BERGEN KOMMUNE Kommunerevisjonen/Kommunerevisjonen felles Notat Saksnr.: 200913378-36 Saksbehandler: OJJO Emnekode: REV-1222 Til: Fra: Kontrollutvalget Kommunerevisjonen Dato: 10. mai 2010 Kvalitetssikring av revisjon av årsregnskapene til Bergen kommunes bykasseregnskap og Lånefond, samt kommunale foretak. Innledning: Kontrollutvalget behandler revisjonsberetningene til Bergen kommunes bykasseregnskap og Lånefond samt de kommunale foretakene. Fra kommunelovens 77.4 siteres Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Videre står det i forskrift om kontrollutvalg 7: Når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal utvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret eller fylkestinget. Under behandlingen av sak 35-09 Egenvurdering av uavhengighet er det vedtatt i punkt 3 at: Kontrollutvalget ber om at dokumentasjon på gjennomført kvalitetskontroll rapporteres til kontrollutvalget sammen med revisjonsberetningene. Sak 35-09 gjelder egenvurdering av uavhengighet for kommunerevisor. Kommunerevisjonen kan ikke se at det årlig vil være behov for gjennomført kvalitetskontroll så lenge kontrollutvalget ikke har kommentarer om kommunerevisors uavhengighet. Oppdragsansvarlig revisors uavhengighet var senest behandlet i kontrollutvalget den 02. februar 2010 der utvalget tok egenvurderingene til orientering. I nylig innhentede juridiske vurderinger om bruk av konsulentbistand i revisjonsarbeidet konkluderes det med at det er en klar forutsetning for revisjonsordning i egen regi at enheten selv er ansvarlig for revisjonsarbeidet. Det vil i dette notatet bli gitt en redegjørelse på hvordan kvalitetssikringsarbeidet blir utført. Forholdet kvalitetskontroll og kvalitetssikring etter SK1 En kvalitetskontroll kommer utenom det ordinære kvalitetssikringsarbeidet i SK1 og vil være en ekstern etterkontroll av revisjonsarbeidet. Kvalitetskontrollen utføres etter alt
revisjonsarbeidet er utført og revisjonsberetning avgitt og har ingen sammenheng med vår interne kvalitetssikring av arbeidet. En kvalitetskontroll kan være nyttig i forhold til å få impulser i revisjonsarbeidet fra andre utenom vårt revisjonsmiljø. I tillegg vil en kvalitetskontroll bidra til å sikre kvaliteten på at revisjonsarbeidet holder den nødvendige kvaliteten. Bergen Kommunerevisjonen er medlem av Norges Kommunerevisorforbund (NKRF). Vi er her med på opplegget for kvalitetskontroll av enhetene. Dette innebærer at vi innenfor en 5- års syklus kan bli trukket ut for kontroll. Dersom vi ikke vurderes å ha tilstrekkelig kvalitet kan det bli oppfølgingskontroller fra NKRF i tillegg. Bergen kommunerevisjon ble kontrollert for revisjonsåret 2007 uten at det ble avdekket forhold av betydning. Kvalitetskontrollen i 2007 gjaldt både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Kommunerevisjonen fikk følgende tilbakemelding fra denne kontrollen (se under, BK-sak nr 200811555-11): Etter gjennomført forbundsbasert kvalitetskontroll og de konklusjoner som der gjøres ser ikke kommunerevisjonen noen spesiell grunn til at det skal foretas ekstern kvalitetskontroll utover det som kontrollutvalget har vedtatt for Bergen Parkering KF for revisjonsåret 2009. Kommunerevisjonen praktiserer i SK 1 - Kvalitetskontroll for revisjonsselskap som utfører revisjon og begrenset revisjon av økonomisk historisk informasjon, samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester. Det er krav i revisjonsstandardene at det skal være et kvalitetssikringssystem i revisjonsenhetene. 2 av 5
Kvalitetskontrollsystemet (SK1) skal være utformet for å gi betryggende sikkerhet for at Bergen kommunerevisjon og dets personale etterlever faglige standarder og reguleringsmessige og rettslige krav. Videre skal kvalitetskontrollsystemet sikre at beretninger og rapporter som avgis av Bergen kommunerevisjon er hensiktsmessige ut fra omstendighetene. Videre er det krav om kvalitetssikring på enkelte revisjonsoppdrag, jfr RS 220. Kvalitetssikringen skjer ved bruk av revisjonsverktøyet Descartes Bruk av revisjonsverktøyet Descartes: Kommunerevisjonen anvender revisjonsverktøyet Descartes på revisjonsoppdrag i regnskapsrevisjonen. Descartes er et markedsledende revisjonsverktøy både for offentlig og privat revisjon. Både Oslo kommunerevisjon og Trondheim kommunerevisjon anvender revisjonsverktøyet Descartes. Kvalitetssikringsarbeidet ved Bergen kommunerevisjon dokumenteres gjennom revisjonsverktøyet Descartes. I det videre vil dette arbeidet beskrives kort Under oppdragsvurderingen (bilde A2) gjøres det en vurdering om bl.a.: - kapasitet/kompetanse til å utføre arbeidet - uavhengighetsvurdering for oppdraget Videre gjøres det en gjennomgang av forståelse og risiko på oppdraget (Bilde B1- B8) hvor følgende elementer inngår: - Risikovurderingshandlinger - Virksomhetens art - Eksterne og interne forhold - Analyser - Vesentlighetsvurdering - Risikoanalyse - Revisjonsmessige angrepsvinkel I dette arbeidet identifiseres transaksjonsklasser (eks lønn, innkjøp, salg), kontosaldoer, tilleggsopplysninger, risikoer og mislighetsrisikoer. Valg som gjøres under den revisjonsmessige angrepsvinkelen vil være avhengig av: - Risiko der substanskontroller alene ikke gir tilstrekkelig og hensiktsmessige revisjonsbevis (type 1) - Særskilt risiko som krever særskilt revisjonsmessig aktsomhet (type 2) - Risiko der substanskontroll alene gir tilstrekkelig og hensiktsmessige revisjonsbevis (type 3) Dersom en vil bygge på den interne kontroll foretas det i større utstrekning testing av den interne kontroll da en vil foreta en kontrollvurdering ( C1-C4) av virksomheten for å underbygge anslått risiko (iboende x kontrollrisiko). Anslått risiko er risikoen for vesentlig feilinformasjon før revisor gjennomfører substanskontroller for å redusere revisjonsrisikoen (anslått risiko x oppdagelsesrisikoen). Oppdagelsesrisikoen er risikoen for revisor ikke avdekker vesentlige feilinformasjon i årsregnskapet. 3 av 5
Vurderingen skjer på regnskapsnivå (regnskapsrapportering) og regnskapspåstandsnivå (eks. gyldighet, fullstendighet pr. transaksjonsklasse, pr risiko og pr. mislighetsrisiko.) Under denne fanen (C) gjøres følgende: - Risikovurderingshandlinger - Beskrivelse av rutiner og systemer - Beskrivelse av kontrollaktiviteter og ledelsens oppfølging - Foreløpig og endelig vurdering av anslått risiko Etter kontrollvurderingen utføres det videre revisjonshandlinger (D1-D4) avhengig av valg som er gjort tidligere i prosessen. Dersom en velger i C at en vil teste en kontrollaktivitet vil en kunne foreta test av kontroller. Dersom det er risiko der substanskontroller alene gir tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vil en kunne utføre analytiske handlinger eller testing av detaljer. Under fane D vises både den som har utført handlingen og den som har gjennomgått arbeidspapiret. Fane D gjennomgås for alle transaksjonsklasser, risiko og mislighetsrisikoer. Fane D har følgende hovedpunkter: - Test av kontroller - Analytiske kontrollhandlinger - Test av detaljer - Konklusjon Når en er ferdig med de videre revisjonshandlingene foretas avsluttende revisjonshandlinger. Som for fane D signeres det for både utført og kvalitetssikring. Fane E har følgende hovedpunkter: - Oppfølging, herunder hendelser etter balansedagen og uavklarte forhold i revisjonsprosessen - Ikke-korrigerte feil - Analyser - Formelle forhold - Konklusjon - Revisjonsberetning - Særattestasjoner Kvalitetsikring; Ved bruk av Descartes vil en kunne sikre en prosess som ivaretar kravene i revisjonsstandardene. Dette kan kanskje sies å være en kvalitetssikring i seg selv. Regnskapspåstander fra regnskapsavlegger om transaksjonsklasser, kontosaldo og tilleggsopplysninger følges opp i revisjonsprosessen. Videre vil en følge opp risiko og mislighetsrisiko spesielt i revisjonsarbeidet. For bykassen har det vært flere inne på oppdragene og oppdragsleder har foretatt noe løpende kvalitetssikring Det legges opp til tilsvarende for de av foretakene som oppdragsleder ikke selv utfører. For ekstern rapportering, eks. nummererte brev, er det kvalitetssikring med signatur av oppdragsansvarlig revisor. I tillegg kommer kvalitetssikringen som vises i descartes Den som utfører kvalitetssikring (oppdragskontrollør) har ikke utført noe revisjonsarbeid selv på oppdraget. Kvalitetssikringen blir utført av oppdragsledere med lang erfaring og god kompetanse og er utført på bykasseregnskap og lånefondet, samt de kommunale foretakene. Kvalitetssikringen skjer etter SK1 og RS 220 for Bergen kommunerevisjon. 4 av 5
Før avgivelse av revisjonsberetning blir det kontrollert at det er signert både for utført og evt gjennomgåtte arbeidspapirer. Kvalitetssikringen skal være ferdig utført før avgivelse av revisjonsberetning. For øvrig vises det til SK1 og RS 220. Bergen kommunerevisjon skal til enhver tid ha et opplegg som sikrer kvalitet i alle ledd av revisjonsprosessen. Det vises bl.a. til RS 220 Kvalitetskontroll av revisjon av historisk økonomisk informasjon (revidert) pkt 2 for det som gjelder regnskapsrevisjon der oppdragsteamet må implementere kvalitetskontrollprosedyrer som anvendes for det enkelte revisjonsoppdrag. Det skal være avsatt tilstrekkelig tilgjengelige ressurser til egnete konsultasjoner ved vanskelige spørsmål som framkommer i revisjonen og kvalitetssikringsarbeidet i Bergen kommunerevisjon. Dette har vært en utfordring for 2009, men vi mener at arbeidet er innenfor kravene i revisjonsstandardene. Type og omfang av konsultasjonene skal dokumenteres samt at konklusjoner som følge av konsultasjoner dokumenteres og iverksettes. Det har ikke vært meningsforskjeller av betydning i revisjonsteamet, med de som konsulteres og evt. mellom den oppdragsansvarlige revisor og oppdragskontrollør. Trukne konklusjoner er dokumentert og iverksatt. Konklusjon: Revisjonsberetning kan avgis for bykasseregnskapet og de kommunale foretakene. Ørjan Johannessen Konstituert kommunerevisor 5 av 5