Notat som utdyper de foreslåtte endringene

Notat som utdyper de foreslåtte endringene Miljødirektoratet ser behov for en del endringer og presiseringer i avfallsforskriften kap. 11 om farlig avfall, for å oppnå en bedre og mer effektiv regulering. Dette er endringer som berører de som genererer det farlige avfallet, kalt produsenter, samt innsamlere, tankrensere og anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall, samt kommunens mottaksansvar for farlig avfall. Endringene som vi foreslår kan deles i to hovedtemaer: Endret regulering av innsamling, mottak og mellomlagring av farlig avfall og tankrensing som genererer farlig avfall. Endringene handler i hovedsak om å overføre flere av de kravene som i dag fremgår av enkelttillatelser til innsamling og mottaksanlegg til standardiserte krav i forskrift. Vi foreslår å fjerne kravet til tillatelse for de som samler inn farlig avfall og de som har tillatelse til å drive med tankrensing, og at trygg transport og tankrensing ivaretas gjennom krav i forskriften. Videre foreslår vi å innføre krav om at mottaksanleggene for farlig avfall må stille en finansiell sikkerhet. Vi foreslår også at det forskriftsfestes et krav til kompetanse hos den som håndterer og transporterer farlig avfall. Økning av kommunens ansvar for å ta i mot farlig avfall fra 400 til 1000 kg pr. avfallsbesitter pr. år, der avfallsbesitter er husholdninger eller mindre virksomheter. Videre foreslår vi en presisering av at levering av inntil 1000 kg farlig avfall i året pr. person fra husholdninger skal være vederlagsfritt ved levering. Kommunenes kostnader til håndtering av farlig avfall fra husholdninger finansieres gjennom avfallsgebyret. Dette er et krav som allerede gjelder, men som ikke alltid praktiseres. I tillegg foreslås det noen endringer som er av mer administrativ og språklig karakter. Disse endringene gjøres for å tydeliggjøre enkelte ord og uttrykk, og for å klargjøre forholdet til annet regelverk og får dermed svært liten praktisk betydning i forhold til de reelle kravene i dagens regelverk. Dette gjelder for eksempel endring av noen definisjoner bl.a. for å oppnå bedre samsvar med direktiv 2008/98/EF om avfall (det såkalte rammedirektivet om avfall, heretter kalt rammedirektivet), klargjøring av leveringsplikten og tydeliggjøring av myndighetsforhold. Vi vil her gå igjennom og forklare endringene i de ulike paragrafene og viser også til vedlagte konsekvensvurdering. Definisjoner ( 11-3) Vi foreslår noen endringer i definisjonene i 11-3 både for å oppnå endret regulering, men også for å få klarere forståelse av begrepene og for å oppnå bedre samsvar med rammedirektivets definisjoner. Vi foreslår å definere avfall som løsøregjenstander og stoffer som i henhold til forurensningsloven 27 skal regnes som avfall. Dette for å tydeliggjøre at definisjonen er den samme som i forurensningsloven 27. Farlig avfall foreslås definert som avfallstypene som er definert i forskriftens 11-4. Definisjonen av innsamling foreslås fjernet siden det ikke lenger er knyttet spesielle plikter til innsamler av farlig avfall, men derimot til det å transportere farlig avfall. Dette medfører at 1

innsamling også fjernes fra håndteringsdefinisjonen. Innsamler anses dermed ikke lenger som aktør, og skal ikke reguleres gjennom tillatelse siden krav om tillatelse gjelder de som håndterer farlig avfall jf. 11-6. Dette betyr videre at produsenten ikke har oppfylt sin leveringsplikt før de har levert avfallet til mottaks- eller behandlingsanlegg, slik at produsentens ansvar for avfallet strekker seg lenger enn i dag. Miljødirektoratet foreslår nye krav til transport av farlig avfall i 11-14, som vil regulere dagens innsamlere og øvrige transportører av farlig avfall. Definisjonen av behandling foreslås fjernet fra 11-3. I dag har begrepet behandling (om avfallsbehandling) ulik betydning i ulike kapitler i avfallsforskriften. Heller ikke innad i kapittel 11 er begrepsbruken konsekvent. Miljødirektoratet mener at det kan være forvirrende at ett og samme begrep har flere forskjellige betydninger i avfallsforskriften. Vi foreslår å erstatte ordet behandling i håndteringsdefinisjonen i 11-3 med gjenvinning og sluttbehandling, herunder ( ) forberedelser til gjenvinning og sluttbehandling. Dette for å harmonere bedre med definisjonen i rammedirektivet om avfall. Endringen har ingen praktisk betydning i forhold til slik definisjonen er i dag. "Mellomlagring" foreslås fjernet, da det dekkes av "lagring". Definisjonen av disponering foreslås fjernet, fordi dette begrepet er unødvendig siden det dekkes av sluttbehandling. Tankrensing har vært definerte som; rengjøring av tanker med tilhørende rør mv., eller lignende innretning, der rengjøringen medfører at det oppstår farlig avfall. Definisjonen foreslås fjernet, siden tankrensing ikke lenger omfattes av håndteringsdefinisjonen og aktiviteten dermed ikke trenger tillatelse. Den som disponerer lagertanken vil ha ansvar for levering av tankrenseavfallet. I tilfeller der Fylkesmannen har gitt tillatelse til tankrensing, må Fylkesmannen vurdere om aktiviteten er av en slik karakter og omfang at den representerer forurensningsfare, og at virksomheten dermed fortsatt skal ha tillatelse etter forurensningsloven uavhengig av hvorvidt tankrensing reguleres i avfallsforskriften kap. 11. Krav om dokumentert kompetanse i ( 11-5) I 11-5 om forsvarlig håndtering av farlig avfall foreslås det et krav om at den som håndterer farlig avfall på forespørsel skal kunne fremvise skriftlig dokumentasjon som viser at vedkommende har tilstrekkelig kompetanse til å ta hånd om avfallet. Kravet om dokumentasjon vil også gjelde for den som transporterer farlig avfall, med mindre transporten utføres av virksomhet som selv har generert avfallet. Dette er et krav rettet mot den enkelte som håndterer og transporterer farlig avfall om å ha dokumentasjon på sin kompetanse, men vi vil understreke at det også i dag er et krav rettet mot virksomheter om å "sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet", jf. internkontrollforskriften 5. Dette innebærer at dersom virksomheten selv transporterer sitt avfall og dermed ikke faller inn under kravet om dokumentert kompetanse, vil likevel kravet i internkontrollforskriften gjelde for virksomheten. Kravet om kompetanse gjelder mange ulike oppgaver hos den som håndterer og transporterer farlig avfall, og det vil variere hva slags kompetanse som er nødvendig ut fra oppgaven som skal gjøres og avfallet som skal håndteres. I noen tilfeller vil det være behov for spesiell utdannelse eller kurs. I andre tilfeller, der oppgavene er mer rutinepregede, kan god opplæring 2

av erfarne folk på arbeidsplassen være tilstrekkelig, og da må dette være dokumentert gjennom en attest fra arbeidsgiver. Bransjen selv eller andre med relevant kompetanse kan utstede kursbevis for deltagelse på relevante kurs de holder, og dette kan fungere som dokumentert kompetanse i en del tilfeller. Siden det vil variere mye hvilken kompetanse som er nødvendig, må dette vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Dokumentasjon av kompetansen skal uansett finnes skriftlig slik at den kan vises fram ved forespørsel. Kravet skal følges opp gjennom det generelle tilsynet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) stiller konkrete krav til dokumentert kompetanse i forskrift om landtransport av farlig gods (ADR) for farlig avfall som også er farlig gods. Vi ønsker å henvise til disse kravene i 11-5, slik at det skal være tydelig at disse kravene gjelder parallelt med vårt generelle kompetansekrav. Tillatelse til håndtering av farlig avfall ( 11-6) Vi foreslår å innføre minimumskrav rettet mot mottaksanlegg se nærmere omtale av dette under "Vedlegg 4. Minimumskrav til anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall"). I 11-6 foreslås derfor en formulering om at kravene i vedlegg 4 til forskriften gjelder i tillegg til tillatelse for anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall. Videre presiseres at disse kravene gjelder med mindre Fylkesmannen har stilt strengere krav i tillatelsen. Det presiseres også at kravene i vedlegg 4 ikke gjelder for kommunale ordninger for mottak av farlig avfall som faller inn under unntaket om tillatelse i 11-7 e) og som reguleres av vedlegg 3 til forskriften; standardiserte krav til kommunale mottak. Unntak fra kravet om tillatelse ( 11-7) Vi foreslår å endre 11-7 bokstav e), slik at mottaksmengden økes fra 1000 til 1500 kg farlig avfall pr. avfallsbesitter pr. år for de mottaksordningene som drives i henhold til krav i vedlegg 3 (nåværende vedlegg 2) til forskriften. Dette gjøres for å dekke den økte mengden på 1000 kg som kommunens mottak er pliktige å ta imot iht. kommunens generelle plikt i 11-10, og mottaksmengden på 500 kg PCB-ruter i avfallsforskriften kap. 14 om kasserte PCBholdige isolerglassruter, jf. 14-3. I tillegg foreslås det å ta inn et vilkår om at mottaksanlegget maksimalt kan ha total lagringskapasitet på 50 tonn farlig avfall, slik at det ikke omfattes av Industriutslippsdirektivet (IED). Det er krav om tillatelse for alle anlegg som er omfattet av IED. Leveringsplikt ( 11-8) I første setning i første ledd foreslås lagt til at en virksomhet også kan levere sitt farlige avfall til virksomhet utenfor Norge i henhold til reglene i avfallsforskriften kap. 13 om grensekryssende transport av avfall. Reglene i kapittel 13 må følges dersom virksomheten leverer avfall utenfor Norge. At denne muligheten finnes i tillegg til å levere avfallet inn i det norske systemet for farlig avfall er ikke nytt, men tilføyelsen tydeliggjør at den som eksporterer farlig avfall også er omfattet av leveringsplikten og dermed også kravet om dokumentasjon, som fremgår av siste ledd i bestemmelsen. Siden tankrensing ikke lenger er knyttet til håndteringsdefinisjonen og ikke krever tillatelse, mener Miljødirektoratet det er viktig å klargjøre at leveringsplikten gjelder den virksomheten som disponerer lagertanken, og ikke virksomheten som renser tanken. Det foreslås derfor følgende presisering i fjerde ledd i bestemmelsen: Ved rensing av lagertanker som gir farlig avfall gjelder leveringsplikten for den virksomheten som disponerer lagertanken. 3

Miljødirektoratet foreslår et nytt krav om at det skal foreligge en avtale om levering mellom den som har leveringsplikt og det anlegget som etter 11-6 og 11-7 kan håndtere det farlige avfallet for at leveringsplikten skal være oppfylt. Dette vil gjelde i tilfeller der avfallsprodusenten ikke leverer direkte til et mottak eller behandlingsanlegg, men benytter en transportør (som ikke er en del av et mottaks- eller behandlingsanlegg). Dette innebærer at avfallsprodusenten avtaler med mottaksanlegget hvor store mengder og typer avfall som skal leveres, og hvilken dato leveringen vil skje. Det er ikke krav om at avtalen skal være skriftlig. Slik avtale kreves siden levering til transportør ikke betyr at leveringsplikten er oppfylt for avfallsprodusent, slik som tidligere ved levering til innsamler av farlig avfall. Kravet er nødvendig som en følge av at avfallsprodusenten blir ansvarlig for avfallet helt til det er kommet til mottaksanlegg eller behandlingsanlegg. En avtale mellom produsent og anlegg, sikrer at produsenten vet hvor avfallet går og at anlegget har mulighet til å ta i mot avfall fra virksomheten. Siste ledd presiserer at den som har leveringsplikt skal ha skriftlig dokumentasjon om hvor det farlige avfallet er levert, slik at det er tydelig at leveringen skal dokumenteres. Videre foreslår vi å ta inn en setning om hvor lenge dokumentasjonen skal oppbevares (i tre år). Kommunens ansvar ( 11-10) Kommunens mottaksansvar foreslås økt fra mottak av 400 kg til mottak av inntil 1000 kg farlig avfall totalt pr. år pr. avfallsbesitter. Dette gjøres for å fange opp at definisjonen av farlig avfall er utvidet siden grensen på 400 kg opprinnelig ble satt, og det er kommet til nye typer farlig avfall som er relevante for husholdninger og som kan utgjøre betydelige mengder. For å klargjøre at det skal være vederlagsfritt for husholdninger å levere farlig avfall på inntil 1000 kg pr. år til kommunale mottak, foreslås det nå en presisering i forskriften om dette. Kostnadene med å ta hånd om avfall fra husholdninger skal dekkes av det kommunale avfallsgebyret, jf. forurensningsloven 34. Virksomhetenes deklarasjonsplikt om avfallets innhold ( 11-12) Det foreslås å presisere at deklarasjonsplikten gjelder for virksomheter ved levering av farlig avfall til den som etter 11-6 og 11-7 kan håndtere avfallet, eventuelt ved hjelp av ekstern transportør. Ved bruk av ekstern transportør, må deklarasjonsskjemaet fylles ut før overlevering til transportøren. Deklarasjonsplikten vil altså gjelde ved levering av farlig avfall inn i det norske systemet for farlig avfall, og i tilfeller der avfallet leveres til mottaks- eller behandlingsanlegg før eksport. Hvis virksomheten derimot eksporterer avfallet direkte fra egen virksomhet, gjelder ikke deklarasjonsplikten, men reglene i avfallsforskriften kap. 13 om grensekryssende transport av avfall, som har egne krav til dokumentasjon. Transport av farlig avfall ( 11-14) Vi foreslår en ny paragraf om transport av farlig avfall for å ivareta de viktigste kravene i dagens innsamlingstillatelser, som nå vil bli trukket tilbake. Det foreslås et krav om at det ikke er tillatt for virksomheter å transportere farlig avfall uten at utfylt deklarasjonsskjema iht. 11-12, følger med. Videre følger at utfylt deklarasjonsskjema skal leveres videre til den som etter 11-6 og 11-7 kan håndtere det farlige avfallet. Kravet om utfylt deklarasjonsskjema før transport gjelder ikke når avfallsprodusenten selv transporterer avfallet. Dette henger sammen med at deklarasjonsplikten er knyttet til når avfallet leveres fra produsent og dermed 4

ikke før produsenten selv starter transporten. For de typer farlig avfall som omfattes av ADRregelverket, vil det imidlertid være krav om transportdokument, slik at avfallet av den grunn like gjerne kan deklareres før transport. Det foreslås å videreføre kravet som nå fremgår av innsamlingstillatelsene om at når farlig avfall transporteres til den som etter 11-6 og 11-7 kan håndtere avfallet, skal det videreleveres uten opphold på mer enn 24 timer. Dette gjøres for å sikre at det farlige avfallet blir levert inn i systemet og ikke blir stående lagret på kjøretøy. Kravene gjelder transport av farlig avfall uansett hvordan transporten foregår. Kravene vil derfor gjelde for transport både til lands og til sjøs. Siden kravene ikke gjelder dersom avfallet som transporteres er generert på skipet, er det av pedagogiske hensyn behov for en presisering av at kravene til transport i 11-14 ikke gjelder for transport av avfall som omfattes av reglene i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap. 20 om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip. Forurensningsmyndighet ( 11-16) For å tydeliggjøre hvem som er forurensningsmyndighet for farlig avfall, foreslås det å ta inn en bestemmelse om dette. Dette innebærer at myndighetsfordelingen for saksområdene i avfallsforskriften kapittel 11 uttømmende vil fremgå av 11-16 og ikke lenger av særskilt delegeringsbrev. Som tidligere skal det være slik at Miljødirektoratet eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, har myndighet til å gi tillatelse til anlegg for behandling av farlig avfall og fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes av disse virksomhetene. Fylkesmannen eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, skal som tidligere ha myndighet til å gi tillatelse til anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall og føre tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes. Fylkesmannen eller den Miljøverndepartementet bemyndiger, har myndighet til å føre tilsyn med at bestemmelsene i kapittel 11 overholdes av andre enn de som er nevnt i første og andre ledd. Dette betyr økt ansvar i forhold til tidligere, ved at Fylkesmannen også får tilsynsansvar for transportleddet. Forslaget innebærer at Fylkesmannen ikke lenger har myndighet over de virksomhetene som disponerer avfall som inneholder mindre mengder olje. Miljødirektoratet blir nå myndighet, slik at Miljødirektoratet i utgangspunktet er myndighet for all behandling av farlig avfall. I tilfeller der virksomheter har tillatelse fra Fylkesmannen til slik disponering, vil Miljødirektoratet delegere myndighet til Fylkesmannen i enkeltsaker. Delegering av myndighet i enkeltsaker kan også vurderes i eventuelle nye saker. Overgangsbestemmelser ( 11-18) For anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall med tillatelse gitt før ikrafttredelsen av denne forskriftsendringen, foreslås det at vedlegg 4 nr. 4 om finansiell sikkerhet skal gjelde fra to år etter ikrafttredelse. Disse virksomhetene skal likevel sende forslag til finansiell sikkerhet (se nærmere forklaring av kravet om finansiell sikkerhet under omtale av vedlegg 4, nr. 4 om finansiell sikkerhet) til Fylkesmannen til godkjenning senest innen et halvt år etter ikrafttredelse. Hvis tillatelsen til mottaket ikke sier noe om hvor store mengder farlig avfall som kan lagres på anlegget til enhver tid, bør virksomheten samtidig søke om endring av 5

tillatelsen på dette punktet, slik at sikkerhetsstillelsens størrelse samsvarer med maksimalt tillatte lagringsmengder. Fylkesmannen vil deretter ha ett og et halvt år på å godkjenne sikkerhetsstillelsen, og eventuelt å endre tillatelsen. De øvrige bestemmelsene i vedlegg 4 vil få en overgangsordning på ett år, slik at mottaksanleggene får tid til å tilpasse anlegget etter kravene. Eksisterende tillatelser som angir mindre strenge krav enn vedlegg 4, bør endres innen vedlegg 4 trer i kraft slik at tillatelsen samsvarer med kravene i vedlegg 4. Forskriftens krav vil imidlertid gjelde og ikke tillatelsens krav, hvis tillatelsen angir mindre strenge krav. Det er vurdert behov for en overgangsbestemmelse for økningen i kommunens mottaksansvar i 11-10, med tanke på et mulig behov for kapasitetsøkning hos mottakene. Dette er ikke funnet nødvendig, siden vi går ut fra at eventuelle økte mottaksmengder heller vil kompenseres ved hyppigere tømming av lagrene, enn at lagrene utvides. Vedlegg 3 (dagens vedlegg 2) Standardiserte krav for kommunale mottak Standardiserte krav for kommunale mottak i framtidig vedlegg 3, skal fortsatt gjelde for kommunale og interkommunale mottak som driver i henhold til unntaket fra kravet om tillatelse i 11-7, bokstav e. Industriutslippsdirektivet (IED) omfatter midlertidig lagring av farlig avfall med en total kapasitet på mer enn 50 tonn. Dette betyr en begrensning av hvilke mottak som kan drive uten tillatelse ut fra kapasitet, og at den tillatte lagringsmengden i dagens vedlegg 2 på 100 tonn må endres til maksimalt 50 tonn. Mellomlagring i større omfang enn dette vil kreve tillatelse, og i slike tilfeller vil også kravene i vedlegg 4 gjelde for kommunale mottak (jf. 11-6). Se neste avsnitt. Vedlegg 4. Minimumskrav til anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Vi foreslår å innføre minimumskrav til anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall. Dette for å få til en bedre harmonisering av kravene rettet mot mottaksanleggene, og for å innføre et nytt krav om finansiell sikkerhet. Vedlegget skal i henhold til 11-6 gjelde med mindre Fylkesmannen har stilt strengere krav i tillatelse da gjelder kravet som er stilt i tillatelsen isteden. Kravene i vedlegg 4 skal gjelde i tillegg til anleggets tillatelse. Hvis Fylkesmannen ikke finner det nødvendig med særskilte eller strengere krav enn de som fremgår av vedlegg 4, kan tillatelsen utformes relativt enkelt med hovedsakelig rammekrav som angir typer og mengder avfall som kan mottas og maksimale lagringsmengder. Miljødirektoratet vil lage en mal for tillatelse for mottaksanleggene. Kravene i vedlegg 4 gjelder ikke for kommunale ordninger for mottak av farlig avfall som faller inn under 11-7 bokstav e. Disse reguleres som tidligere av vedlegg 3 (dagens vedlegg 2); Standardiserte krav for kommunale mottak. Kommunale mottak med tillatelse skal omfattes av kravene i vedlegg 4. 1. Krav til lagring av farlig avfall I bokstav d foreslår vi en bestemmelse om at lagring av farlig avfall skal skje under tak og på fast dekke. Annen lagringsmåte er også tillatt, dersom virksomheten kan dokumentere at den valgte lagringsmåten gir minst like lav risiko og miljøbeskyttelse. Som eksempel på slik lagring kan være utendørs lagring av IBC-kontainere på fast dekke. 6

I bokstav f foreslår vi en bestemmelse om krav til tanklagring. Dette kravet tilsvarer 18-5 bokstav c annet ledd i nytt kapittel 18 om tanklagring i forurensningsforskriften. Vi foreslår samme virkeområde som i nytt kapittel 18, med en nedre grense for tanker på to kubikkmeter. 2. Lagringstid Vi foreslår et krav om at mottatt avfall ikke skal lagres lenger enn 12 måneder. Kravet skal sikre at avfall ikke hoper seg opp over tid, og gir samtidig anlegget rom for fleksibilitet ved å kunne samle opp avfall før viderelevering. Siden kravet er et minimumskrav, vil Fylkesmannen kunne stille strengere krav i de enkelte tillatelsene hvis det anses som nødvendig. 3. Oljeutskiller Det foreslås en bestemmelse som angir krav om at utslipp av overflatevann skal ledes via oljeutskiller eller annen tilsvarende renseinnretning før det slippes ut til vannresipient eller avløpsnett i tråd med tillatelse. Det må dermed fremgå av tillatelsen hvor vannet kan slippes ut. Utslippsgrensen skal fastsettes i tillatelsen. I en mal for tillatelse vil Miljødirektoratet kommentere utslippsnivå for oljeinnhold nærmere, for at dette skal bli mest mulig likt vurdert i de ulike tillatelsene, og på et nivå som er i samsvar med prinsippene om BAT. Det presiseres at utslipp til vann fra avfallshåndteringen ikke er tillatt. Det er dermed ikke tillatt å drenere ut vann fra tanker med avfall som for eksempel spillolje. Spillolje kan inneholde ulike forurensninger som følger vannfasen via oljeutskilleren og ut til resipient. Avtappet vann fra avfallet må dermed leveres til behandlingsanlegg for oljeholdig vann med krav om mer omfattende rensing. Dette vil redusere utslippet av farlige stoffer fra avfallet, og dessuten gi mer like konkurransevilkår mellom de ulike anleggene, siden det i dag er forskjell på hva slags avfallsvann som tillates sluppet ut. 4. Finansiell sikkerhet Det foreslås et nytt krav til anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall om å ha finansiell sikkerhet til dekning av kostnader som maksimalt kan tenkes å oppstå ved videre håndtering av mottatt farlig avfall. Det innebærer at sikkerhetens størrelse skal beregnes ut fra maksimale lagringsmengder ved anlegget av de typene farlig avfall som virksomheten kan motta i henhold til tillatelsen. Sikkerhetsstillelsen skal skje enten i form av pant i sperret bankkonto til fordel for forurensningsmyndigheten med et innbetalt beløp tilsvarende det beløp som skal sikres, eller ved en påkravsgaranti fra bank utstedt til forurensningsmyndigheten på tilsvarende beløp. Annen form for sikkerhetsstillelse kan også vurderes dersom det kan godtgjøres at det vil gi tilsvarende sikkerhet. Så snart som mulig etter at anlegget har fått oversendt tillatelsen skal sikkerhetsstillelsen oversendes forurensningsmyndigheten for godkjenning. Uten godkjent sikkerhetsstillelse kan det ikke mottas farlig avfall ved anlegget. For ikrafttredelse av dette kravet viser vi til overgangsbestemmelsene ( 11-18) og tidligere omtale av disse i brevet. Kravet om økonomisk sikkerhet for lagret farlig avfall foreslås for å sikre at det er midler til å dekke kostnader forbundet med håndteringen av avfallet ved nedleggelse, stans eller ved betalingsproblemer. Uten en slik økonomisk sikkerhet er det en risiko for at det offentlige belastes disse kostnadene. Tilsvarende krav er allerede innført for behandlingsanlegg for farlig avfall. 7

Kravet om finansiell sikkerhet gjelder ikke i tilfeller der mottaket drives av kommunen selv eller av interkommunalt selskap. Hvis kommunen derimot har inngått avtale om drift av mottaksordningen med private selskaper, slik at det er det private selskapet som er ansvarlig for anlegget, omfattes disse av kravet om finansiell sikkerhet. Tilsvarende gjelder dersom kommunen organiserer sitt mottaksanlegg i et AS med begrenset ansvar. Kommuner unntas fra kravet, fordi økonomibestemmelsene i kommuneloven sikrer at kommunene ikke kan gå konkurs og kan dekke sine økonomiske forpliktelser. 5. Regnskapsføring av avfallslager Vi foreslår å ta inn et krav om at fremtidige kostnader til behandling av lagret farlig avfall skal tas med i bedriftens årlige regnskap i tråd med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven). Kravet anses som svært relevant for mottak for farlig avfall, siden de mottar betaling ved mottak av avfall, og må betale for videre håndtering av avfallet. Kravet foreslås derfor i vedlegget av pedagogiske årsaker, selv om det uansett følger av regnskapsloven. 6. Journalføring Vi foreslår et krav om at virksomheten skal føre journal over opplysninger om mottak, lagring og viderelevering av alt farlig avfall som virksomheten mottar. Videre skal journalen oppbevares i minst 3 år. Kravet følger av rammedirektivet for avfall, og stod tidligere i tillatelsene. Kravet er viktig for virksomhetenes egen oversikt og beredskap, og er dessuten viktig for Fylkesmannens tilsynsvirksomhet. 7. Rapportering Miljødirektoratet foreslår et krav om at virksomheten årlig skal utarbeide en rapport som gjør rede for mengder og typer farlig avfall som i løpet av året er mottatt og sendt videre, og hvor mye farlig avfall som er lagret på bedriftens område ved årets slutt. Det er i dag varierende hva slags krav Fylkesmannen stiller til årsrapportering. Det nye kravet skal sikre at alle mottak rapporterer et minimum av informasjon om mottatt, videresendt og lagret avfall, og vil gi forurensningsmyndigheten bedre grunnlag for å kontrollere at virksomheten i praksis ikke opparbeider store lagre av farlig avfall i strid med tillatelsen. 8