Aksjelovgivning for økt verdiskapning Innledning Et ekspertutvalg ble oppnevnt 22. januar 2016 for å utrede mulighetene for forenklinger i aksjelovene samt evaluere endringer i aksjelovene som trådte i kraft juli 2013. Utvalget skulle særlig legge vekt på å vurdere om gjeldende regler gir hensiktsmessige rammevilkår for små og mellomstore aksjeselskaper. Ifølge mandatet skulle de også foreslå andre endringer der som kunne øke den samlede verdiskapingen. Tanken bak de endringer som utvalget foreslår er som oppsummert av utvalget selv at en "forenklet aksjelovregulering kan bidra til etablering av ny næringsvirksomhet og samfunnsmessig verdiskaping til fordel for eiere, arbeidstakere og kunder. Samtidig kan en forenklet og modernisert aksjelovgivning gjøre det enklere å drive virksomhet i form av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Utvalget har i sine vurderinger lagt vekt på at kostnader knyttet til rapportering og intern organisering i selskapene bør begrenses innen rammene av samfunnets behov for at aksjeselskaper har rammevilkår som gir grunnlag for tillit hos kunder, leverandører, investorer og offentlige myndigheter." Utvalget gjør noen anslag på kostnadsbesparelsene for enkelte av endringene som til sammen utgjør besparelser på i størrelsesorden 1,7 til 2,6 milliarder kroner. Utvalget antar imidlertid at samlet besparelse er vesentlig høyere. Nedenfor omtaler vi det vi anser for å være vesentlige endringsforslag. Hvorvidt forslagene blir vedtatt gjenstår å se. Utredningen er sendt på høring og høringsfristen er satt til 9. januar 2017. 1. Avtaler mellom selskapet og aksjonærer eller medlemmer av selskapets styre mv. Utvalget foreslår vesentlige endringer i aksjeloven 3-8. Dagens bestemmelse har gjennom sin generelle utforming i praksis gitt opphav til betydelig usikkerhet om regelens nærmere virkeområde. Dette har medført at selskapene i mange tilfeller følger de til dels kompliserte saksbehandlingsreglene «for å være på den sikre siden» med den konsekvens at det utarbeides langt flere redegjørelser enn det som egentlig er påkrevd. Det antas at hovedårsaken til dette er den ugyldighetskonsekvensen brudd på dagens bestemmelse medfører. Utvalget mener at hensynet til kreditorene og aksjonærene ikke berettiger regelens fortsatte eksistens og foreslår at regelen erstattes med en plikt til å gi aksjonærene informasjon om transaksjoner mellom selskapet og dets aksjonærer, tillitsvalgte og deres nærstående. Informasjonsplikten avgrenses til kun å gjelde aksjonærer som eier mer enn 10 % av aksjene. Utvalget foreslår også en klar beløpsmessig avgrensning, slik at transaksjoner med mindre beløpsmessig betydning ikke vil omfattes. Utvalget foreslår en terskelverdi på høyeste av 2,5 % av selskapets balansesum eller 500 000 kroner. Sanksjonen etter den reviderte bestemmelsen foreslås å være de alminnelige ansvarsreglene og ikke ugyldighet. Forslaget til ny bestemmelse i allmennaksjeloven 3-8a er på de fleste punkter sammenfallende med forslaget til aksjeloven 3-8. 2. Kapitalreglene
Når det gjelder utbyttegrunnlaget vil utvalget ikke gå tilbake på de endringer som ble gjort i aksjeloven i 2013, men de foreslår likevel at det skal gjøres fradrag for balanseførte egne utviklingsutgifter i utbyttegrunnlaget. Utvalget foreslår å videreføre lovendringen som gir generalforsamlingen adgang til å gi styret fullmakt til å utdele tilleggsutbytte, men mener det er hensiktsmessig om kravet til registrering av fullmakten oppheves. Utvalget mener også det er riktig å videreføre reglene om ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse og foreslår her at det ikke lenger skal gjelder noe krav om at mellombalansen skal være revidert for selskaper som ikke har valgt å ikke ha revisor og revisjon av årsregnskapet. I tillegg til å oppheve kravet om åpningsbalanse i aksjeloven og allmennaksjeloven ved stiftelser med tingsinnskudd, foreslår utvalget å oppheve krav til åpningsbalanse ved fusjon, fisjon og omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap. I tillegg til endringene knyttet til åpningsbalanser foreslår utvalget å oppheve kravet til særattestasjoner for en rekke egenkapitaltransaksjoner. Dette gjelder for kapitalforhøyelse ved fondsemisjon, fusjoner uten kapitalforhøyelse og ved kapitalnedsettelser. Utvalget foreslår å imidlertid å beholde de samme krav til særattestasjoner ved andre kapitalendringer, enten selskapet har revisjon eller har fravalgt revisjon. Utvalget foreslår også å utvide finansinstitusjoners adgang til å avgi bekreftelser ved kapitalinnskudd til å også gjelde tingsinnskudd. I tillegg foreslår utvalget at advokater også skal gis adgang til å bekrefte kapitalinnskudd. Utvalget foreslår imidlertid at adgangen til å bekrefte redegjørelser fremdeles kun skal tilligge revisor. Finansinstitusjoner og advokaters adgang til å avgi bekreftelser gjelder således kun at innskudd er mottatt. Utvalget foreslår å videreføre kravet til revisorbekreftet redegjørelse ved tingsinnskudd. Det samme gjelder også ved konvertering av gjeld til egenkapital. Her foreslår imidlertid utvalget en særregel med egne krav til hva redegjørelse skal inneholde. Revisor skal ikke lenger utstede noe bekreftelse før gjeldskonverteringen skjer, men vil bekrefte redegjørelsen etter at motregningen er gjennomført og vil da samtidig bekrefte at selskapet har mottatt innskuddet. Da det etter utvalgets forslag om endringer i aksjeloven 3-8 ikke lenger vil være noe krav om revisorbekreftelse ved transaksjoner foreslår utvalget en særregel ved konvertering av gjeld til egenkapital der selskapet i løpet av de siste to år før redegjørelsen har vært part i en 3-8 transaksjon. Dersom gjelden som skal motregnes har opphav i en slik avtale, skal redegjørelsen også inneholde opplysninger tilsvarende som for styreredegjørelser etter aksjeloven 2-6. Redegjørelsen skal signeres av signaturberettiget eller hele styret. Revisor skal også her bekrefte redegjørelsen etter at motregningen er gjennomført. I henhold til utvalget er dette ikke problematisk da transaksjonen som det skal redegjøres for at er gjennomført, og eventuelle verdiendringer, vil ikke ha noen innvirkning på størrelsen på gjelden som skal konverteres. 3. Stiftelse av aksjeselskap Utvalget foreslår å endre en del lovbestemmelser som vil medføre at det vil være enklere å stifte et selskap. Minstekravet til aksjekapital foreslås også redusert til én krone. Minstekravet til aksjekapital har etter utvalgets syn ikke noen betydning for selskapets kreditorer og anses også for å ha minimal betydning som «seriøsitetsgrense» da dagens grense på 30 000 kroner neppe er høy nok til at kun seriøse aktører kan fremskaffe
kapitalen, beløpet går også i stor grad til dekning av omkostningene ved stiftelsen av selskapet. Når det opprettholdes et krav om aksjekapital henger dette sammen med at dette forutsetter at selskapet oppretter en bankkonto og dermed må gjennom bankens hvitvaskingsrutiner og ID kontroll. Det foreslås at både revisor, finansinstitusjon og advokat skal kunne bekrefte aksjeinnskudd ved stiftelse og kapitalforhøyelse. For aksjeselskaper foreslås det videre å oppheve krav om bekreftelse av mottatt aksjeinnskudd ved stiftelse dersom det samlede aksjeinnskuddet og eventuell overkurs ikke overstiger 100 000 kroner. Det foreslås også å oppheve kravet til åpningsbalanse ved stiftelse av aksjeselskaper med tingsinnskudd. 4. Elektroniske løsninger Utvalget foreslår en rekke endringer for at loven i vesentlig større grad skal reflektere den teknologiske utviklingen. Utvalgets har lagt vekt på at tilpasningen bør innebære teknologinøytrale løsninger og foreslår derfor ingen detaljregulering av hvilke digitale løsninger som skal kunne benyttes. Utvalget foreslår et generelt krav til hensiktsmessig og betryggende bruk av elektroniske løsninger uten at de går nærmere inn på hva dette konkret vil være. Utvalget viser til at for enkelte forhold foreligger det kanskje per i dag ikke hensiktsmessige og betryggende løsninger. Samtidig gir utvalget uttrykk for at det kan være en forutsetning for løsninger skal utvikles at det vil være tillatt å ta de i bruk. Selskapene skal kunne utarbeide selskapsdokumentasjon elektronisk og det skal være adgang til elektronisk signering av protokoller ved innsendelse til Foretaksregisteret. Selskapene skal også kunne gi meldinger til aksjonærene på en hvilken som helst måte, så fremt kommunikasjonsmetoden er i en lesbar form og det skjer på en «hensiktsmessig måte». 5. Selskapsorganene Det foreslås å lovfeste en rett for aksjonærene til å avgi forhåndsstemme i saker som gjelder forslag om å endre vedtektene. Dersom aksjonærene skal ha adgang til å avgi forhåndsstemme i andre saker, må dette fastsettes i vedtektene. Utvalget foreslår også at det ikke lenger skal være noen lovbestemt hovedregel for styremedlemmers tjenestetid, og heller ikke noe krav om «særlig grunn» for at styremedlemmer skal kunne tre tilbake. Begge endringene foreslås da dagens bestemmelser fremstår som lite praktiske. Reglene om styrets saksbehandling skal justeres slik at lovbestemmelsen i større grad er tilpasset den teknologiske utviklingen og selskapets behov for fleksibilitet. Det foreslås at det skal være adgang til å kreve å få delta elektronisk på et møte, dersom ett eller flere styremedlemmer har krevd at det skal avholdes et fysisk styremøte. Utvalget drøfter også enkelte forhold knyttet til daglig leder. Det forslås blant annet å videreføre regelen om at det ikke skal være krav om å ha daglig leder. Når det gjelder aksjeselskapers adgang til å ha flere daglige ledere, foreslås det å oppheve adgangen til å vedtektsfeste at disse kan fungere som et kollektivt organ. Begrunnelsen for dette er at
det i praksis har skapt tvil om hvem som har adgang til å binde selskapet. Videre foreslås det å gjeninnføre en bestemmelse knyttet til om styreleder i et aksjeselskap uten daglig leder opptrer som daglig leder eller på vegne av styret. I selskaper hvor samtlige aksjonærer er styremedlemmer foreslår utvalget at generalforsamlingen skal kunne treffe beslutninger uten styrets forutgående forslag i en rekke sakstyper blant annet utbytteutdelinger. Styrebehandling vil imidlertid fortsatt være påkrevd ved beslutning om fusjon og fisjon. Utvalget foreslår at manglende styrebehandling skal forutsette samtlige aksjonærers samtykke. Mens utvalget ikke foreslår egne saksbehandlingsregler der selskapene har en aksjonær og enestyre, vil de generelle bestemmelsene som foreslås forenkle saksbehandlingen også i disse selskapene. 6. Styrets handleplikt Utvalget foreslår å oppheve handleplikten som inntrer «hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen». Dette tvinger seg naturligvis frem når minstekravet til aksjekapital blir redusert til en krone. Denne handlingsplikten foreslår utvalget å erstatte med en plikt for styret til straks å behandle saken hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn hva som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Har selskapet uforsvarlig lav egenkapital, mener utvalget at det bør fremgå at styret plikter å vedta en handlingsplan og ta stilling til om det er påkrevd med generalforsamlingens tilslutning der dette er nødvendig. Det er også sentralt at aksjonærene må orienteres om tiltakene, slik at generalforsamlingen eventuelt kan ha anledning til å overprøve dem eller nekte tiltak iverksatt. 7. Revisor og revisjon Utvalget foreslår å videreføre gjeldende terskelverdier for revisjonsplikt. Det foreslås imidlertid å oppheve kravet til revisjon av morselskap dersom morselskapet oppfyller vilkårene for revisjonsfritak og størrelseskriteriene i tillegg vurderes for det samlede konsernet. Det foreslås videre at aksjonærer som eier minst en tredjedel av aksjekapitalen, skal kunne kreve at selskapet skal ha revisjon. Etter utvalgets syn er beslutningsmetoden for fravalg av revisjon for komplisert. For de fleste små selskaper, innebærer dagens regler unødvendige dokumentasjonskrav. Utvalget erfarer at manglende kjennskap til lovens fremgangsmåte har medført at selskap ikke har fått registrert beslutning om fravalg tidsnok til å kunne unnlate revisjon av årsregnskap for det aktuelle året. Utvalget foreslår å endre reglene slik at en beslutning om selskapet skal ha revisor treffes ved stiftelsen av selskapet. Beslutningen om revisorvalg vil da fremgå av stiftelsesdokumentasjonen. Selskaper som har revisjon, men som ikke har noe lovpålagt krav om å ha dette, skal fortsatt kunne fravelge revisjon. Styret og revisor skal kunne avtale at revisjonsberetningen kan avgis tettere opp til generalforsamlingen enn to uker før den ordinære generalforsamlingen. Videre foreslås det som nevnt å oppheve krav om revisjon av mellombalanser for selskaper som har fravalgt revisjon samt å oppheve en rekke krav om at det må foretas særattestasjoner. Det foreslås at revisor, finansinstitusjon og advokat skal kunne bekrefte
at aksjeinnskuddet er mottatt ved stiftelse og kapitalforhøyelse. For aksjeselskaper foreslås det videre å oppheve krav om bekreftelse av mottatt aksjeinnskudd ved stiftelse dersom det samlede aksjeinnskuddet og eventuell overkurs ikke overstiger 100 000 kroner. 8. Oppløsning og avvikling Det foreslås å oppheve kravet om at generalforsamlingen må velge et eget avviklingsstyre, men at generalforsamlingen kan la det ordinære styret være avviklingsstyre dersom ikke noe annet blir bestemt. Videre forslås å oppheve kravet om at det skal utarbeides en avviklingsbalanse mv., samt å oppheve kravet om at det skal avgis et eget sluttoppgjør (utvalget mener at årsregnskapet for avviklingsåret vil gi den nødvendige informasjon). Kravet om revisjon av årsregnskap for selskaper som ikke har revisjon etter aksjeloven 7-6 oppheves.