DRIFTSPLAN FOR Hjorteviltartene elg, hjort og rådyr. Hollamarka og Roberget utmarkslag i Hemne kommune 2012-2014
2 Innhold 1. Beskrivelse av hele planområde Valdets beliggenhet og grenser Valdets tellende areal Hvordan valdet er organisert i jaktfelt 2. Planperiode 3. Hvordan valdet er organisert i styre, samarbeid med andre vald, andelslag mm. 4. En del data for valdet Fellingsdata Sett elg og hjort Beiteskader på innmark/skog Utbredelse og trekkforhold Irregulær avgang (funnet døde dyr både i og utenom jakta) Hvordan er forhold til annen jakt (småviltjakt) og andre brukergrupper (friluftsliv) 5. Målsettinger Hovedmål Delmål Sammensetning av bestanden Størrelse i bestanden 6. Virkemidler Avskyting Felling av skadedyr / Fallvilt Tiltak mot skade på innmark og skog Skjøtselstiltak i planområde 7. Avskytningsplan Antall dyr og prosentvis fordeling mellom kjønn og alder Nedklassifisering av dyr med lave slaktevekter Avvik Årlig fellingsrapport til kommunen. 8. Reaksjonsbestemmelser. 2
3 1 Beskrivelse av hele planområdet Forord Revisjonen er foretatt av følgende personer (styret i Dpo1) Fra Hollamarka: Geir Mæhlen, John Aage Volden. Fra Roberget: Håvard Vassli, John H. Lidal Valdets beliggenhet og grenser (Se forrige plan, 2009-2011) Området er ikke vesentlig endret siden 2009, medlem med ca 1200 mål som da var utmeldt, er meldt inn igjen i planområdet. Kartet viser driftsplanområdet. Valdets tellende areal Vald nr Navn Tellende areal Hjort/rådyr Tellende areal Elg 1 Hollamarka og Roberget utmarkslag 126 500 126 500 3
4 Hvordan valdet er organisert i jaktfelt. Jaktfeltinndelingen for hjort- og elgjakt framgår av nedenstående liste. Jaktfeltnummereringen for Dpo1 benyttes 101 111 for de 11 jaktfeltene for elg og hjort. For rådyrbukk kan feltinndelingen være en annen. Hollamarka Utmarkslag: 101: Sporild 102: Sæther 103: Myrhaugen 104: Hammarkleiva 105: Pettersen Roberget Utmarkslag: 106: Kirksæter 107: Sinnes 108: Lian/Stolsmo 109: Gravdal/Sødal 110: Søyli/Lysevoll 111: Rapet/Vassli Oversikt over jaktfeltansvarlige/jaktledere sendes kommunen før jakta hvert år. 2 Planperiode Dette er en 3 års plan som gjelder for årene 2012 2014, i henhold til kommunalt vedtak skal plan revideres i første halvdel av 2013. 4
5 3 Hvordan valdet er organisert i styre, samarbeid med andre vald, andelslag mm. DPO 1 er organisert i 2 utmarkslag. Holla utmarkslag og Roberget utmarkslag. De to utmarkslagene har hvert sitt styre, årsmøter og vedtekter. Holla utmarkslag har følgende styresammensetning for 2012. Leder Geir Anders Mæhlen Kasserer Kjell Stølan Styremedlem John Åge Volden Styremedlem Kolbjørn Aune Styremedlem Jostein Spjøtvoll Roberget utmarkslag har følgende styresammensetning for 2012. Leder Håvard Vassli Styremedlem Roar Enoksen Styremedlem Jon Anders Schei Styremedlem Jan Halvard Lidal Styremedlem Jan Terje Stolsmo Leder for DPO1 er lederen i enten Holla utmarkslag, eller Roberget utmarkslag. Leder for DPO1 er Håvard Vassli 4 En del data for valdet Fellingsdata 5
6 6
7 Fellingsresultater - Rådyr Antall skutte rådyr År Hann Hann Ho Ho Totalt > 1år < 1år > 1år < 1år 2009 4 1 3 5 13 2010 8 2 2 0 12 2011 7 1 2 2 12 Totalt 19 4 7 7 37 Kommentar til fellingsresultater: Veldig små avvik i forhold til virkelig felte og det som var målet. Sett elg og hjort 7
8 Kommentar til sett hjort: Sett hjort 23. april 2012 tyder på at det fortsatt er mye hjort, og ingen nedgang i bestanden for Holla og Roberget utmarkslag. 8
9 Beiteskader på innmark/skog Beiteskader på innmark og skader på lagret rundballer forårsaket av hjort hadde allerede ved starten av perioden nådd smertegrensen i enkelte områder, kanskje særlig på Holla, Likroken og Gravdal/Sødal. Utbredelse og trekkforhold Hjort Hjorteviltbestanden innenfor driftsplanområdet varierer gjennom året. Når hjortetrekket er på det kraftigste vil det være rikelig med dyr langs disse trekkrutene og en vil kunne se dyr som beiter på innmarksområdene vår og høst. På sommer har bestanden blitt stabilisert, og antallet stasjonære dyr i området som har tilhold rundt de dyrkede arealene og som sikkert også kalver i samme område synes å ha blitt stabilisert. I vinterperioden har hjorteviltbestanden innenfor driftsplanområdet ikke fortsatt å øke. Stor økning i avskytingen siste planperiode synes å ha hatt virkning. Elg Elgbestanden innenfor driftsplanområdet har i planperioden vært stabil, og har kanskje blitt redusert noe. Fellingsstatistikken tyder også på det. Rådyr Avskytingen av rådyr har vært stabil, men lav i perioden, det kan se ut som om rådyrbestanden er på lavt nivå. Irregulær avgang (funnet døde dyr både i og utenom jakta) 9
10 Tall og statistikker fra Hemne kommune viser at vi har en økning irregulær avgang hjortevilt, det er sannsynlig å anta at dette også er tilfellet for DPO1. Hvordan er forhold til annen jakt (småviltjakt) og andre brukergrupper (friluftsliv) Det er ingen kjente konflikter mellom storviltjakt, småviltjakt eller friluftsliv. Utmarkslagene legger til rette slik at alle de tre gruppene får utført sine aktiviteter. 5 Målsettinger Hovedmål Biologisk målsetting - Høyne den biologiske avkastningen av elg, hjort og rådyr innenfor driftsplanområdet tilpasset driftsplanområdets næringsgrunnlag.for den enkelte art. - Hjorteviltbestandene skal ha en biologisk forsvarlig kjønns og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon - Bestandstørrelsen skal ikke representere en trussel mot biologisk mangfold. - Bestandene skal holdes innenfor en størrelse som ikke påfører jord og skogbruk et uakseptabelt beite og skadepress. - Bestandene skal holdes innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig i forhold til bestandenes kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer. - Forvaltningen av hjorteviltets leveområder gjennom annen arealbruk skal sikre hjorteviltets krav til kvalitet og funksjonalitet i et langt tidsperspektiv. Næringsmessig målsetting - Hjorteviltbestandene skal forvaltes slik at disse gir mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en næringsmessig utnyttelse. - Øke tilgjengeligheten til jakt gjennom samordning og en koordinert utnyttelse innenfor Hollamarka og Roberget utmarkslag. - Den utarbeid driftsplanen skal gi grunnlag for en rettighetshaverstyrt forvaltning innenfor gitte rammer fastsatt av kommunen - Driftsplanen skal kunne dokumentere resursens økonomiske betydning for landbrukseiendommene innenfor driftsplanområdet. 10
11 Delmål Sammensetning av bestanden Elg: Øke eldre hanndyr i forhold til hunndyr. Hjort: Opprettholde på samme nivå. Rådyr: Opprettholde på samme nivå. Størrelse i bestanden Elg: Øke bestanden Hjort: Stabilisere bestanden Rådyr: Stabilisere bestanden. 6 Virkemidler Avskyting Avskyting i henhold til avskytningsplan, kapitell 7. Regler for flytting av dyr innad i planområdet. Utgangspunktet er at viltet må skytes der det er under jakta. Tildelinga fra kommunen gjelder driftsplanområdet og det er styret i Dpo1 som er ansvarlig for å fordele felletillatelser til de enkelte jaktfelt/utmarkslag. Skulle det vise seg at fordelingen er uhensiktsmessig et år, vil styret måtte behandle ev. overføringer etter søknad fra jaktfelt. Felling av skadedyr / Fallvilt Felling av skadedyr, fallvilt skal innrapporteres til kommunen. Tiltak mot skade på innmark og skog Avskyting i henhold til avskytingsplan, øke uttak av voksen stedbunden hjortekoller. Skjøtselstiltak i planområde Tiltakene er de samme som i forrige planperiode og de ble da fulgt opp rimelig bra og vi synes de fungerer. Administrative Styret i driftsplanområdet vil ha faste møter. Gjennomføre vårtelling av hjort hvert år. Følge opp sett elg og sett hjort-skjema Følge opp merkeprosjekt for hjort Følge opp overvåkningsprogrammet for hjort 11
12 Biologiske Tilrettelegge ungskogpleie for å øke lauvbeite Oppmuntre til revejakt Økonomiske Ivaretas av de to utmarkslagene. 7 Avskytningsplan Antall dyr og prosentvis fordeling mellom kjønn og alder Rådyr Tildeling 46 dyr på årsbasis som forrige periode = 138 for planperioden. Uttaket skjer ved bukkejakt i bukkejaktperioden og fortrinnsvis som bukk og kje i den ordinære rådyrjakta. Det vurderes hvert år om det er grunnlag for å selge ekstra rådyrkort i november og desember. Hjort. En ønsker å stabilisere hjortestammen på det nåværende nivå. Det tilsier at avskytingen bør holdes på samme nivå som i 2011. Tildeling 100 dyr på årsbasis = 300 for planperioden. Uttaket skal fordeles på de ulike dyrekategoriene etter følgende modell: Avskytingsplan for hjort i avtaleperioden: Avskyting av hjort i planperioden: Rammer for årlig avskyting av hjort: År Maks. antall Dyrekategori % dyr pr år 2012 100 Eldre hanndyr (2 ½ år og eldre) 20 2013 100 Eldre hunndyr (2 ½ år og eldre) 20 2014 100 1 ½ år hanndyr 15 SUM 300 1 ½ år hunndyr 20 Kalv 25 SUM 100 Elg. En moderat økning i elgstammen er fremdeles ønskelig. Derfor vil man være svært restriktiv med felling av voksen ku. Tildelingen reduseres med 15 % i forhold til forrige planperiode. Tildeling 19 dyr på årsbasis= 57 for planperioden. Uttaket skjer etter følgende modell: Avskytingsplan for elg i avtaleperioden: 12
13 Avskyting av elg i planperioden: Rammer for årlig avskyting av elg: År Maks. antall Dyrekategori % dyr pr år 2012 19 Eldre hanndyr (2 ½ år og eldre) 20 Over 130 kg slaktevekt 2013 19 Eldre hunndyr (2 ½ år og eldre) 5 Over 130 kg slaktevekt 2014 19 1 ½ år hanndyr 15 SUM 57 1 ½ år hunndyr 10 Kalv 50 SUM 100 For alle arter gjelder at man kan felle kalv eller ungdyr av samme kjønn i stedet for voksent dyr. Nedkassifisering av dyr med lave slaktevekter Elg Hjort Kalv under 34 kilo belastes ikke kvoten, den rapporteres som kalv. Det betales fellingsavgift på ordinær måte, men denne refunderes av kommunen. 1 ½ åring av begge kjønn under 85 kilo godkjennes som kalv, den rapporteres som 1 ½ åring. Det betales fellingsavgift for voksen, det refunderes et beløp av kommunen, slik at valdet dekker fellingsavgift for kalv. Eldre dyr, 2 ½ år og eldre, under 130 kilo godkjennes som 1 ½ åringer, men rapporteres som voksen. Kalv under 18 kilo belastes ikke kvoten, den rapporteres som kalv. Det betales fellingsavgift på ordinær måte, men denne refunderes av kommunen. 1 ½ åring av begge kjønn under 38 kilo, godkjennes som kalv, den rapporteres som 1 ½ åring. Det betales fellingsavgift for voksen, det refunderes et beløp av kommunen, slik at valdet dekker fellingsavgift for kalv. Eldre koller, 2 ½ år og eldre, under 48 kilo, godkjennes som 1 ½ åring, men rapporteres som voksen. Eldre bukker, 2 ½ år og eldre, under 55 kilo, godkjennes som 1 ½ åring, men rapporteres som voksen. Nedklassifiserte dyr, både elg og hjort, skal føres på Sett elg/sett hjort skjema og rapporteres i den klasse de egentlig hører til. I tillegg må det leveres en egen oversikt der det framkommer hvilke dyr som er nedklassifisert. Vektene refererer til slaktevekt, og veiing skal foretas umiddelbart etter at dyret er flådd, seinest dagen etter. Slaktevekt er dyrets vekt uten innvoller, skinn, hode og klauver. Hode og klauver kappes på vanlig måte. Skuddskadet kjøtt regnes med. Dyr som har skade, feil eller sykdom før det blir påskutt og felt skal vurderes enkeltvis av kommunen. 13
14 Avvik For at driftsplanområdet skal ha nødvendig handlingsrom vil et avvik fra årskvoten på 15% for elg 10% for hjort ikke bli betraktet som vesentlig avvik. Likevel vil det være slik at Styret i driftsplanområdet ved for store avvik vil gå inn med justeringer av den årlige kvoten til de enkelte jaktfeltene. (jfr. 14 i forskrift) Årlig fellingsrapport til kommunen. - Fellingsrapportering skjer til representant for det aktuelle Utmarkslaget så snart som mulig etter felling. - Hvert jaktlag sørger for innlevering av kjever og kjønnsorganer og ev. annet som kommunens viltmyndigheter bestemmer. - Hvert jaktlag fører og leverer inn SETT HJORT og SETT ELG skjema til kommunen - Jaktlag rapporterer merket hjortevilt (skutt eller observert) til representant for det aktuelle utmarkslaget som videreformidler til kommunen. - Driftsplanstyret rapporterer fellingsresultatet for elg, hjort og rådyr til kommunen innen 10 dager etter jakta. ( 17 i forskrift) 8 Reaksjonsbestemmelser Reaksjoner ved feilskyting. Ved feilskyting søkes feilen først rettet innen Dpo1 ved bytting med andre jaktfelt. Ved feilskyting av voksen elgku over 130 kg og voksen elgokse over 130 kg betales en ekstra avlsverdiavgift på kr 20,- pr. kg for hele slaktet til det aktuelle utmarkslaget 14