstene har dette i større grad almennhetens interesse. Som nevnt i saken er de miljømålene som er foreslått i denne saken en videreføring av miljømålene i forrige hovedplan avløp. Miljømålene vil bli tema i kommuneplanarbeidet der det vil bli gitt store muligheter for innspill til fra offentligheten. Når det gjelder forventede gebyrøkninger Side 35
som det knytter seg stor interesse til er dette hovedsakelig resultat av investeringer som kommunen ikke kan unngå. Det er imidlertid viktig at innbyggerne informeres om dette for å kunne planlegge sin privatøkonomi. Dette må likevel kunne gjøres på annen måte enn gjennom en høringsrunde. Side 36
Enebakk kommune Driftsenheten Teknisk avdeling Hovedplan Avløp 2012-2021 A009491 2011 11 15 Side 37
Innholdsfortegnelse Side 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN... 4 1.2 HENSIKT... 4 1.3 PLANPERSPEKTIV... 5 1.4 OMFANG... 5 1.5 DIREKTIV... 5 2 OVERSIKT... 5 3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG... 6 3.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 6 3.2 AREALPLAN... 6 4 NEDBØR... 7 5 MÅLBESKRIVELSE... 8 5.1 INNLEDNING... 8 5.2 MÅLOMRÅDER... 8 5.3 DELMÅL... 8 6 VANNMILJØ... 9 6.1 GENERELT... 9 6.2 VASSDRAGSKONTROLL... 10 6.3 KLASSIFISERING... 11 6.4 MÅL... 11 6.5 STATUS... 12 6.5.1 Generelt... 12 6.5.2 Langenvassdraget... 12 6.5.3 Lysernvassdraget... 13 6.6 BØRTERVASDRAGET... 14 6.7 BEKKER VED FLATEBY - DRENERING TIL ØYEREN... 15 6.8 OPPSUMMERING VANNKVALITET... 15 7 INNLEKKING I AVLØPSNETTET. UTSLIPP FRA OVERLØP... 15 7.1 GENERELT... 15 7.2 AVLØPSMENGDER I 2010... 15 7.3 SAMMENLIGNING AV AVLØPSMENGDER I 2009 OG 2010... 16 7.4 FORURENSNING I OVERLØP... 17 8 KONTROLLSYSTEM FOR INNLEKKING I SPILLVANNSNETTET... 17 9 PÅSLIPPSTILLATELSER... 17 10 FORURENSNINGSREGNSKAP... 17 11 BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE AVLØPSNETT... 18 11.1 RENSEDISTRIKT... 18 11.2 DATA FOR LEDNINGSNETTET... 19 11.2.1 Generelt... 19 11.2.2 Pumpestasjonene... 19 11.2.3 Ledningsnettets lengde, materiale og leggeår... 20 11.3 SPILLVANNSMENGDER... 22 11.3.1 Generelt... 22 A009491 Side 1 av 32 Side 38
11.3.2 Ytre Enebakk... 22 11.3.3 Kirkebygda... 23 11.3.4 Flateby... 23 12 TILTAK... 23 12.1 GENERELT... 23 12.2 NYTT RENSEANLEGG BARBØL... 25 12.3 UTVIDELSE AV RA FLATEBY... 25 12.4 REHABILITERING AV PUMPESTASJONER... 25 12.5 REHABILITERING AV AVLØPSNETTET... 26 12.6 OVERVANNSHÅNDTERING... 26 12.7 NYE ANLEGG FOR Å IVARETA UTBYGGING... 27 12.8 OPPDATERING AV LEDNINGSKARTDATABASEN... 27 12.9 FØLGE OPP VANNKVALITETEN I RESIPIENTENE... 27 12.10 DRIFTSKONTROLL - AVLØPSNETTET... 28 12.11 KONTROLL AV PRIVATE ANLEGG... 28 12.12 INNKJØP AV UTSTYR... 28 12.13 REPARASJONER, UNDERSØKELSER... 28 12.14 TØMMING AV SLUK... 28 12.15 SAMMENSTILLING AV KOSTNADER... 28 13 GEBYRBEREGNING... 30 13.1 GENERELT... 30 13.2 FORDELING AV KOSTNADER PÅ INVESTERING OG VEDLIKEHOLD... 30 13.3 GEBYRBEREGNING... 31 14 MÅLOPPNÅELSE... 31 Bilag 1 Bilag 2 Bilag 3 Bilag 4 Bilag 5 Bilag 6 Tegninger Rapport fra LimnoConsult Miljørisikoanalyse System for kartlegging av lekkasjer Meldingsbehandling Beredskapsplan A009491 Side 3 av 32 Side 39
1 Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedplan avløp 2001-2010 ble vedtatt 7.5.2001. I planen ble de 3 renseanleggene i Ytre Enebakk, i Kirkebygda og på Flateby foreslått opprettholdt, og det ble anbefalt tiltak på ledningsnettet for å redusere innlekking. I perioden ble også ledningsnettet utvidet til å omfatte en del nye områder. Enebakk kommunestyre vedtok 22.03.2010 å legge ned renseanleggene i Ytre Enebakk og Kirkebygda og overføre avløpet til et nytt sentralrenseanlegg på Barbøl. Lokalisering av renseanlegget er vurdert i forprosjekt utarbeidet av asplan viak. Overføring av avløpsvann fra Flateby til Barbøl er vurdert, men det er besluttet at renseanlegget på Flateby opprettholdes og opprustes. Arbeidet med reguleringsplan for bygging av renseanlegg og overføringsanlegg er igangsatt. Anlegget er planlagt satt i drift i 2016. Siden planene for lokalisering av renseanleggene er avklart, fokuserer Hovedplan avløp 2012 på drift, vedlikehold og fornyelse av ledningsnettet. Gjennom dette planarbeidet legges det vekt på å redusere innlekkingen i spillvannsnettet. Planarbeidet har ikke omhandlet den private vannforsyningen. Hvor de kommunale avløpsledningene og de private vannledningene har samme trasè, bør kommunen vurdere samarbeidsmodeller for å samordne rehabiliteringstiltak og derved redusere ulempene og totalkostnadene. Hovedplanarbeidet har i tillegg til analyse av avløpsnettet, omfattet: revisjon av beredskapsplan for avløpsnettet miljørisikoanalyse system for meldingsbehandling og registrering system for kontroll av innlekking i spillvannssystemet 1.2 Hensikt Hovedplan avløp 2012-2021 ( hovedplanen ) er utarbeidet for å: beskrive i Enebakk kommune sine ambisjoner med avløpstjenesten og bevaring av vannmiljøet få oversikt over tiltak for å nå kommunens målsettinger. Spesielt fokus er rettet mot å få oversikt over behovet for rehabilitering av avløpsnettet herunder inkludert kloakkpumpestasjonene. I dette arbeidet inngår en vurdering av tilknytningen (dimensjoneringen) til de ulike anleggene på lang sikt ivareta koordinert utbygging av vann- og avløpsledninger, kabler, og samferdsel ivareta konsekvensene av klimavariasjoner få oversikt over nødvendig investeringsnivå og gebyrutvikling for å gjennomføre en avløpshåndtering som: -ivaretar brukerinteressene og biologisk mangfold i vannforekomstene -som reduserer risikoen for oversvømmelser og skade. Hovedplanen skal få fram sammenhengen mellom mål, tiltak og kostnader. A009491 Side 4 av 32 Side 40
1.3 Planperspektiv Hovedplanen er i så stor grad som mulig holdt på et overordnet nivå Planen omhandler prinsipielt 2 hovedperspektiv: Et kortsiktig tiltaksperspektiv hvor hovedfokus rettes mot å: - minimalisere utslipp av forurensninger og optimalisere transport av kloakkvann til renseanlegg - redusere faren for oversvømmelser av eiendom Et langsiktig perspektiv hvor konsekvenser av en fordobling av befolkningen er vurdert. En slik utbyggingsmodell er ikke politisk behandlet, men kun behandlet i hovedplanen. Det langsiktige perspektivet er viktig fordi overordnede tiltak må dimensjoneres for tilknytning på lang sikt. 1.4 Omfang Hovedplanen omfatter primært avløpstekniske forhold og vannmiljø. Hovedplanen er en plan for avløpssektoren for å iverksette kostnadseffektive tiltak på avløpsnettet for å tilfredsstille lokale og sentrale krav til sanitærteknisk standard og vannmiljø. 1.5 Direktiv Avløpsrensning og transport av avløpsvann styres av ulike forskrifter. Kravene til vannmiljø styres av vanndirektivet som er under implementering. Hovedplanarbeidet på avløpssiden har i de siste årene blitt påvirket av EU-direktiv. På avløpssiden er EU`s rammedirektiv for vann som ble tatt inn i EØS-avtalen i 2007 og Forurensningsforskriftens del IV om avløp som trådte i kraft 01. 07. 2004, de mest sentrale. 2 Oversikt Enebakk er en landbruks- og skogbrukskommune med et totalt areeal på 232 km 2. Landbruket i Enebakk omfatter 30 000 mål dyrket mark hvorav 20 000 mål korn. Landbruket er årsaken til en vesentlig del av forurensningstilførselen til vassdragene. Det er gjennomført en rekke tiltak som tetting av gjødselkjeller og siloanlegg, reduksjon av husdyrhold, omlegging av jordbearbeiding, gjødslingsplanlegging, etc. som har bidratt til å bedre forholdene i vassdragene. Det vises til rapporter fra Morsaprosjektet. Enebakk kommune har et areal på ca. 232 km 2. Befolkningen var pr. 01.01.2011 10 353 personer, fordelt på: Ytre Enebakk: 4001 Kirkebygda: 831 Flateby: 3550 Dette er også dagens rensedistrikter. De resterende: (10353-8382) = 1971 personer bor i boliger med egne renseanlegg. De private, spredte avløpsløsningene er godt dokumentert. Det vises til tegn. nr. 001, 002a-d, 003a,b, 004a,b, 004a,b, 007a-f i bilag 1. A009491 Side 5 av 32 Side 41
Kommunen er avgrenset av Øyeren på østsiden og Østmarka på vestsiden. Tilgrensende kommuner er Oslo, Ski, Lørenskog, Rælingen, Hobøl og Spydeberg. Figur 2.1 Oversiktskart - Enebakk kommune Det er i dag ca. 660 registrerte avløpsløsninger i spredt bebyggelse, hvorav et fåtall fritidsboliger. Plassering og type anlegg er vist på tegn. nr. 007a-f i bilag 1. Noen få anlegg ligger nær eksisterende kommunale anlegg. Dersom kommunalt nett ligger i rimelig nærhet til boligen, skal boligen tilkobles dette. Det er strenge regler for etablering av nye boliger i spredt bebyggelse. 3 Dimensjoneringsgrunnlag 3.1 Befolkningsutvikling Statistikk fra Statistisk sentralbyrå ligger til grunn for vurdering av befolkningsutviklingen. Byrået angir en befolkningsmengde på ca. 13 400 i 2030. Dette tilsvarer samme utvikling som i perioden 1970-2007. Legges denne til grunn for utviklingen (noe nær lineær utvikling) også etter 2030, blir befolkningen i 2100 ca. 23 000, altså mer enn en fordobling av dagens befolkning. Det er derfor ikke urimelig å legge til grunn ca. en fordobling av avløpsmengdene i dimensjoneringen av overordnede hovedanlegg. Lokale tiltak må i tillegg dimensjoneres f. eks. for samtidighet i drift av avløpspumpestasjoner. 3.2 Arealplan Arealplanen har beskrevet arealer for utbygging frem til 2048. Det er forutsatt en befolkningsøkning på 1,5 % pr år. Dette gir en noe høyere befolkning enn ovennevnte prognose. A009491 Side 6 av 32 Side 42
Antall nye boenheter er totalt ca. 2000, dvs. tilsvarende ca. 6 000 personer. Det må derfor identifiseres ytterligere arealer for å imøtekomme befolkningsøkningen frem til år 2100. Disse antas å bli fordelt på Ytre Enebakk, Kirkebygda og Flateby etter samme forholdstall som de allerede utvalgte arealene i arealplanen. Arealkart er vist i bilag 1, se tegn. nr. 005 a,b,c. 25000 20000 Antall personer 15000 10000 Lineær utkling 5000 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100 År Figur 3.2.1 Befolkningsprognose 4 Nedbør For årsnedbør er det innhentet data formålinger på Flateby og Barbøl. Det foreligger ikke målinger for korttidsnedbør. 1200 1000 r ø b d e n M M 800 600 400 4040 Barbøl 4070 Flateby 200 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 År Figur 4.1 Nedbørsmålinger 2001-2010 Som det fremgår er det ikke mulig å se noen klar trend for årsnedbøren etter år 2000. Det er imidlertid erfart at de korte regnbygene har blitt mer intense enn tidligere og at det forekommer svært intense regnbyger inne i lengre regntilfeller. Dagens varighet/ A009491 Side 7 av 32 Side 43
intensitetskurver er basert på nedbørsdata fra før år 2000, og det er grunn til å dimensjonere for betydelig større nedbør enn disse kurvene angir. 5 Målbeskrivelse 5.1 Innledning Målsettingen er utformet med basis i foreliggende direktiv og den overordnede målsettingen kommunen har for vannmiljøet. Målformuleringene omfatter: Målområder Delmål for hvert målområde Delmålene gjelder i utgangspunktet minst for planperioden (2012 2021), men vil kunne endres i takt med ny teknologi, økt kunnskapsnivå om avløpshåndtering og endrede rammebetingelser. Kommunen utformer praktiske arbeidsmål/nøkkeltall for å måle effekten av tiltak og kortsiktige arbeidsmål. Arbeidsmålene kan være knyttet til delmål innen flere målområder. Nøkkeltallene vil i hovedsak være de samme over tid, men det kan ved behov innføres nye, kortsiktige nøkkeltall for å måle effekten av lokale tiltak. Det kan også vise seg at overordnede nøkkeltall ikke reflekterer effekten av tiltak på kort sikt. 5.2 Målområder Målområdene i den kommunale avløpsvirksomheten er: Utslipp Avløpssystem Ressursbruk Kunder Spredt bebyggelse og hytter Det er viktig at kvaliteten på avløpstjenesten er i henhold til definerte mål og at gebyrordningen oppfattes som rettferdig. 5.3 Delmål Under er delmål formulert for hvert målområde. Utslipp Tilførsel av forurensninger fra avløpsnettet skal ikke sette begrensninger for definerte bruksområder av bekker, elver og vann. Uforutsett kloakkutslipp, eksempelvis under driftsstans i pumpestasjoner skal ikke medføre alvorlige konsekvenser for miljøet. Utslippstillatelsens krav skal overholdes. Alle henvendelser og informasjon vedrørende forurensningsutslipp skal legges til grunn for tilstandsforbedrende tiltak. Avløpssystem All befolkning og næring i tettbygd* strøk skal være tilknyttet kommunalt nett. A009491 Side 8 av 32 Side 44
Avløpshåndteringen skal være underlagt et IK-system og en beredskapsplan i henhold til forskriften Påslipp skal ikke medføre ulemper på avløpsnettet *) i henhold til SSB s definisjon av tettbebyggelse. (Med husklynger med minst 200 hjemmehørende personer med avstand mellom husene mindre enn 50 meter) Ressursbruk Kostnadene for avløpsnettet skal fullt ut dekkes gjennom det kommunale avløpsgebyret. Tiltak innen drift, vedlikehold og fornyelse skal være kostnadseffektive i ett langsiktig perspektiv Alle avvik og driftsdata skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre avløpshåndteringen. Kunder Det skal ikke oppstå ulemper som følge av nedsatt standard på avløpsnettet Klager skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre avløpshåndteringen Kommunen skal regelmessig informere abonnentene. Spredt bebyggelse og hytter Private avløpsanlegg skal ha godkjente avløpsløsninger Tilknytning av ny bebyggelse til kommunalt nett skal vurderes ut fra samfunnsmessig nytte. Tilknytning av eksisterende bebyggelse med utilfredsstillende avløpsløsning skal vurderes tilkoblet kommunalt nett ut fra samfunnsmessig nytte. Målområdene med delmål og tilstand før og etter tiltak, er sammenstilt i tabell 14.1 på side 32. 6 Vannmiljø 6.1 Generelt Kommunen har et betydelig overvåkningsprogram på resipientsiden. Arbeidet administreres og gjennomføres av LimnoConsult AS. I Bilag 2 er vedlagt en rapport fra LimnoConsult AS. Her er gjengitt resultatene fra utført analyse av vannprøver i de siste ca. 15 årene. I tillegg er det gitt en beskrivelse av tilstanden i resipientene i forhold til naturlig biologisk status og modifisert biologisk status. Totalt har det siden 1980-tallet vært tatt ut vannprøver for analyse ved i alt ca. 40 prøvepunkter. For plassering av målestasjoner, vises det til tegn. nr. Det vises til tegn. nr. 006a, b, c i bilag 1. Tilførselen av fosfor fra Enebakk til Morsa er relativt liten, se figur 5.1.1. A009491 Side 9 av 32 Side 45
I det etterfølgende er det gjengitt et sammendrag av rapport fra LimnoConsult. EUs vanndirektiv er under implementering og det er på nåværende tidspunkt ikke endelig avklart hvordan tilstand skal beskrives. Sammendraget baserer seg derfor på dagens system. Figur 6.1.1 6.2 Tilførsler til Morsavassdraget ihht. statusrapport 2001 Vassdragskontroll Den lokale vannkvalitetsovervåking i Enebakk kommune startet i 1996 som en del av kommunens arbeid med hovedplan for avløp og vannmiljø. Hovedhensikten med den lokale vannkvalitetsovervåking er å bedre informasjonen om vannkvalitetens tilstand og utvikling i kommunens vassdrag, øke kunnskapene om lokale forurensningskilder og bedre grunnlaget for mer effektive tiltak. Vannkvalitetsovervåkingen har blitt gjennomført for å: Kartlegge vannkvaliteten i alle større og mindre vassdrag som kan være forurenset Kartlegge alle forurensningskilder av betydning Overvåke langsiktige endringer i vannkvaliteten i alle viktige vannforekomster som følge av lokal vannforurensning og å vurdere eventuelle langsiktige endringer i lokalitetenes økologiske tilstand og biologiske mangfold. Gi datagrunnlag for fastsettelse av vannkvalitetsmål og for vurdering av mål oppnåelse på grunnlag av foreslåtte tiltak og kostnader. Det analyseres på parametere som total fosfor (TP), total reaktivt fosfor (TRP = potensielt biotilgjengelig fosfor), fytoplankton (PALG = planktonalger) i innsjøer og begroingsalger (BALG) i bekker og elver og. TRP blir målt for på sikt å få et bedre mål A009491 Side 10 av 32 Side 46
på hvilken andel av TP som er biotilgjengelig for alger. Det er også viktig å måle TRP for å foreta en bedre målfastsetting og fornuftig tiltaksanalyse. En oversikt over måleparametre/terskelindikatorer er gjengitt i rapport fra Limnoconsult i bilag 2. 6.3 Klassifisering Det fosforbaserte klassifiseringssystemet, som er anvendt i Osloområdet siden 1982 har 5 klasser og er basert på SFTs klassifisering for fosfor. Det nye EU-baserte klassifiseringssstem (se veileder, ikke ferdig utviklet) skal ta hensyn til de biologiske (økologiske) forhold. Fosforklassifiseringen vil variere med konsentrasjonen som følge av bl.a. høyde over havet, kalsium, humus og suspendert stoff (uorganiske partikler). Tabell 6.3.1 Tilstandsklassifisering Tilstandsklasse (trofigrad) Parameter 1 2 3 4 5 Meget god God Mindre god Dårlig Meget Då rlig TotalfosforTP (µg P/l) <7 9-11 12-21 22-50 >50 Total reaktivt fosfor, TRP, (µg P/l) <3 4-7 8-18 19-45 >45 Planktonalger PALG, (mg våtvekt/l) <0,25 0,26-0,8 0,81-2,7 2,71-7,0 >7,0 Begroingsalger BALG (klasse) 1 2 3 4 5 6.4 Mål Tiltak i et nedbørfelt er underlagt vanndirektivet som er under implementering. Fylkesmannen i Akershus har utformet følgende strategiske mål for vannforekomster: "Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og i marine områder som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel." I hovedplanen for Enebakk kommune er det i målsettingene for vannforekomstene lagt vekt på å bedre forholdene for bading, fritidsfiske, jordvanning og gyteforhold for fisk og kreps. Badevannskvalitet har høyest prioritert av brukerinteressene. I innsjøene skal det være: egnet til bading egnet til fritidsfiske, laksefisk skal ha gode gyteforhold egnet til jordvanning i øvre deler av vassdragene Mål for tilstand er klasse 3 i nedre deler av vassdragene og klasse 2 i øvre deler av vassdragene Vannkvaliteten i sidebekker til hovedvassdrag styres av vannmiljømålene til hovedvassdraget. Målsetting for andre vannforekomster: A009491 Side 11 av 32 Side 47
I bekker med utløp i innsjøer skal vannkvaliteten være slik at fisk har gode gyteforhold. Mål for tilstand er klasse 3-4 Alle badeplasser i innsjøer skal være egnet til bading Mål for tilstand er klasse 2 (tarmbakterier) 6.5 Status 6.5.1 Generelt I henhold til EUs vanndirektiv skal vannforekomstene på sikt ha god økologisk status. I forhold til klassifiseringssystemet synes grensen mellom god og moderat økologisk status i Enebakk å ligge i klasse 2-4 avhengig av partikkel- og saltpåvirkning. Nedre del av Langen og Vågvann synes klasse 2-3 å være et godt mål (> 10 ug P/l). Mjær er mer erosjonsutsatt og klasse 3 er et mer realistisk mål. Børterelva nederst er for eksempel betydelig påvirket av partikler (som følge av erosjon) og vil ha en mindre streng terskel for overgangen mellom god og moderat økologisk status. Små bekker som drenerer til Øyeren er ofte lite forurenset øverst men bli utsatt for tilførsler av kloakk og landbruksavrenning nederst og et realistisk mål kan være klasse 3-4 ved lav- og middelvannføring. 6.5.2 Langenvassdraget I Langen (LANA), Vågvann (VGV) og Mjær (MJR) har vannkvaliteten ikke endret seg signifikant siden 1996 perioden sett under ett. Årsakssammenhenger: Stabilitet i vannkvaliteten skyldes utbedring og vedlikehold av ledningsnettet for å forhindre kloakkavrenning. I tillegg er store områder hvor det tidligere var spredte avløpsløsninger, tilknyttet kommunalt nett. Variasjoner fra år til år skyldes ofte klimavariasjoner. Flommer fører til økte konsentrasjon av TP og TRP. Råkenbekken: Det har ikke vært signifikant endring med hensyn til fosfor i perioden 1997 2010. Vannkvaliteten for fosfor har vært klasse 2 god. I de senere årene har imidlertid algeklassen blitt betydelig dårligere (klasse 5) noe som skyldes meget høy konduktivitet i vannet (ofte > 500-1000 µs/cm). Årsaken til dette var avrenning fra deponert masse. Denne er nå fjernet og det forventes en bedring i vannkvalitet. Små tilførselsbekker til Mjær (MJR1, MJR2, MJR3, MJR4) hadde dårlig vannkvalitet klasse 4. Det har ikke vært noen signifikant endring i vannkvaliteten siden 1997. Forslag til tiltak: Avløpsnettet: Rehabilitering for å redusere overløpsdrift Avløp fra tette flater: Avrenning fra industriområde nord i Råkenbekken må utredes A009491 Side 12 av 32 Side 48
Figur 6.5.2.1 Totalfosfor nederst i Langenvasdraget Figur 6.5.2.2 Totalfosfor t i Vågsvannet Figur 6.5.2.3 Totalfosfor i Mjær 6.5.3 Lysernvassdraget 6.5.3.1 Lyseren (LYS1) Lyseren er overvåket av NIVA for Spydeberg kommune. Innsjøen med nedbørfelt ligger for en stor del også i Enebakk kommune. Vannkvaliteten er god (klasse 2). I perioden 1983 2002 var det en forverring av vannkvaliteten, mens det i de senere årene har vært en bedring. 6.5.3.2 Små bekker som drenerer til Lyseren Overvåkes av Spydeberg kommune. Økende tilførsler av kloakkfosfor fra spredt bebyggelse. A009491 Side 13 av 32 Side 49
Variasjoner fra år til år kan skyldes naturlige svingninger i klima Forslag til tiltak: Spredt bebyggelse/hytter: Rehabilitere gamle avløpsanlegg fra boliger Lyseren - Total fosfor (TP) 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Mål Total fosfor (ug P/l) ÅR Figur 6.5.3.2.1 Totalfosfor i Lyseren Lyseren - Klorofyll a 14 12 10 8 6 4 2 0 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Mål Klorofyll a (ug/l) ÅR Figur 6.5.3.2.2 Klorofyll a i Lyseren 6.6 Børtervasdraget Vannkvalitet 2010 og langsiktig utvikling: Vannkvaliteten er dårlig klasse 4. Det er ikke registret noen signifikant endring i vannkvaliteten siden 1997 Dårlig vannkvalitet skyldes for en stor grad avrenning fra landbruksområder med mye erosjon. Variasjoner fra år til år kan skyldes naturlige svingninger i klima A009491 Side 14 av 32 Side 50
Figur 6.6.1 Totalfosfor (TP)og biotilgjengelig fosfor (TRP) i Børterelva 6.7 Bekker ved Flateby - drenering til Øyeren Vannkvaliteten er dårlig klasse 4. Det er ikke registret noen signifikant endring i vannkvaliteten siden 1997. Dårlig vannkvalitet skyldes for en stor grad avrenning fra landbruksområder med mye erosjon. Variasjoner fra år til år kan skyldes naturlige svingninger i klima. 6.8 Oppsummering vannkvalitet Vannkvaliteten i resipientene i Enebakk holder gjennomgående en tilfredsstillende kvalitet i forhold til de målene som er satt for brukerinteressene. For de kommunale anleggene er de største problemene knyttet til regntilfeller med etterfølgende overløpsdrift i badesesongen. De tiltakene som er iverksatt på ledningsnettet har gitt resultater, og utslippene fra ledningsnettet til Morsavassdraget er redusert de siste årene. I forhold til de oppsatte mål, er det fremdeles et lite avvik. Dette skyldes utslipp fra landbruket som i noen grad er nedbøravhengig (utvasking) og utslipp fra ca. 660 spredte avløpsanlegg. Det bør vurderes ytterligere tiltak på sidebekkene for å nå målsettingen, og de spredte avløpsløsningene bør oppgraderes hvor det er behov for dette. 7 Innlekking i avløpsnettet. Utslipp fra overløp 7.1 Generelt Aquateam - Norsk vannteknologisk senter AS - utarbeider årsrapport for driften av renseanleggene i Enebakk. Det vises til årsrapportene. Deler av beregningsgrunnlaget er i tillegg til de kontinuerlige målingene, basert på prøvetaking og observasjoner 1 gang pr. måned. De utførte målingene anses som et tilfredsstillende beregningsgrunnlag for beregning av utviklingstendens. 7.2 Avløpsmengder i 2010 Teoretisk gjennomsnittlig avløpsmengde med en spesifikk avløpsmengde på 175 l/p*d er beregnet som følger, (ekskl. eventuell næringsvirksomhet): Ytre Enebakk: 7,95 l/s, tilsvarende en årsavløpsmengde på 250 000 m 3. A009491 Side 15 av 32 Side 51
Kirkebygda: 1,75 l/s, tilsvarende en årsavløpsmgde på 55 000 m 3 Flateby: 7,2 l/s, tilsvarende en årsavløpsmengde på 227 000 m 3 Målte tilførte årsavløpsmengder til renseanleggene er ifølge årsrapporten i 2010: Ytre Enebakk: 404 000 m 3 Kirkebygda: 120 000 m 3 Flateby: 383 000 m 3 Fremmevannsmengdene i avløpsnettet er da: Ytre Enebakk: (404 000-250 000) = 154 000 m 3 /år, eller 4,9 l/s i gjennomsnitt Kirkebygda: (120 000-55 000) = 65 000 m 3 /år, eller 2,1 l/s i gjennomsnitt Flateby: (383 000-227 000) = 156 000 m 3 /år, eller 4,9 l/s i gjennomsnitt Med det registrerte spillvannsnettet, blir da gjennomsnittlig innlekkking: Ytre Enebakk: 4,9/37 = 0,14 l/s*km Kirkebygda: 2,1/10 = 0,2 l/s*km Flateby: 4,9/16 = 0,31 l/s*km Tilsvarende beregninger kan gjennomføres for 2009. 7.3 Sammenligning av avløpsmengder i 2009 og 2010 Hovedtallene for avløpsmengder i 2009 og 2010 er sammenstilt i tabell 8.3.1. Tabell 7.3.1 Sammenstilling av avløpsmengder for 2009 og 2010 Renseanlegg Ytre Enebakk Kirkebygda Flateby 2009 2010 2009 2010 2009 2010 Årsavløpsmengde, 1000 3 m 434 404 126 124 353 383 Overløpsmengde, 3 m 53001 18904 216 0 0 12714 Maks. døgnavløpsmengde, 3//døgn m 3549 2873 1373 1668 1896 1984 Midlere innlekking l/s*km 0,16 0,14 0,22 0,21 0,24 0,31 Maks. døgninnlekking, l/s*km 0,89 0,68 1,4 1,6 0,9 1,0 Min. døgnavløpsm engde, m 3/ /døgn 502 526 1 112 560 661 Teoretisk spillvannsmengde, 3/døgn m 700 700 152 152 625 625 De utførte målingene tyder på uregelmessigheter på avløpssystemet/feilmålinger. Uten detaljkunnskaper om aktivitet i avløpsfeltene, er det grunnlag å angi følgende hovedtrekk: Rehabiliteringsarbeidet i Ytre Enebakk har resultert i reduserte fremmedvannsmengder I Kirkebygda har det vært gjennomført tiltak på vannledningsnettet. Dette kan kortvarig ha påvirket tilførselen av vann til renseanlegget ved gravearbeider nær avløpsledningene. I tillegg har det utvilsomt vært uregelmessigheter med målingene. Ut fra en totalvurdering er sannsynligvis forholdene uendret i Kirkebygda fra 2009 til 2010. De tilførte fremmedvannmengdene er relativt sett høyest i Kirkebygda hvor maksimal døgnvannmengde er ca. 10 x spillvannsmengden. For Ytre Enebakk og Flateby er forholdstallet 3-4. A009491 Side 16 av 32 Side 52
På Flateby er midlere tilført fremmedvannmengde noe høy. Dette kan skyldes tilførsel av vann fra lekkasjer på vannledningsnettet, men nattforbruket på Flateby er ikke spesielt høyt. Tilførsel av vann fra bekkene i området er derfor mer sannsynlig. Døgnblandprøven for maksimaldøgnet angir den minste tilførselen av totalfosfor, hvilket kan skyldes avvik knyttet til prøvetaking/analysearbeid. 7.4 Forurensning i overløp Ut fra årsrapportene er det målt følgende avløpsmengder i overløp i 2010: Ytre Enebakk: 19 000 m 3 - i tillegg noe uregistrert overløp etter forsedimentering Kirkebygda: 0 Flateby: 13 000 m 3 Utslippene på Ytre Enebakk og Flateby RA utgjør derfor ca 4,5 % av årsavløpsmengden. Dette er noe høyt for et separatsystem. Innlekkingen skjer imidlertid ikke jevnt over året, og målingene viser at det i tørrvær er liten innlekking. Størst fremmedvannsmengde er under nedbør og snøsmelting, og det er i disse periodene at urenset kloakk går i overløp. Ut fra de maksimale avløpsmengdene og en normaldistribusjon av flomavløpsmengder, er gjennomsnittlig fortynning av overløpsvannet 1:3, dvs. konsentrasjonen i overløpsvannet er ca. 2,5 g/m 3. eller 80 kg totalfosfor i året. 8 Kontrollsystem for innlekking i spillvannsnettet En del av hovedplanarbeidet har vært å etablere et oversiktlig modell for kontroll av innlekking i spillvannsnettet. Systemet er utarbeidet i Excel. Grunnlagsdata er, antall personer, antall km spillvannsledning, pumpekapasitet i pumpestasjonene og avleste pumpetimer - primært fra driftskontrollanlegget, men ved behov manuell avlesning på telleverket i pumpestasjonene. Hvor hurtig lekkasjer påvises er avhengig av nøyaktigheten i de innlagte data og hvor ofte data legges inn. Det er et forbedringspotensiale både når det gjelder datagrunnlag og signalkvalitet i driftskontrollanlegget. Arbeid med dette er igangsatt og må prioriteres. 9 Påslippstillatelser Det er få bedrifter med påslipp til nettet i Enebakk. Det er ikke utarbeidet påslippsavtaler. Enebakk kommune må påse at bedrifter hvor det er påkrevd, har internkontrollsystemer med rutiner for prøvetaking. Påslippsavtaler må utarbeides. 10 Forurensningsregnskap Det foreligger ikke gode målinger som kan legges til grunn for et forurensningsregnskap. Basert på: registrering av hvor mange timer overløp foran pumpestasjonene har vært i drift målinger av utløpsmengder og overløpsmengder i avløpsrenseanlegget A009491 Side 17 av 32 Side 53
data fra landbruksmyndighetene vedr. areal dyrket mark og husdyrhold og beregning av utslipp fra spredt bebyggelse, er det utført en grov beregning av hvordan utslipp av totalfosfor fordeler seg mellom de ulike utslippskildene. Utslipp fra transportsystemet 50 kg/år Utslipp fra overløp 80 kg/år Utslipp fra renseanleggene 250 kg/år Utslipp fra spredt bebyggelse 650 kg/år Utslipp fra landbruket, 30 km 2 da hvorav 20 km 2 korn 1000 kg/år Sum 2 030 kg/år Siden det kun er regnet med utslipp fra dyrket areal med korn, er reelt utslipp fra landbruket noe høyere. Det skal anføres at tallene er svært grove og må anvendes med forsiktighet. Fra spredt bebyggelse 32 % Fra overløp 4 % Landbruket 50 % Fra avløpsnettet 2 % Fra renseanleggene 12 % Figur 10.1 Foresningsregnskap - totalfosfor Biotilgjengelighet er forskjellig for de ulike utslippskildene. Utslipp fra overløp er mer uheldig enn utslipp av renset avløpsvann eller utlekking til grunnen. Fordeling basert på biotilgjengelig fosfor vil redusere andelen fra landbruket. Selv om tallene er beheftet med betydelige usikkerhet, er forholdet mellom de ulike kildene sannsynligvis av riktig størrelsesorden. Tiltak på avløpsnettet for å fjerne overvann vil redusere utslippet fra nettet, overløp og fra renseanlegg. Det er imidlertid relativt små mengder som slippes ut fra nettet. 11 Beskrivelse av eksisterende avløpsnett 11.1 Rensedistrikt I tabellen under er vist dagens og stipulert langsiktige tilknytning til de 3 eksisterende renseanleggene. Siden det bygges nytt renseanlegg på Barbøl og Ytre -Enebakk og Kirkebygda legges ned, er det summen av den fremtidige tilknytningen til disse renseanleggene som blir dimensjonerende for det nye renseanlegget. Tabell 11.1.1 Eksisterende og fremtidig tilknytning til renseanleggene A009491 Side 18 av 32 Side 54
Renseanlegg UtslippstillatelsensTilknytning 2010 Grenseverdi pe personer Tilknytning på lang si kt, pe Anmerkning Ytre Enebakk 3800/5000 *) 4001 9501 + skole og div næring Kirkebygda 2000 831 1831 + kommuneadm, nær Flateby 4000 3550 8685 + næring, skole, Barbøl - 0 11331 Sum Ytre Enebakk Spredt - 1971 1500 Separate øsninger l Sum - 10353 21516 *) hhv. forurensningsmessig/hydraulisk Tilknytningen til det nye renseanlegget blir altså ca. 11 350 p + noe fra næring på sikt. I forprosjektet er det lagt til grunn en dimensjonering på 12 500 pe, hvilket synes som et robust grunnlagstall for å kunne motta noe fremmedvann i en periode til nettet er rehabilitert. 11.2 Data for ledningsnettet 11.2.1 Generelt Ledningsnettet omfatter kommunens hovedledninger, kummer, pumpestasjoner, overløp og det private ledningsnettet. I det etterfølgende er det kommunale spillvannsledningsnettet beskrevet slik et fremgår av kommunens ledningsdatabase og samtaler med kommunenes driftspersonell. 11.2.2 Pumpestasjonene I tabell 11.2.2.1 er data for pumpestasjonene sammenstilt. Tilknytning eget felt er antall personer som tilføres stasjonen ved gravitasjon fra eget felt, mens sum tilført personer er alle personer i tillegg inkluderer personer som pumpes til stasjonen av en eller flere pumpestasjoner. Tilknytning eget felt er antall personer som tilføres stasjonen ved gravitasjon fra eget felt, mens sum tilført personer er alle personer i tillegg inkluderer personer som pumpes til stasjonen av en eller flere pumpestasjoner. Tabell 11.2.2.1 Pumpestasjonene data for eksisterende tilknytning Rensedi strikt.. Ytre Enebak k Navn Tag-nr Resipient Tilknytn. eget felt personer Sum lført ti personer m ledning i eget felt Gran 2 PK14 Bindingsvann 17 17 50 1992 Andersrud PK15 Bindingsvann 53 53 1143 1994 Gran 1 PK13 Bindingsvann 0 70 791 1992 Harehøgda PK12 Bindingsvann 14 84 907 1992 Bakken PK23 Vågvannet 61 98 1048 1996 Setra PK22 Vågvannet 37 37 825 1996 Tangen 3 PK25 Langen 33 33 1131 1996 Tangen 2 PK26 Langen 37 37 670 1996 Tangen 1 PK27 Langen 9 46 631 1996 Nygård PK28 Langen 34 113 935 1996 Råken PK11 Vågvannet 552 847 10124 1992 Kvernstube kken PK10 Vågvannet 387 1234 1582 1980 Bunn PK09 Vågvannet 158 1392 1055 1975 Svarthol PK08 Vågvannet 697 2089 3393 1975 Bråtan PK33 Mjær 119 119 334 1980 Elvestova PK07 Mjær 332 620 3052 1970 Bjerke PK30 Mjær 23 169 289 2004 Svenskerud PK31 Mjær 95 146 834 2004 Anleggsår A009491 Side 19 av 32 Side 55
Kirkeby gda Flateby Bekkelaget PK32 Mjær 51 51 533 2004 Elverum PK05 Børterelva 211 211 2850 1998 Klokkerud PK06 Børterelva 43 254 911 1998 Krokeng PK16 Børterelva 186 440 1569 2002 Krona PK17 Børterelva 91 91 452 1987 Rud PK18 Øyeren 7 7 612 1987 Melgård PK21 Øyeren 216 216 700 2003 Betel PK03 Øyeren 4 105 180 1998 Stranden PK01 Øyeren 32 32 604 1998 Lund PK02 Øyeren 69 101 1466 1998 11.2.3 Ledningsnettets lengde, materiale og leggeår Ledningsnettet i Enebakk er kun separatsystem, dvs. kloakkvann og overvann transporteres i separate rør. Ved tiltak på spillvannsnettet må også overvannsledningene omfattes av tiltaket. Den totale lengden av spillvannsledninger i Enebakk er ca. 67 km. Av dette er ca. 8 km pumpeledning, dvs. ca. 59 km er selvfallsledning. Ledningsnettets alder og materiale er bare delvis registrert i eksisterende ledningsdatabase, og det er valgt å legge byggeår for pumpestasjonene til grunn for alder og dermed rørmateriale. Fram til ca. 1970 ble det i hovedsak benyttet betongrør, mens det senere er benyttet PVC-rør. Betongrørene og de første årsklassene av PVC-rør tilfredsstiller ikke dagens krav til ledninger som skal transportere spillvann langs følsomme resipienter. På figurene 11.2.3.1,-2, og 3 er vist utviklingen av ledningsnette i de 3 rensedistriktene. Antall m spillvannsledning 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1970 1980 1990 2000 2010 År Figur 11.2.3.1 Utvikling av ledningsnettet i Ytre Enebakk A009491 Side 20 av 32 Side 56
12000 Antall m spillvannslednding 10000 8000 6000 4000 2000 0 1980 1990 2000 2010 År Figur 11.2.3.2 Utvikling av ledningsnettet i Kirkebygda Antall m spillvannsledning 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1980 1990 2000 2010 År Figur 11.2.3.3 Utvikling av ledningsnettet på Flateby Figur 11.2.3.4 Utvikling av ledningsnettet i Enebakk(totalt) Som det fremgår har det vært en noenlunde jevn utvikling i perioden 1980-2000, mens etter år 2000 er utbyggingstakten av nettet flatet ut. Det er altså i hovedsak ca. 11 km ledning i Ytre Enebakk som må utbedres. Av disse er allerede ca. 2 k m enten rehabilitert eller under rehabilitering. Det gjenstår altså 9 km som bør utbedres på kort sikt. I tabell 11.2.3.1 er data for de ulike avløpsfeltene i de 3 rensedistriktene sammenstilt. Tabell 11.2.3.1 Rensedistrikt Sonenavn Lengde Selvfallsledning, m Oversikt over spillvannsnettet i de ulike avløpssonene Lengde Pumpeledning m Sum Spillvanns - ledning m Antatt leggeår Anmerkning A009491 Side 21 av 32 Side 57
Ytre Enebakk Kirkebygda Flateby Gran 2 51 416 467 1992 Andersru 666 650 1316 1994 Gran 1 92 275 367 1992 Harehøgd 438 465 903 1992 Bakke 494 90 584 1996 Setra 725 70 795 1996 Tangen 28 195 223 1996 Tangen 691 255 946 1996 Tangen 3 637 490 1127 1996 Nygår 543 160 703 1996 Råken 9757 455 10212 1992 Kvernstubekk 1760 145 1905 1980 Bunn 921 155 1076 1975 Svartho 3831 265 4096 1975 Elvestov 2764 175 2939 1970 Bråtan 251 85 336 1980 Bjerke 511 285 796 2004 Svenskeru 985 320 1305 2004 Bekkelag 532 375 907 2004 RA Ytre Eneba 8155 0 8155 1970 Sum Ytre Enebakk 33832 5326 39158 Elverum 2852 255 3107 1998 klokkeru 959 260 1219 1998 Kroken 1707 110 1817 2002 Krona 490 255 745 1987 RA Kirkebyg 3935 0 3935 1975 Sum Kirkebygda 9943 880 10823 Strande 480 125 605 1998 Lund 767 770 1537 1998 Bete 180 195 375 1998 Melgår 798 225 1023 2003 Rud 291 195 486 1987 RA Flateby 13353 0 13353 1980 Sum Flateby 15869 1510 17379 Totalt 119288 15432 134720 Basert på by ggeår for pumpe-stasjonene Basert på by ggeår for pumpe-stasjonene Basert på by ggeår for pumpe-stasjonene 11.3 Spillvannsmengder 11.3.1 Generelt I bilag4 er vedlagt oversikt over alle pumpestasjonene med eksisterende og fremtidig tilknytning. Transportsystemet er beskrevet dynamisk i Excel slik at det er mulig å simulere effekten av ulik tilknytning til de ulike pumpestasjonene. 11.3.2 Ytre Enebakk I tabellen under er data for de ulike avløpsfeltene i rensedistriktet sammenstilt. Det er tatt med felt med fremtidig utbygging og siste stasjon på overføringsanlegg uten utbygging. Tabell 11.3.2.1 Spillvannsmengder i rensedistrikt Ytre Enebakk A009491 Side 22 av 32 Side 58
Navn Tilknytning, p Eksist. forhold Dim. avløpsmengde, l/s Fremtidige forhold Tilknytning, Dim avløpsmengde, p l/s Råken 847 4,90 1297 7,5 9,7 Kvernstubekken 1234 7,1 3734 21,6 7,9 Bunn 1392 8,0 4392 25,4 7,9 Svarthol 2089 12,1 5589 32,3 17,7 Elvestova 620 3,6 1670 9,6 7,9 RA Ytre Enebakk*) 4001 23,1 9501 55 19,5 *) overføres fremtidig til Barbøl Antatt eksist kapasitet, l/s Anmerkning 11.3.3 Kirkebygda I tabellen under er data for de ulike avløpsfeltene i rensedistriktet sammenstilt. Det er kun tatt med felt med fremtidig utbygging og siste stasjon på overføringsanlegg uten utbygging. Tabell 11.3.3.1 Spillvannsmengder i rensedistrikt Kirkebygda Navn Tilknytning, p Eksist. forhold Dim. avløpsmengde, l/s Fremtidige forhold Tilknytning, Dim avløpsmengde, p l/s Elverum 211 1,2 1011 5,8 9,7 Klokkerud 254 1,4 1054 6,1 9,7 Krokeng 440 2,5 1240 7,2 7,8 Krona 91 0,5 191 1,1 7,8 RA Kirkebygda *) 831 3,8 1831 10,5 13,9 *) overføres fremtidig til Barbøl Antatt eksist kapasitet, l/s Anmerkning 11.3.4 Flateby I tabellen under er data for de ulike avløpsfeltene i rensedistriktet sammenstilt. Det er kun tatt med felt med fremtidig utbygging og siste stasjon på overføringsanlegg uten utbygging. Tabell 11.3.4.1 Spillvannsmengder i rensedistrikt Flateby Navn Tilknytning, p Eksist. forhold Dim. avløpsmengde, l/s Fremtidige forhold Tilknytning, Dim avløpsmengde, p l/s Betel 105 4,90 2740 7,5 16,4 Melgård 216 1,2 216 1,2 16,4 Rud 7 7,1 7 21,6 7,9 RA Flateby 3550 8,0 8685 25,4 16,7 Antatt eksist kapasitet, l/s Anmerkning 12 Tiltak 12.1 Generelt Avløpsnettet i Enebakk er relativt nytt. Renseanleggene er imidlertid gamle på grunn av at de ble anlagt samtidig med de første avløpsledningene, og de 3 eksisterende anleggene må oppgraderes. 2 av anleggene - RA Ytre Enebakk og RA Kirkebygda, er besluttet nedlagt og avløpsvannet fra de 2 anleggene skal overføres ril nytt renseanlegg på Barbøl i 2016. Tilsvarende er noen pumpestasjoner bygget samtidig med de første ledningene, og none av disse er allerede rehabilitert. A009491 Side 23 av 32 Side 59
De eldste ledningene er lagt i Vågslia i Ytre Enebakk. På grunn av innlekking og overvannsproblemer, er noen ledninger allerede rehabilitert. Erfaringsmessig er det betydelige feil på de private ledningene, og når de kommunale ledningene og kummene rehabiliteres, må det gis pålegg om utbedring av de private stikkledningene. Dersom dette ikke gjennomføres grundig og systematisk vil effekten av rehabiliteringen bli mindre på kort sikt, og sannsynligvis bli borte på litt lengre sikt. Selv om vannforsyningen er privat, er det formålstjenlig å samarbeide med det private vannverket når ledningsnettet rehabiliteres. 4 Mill m 3 til Fuglevik RA 2 0 1995 1998 2004 Teoretisk spillvannsmgde Prognose 0 24 52 100 % separatstem Figur 12.1.1 Eksempel fra Moss kommune hvor resultatet av et langsiktig separeringsarbeid er svært oppløftende Erfaringer fra bl. a. Moss kommune viser at det er mulig å bygge et tett avløpsnett. Selv om tiltakene her har vært separering, er resultatet relevant for rehabilitering i Enebakk, se figur 12.1.1. Ledningskartverket har behov for oppdatering. Dette planlegges med tilsvarende arbeid i de private vannverkene. Driftskontrollanlegget som overvåker avløpsnettet, er tidsmessig. Alarmfunksjonen synes tilfredsstillende, men data som driftstid på pumper blir ikke registrert riktig. Det er derfor behov for å gjennomføre/videreføre tiltak innen følgende områder: Investeringstiltak: - bygge nytt renseanlegg på Barbøl, inkludert bygging av nye overføringsanlegg for å overpumpe avløpsvann fra Ytre Enebakk og Kirkebygda - utvide RA Flateby - rehabilitere pumpestasjoner - rehabilitere avløpsnettet - overvannshåndtering i eksisterende boligområder Drift/vedlikehold: - oppgradere ledningskartdatabasen - følge opp vannkvaliteten i resipientene - oppgradere driftskontrollanlegget - kontroll av private anlegg A009491 Side 24 av 32 Side 60
- utstyr- reparasjoner - tømming av sluk 12.2 Nytt renseanlegg Barbøl Anlegget er utredet av asplan viak i utredningen: "Enebakk sentralrenseanlegg - forprosjekt" primo 2010. Her er nødvendige anlegg kostnadsberegnet til: Nytt sentralrenseanlegg nye pumpestasjoner Nytt ledningsnett 61,3 mill kr 15,0 mill kr 39,7 mill kr Kostnadene inkluderer: - ny overføring fra Krokeng pumpestasjon via Krona pumpestasjon til Barbøl. - ombygging av Ytre Enebakk renseanlegg og overføringsanlegg til Barbøl. Det er i gangsatt planarbeid for å kombinere overføringsanlegget med ny gang/sykkelvei. 12.3 Utvidelse av RA Flateby Økning av kapasiteten ved Flateby rensanlegg, er utredet av PAVATEC AS i november 2010. I avsnitt 4 er det beregnet at fremtidig tilknytning kan bli 7500 personer + næring, altså ca. 8000 pe. Kostnadene for å utvide den kjemiske delen av anlegget til 8 000 pe, og den biologiske delen til 6 000 pe er beregnet til 10,65 mill kr. Det eksisterende anlegget er nedslitt og tiltakene bør iverksettes i løpet av 5 år. 12.4 Rehabilitering av pumpestasjoner Spillvannspumpestasjonene er bygget ut i perioden 1985-2004. Stasjonene har en typisk funksjonstid på 25 år. Noen stasjoner er allerede blitt rehabilitert. På figur 13.4.1 er vist teoretisk rehabiliteringstidspunkt for pumpestasjonene basert på anleggstidspunkt. Som det fremgår vil det teoretisk bli store variasjoner i omfang av rehabilitering og dermed kostnader og belastning på organisasjonen. For å unngå dette foreslås at det rehabiliteres 1 stasjon pr år. Dette arbeidet vil pågå kontinuerlig i overskuelig fremtid og er stipulert til 1 mill pr. år. A009491 Side 25 av 32 Side 61
6 5 Antall stasjoner 4 3 2 1 0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 Teoretisk tidspunkt for rehabilitering Figur 12.4.1 Teoretisk rehabiliteringstidspunkt pumpestasjoner 12.5 Rehabilitering av avløpsnettet Selv om ledningsnettet er relativt nytt, er det deler av det eldste nettet som ikke oppfyller kravene til funksjon. Resipientene er bedre på Flateby og Kirkebygda enn i Ytre Enebakk, og nettet i Ytre Enebakk er eldst. Overløpsmengden er minst i Kirkebygda. Tiltak kan utløses av følgende forhold: A. Ledningene oppfyller ikke lenger funksjonskravene og anses som utrangert. Ledningen må da renoveres (nytt rør med no-dig-teknologi) eller skiftes ut B. Ledningen har for liten kapasitet på grunn av nye krav transportevne (utbygging) C. Tiltak på andre infrastrukturtiltak som vei og vannledninger medfører nødvendige tiltak på avløpsnettet E. Endringer i arealdisponering kan føre til omlegging av avløpsledninger Det foreslås at ledningsnettet i Ytre Enebakk prioriteres og at det legges opp til en rehabiliteringstakt på ca. 1 km/år. Rehabiliteringen vil koste ca. 6 mill kr/år når det tas hensyn til rehabilitering av overvannsnettet. 12.6 Overvannshåndtering På grunn av terrengmessige forhold har det ikke vært et stort omfang av oversvømmelser i Enebakk. Selv om det ikke kan påvises noen klar økning trend i nedbørsvariasjonen, er meteorologer og klimaforskere enige om at det er sannsynlig med økte nedbørmengder tiden fremover. Hvordan dette vil påvirke flomavrenningen er imidlertid ikke klart fordi det er flere andre faktorer enn selve nedbørhøyden som har betydning for avrenningsforholdene. A009491 Side 26 av 32 Side 62
Det anbefales at flomveiene dimensjoneres for en avrenning på minst 100 l/s*ha/100 mm/time. Overvannsrør bør dimensjoneres for minst 50-års flom hvor dette ikke skaper praktiske problemer for gjennomføring av tiltaket. De foreliggende varighet/- intensitetskurvene er noe lave i forhold til dagens nedbør på grunn av at de baserer seg på nedbør fra før år 2000. Generelt bør ikke avrenningen fra et område endres på grunn av utbygging. Dette kan løses ved bruk at fordrøyning. Overvann er et problem både i Vågslia og på Flateby. Det foreslås at det avsettes 0,5 mill kr/år til tiltak for flomveier for å redusere flomskader. I tillegg inngår kostnader for overvannstiltak i rehabiliteringskostnadene for spillvannsledningene. 12.7 Nye anlegg for å ivareta utbygging Selv om det er vanskelig å treffe riktig med en prognose som har en tidshorisont på mer enn 50 år, er det likevel sannsynlig at befolkningsøkningen vil komme i de områdene som er definert i kommuneplanens arealdel. Det skal anføres at kommunalteknisk driftsenhet må få reguleringsplaner til behandling før de legges ut til høring. Generelt vil va-anleggene i nye felt dekkes av utbygger. Kommunen må dimensjonere anleggene nedstrøms for å kunne motta økede avløpsmengder. I alle de 3 rensedistriktene vil det kunne oppstå kapasitetsproblemer i eksisterende nett ved et utbyggingsomfang som angitt her og plassering som angitt i arealplanen. Det bør gjennomføres en årlig analyse av de opptredende avløpsmengdene i avløpsnettet for å holde oversikt over utviklingen. Befolkningen i de ulike delene av nettet bør oppdateres oftere enn hvert 5 år. Det er ikke foreslått avsetninger til forsterkning av ledningsnettet. 12.8 Oppdatering av ledningskartdatabasen Kommunen har valgt å basere seg på Gemini VA, og det er viktig at det avsettes ressurser for å oppgradere databasen. I tillegg til data om ledningsnettet bør det legges inn data vedrørende driftsforhold. På dette området finnes det ikke data i dag. I hovedplanarbeidet er det utarbeidet et rapporteringssystem for hvordan meldinger om hendelser på avløpsnettet skal behandles. Kommunalteknisk driftsenhet har begrensede ressurser, og dersom det kan være behov for å engasjere ekstern bistand i oppgraderingsarbeidet. Ut fra de foreliggende data er det grunn til å anta at en tilfredsstillende database bør kunne foreligge i løpet av 3 år med effektiv bruk av interne og eksterne ressurser. Den eksterne bistanden er vurdert å utgjøre 0,25 mill kr/år i 3-årsperioden. Deretter bør kommunalteknisk driftsenhet kunne vedlikeholde databasen med 1 dags arbeid pr uke. 12.9 Følge opp vannkvaliteten i resipientene LimnoConsult er engasjert for å holde oversikt over tilstand og utvikling av vannkvalitet i vassdragene i kommunen. I forbindelse med hovedplanarbeidet har firmaet initiert A009491 Side 27 av 32 Side 63
utarbeidelse av en årsrapport for kommunen. På grunn av at arbeidet med å implementere vanndirektivet og tilhørende parametre/grenseverdier ikke er ferdigstilt fra myndighetens side, er årsrapportens format og innhold ikke standardisert. Det foreslås at kommunen og LimnoConsult i samarbeid utformer årsrapporten slik at den kan benyttes uten videre bearbeiding i den kommunale saksbehandlingen. Kostnadene for den årlige overvåkningen og rapporteringen er 0,1 mill kr/år. 12.10Driftskontroll - avløpsnettet For å kunne koble tilstand i resipientene mot tilstanden på avløpsnettet, er det behov for å holde oversikt over avløpsmengdene i nettet og omfanget av driftsavbrudd i pumpestasjonene. Alle pumpestasjoner og renseanlegg overvåkes av edb-basert system, og alle avvik varsles ved alarm slik at det kan iverksettes tiltak. I likhet med andre edb-systemer krever driftskontrollanlegget for avløpssystemet løpende oppgradering for å være tidsmessig. For å holde oversikt over fremmedvannsmengdene i avløpsnettet er det i hovedplanarbeidet utviklet en pumpestasjonsmodell som beregner spesifikk innlekking basert på data fra driftskontrollanlegget. Årlige kostnader for oppgradering/ vedlikehold av driftskontrollanlegg er 0,2 mill kr/år 12.11Kontroll av private anlegg Som forurensningsmyndighet skal kommunen føre tilsyn med private avløpsanlegg. Det er utført et betydelig kartleggingsarbeid for å komme frem til den oversikten kommunen har i dag over type anlegg som er bygget. Tilstand og funksjon er imidlertid ikke kartlagt, og det bør tilrettelegges for at driftsdata lagres digitalt og kobles til det enkelte anlegg. Det er grunn til å anta at den forliggende databasen vil kunne ivareta denne funksjonen. Årlige kostnader for å holde oversikt over mottatte driftsrapporter er stipulert til 0,1 mill kr/år. 12.12Innkjøp av utstyr For å kunne effektivisere forvaltningen må det tas i bruk tidsmessige verktøy. I denne posten inngår innkjøp/vedlikehold av software, av mekanisk og elektromekanisk utstyr, eksempelvis måleutstyr, rørkamera etc. Kostnad for løpende oppgradering av nødvendige effektiviseringsverktøy 0,25 mill kr/år 12.13Reparasjoner, undersøkelser Alle feil (brudd, kloakkstopp) som oppstår på avløpsnettet blir reparert umiddelbart dersom dette er mulig. Kostnad for reparasjoner og undersøkelser 0,5 mill kr/år 12.14 Tømming av sluk For å redusere utslipp og flomskader må slukene i overvannssystemet tømmes regelmessig. Årlige kostnader er satt til 0,25 mill kr. 12.15Sammenstilling av kostnader I tabellene under er investeringene for tiltak på avløpsnettet i den neste 10- årsperioden og løpende driftskostnader for innkjøpte tjenester sammenstilt. A009491 Side 28 av 32 Side 64
Tabell 12.15.1 Kostnadsoversikt investering Tiltaks- Type tiltak Investering år, mill kr Nr. 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 1 Nytt RA Barbøl 11 25 25 2 Nye overføringsa nlegg - Kirkebygda og Ytre enebakk 5 20 25 5 3 Rehab./ utvidelse RA Flateby 5 6 Rehabilitering av 4 pumpest asjoner 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 5 Rehabilitering av avløpsnettet 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 Overvannshåndtering 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Sum 23,5 52,5 62,5 18,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 Uforusett e anlegg, planlegging etc. 0 ca. % 1 2,4 5,2 6,3 1,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Sum, ekskl. avgift 26 58 69 20 8 8 8 8 8 8 Anm. Det er valgt å føre alle rehabiliteringsarbeider på investering. Deler av dette beløpet kan bli ført som vedlikehold, jfr. pkt. 13.2. Dette vil bli tatt hensyn til i de årlige gebyrberegningene når utførelsen av de ulike anleggene er bedre kjent. Tabell12.15.2 Drift/vedlikehold 1 Oppdatering av kartdatabasen0,25 0,25 0,25 2 Kontroll av vannkvalitet 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 3 Driftskontrollanlegget 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 4 Kontroll private renseanlegg 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 5 Innkjøp av div. utstyr 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 6 Reparasjoner, undersøkelser 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 7 Rengjøring av sluk 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 Sum ekskl avgift 1,65 1,65 1,65 1,40 1,40 1,40 1,40 1,40 1,40 1,40 Anm. I tabellen inngår kun tjenester som det antas blir innkjøpt. Det er ikke forutsatt at disse utgiftene har innvirkning på utviklingen av gebyrets størrelse fordi nåværende gebyr dekker disse kostnadene. De totale årlige investeringskostnadene er fremstilt på figur 12.15.1. Investeringer per år 80 70 60 50 Mill kr 40 30 20 10 0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 År Figur 12.15.1 Årlige investeringskostnader, ekskl. avgift A009491 Side 29 av 32 Side 65
13 Gebyrberegning 13.1 Generelt Tjenesten som kommunen yter gjennom avløpshåndteringen skal finansieres etter selvkostprinsippet. Selv om tjenestene er naturlige monopol og dermed ikke er konkurranseutsatt, er det ikke tillatt å tjene penger på va- tjenestene. Dette betyr at det i stor grad er sammenheng mellom den prisen vi betaler for vannog avløpstjenestene og kvaliteten på tjenestene. Kvalitet måles i denne sammenhengen med for eksempel: lukt omfang av fiskedød i bekker pga utslipp fra nettet god badevannskvalitet om sommeren biologisk mangfold i vannressursene Gjennom EU-direktiv er va-tjenestene i dag relativt velregulerte, og tiltaksmessige er de største arbeidene knyttet til å fornye det eksisterende transportsystemet. En lav utskiftningstakt vil kunne medføre at tjenestekvaliteten reduseres og at det bygges opp et fornyelsesbehov som på et gitt tidspunkt krever en betydelig økning i investeringene i nettet. En høy utskiftningstakt kan medføre unødvendig bruk av midler. Det er derfor viktig å finne et tiltaksnivå som gir vann- og avløpsetaten mulighet til å utøve god kontroll med de tiltakene som gjennomføres samtidig som servicenivået opprettholdes eller forbedres uten at kostnadsnivået øker uforholdsmessig mye. På dette grunnlaget beregnes vann- og avløpsgebyrene de fastsettes ikke ut fra generell prisstigning eller andre markedsøkonomiske forhold. 13.2 Fordeling av kostnader på investering og vedlikehold Gebyrutviklingen er avhengig av hvordan kostnadene for tiltak på va-nettet fordeles på investering (påkostning) og vedlikehold. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk har i et notat til Norsk Vann kommet med følgende tolkning av regelverket, sitat: Det gis dermed relativt gode muligheter for en fornuftig kostnadsfordeling mellom vedlikehold og investering. A009491 Side 30 av 32 Side 66