UTENRIKSHANDEL 1968 HEFTE II NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 253 EXTERNAL TRADE Volume II STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1969

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 253 UTENRIKSHANDEL 968 HEFTE II EXTERNAL TRADE 968 Volume II STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 969

NATIONALTRYKKERIET - OSLO

Forord Utenrikshandel 968, hefte II, svarer til hefte III i tidligere årganger. Varegrupperingen følger den internasjonale handelsstatistiske nomenklatur (SITC-Rev.). I hefte I er det gjort rede for de prinsipper og definisjoner som er fulgt ved utarbeidingen av statistikken over utenrikshandelen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 5. juni 969. Petter Jakob Bjerve Kåre Ofstad

Preface The classification used in External Trade 968, volume II, follows the Standard International Trade Classification (SITC-Rev.). Volume II corresponds to volume III in previous issues. External Trade, volume I, contains principles and definitions used in the external trade statistics. Central Bureau of Statistics, Oslo, 5 June 969. Petter Jakob Bjerve Kåre Ofstad

Innhold Oversikt Side. Innledning 7 2. Handelsstatistikken og driftsregnskapet overfor utlandet 7 3. Vareomsetningen med utlandet etter handelsstatistikken 9 4. Volum- og prisutviklingen 2 5. Utenrikshandelens fordeling på land 8 6. Utenrikshandelens fordeling pd tollsteder 23 Sammendrag på engelsk 25 Tabellregister 26 Vedlegg. Tidligere utkommet 29 2. Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrd siden. juli 968 293 Utenrikshandel, hefte, inneholder folgende tabeller: I. Innførsel og utførsel fordelt på kapitler og posisjoner etter Brusselnomenklaturen (BTN). II. Innførsel og utførsel fordelt på vareslag etter Brusselnomenklaturen (BTN). Standardtegn Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Tall kan ikke oppgis Null 0 Mindre enn en halv av den brukte enhet Foreløpig eller beregnet tall

Contents General survey Page. Introduction 7 2. External trade statistics and the balance of current account 7 3. Imports and exports of goods included in external trade statistics 9 4. Index numbers of volume and price 2 5. External trade by country 8 6. External trade by port of entry 23 English summary 25 Index of tables 26 Appendices. Previously issued 29 2. Publications issued by the Central Bureau of Statistics since July 968.. 293 External Trade, volume, contains the following tables: I. Imports and exports by chapters and headings of the Brussels Nomenclature (BTN). II. Imports and exports by commodities of the Brussels Nomenclature (BTN). Explanation of Symbols Category not applicable Data not available Not for publication Nil 0 Less than half of unit employed Provisional or estimated figures

7 Oversikt. Innledning. I Utenrikshandel 968, hefte I, er det gjort rede for prinsippene for utarbeiding av statistikken over utenrikshandelen. Fra og med 959 gir statistikken oppgaver over generalhandelen mot i årene 939 958 spesialhandelen. Overgangen fra spesialhandel til generalhandel har ført til en annen behandling i statistikken av varer som passerer Norge via transittopplag eller frilager. Endringen betyr imidlertid lite for sammenlikninger med tidligere år. Statistikken har etter hvert blitt utvidet til å omfatte nesten all innførsel og utførsel. Det er nå bare enkelte mindre transaksjoner som av praktiske grunner ikke tas med. I oppstillingen av Norges driftsregnskap overfor utlandet blir imidlertid disse poster tatt med som vareinnførsel (respektive vareutførsel) utenom handelsstatistikken. 2. Handelsstatistikken og driftsregnskapet overfor utlandet. Driftsregnskapet viser den betydning varehandelen har i Norges økonomiske samkvem med utlandet. Utførselen av varer (utenom skip) hadde i 968 en andel på 42,8 prosent av den totale eksportverdi av varer og tjenester mot 43,6 prosent året før. Utførselen av skip og bruttofrakter opptjent i skipsfart svarte i 968 for 47,4 prosent av eksportverdien (46,2 prosent i 967), mens inntektene fra tjenester (turistnæring m. v.) svarte for 9,8 prosent (0, prosent i 967). Av importutgiftene gikk 64,2 prosent til innførsel av varer (utenom skip), mens andelen året før var 62,2 prosent. Innførselen av skip og skipsfartens utgifter i utlandet svarte for 29,0 prosent av de samlede importutgifter mot 3,2 prosent i 967, og utgiftene til andre tjenester (lønnsutgifter i utenlandsk valuta, turistutgifter m. v.) for 6,9 prosent i 968 mot 6,6 prosent i 967.

8 Tabell. Driftsregnskapet overfor utlandet. Mill. kr. Balance of current account. Mill. kr. I 966 967* 968* Varer og tjenester: Eksport Vareutførsel etter handelsstatistikken, fob. Vareutførsel utenom handelsstatistikken Utførsel av skip Bruttofrakter opptjent i skipsfart Andre tjenester I alt I 0 32 0 889 877 99 80 88 847 522 965 8 855 0 00 275 2 263 2 550 2 752 22 385 25 4 27 957 Import Vareinnførsel etter handelsstatistikken, cif. Vareinnførsel utenom handelsstatistikken Innførsel av skip Skipsfartens utgifter i utlandet Andre tjenester I alt I 4 767 5 903 6 606 64 266 2 2 403 3 724 2 726 4 095 4 400 4 865 504 708 804 22 933 26 00 26 22 Importoverskott I 548 860 745 Renter og stønader: Fra utlandet Renter, aksjeutbytte o.. Stønader Til utlandet Renter, aksjeutbytte o. Stønader I alt I alt I I 364 48 535 249 277 336 63 695 87 97 046 38 24 239 298 3 285 436 Rente- og stønadsunderskott Underskott pd driftsregnskapet 58 590 565 066 450-80

9 3. Vareomsetningen med utlandet etter handelsstatistikken. Det ble i 968 innført varer (inkl. skip) for 9 33 mill. kr. Dette var 295 mill. kr. eller nær 2 prosent mindre enn i 967. Verdien av vareutførselen (inkl. skip) utgjorde 3 84 mill. kr. Stigningen fra året før var 430 mill. kr. eller 2 prosent. Innførselsoverskottet for varer (inkl. skip) som var 7 26 mill. kr. i 967, gikk ned til 5 490 mill. kr. i 968, en nedgang på 24 prosent. Innførselen av skip utgjorde 2 726 mill. kr. i 968, mot 3 724 mill. kr. i 967. Utførselen av skip var 965 mill. kr. i 968 mot 522 mill. kr. i 967. Nettoimporten av skip gikk således ned med 44 mill. kr. Regnet uten skip økte verdien av vareinnførselen med 703 mill. kr. eller 4 prosent fra 967 til 968. Verdien av vareutførselen uten skip økte med 987 mill. kr. eller 9 prosent. Vareinnførselsoverskottet regnet uten skip gikk ned med 284 mill. kr. eller 6 prosent fra 967 til 968, mens det fra 966 til 967 var en stigning på 568 mill. kr. eller 3 prosent. Tabell 2. Verdien av innførselen og utførselen etter kvartal. Mill. kr. Value of imports and exports by quarter. Mill. kr. Innførsel I alt Uten skip Utførsel I alt Uten skip I alt Innførselsoverskott Uten skip 966. kvartal 2.» 3. 4.... 4 085,2 3 576,4 2 765,3 2 563,2 39,9 03,2 4 037,5 3 578,7 2 738,7 2 534,6 298,8 044, 3 92,4 3 54,0 2 677,9 2 508, 234,5 005,9 5 34,4 4 097,5 2 986,3 2 75,3 2 48, 382,2 Året 966 7 69,5 4 766,6 68,2 0 32,2 6 00,3 4 445,4 967. kvartal 2.» 3. 4..... 4 857,6 3 804,4 2 892,3 2 637,0 965,3 67,4. 5 045,6 4 69,7 3 205,9 2 78,7 839,7 388,0 4 585,3 3 778,3 2 867,0 2 508, 78,3 270,2 5 38, 4 50, 3 445,8 2 962,6 692,3 87,5 Året 967 9 626,6 5 902,5 2 4,0 0 889,4 7 25,6 5 03, 968. kvartal 2.» 3.» 4..... 4 846,0 4 78,9 3 39,3 2 97,6 526,7 207,3. 4 98,4 4 025,5 3 402,4 2 842,2 579,0 83,3 4 474,0 3 872, 3 44, 2 762,6 329,9 09,5. 5 029,9 4 529,2 3 975,5 3 300, 054,4 229, Aret 968 9 33,3 6 605,7 3 84,3 876,5 5 490,0 4 729,2

0 Tabell 3. Innførselen fordelt på varesektorer og viktigere varer etter SITC-Rev. Mill. kr. Imports by sections and principal commodities of the SITC, Rev. Mill. kr. 966 967 968 0. Matvarer og levende dyr 452,7 475,0 438,4 Hvete, umalt 79,5 83,6 42,9 Annet umalt korn 43,0 74,9 72,7 Appelsiner, mandariner o 85,5 77, 87,0 Annen frisk frukt, heru. matter 200,4 202, 84,2 Roe- og rorsukker, raffinert 96,2 9,4 96,4 Kaffe, rd eller brent 24, 226,8 23,7 Oljekaker og -mjol 08, 09, 02,3. Drikkevarer og tobakk 5,9 58,9 96,5 Tobakk, ubearbeidd 65,3 6,7 82,6 2. Råvarer, ikke spiselige, unnt. brenselsstoffer 840,0 762,2 2 037,6 Oljefrø, -notter og -kjerner 200,8 79,6 69,8 Rundtømmer og rått tilskåret tommer 328,9 303,8 293,0 Skåret eller høvlet last 35,6 46,5 43,8 Nikkelmatte 452, 420,3 665,9 Manganmalm 02,3 0,6 22,8 Andre malmer av ikke-jernh. uedle metaller 8,2 7,3 85,0 3. Brenselsstoffer, smøreoljer, elektr. strøm m. v. 309,8 40, 520,2 Kull, koks og briketter 7, 49,5 64,3 Bensin 56,2 84,6 40,7 Petroleum og white spirit 79,5 77,0 70,5 Fyringsoljer 392,4 425,5 344,8 4. Dyre- og plantefett, -olje og voks 58,7 43,2 50,9 Fiske- og sjødyroljer 35,0 8,0 27,4 5. Kjemiske produkter 356,0 476,4 696,9 Uorganiske kjemiske produkter 469,9 5,6 637,4 Medisinske og farmasøytiske produkter 08,2 8,4 4,9 Plast, regenerert cellulose og kunstharpikser 238, 268,8 292,0 6. Bearbeidde varer, hovedsakelig primp. etter materiale 3 342,5 3 545,7 3 467,4 Dekk og slanger til kjøretøyer og fly 84,6 95,, Papir og papp og varer derav 29,2 58,9 78,2 Garn og tråd 229,0 229,4 94,2 Tekstilvevnader 33,2 326,7 306,3 Andre tekstilvarer 28,9 298,3 33,8 Universaljern og -stål, plater av jern og stål 459,0 464,6 432,4 Bånd av jern eller stål 6, 69,3 62,2 Ror og -deler av jern eller stål 34,7 43,7 4,4 Kopper og -halvfabrikata 260,6 233,5 225,3 Aluminium og -halvfabrikata 04,2 22,7 50,5 Håndverktoy og maskinverktøy 80,3 83, 88,2 7. Maskiner og transportmidler 632,6 897,0 773,6 Kraftmaskiner, unnt. elektriske 36,3 37,6 292,7 Landbruksmaskiner og -redskap 209,0 206,2 235,4 Kontormaskiner 29,6 67,4 58,2 Metallbearbeidingsmaskiner 00,8 03, 09,5 Andre ikke-elektriske maskiner 86,4 432,4 287,9 Elektriske generatorer, motorer, omformere etc. 9,5 4,4 2,4 Andre elektriske maskiner 835,8 979,3 964,9 Personbiler 493,7 533,8 550,9 Lastebiler og varebiler 200,5 222,0 222, Luftfartøyer 95,3 23,4 240,9 Skip 2 402,9 3 724, 2 725,6 8. Forskjellige ferdige varer 273,7 508,0 704,3 Klær og hodeplagg 446,9 536,4 582, Instrumenter og app., vitenskap., optiske etc. 67,3 87,5 85,9 9. Varer, ikke gruppert etter art 62,6 50, 45,5 I alt 7 69,5 9 626,6 9 33,3

Tabell 4. Utførselen fordelt på varesektorer og viktigere varer etter SITC-Rev. Mill. kr. Exports by sections and principal commodities of the SITC, Rev. Mill. kr. 966 967 968 0. Matvarer og levende dyr 600,8 78,9 66,0 Ost 58,2 68,4 63,5 Fisk, fersk, kjølt eller fryst 420,6 367,8 422,0 Fisk, saltet, tørket eller røykt 373,2 385, 338,4 Krepsdyr og bløtdyr, også tilberedt eller konservert 76,7 76,4 69, Fisk, tilberedt eller konservert 83,9 80,3 82,2 Sildemjøl 323,7 523,6 428,3. Drikkevarer og tobakk 8, 20,9 29,2 2. Råvarer, ikke spiselige, unnt. brenselsstoffer 356,5 359,3 54,4 Huder og skinn, unnt. pelsskinn, uberedte 36,9 3,0 30,0 Minkskinn 96,0 82,7 208,9 Mekanisk papirmasse 270, 249,0 294,7 Dissolvingmasse 07,3 25,6 92,6 Sulfittcellulose, bleikt, unnt. dissolvingmasse 58,9 45,2 77,6 Urøstet svovelkis 65, 56,9 64, Jernmalm 84,5 3,5 50,4 Malm av ikke-jernholdige uedle metaller 67,0 64,3 79, 3. Brenselsstoffer, smoreoljer, elektr. strom m. v. 92,6 223,0 296,5 Mineraloljeprodukter 50,2 68,8 20,8 4. Dyre- og plantefett, -olje og voks 367,9 30,4 205,4 Sildolje, rå 96,6 39,9 45,2 Andre fiske- og sjodyroljer 59,2 35,6 47,6 Bearbeidd dyre- og plantefett, -olje og voks 205,5 26,9 04,5 5. Kjemiske produkter 978,9 989,5 097,4 Organiske kjemiske produkter 64,6 77,6 73,6 Uorganiske kjemiske produkter 206,2 238,4 283,6 Nitrogengjødsel 36,6 236,3 257,3 Plast, regenerert cellulose og kunstharpikser 28,3 48,2 74,2 6. Bearbeidde varer, hovedsakelig grupp. etter materiale 4 360, 4 476,6 5 258,6 Avispapir 230,8 285,3 359,6 Trykk- og skrivepapir, ellers 209,4 22,9 234,9 Kraftpapir og kraftkartong 86, 86,6 97,3 Annet maskinlaget papir og papp, ikke videre bearbeidd, i ruller eller ark 98,5 89,4 76,9 Pergament- og greaseproofpapir 62,7 78,5 90,2 Garn og tråd 64,4 64,7 63,7 Råjern 68,5 56,9 63,3 Ferromangan 00,6 0,7 6,2 Andre ferrolegeringer 38,2 340,6 46,0 Stenger, profiler, valsetråd m. v. av jern og stål. 35, 45,5 49,0 Kopper og -halvfabrikata 23,3 202,2 22,2 Nikkel og -halvfabrikata 375,3 406, 454,7 Aluminium og -halvfabrikata 207,6 4,0 572,5 Sink og -halvfabrikata 9, 79,5 04,6 Andre uedle metaller, unntatt jern og stål 43,4 38,4 30,8 7. Maskiner og transportmidler 855,8 2 752,5 3 237, Kraftmaskiner, unntatt elektriske 68,0 5, 82,9 Landbruksmaskiner og redskap 65,8 68,6 82,8 Kontormaskiner 38,5 32,7 9,6 Maskiner for lofting, lasting og lossing 0,5 62,2 77,5 Elektriske kraftmaskiner og bryteranlegg 72,9 76,4 76,3 Telekommunikasjonsapparater 66, 78,7 85, Elektriske husholdningsartikler 62,2 73,8 79,4 Skip 847,0 52,5 964,8 8. Forskjellige ferdige varer 376,7 437,2 482,0 Klær og hodeplagg 86,4 95,2 9,6 9. Varer, ikke gruppert etter art 60,8 59,7 59,7 I alt...... 68,2 24,0 3 84,3

2 4. Volum- og prisutviklingen. Tabell 5. Volum- og prisindekser for innførsel og utforsel (uten skip) og bytteforholdet overfor utlandet. 96 ---- 00. Index numbers of volume and unit value of imports and exports (excl. ships) and terms of trade. Volumindeks Prisindeks Innførsel Utførsel Innførsel Utførsel Indeks for bytteforholdet 965 966 967 968 37 54 66 78 44 57 67 88 967. kvartal 60 60 0 06 05 2.» 74 72 0 04 03 3.» 58 55 0 04 03 4.» 74 84 0 04 03 968. kvartal 77 87 00 02 03 2.» 73 83 98 00 02 3.» 68 74 98 02 05 4.» 93 209 99 02 03 0 02 0 99 Forholdet mellom prisindeksene for utførsel og innførsel. Volumet av vareinnførselen uten skip økte med 7 prosent fra 967 til 968. Bortsett fra 2. kvartal, som viste en svak nedgang sammenliknet med 2. kvartal 967, var alle kvartalstallene større enn året før. Særlig stor var stigningen i importvolum for varegruppene andre matvarer (kjøtt og kjøttvarer), drikkevarer og tobakk, rå gjødningsstoffer og rå mineraler, malmer, dyre- og plantefett, plastråstoffer og andre kjemiske produkter. Det var relativt sterk nedgang i importvolumet for gruppene fôrstoffer og varer av metaller. Volumet av vareutførselen (uten skip) steg med 3 prosent fra 967 til 968. Alle kvartalstallene var større enn året før. Størst var økingen for gruppene brenselsstoffer med 36 prosent og for metaller, unntatt jern og stål, med 27 prosent. Gruppene malmer, kjemiske grunnstoffer og forbindelser, kunstgjødsel, plastråstoffer, papir og papp og jern og stål viste også sterk øking i eksportvolum. For matvarer vesentlig fra jordbruket ble det registrert en volumnedgang på 20 prosent. Også for gruppene tilberedt eller konservert fisk, fôrstoffer og dyre- og plantefett ble det registrert relativt sterk nedgang i eksportvolumet. Det gjennomsnittlige prisnivå for 968 lå 2 prosent under fjorårets for innførselen og 3 prosent under for utførselen, slik at bytteforholdet ble dårligere. På innførselssiden ble det registrert nedgang i prisene for alle varegrupper unntatt fôrstoffer, malmer og metaller (unntatt jern og stål). Blant utførselsvarene hadde dyre- og plantefett et prisfall på 26 prosent. Også gruppene fersk og saltet fisk, fôrstoffer, kunstgjødsel og maskiner viste relativt sterk nedgang i eksportprisene. På den annen side hadde uberedte huder og skinn forholdsvis sterk prisstigning. Årlige gjennomsnittspriser for en del viktigere utforselsvarer i årene 959 968 er gitt i tabell 6. 05 06 05 02 04 04 04 03

3 Taliell 6. Gjennomsnittspriser ved utførsel av viktigere varer. Kr. pr. tonn. Average prices of principal exported commodities. Kr./metric ton. 959 960 96 962 963 964 965 966 967 968 Meieriprodukter: Ost 4 058 3 708 3 869 3 83 3 795 4 78 4 433 4 383 4 420 4 52 Fisk og fiskevarer: Fersk og kjølt fisk 88 2 077 2 052 2 252 2 020 2 452 2 236 2 065 935 2 02 Rundfrossen fisk 2 65 2 823 3 039 3 278 2 009 2 9 2 329 2 62 2 265 2 228 Frossen filet 2 90 2 900 3 039 3 346 3 86 3 0 3 483 3 60 3 36 3 45 Torrfisk, torsk 4 9 5 023 5 322 5 543 6 87 6 628 6 65 7 546 8 24 7 577 Tørrfisk, annen 4 256 4 272 4 237 4 262 4 278 4 326 4 424 4 875 5 460 5 27 Klippfisk, torsk 3 429 3 884 4 072 3 573 3 746 4 485 4 654 5 227 5 397 4 866 Klippfisk, annen 3 506 3 755 3 967 3 555 3 549 4 088 3 855 4 063 4 77 3 796 Skalldyr, ikke hermetiske. 22 0785 064 9 605 8 853 776 4909 9826 9502 57 Røykt brisling, i olje.... 6 998 6 859 6 967 6 74 6 84 6 686 7 046 7 540 8 37 8 267 Røykt småsild, i olje... 4 299 4 27 4 333 4 244 4 224 4 22 4 343 5 00 5 65 5 239 Fôrstoffer: Sildemjøl 245 872 878 056 985 022 288 323 076 007 Pelsskinn: Minkskinn (pr. stk.) 24 25 94 3 3 7 09 09 8 94 Dyrefett og -oljer: Tran 78 80 464 37 48 77 833 763 454 25 Herdet spisefett 906 846 765 346 423 859 945 879 476 03 Papirmasse og papir: Mekanisk masse 483 478 482 483 473 477 5 502 494 500 Sulfittcellulo se 048 059 077 962 874 959 984 934 900 900 Avispapir i 908 896 905 900 875 872 87 870 872 847 Sulfatpapir 370 434 437 398 357 404 364 300 328 293 Sul fittp apir 802 8 885 85 823 849 876 888 940 872 Maskinpapp 904 206 996 029 274 35 35 303 297 238 Greaseproof 866 862 907 887 878 99 99 945 987 937 Malmer og metaller: Jernmalm 73 7 69 66 6 60 60 57 54 54 Svovelkis, urostet 82 77 73 73 69 69 8 6 8 23 Råjern og støpejern 389 49 40 375 37 398 396 374 367 329 Ferrosilicium 68 639 686 690 650 634 645 647 630 67 Ferrokrom 2 379 2 448 2 559 2 26 853 842 952 992 9 848 Ferromangan 63 3 004 963 925 890 922 88 844 808 Ferro silicoman gan 07 083 062 03 975 939 994 002 935 896 Kopper, ulegert 4 443 4 656 4 350 4 383 4 403 4 94 6 69 8 50 7 367 7 433 Aluminium, ulegert 3 429 3 528 3 527 3 430 3 24 3 23 3 395 3 335 3 479 3 448 Sink, ulegert 587 778 58 370 540 2 256 2 25 2 087 975 905 Nikkel, ulegert 905 777 22 250 228 232 2054 253 3758 4807 Ekskl. tynntrykk.

Gr. nr. Varegruppe SITC gr.. 967 Kvartal 2. 3. 4. Aret 968 Kvartal Aret. 2. 3. 4. 2 3 4 5 6 7 Korn og kornvarer 04 Frukt og grønnsaker 05 Sukker og sukkervarer 06 Kaffe, te, kakao og krydderier 07 Andre matvarer 00-03, 09 Fôrstoffer 08 Drikkevarer og tobakk, 2 70 56 58 5 92 299 22 70 64 8 66 4 228 84 78 9 29 8 74 68 20 85 82 38 332 53 74 60 54 94 46 22 23 62 72 84 75 54 275 305 90 53 54 03 55 2 243 56 24 02 24 39 65 0 230 26 72 97 26 296 22 223 44 53 00 44 237 93 200 Matvarer, drikkevarer, tobakk. 00-2 53 64 44 53 53 74 56 32 52f 53 8 9 0 2 3 4 5 6 Oljefrø, -nøtter og -kjerner 22 Tømmer, trelast og kork 24 Tekstilfibrer og avfall derav.. 26 Rå gjødningsstoffer og rå miner. 27 Malmer og avfall av metall.... 28 Dyre- og plantefett 4-43 Andre råvarer, unnt. brenselsstof 2, 23, 25, 29 Råvarer, unnt. brenselsstoffer.. 2-29, 4-43 Mineralolje og mineraloljeprod. 33 Andre brenselsstoffer 32, 34, 35 Brenselsstoffer I 32-35 00 3 09 55 25 62 75 87 8 3 5 9 59 64 88 8 85 69 8 50 50 269 2 96 69 86 52 79 86 56 0 6 05 56 67 3 3 90 89 46 43 84 258 40 85 83 29 94 56 34 42 72 74 70 52 6 99 20 88 78 67 74 25 76 5 84 8 53 66 79 23 5 37 39 29 34 4 47 73 49 38 32 57 79 5 57 46 6 87 63 27 5 06 2 7 48 26 02 38 28 36 29 50 7 47 56 43 53 80 58 7 8 9 20 2 22 23 24 25 26 27 28 29 Kjemiske grunnstoffer og forbindelser Plast, regenerert cellulose og kunstharpikser Andre kjemiske produkter Garn og tråd Metervarer og klær Produkter av ikke-metalliske mineraler Jern og stål Metaller, unnt. jern og stål Varer av metaller, i. e. n Maskiner og appan Ler Transportmidler, unnt. skip.. Instrumenter etc. Andre bearbeidde varer 5 58 52-57, 59 65 65 unnt. 65, 84 66 67 68 69 7, 72 73 unnt. skip 86 6-64, 8-83, 85, 89, 9 72f 200 203 8 89 23 27 235f 229 228 23 239 225 238 97 222 23 206 50 55 23 38 65 6 63 74 64 43 205 207 93 33 7 87 60 209 237 208 235 95 8 23 68 97 7 42 70 89 26 209 20 32 203 29 202 57 90 229 209 42 66 84 39 96 25 93 67 8 255 27 245 230 225 236 39 3 8 5 84 4 207 95 99 63 96 73 26 97 76 79 24 7 223 247 236 227 90 6 74 5 98 67 65 83 8 282 24 37 99 208 46 229 206 88 203 203 248 232 20 73 85 32 207 86 83 9 88 232 297 250 Bearbeidde varer, unnt. matvarer, drikkevarer og tobakk 5-9 75 200 69 88 83 90 84 75 205 88 I alt uten skip 0-9 unnt. skip 6 76 60 76 68 77 70 64 9 76 30 Skip del av 735 76 29 I alt med skip 0-9 70 67

for hovedgrupper av varer. 96 = 00. unit value by principal commodity groups. 5 Volumindeks Prisindeks 967 968 967 968 Kvartal Aret. 2. 3. 4. Kvartal. 2. 3. 4. Aret Kvartal. 2. 3. 4. Aret Kvartal. 2. 3. 4. Aret Gr.nr. 6 58 59 4 48 53 46 0 66 42 78 44 53 99 9 38 53 20 30 35 6 27 55 298 85 26 205 5 27 86 8 79 57 66 55 66 50 30 28 7 40 0 53 88 36 8 34 49 45 30 9 307 93 54 272 244 20 88 07 82 50 228 20 44 42 35 36 234 59 92 06 08 2 05 02 2 0 74 82 78 83 0 09 08 06 20 7 5 5 20 03 03 07 05 08 09 79 08 4 5 04 04 0 96 99 08 0 00 2 85 76 69 72 04 07 07 06 90 09 07 09 25 2 6 4 04 05 0 06 00 08 2 74 3 06 4 0 5 2 6 04 7 46 55 36f 44 45 68f 50 37 48 5 05 06 06 07 06 04 04 97 03 02 93 74 74 254f 74 08 0 79 24 53 2 26 99 3 5 42 35 52 49 45 4 84 74 96 66 60 55 64 6 69 63 53 82 66 04 243 26 20 2 47 46 227 6 0 94 3 76 87 60 72 22 48 40 49 2 66 99 94 70 7 220 68 59 09 74 30 83 89 07 08 08 06 05 08 0 99 90 90 86 85 09 2 3 09 08 07 7 94 97 92 8 04 0 98 98 07 02 88 0 9 00 08 06 07 99 0 96 97 92 78 77 76 77 07 98 09 03 20 7 6 9 88 78 80 75 95 92 94 98 05 8 95 9 77 0 04 8 2 79 3 95 4 7 09 33 35 24 25 39 40 69 44 05 05 03 03 04 07 0 05 02 04 58 55 58 75 6 09 05 93 06 03 63 60 74 200 38 2 99 22 74 20 87 85 99 02 7 09 5 4 94 4 96 9 92 93 07 04 03 3 93 5 07 6 5 48 49 65 53 60 54 64 89 67 90 87 0 03 96 98 93 93 95 95 83 222 22 94 205 255 248 277 279 265 94 90 92 93 92 9 88 85 82 86 7 252 287 275 309 28 94 26 24 208 25 68 78 42 60 62 68 72 66 76 70 306 303 33 392 255 240 259 242 74 43 6 69 90 62 70 20 328 257 5 8 85 83 82 77 0 03 89 99 89 87 87 87 98 94 99 99 82 98 87 97 80 76 76 72 88 99 88 99 80 79 78 8 95 93 95 99 76 8 90 9 79 20 96 2 5 7 63 87 68 55 73 3 45 5 5 55 34 59 50 9 28 96 204 202 82 89 57 203 83 9 205 24 38 47 73 9 8 208 88 72 73 65 95 6 42 26 62 39 52 54 8 89 70 49 92 92 74 6 79 42 9 6 75 208 67 89 222 76 48 56 75 78 68 96 09 09 08 92 92 93 9 36 34 25 28 08 09 07 06 0 09 00 2 5 4 4 99 02 94 9 09 92 3 06 06 4 97 07 0 06 07 88 89 9 90 49 30 28 27 04 04 2 07 04 03 02 05 5 2 3 7 94 03 96 9 05 22 90 23 33 24 06 25 03 26 4 27 96 28 25 248 23 27 24 252 284 263 38 279 88 87 9 94 90 88 87 88 93 89 29 73f 97 69 9Ì 82 94 89 80 206 93 0 02 00 99 98 98 97 99 98 60J 74 58 74 66 77 73 68 93 78 0 0 0 0 00 98 98 99 99.. 30

6 Tabell 8. Utførsel. Verdi-, volum- og prisindekser Exports. Index numbers of value, volume and Verdiindeks Gr. nr. Varegruppe S ITC gr. 967 968 Kvartal Kvartal Aret. 2. 3. 4.. 2. 3. 4. Aret Matvarer, vesentlig fra jordbruket 00-02, 04,05 8 22 90 00 32 92 0 9 46 07 2 Fisk, fersk og saltet' 03 4 24 7 50 46 36 2 42 88 47 3 Fisk, tilberedt eller konservert 032 5 9 99 24 5 0 3 27 5 4 Andre matvarer, drikkevarer, tobakk 06, 07, 09-2 89 9 20 233 203 224 246 205 25 23 5 Fôrstoffer, unnt. korn 08 455 4 43 500 445 428 325 348 382 37 Matvarer, drikkevarer, tobakk.... 00-2 75 73 8 86 79 66 46 59 99 68 6 Huder og skinn, uberedte 2 76 238 89 87 72 333 77 95 77 96 7 Tommer og trelast 24 82 07 77 203 7 26 28 2 38 28 8 Papirmasse og papiravfall 25 05 0 99 07 05 6 3 06 9 3 9 Rd gjoadningsstoffer og rd miner. 27 52 75 70 66 66 88 84 78 205 89 0 Malmer og avfall av metall. 28 4 53 95 69 58 83 8 204 85 88 Dyre- og plantefett 4-43 93 99 4 56 6 83 55 57 2 77 2 Andre råvarer 22, 23, 26, 29 62 99 60 89 77 64 74 69 233 85 Råvarer, unnt. brenselsstoffer... 2-29, 4-43 7 36 2 45 30 49 25 5 44 33 3 Brenselsstoffer 32-35 3 88 80 205 76 24 49 274 320 239 4 Kjemiske grunnstoffer og f orb.. 5 202 234 84 208 207 222 264 97 246 232 5 Kunstgjødsel 56 43 9 86 08 66 98 00 98 5 6 Plast, regenerert cellulose og kunstharpikser 58 302 30 262 330 299 343 36 32 379 35 7 Andre kjemiske produkter 52-55, 57, 59 283 309 302 346 30 326 346 336 362 342 8 Papir og papp og varer derav. 64 39 38 34 45 39 48 46 52 68 53 9 Garn, metervarer og klær 65, 84 88 202 208 22 205 87 86 202 228 20 20 Jern og stål 67 73 8 58 77 72 97 200 70 206 93 2 Metaller, unnt. jern og stål.. 68 73 73 57 20 76 200 224 29 246 222 22 Varer av metaller, i. e. n 69 287 278 242 322 282 347 288 285 342 36 23 Maskiner og apparater, instrumenter og transportmidler, 7, 72, 73, unnt. unnt. skip skip, 86 288 362 242 32 303 30 323 269 353 34 24 Andre bearbeidde varer 6-63,66, 8-83, 85,89, 9 227 236 238 306 252 279 256 264 328 28 Bearbeidde varer, unnt. matvarer, drikkevarer og tobakk 5-9 88 95 70 207 90 22 24 20 236 26 I alt uten skip 0-9 unnt. skip 70 79 6 9 75 9 83 78 22 9 25 Skip del av 735 354 457 I alt med skip 0-9 87 208 Inklusive fryste, pillede reker. Inclusive frozen, shelled shrimps.

, for hovedgrupper av varer. 96 = 00. unit value by principal commodity groups. 7 Volumindeks Prisindeks 967 968 967 968 Kvartal. 2. I 3. 4. Ara Kvartal Kvartal Kvartal Aret Aret. I 2. 3. 4.. 2. 3. 4.. 2. 3. 4. Aret Gr.nr. 200 84 07 26 86 94 86 39 0 06 0 07 94 05 07 07 05 05 06 06 03 34 6 5 08 23 6 26 33 20 27 29 27 23 6 6 6 2 96 99 84 99 94 93 9 92 98 93 2 20 9 26 22 8 2 23 29 24 3 88 87 93 230 200 22 208 74 223 207 00 02 04 0 02 0 8 8 2 2 4 334 326 347 450 364 389 288 298 38 323 36 26 9 22 0 3 7 20 5 5 36 45 48 58 47 42 30 37 70 45 28 9 22 8 22 6 3 6 7 6 8 280 25 92 94 346 77 94 5 92 97 85 72 98 89 96 00 00 8 02 6 79 0 69 224 8 4 32 4 52 35 05 06 90 99 89 97 06 9 95 7 05 0 2 08 2 5 08 22 6 00 99 98 95 98 96 98 98 98 98 8 20 44 4 37 36 44 58 5 63 54 26 2 2 2 22 3 7 8 26 23 9 27 79 256 208 92 27 225 257 27 227 90 86 76 8 82 85 80 79 85 83 0 88 96 8 78 20 08 74 82 62 07 06 04 97 88 97 77 74 70 69 72 89 235 75 207 20 82 99 83 258 205 86 85 9 9 88 90 87 92 90 90 2 6 42 3 56 37 59 34 26 55 43 0 96 92 93 95 94 93 92 93 93 44 237 78 204 9 20 6 30 366 260 9 79 02 00 92 02 93 88 88 92 3 236 290 25 243 246 264 354 225 307 287 86 80 86 86 84 84 75 88 80 8 4 52 97 96 27 8 95 7 3 6 35 94 94 90 87 92 85 83 89 84 85 5 382 382 320 47 376 444 473 45 485 454 79 79 82 79 80 77 76 78 78 77 6 252 284 284 320 285 26 274 266 286 27 2 09 07 08 09 25 26 27 27 26 7 38 38 34 48 40 54 5 56 72 59 00 00 00 98 99 96 96 97 98 97 8 70 95 80 2 89 76 82 86 220 92 0 04 6 05 08 06 03 09 04 05 9 93 20 80 202 94 225 237 20 243 227 89 90 88 88 89 88 85 85 85 85 20 58 59 47 8 6 8 206 203 225 204 0 09 07 09 08 08 09 09 2 24 230 205 277 238 296 239 228 285 262 9 2 8 6 9 8 20 25 20 20 22 242 295 9 269 249 258 287 227 320 274 9 23 27 9 22 20 2 8 5 23 24 222 22 278 234 269 244 249 33 269 06 06 08 0 08 04 05 06 05 05 24 8 87 64 200 83 208 24 97 233 23 04 04 04 04 04 02 00 02 0 0 60 72 55 84 67 87 83 74 209 88 06 04 04 04 05 02 00 02 02 02.. 25 _.. 2

8 5. Utenrikshandelens fordeling på land. De nordiske lands andel av vår samlede innførsel var 28 prosent i 968 mot 27 prosent i 967. Holdes skip utenfor, økte vareimporten fra de nordiske land med 392 mill. kr. eller 0 prosent fra 967 til 968. Innførselen fra Sverige var større enn fra noe annet land. Det var imidlertid en nedgang i totalimporten fra Sverige på 05 mill. kr. pd grunn av betydelig mindre skipsimport. Skipsimporten fra Sverige var 802 mill. kr. i 968 mot 77 mill. kr. i 967. Holdes skip utenfor økte vareimporten fra Sverige med 270 mill. kr. eller 0 prosent. Importverdien steg sterkt for varegruppene tømmer og trelast, papirmasse, mineralolje og mineraloljeprodukter og for aluminium, mens det var nedgang i importen av jern og stål. Innførselen fra Danmark økte med 87 mill. kr. Det var en nedgang i skipsimporten på 20 mill. kr. Holdes skip utenfor, økte vareimporten med prosent. Størst verdiøking ble registrert for gruppen klær, men verdiøkingen fordelte seg ellers på flere varegrupper. Innførselen fra Finland steg med 47 mill. kr. Av dette utgjorde 22 mill. kr. økt innførsel av skip. Innførselen fra Island viste forholdsvis sterk nedgang, vesentlig på grunn av mindre import av rd sildolje. De nordiske lands andel av utførselsverdien var 24 prosent i 968 mot 26 prosent i 967. Det var betydelig mindre eksport av skip til alle de nordiske land. Skipseksporten til disse landene var 92 mill. kr. i 968, mot 370 mill. kr. i 967. Holdes skip utenfor økte vareeksporten med 299 mill. kr. eller 0 prosent. Det ble registrert eksportøking til Sverige bl. a. for gruppene elektrisk kraft, kunstgjødsel, plastråstoffer, metaller og varer av metaller og maskiner og apparater. Det var en nedgang i skipseksporten på 85 mill. kr. Totaleksporten til Danmark endret seg lite fra 967. Det var imidlertid ganske store variasjoner mellom de enkelte varegrupper. Således var det større eksport av mineralolje og mineraloljeprodukter, jern og stål og maskiner og apparater, mens det ble registrert nedgang i eksporten av kunstgjødsel og i skipseksporten. Mindre skipseksport til Finland og Island førte til nedgang i den totale eksport til disse landene. Innførselsoverskottet overfor de nordiske land var i alt 970 mill. kr. i 968, dvs. en nedgang fra året før på 02 mill. kr. eller 5 prosent. Nedgangen i innførselsoverskottet kan i sin helhet føres tilbake til samhandelen med Sverige, hvor overskottet ble redusert med 259 mill. kr. eller 4 prosent. Det var sterk stigning i innførselsoverskottct overfor Danmark og Finland. Utforselsoverskottet overfor Island ble relativt sterkt redusert. Innførselen fra landene i Det europeiske frihandelsforbund (FIN/EFTA) utgjorde 43 prosent av vår samlede import i 968. (44 prosent i 967). Innførselsverdien var 336 mill. kr. mindre i 968 sammenliknet med 967, dvs. en nedgang på 4 prosent. Holdes skip utenfor steg innførselsverdien med 248 mill. kr. eller 4 prosent. Innførselen fra Storbritannia viste en nedgang på 4 prosent fra 967, 8 prosent når skip holdes utenfor. Utførselen til FIN/EFTA-landene økte med 45 mill. kr. eller 8 prosent. Områdets andel av vår eksport var vel 45 prosent i 968 (47 prosent i 967). For Sverige ble det registrert en stigning i eksportverdien på 8 prosent og for Storbritannia en stigning på prosent. Det samlede innførselsoverskott overfor FIN/EFTA-landene var 2 042 mill. kr. i 968, dvs. en nedgang fra året før på 787 mill. kr. eller 28 prosent. Samhandelen med Storbritannia i 968 viste et utførselsoverskott på 275 mill. kr. mot et innførselsoverskott på 384 mill. kr. i 967.

9 Innførselen fra landene i Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC), eller Fellesmarkedet, var i alt 65 mill. kr. eller 3 prosent mindre enn i 967. Områdets andel av importen var 25 prosent i 968, som i 967. Totalt sett viste importen fra Vest-Tyskland liten endring. Det var stigning i importen fra Frankrike, men betydelig mindre import fra Italia og Nederland. Norges utførsel til Fellesmarkedet økte med 346 mill. kr. eller 2 prosent fra 967 til 968. Fellesmarkedets andel fi v eksportverdien var 23 prosent, som i 967. Eksporten til Vest-Tyskland viste en verdiøking på 27 mill. kr. eller 8 prosent, vesentlig på grunn av økt eksport av malmer, papir, jern og stål, aluminium og skip. Det samlede importoverskott overfor Fellesmarkedet var 528 mill. kr. i 968. Det svarer til en nedgang på 25 prosent fra året før. Overskottet ble sterkt redusert overfor Vest-Tyskland og Nederland. Et importoverskott på 89 mill. kr. i samhandelen med Italia i 967 ble endret til et eksportoverskott på 57 mill. kr. i 968. Samhandelen med Belgia gav vesentlig større importoverskott. Om lag 85 prosent av vår innførsel kom i 968 fra land tilsluttet OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling), mot 86 prosent i 967. Utforselens verdiandel var 8 prosent i 968 mot 82 prosent i 967. Innforselsoverskottet overfor disse landene totalt ble redusert med 586 mill. kr. eller 24 prosent. I samhandelen med OECD-landene utenfor Europa var det sterk øking i importen fra Canada (nikkelmatte) og fra USA (transportmidler, aluminiumoksyd). Det var betydelig mindre import av skip fra Japan. I samhandelen med USA var det relativt stor øking i eksporten av fisk og fiskevarer, skinn og aluminium. Innførselsoverskottet overfor Canada og USA viste sterk stigning. De østeuropeiske land svarte for 3 prosent av vår samlede import og eksport i 968 som i 967. Innforselsoverskottet, som var 232 mill. kr. i 967, ble redusert til 73 mill. kr. i 968. I varebyttet med utviklingslandene (se definisjonen under note 6 til tabell 2) steg importverdien med i alt 257 mill. kr. (6 prosent) fra året før. Landenes andel av den totale importverdien var 9 prosent i 968. (8 prosent i 967). Samhandelen med de enkelte land viser gjerne store forskyvninger fra år til år. Importen av rå mineralolje viste sterk stigning fra Libya, Bahrein og Katar, Irak, Iran, Muskat og Oman og Saudi-Arabia. Ellers var det forholdsvis sterk importøking fra Marokko (sitrusfrukter), Jamaica og Surinam (aluminiumoksyd). På den annen side var det nedgang i importen fra Ghana (manganmalm), Argentina (hvete og mais) og Guyana (manganmalm, aluminiumoksyd). Utviklingslandenes andel av den samlede eksportverdi var 2 prosent i 968 ( prosent i 967). Det var en ()king i eksportverdien til disse landene på 39 mill. kr. eller 30 prosent. En vesentlig del av eksportøkingen skyldes salg av skip og båter, men det ble også registrert økt vareeksport til Ghana (sement), Cuba (klippfisk), Argentina (aluminium) og Venezuela (koks). Det var svikt i eksporten av tørrfisk til Nigeria og klippfisk til Brasil. Eksporten av kunstgjødsel til India gikk sterkt tilbake.

20 Tabell 9. Samhandelen med de viktigste land. Mill. kr. Trade with principal countries. Mill. kr. Land Innførsel Utførsel 966 967 968 966 967 968 Europa 2 755,9 4 420,2 3 888,3 8 79,5 9 66,2 0 567,2 Sverige 3 226,9 3 85,8 3 7,0 709,0 944,0 2 098,5 Danmark 996,9 227,5 34,4 790,8 977,5 977,3 Finland 92,9 279,0 325,9 237,5 256,6 246,9 Island 28, 7,8 8,0 03,0 90,3 66,5 Belgia og Luxembourg 383,5 4,4 428,5 22,5 257,3 234,6 Frankrike 532,4 589, 650,7 334,9 340,3 34,6 Hellas 7,5 3,8 9,8 27,8 55,9 36,9 Italia 345,9 49,3 397,9 35,7 402,2 454,5 Nederland 758,0 762,7 65,9 34,0 346,5 390,9 Polen 96,3 2,6 37,3 84,6 82,4 84,2 Portugal 46,3 66,8 76,9 34,2 67,7 67,8 Sovjetunionen 225,3 253,2 93,9 03,8 33,4 35,9 Spania 28,7 29,3 36,9 57,3 32,9 40, Storbritannia og N.-Irl. 2 349,8 2 78,6 2 390,2 2 0,7 2 397,9 2 665,6 Sveits 302,0 329,5 342,4 2, 28,6 54,2 Tsjekkoslovakia 84,7 94, 80,7 54,7 54, 5,9 Vest-Tyskland 2 756,8 2 676,5 2 673, 496,9 545,2 86,2 Ost-Tyskland 59,0 75,7 76,8 45,7 48, 72,0 Østerrike 20, 63,0 65,8 65,8 6, 74,5 Andre land 04,8 29,5 42,2 73,5 94,2 32, Afrika 364,5 45,2 489, 493,6 588,4 746, Ghana 60, 80,0 67,5 6,4 2,2 27,5 Guinea 65,4 82,4 77,8 0, 0,0 0,0 Liberia 5,9,6 6,7 49, 286,8 448,5 Libya 68,5 2,9 48,4 3,4 3,6 6,5 Marokko 2, 8,0 30,9 6,4 3,6 8,0 Nigeria,0 9,5 22,3 20,3 73,0 49,5 Sør-Afrika 38,2 3,8 50,2 77,6 80,3 63,0 Andre land 94,3 70,0 85,3 20,3 8,9 43, Asia 239,4 983,5 737,6 405,6 6,3 667,0 Filippinene 37,9 5,4 22,0 9,0 30,9 22,0 Hong Kong 5,4 66,7 63,9 8,2 72,8 27,3 India 25, 22,9 2,8 32,4 75, 47,3 Irak 79,9 32,6 62,9 7,4 8,4 7,0 Israel 24,9 3, 32,3 2,0 20, 58,6 Japan 829,9 594,6 40,2 8,5 6,2 5,8 Kina, folkerepublikken 34,8 36,9 38,7 37,6 53,5 46, Saudi-Arabia 40,6 50,4 83,8 2,4 5,2 6,5 Andre land 4,9 32,9 272,0 49, 84, 236,4 Nord-Amerika 2 6,2 2 054,3 2 49, 264, 267,3 462,7 Canada 67,0 589,7 82,5 88,0 8,8 9,0 Jamaica 76,2 8,5 29,6 9,6 7,8 6,9 USA 283,2 257, 472,9 990,4 003,9 40,3 Andre land 85,8 89,0 67, 76, 73,8 224,5 Sur-Amerika 622,5 623,2 628,6 99,9 236,7 29,4 Argentina 66,7 73,9 56,7 24,2 27, 78,0 Brasil 95,4 86,3 85,0 05,9 35,3 35,8 Peru 4,2 8,4 6,4 30,7 20,5 24,3 Venezuela 77,7 73,6 76,7 20,7 20,5 36,0 Andre land 68,5 8,0 93,8 8,4 33,3 7,3 Oseania 7,0 30,2 96,6 85,5 9, 06,9 Austral-Sambandet 54,0,4 76,0 65,9 80,5 92,5 Andre land 7,0 8,8 20,6 9,6 0,6 4,4 I alt.... 769,5 I 9626,6 I 933,3 I 68,2 24,0 3 84,3

9 Tabell 0. Samhandelen med de viktigste land. Prosent. Trade with principal countries. Percentages. Land Innførsel 966 967 iutførsel 968I 966 967 968 Europa 74,3 73,4 Sverige 8,8 9,4 Danmark 5,8 6,2 Finland,,4 Island 0,2 0, Belgia og Luxembourg 2,2 2, Frankrike 3, 3,0 Hellas 0, 0, Italia 2,0 2,5 Nederland 4,4 3,9 Polen 0,6 0,6 Portugal 0,3 0,3 Sovjetunionen,3,3 Spania 0,7 0,7 Storbritannia og N.-Irl. 3,7 4,2 Sveits,8,7 Tsjekkoslovakia 0,5 0,5 Vest-Tyskland 6, 3,6 Ost-Tyskland 0,3 0,4 Østerrike 0,7 0,8 Andre land 0,6 0,6 Afrika 2, 2, Ghana 0,4 0,4 Guinea 0,4 0,4 Liberia 0,0 0,0 Libya 0,4 0,6 Marokko 0, 0, Nigeria 0, 0, Sør-Afrika 0,2 0,2 Andre land 0,5 0,3 Asia 7,2 0, Filippinene 0,2 0, Hong Kong 0,3 0,3 India 0,2 0, Irak 0,5 0,2 Israel 0, 0,2 Japan 4,8 8, Kina, folkerepublikken. 0,2 0,2 Saudi-Arabia 0,2 0,2 Andre land 0,7 0,7 Nord-Amerika 2,3 0,5 Canada 3,9 3,0 Jamaica 0,4 0,6 USA 7,5 6,4 Andre land 0,5 0,4 Sør-Amerika 3,7 3,2 Argentina 0,4 0,4 Brasil, 0,9 Peru 0, 0,0 Venezuela,0 0,9 Andre land,,0 Oseania 0,4 0,7 Austral-Sambandet. 0,3 0,6 Andre land 0, 0, 7,8 9,2 6,8,7 0,0 2,2 3,4 0, 2,0 3,2 0,7 0,4,0 0,7 2,4,8 0,4 3,8 0,4 0,9 0,7 2,5 0,3 0,4 0,0 0,8 0,2 0, 0,3 0,4 9,0 0, 0,3 0, 0,3 0,2 5,9 0,2 0,5,4 2,9 4,3 0,7 7,6 0,3 3,3 0,3,0 0, 0,9,0 0,5 0,4 0, 78, 77,5 5,3 5,7 7, 7,9 2, 2, 0,9 0,7,9 2, 3,0 2,7 2,0,3 3, 3,2 2,8 2,8 0,8 0,7 0,3 0,5 0,9,,4, 8,9 9,3,,0 0,5 0,4 3,4 2,5 0,4 0,4 0,6 0,5,6,5 4,4 4,8 0, 0, 0,0 0,0,3 2,3 0,0 0,0 0, 0,, 0,6 0,7 0,7,,0 3,6 4,9 0,2 0,2 0,2 0,6 0,3 0,6 0, 0, 0,2 0,2,0,3 0,3 0,4 0,0 0,0,3,5,3 0,2 0,8 0,7 0, 0, 8,9 8,,5,3,8,9 0,2 0,2 0,9, 0,3 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,8 0,7 0,6 0,6 0,2 0, 76,3 5,2 7,,8 0,5,7 2,5 2,6 3,3 2,8 0,6 0,5,0,0 9,2, 0,4 3, 0,5 0,5 0,9 5,4 0,2 0,0 3,2 0,0 0, 0,4 0,5,0 4,8 0,2 0,2 0,3 0,,2 0,8 0,3 0,0,7 0,6 0,7 0, 8,2,6 2, 0,6,0 0,2 0,2 0, 0,8 0,7 0, I alt.. 00,0 00,0 I00,0 00,0 00,0 I00,0

22 Tabell. Innforsels- og utforselsoverskott i samhandelen med de viktigste land. Mill. kr. Import or export surplus in the trade with principal countries. Mill. kr. Land Innførselsoverskott Utførselsoverskott 966 967 968 966 967 968 Europa 4 036,4 4 804,0 3 32, Sverige 57,9 87,8 62,5 Danmark 206, 250,0 337, Finland 22,4 79,0 44,6 Island 74,9 72,5 5.8,5 Belgia og Luxembourg 7,0 54, 93,9 Frankrike 97,5 248,8 309, Hellas 200,3 4.2, 342, Italia 89, 5,8 56,6, Nederland 444,0 46,2 225,0 Polen,7 30,2 53, Portugal 2, 9, Sovjetunionen 2,5.9,8 58,0 Spania 2.8,6.3,6 3,2 Storbritannia og N.-Irl. 239, 383,7 275,4 Sveits 80,9 200,9 88,2 Tsjekkoslovakia 30,0 40,0 28,8 Vest-Tyskland 259,9 3,3 856,9 Ost-Tyskland 3,3 27,6 4,8 Østerrike 54,3 0,9 9,3 Andre land 0, 68,7 64,7 Afrika 29, 73,2 Ghana 43,7 67,8 40,0 Guinea 65,3 82,4 77,8 Liberia 4.3,2 28.5,2 44.,8 Libya 65, 8,3 4,9 Marokko 4,7 4,4 22,9 Nigeria 09,3 63,5 27,2 Sør-Afrika 39,4 48,5 2,8 Andre land 26,0 48,9 57,8 Asia 833,8 37.2,2 070,6 Filippinene 8,9 5,5 Hong Kong 33,2 36,6 6, India.7,3 52,2 2.5,5 Irak 72,5 24,2 5.5,9 Israel 3,9,0 2.6,3 Japan 7,4 433,4 02.4,4 Kina, folkerepublikken.2,8.6,6.7,4 Saudi-Arabia 38,2 4.5,2 77,3 Andre land 35,6 34,2 5.,2 Nord-Amerika 852, 787,0 028,4 Canada 583,0 507,9 730,5 Jamaica 66,6 0,7 22,7 USA 292,8 253,2 332,6 Andre land 9.0,3 8.4,8 57,4 Sør-Amerika 422,6 386,5 33.7,2 Argentina 42,5 46,8 2.,3 Brasil 89,5 5,0 4.9,2 Peru.6,5.2,.7,9 Venezuela 57,0 53, 40,7 Andre land 50, 47,7 76,5 Oseania 39, 4,5 0,3 Austral-Sambandet 30,9,9 6,5 Andre land 8,2.6,2 2,6 I alt... 6 00,3 7 25,6 5 490,0

23 Tabell 2. Utenrikshandelen etter landområder. Mill. kr. Trade with regional groups of countries. Mill. kr. Innførsel Utførsel 966 967 968 966 967 968 Nordiske land i 4 445 5 340 5 359 2 840 3 268 3 389 Det europeiske frihandelsforbund (FIN/EFTA) 2 7 235 8 663 8 327 5 069 5 834 6 285 Det europeiske fellesmarked (EEC) 3 4 777 4 93 4 766 2 70 2 892 3 238 OECD-land 4 4 827 6 962 6 47 9 27 0 29 260 Øst-Europa 5 520 620 580 408 388 407 Utviklingsland 6 487 570 827 052 324 75 Danmark, Finland, Island og Sverige. 2 Norge, Danmark, Finland, Sverige, Storbritannia og Nord-Irland, Portugal, Sveits og Østerrike. Italia, Vest-Tyskland, Belgia og Luxembourg, Nederland og Frankrike. 4 Land tilsluttet Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. 5 Albania, Bulgaria, Jugoslavia, Polen, Romania, Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia, Øst-Tyskland og Ungarn. 6 Afrika unntatt Sør-Afrika, Asia unntatt Japan og Kina, Nordog Sør-Amerika unntatt USA og Canada, Oseania unntatt Austral-Sambandet og New Zealand. Tabell 3. Innførselsoverskottet i utenrikshandelen etter landområder. Mill. kr. Import surplus in the trade with regional groups of countries. Mill. kr. Innførselsoverskott 966 967 968 Nordiske land 605 2 072 970 Det europeiske frihandelsforbund (FIN/EFTA) 2 66 2 829 2 042 Det europeiske fellesmarked (EEC) 2 067 2 039 528 OECD-land 5 556 6 743 5 57 Ost-Europa 2 232 73 Utviklingsland 43 246 2 G. Utenrikshandelens fordeling på tollsteder. I 968 ble 46 prosent av innførselen regnet i verdi, angitt til tollbehandling i Oslo (med Fornebu). Prosentandelen var den samme i 967. For Bergen var andelen 8 prosent i 968, for Kristiansand, Stavanger og Tønsberg om lag 5 prosent og for Trondheim 3 prosent. Oslo er også vår viktigste utførselsby, men stillingen er mindre dominerende enn for innførselen. I 968 var Oslos andel av utførselsverdien noel- 20 prosent. (9 prosent i 967). Den nest viktigste by er Bergen, som hadde 2 prosent av utførselen i 968. Dernest kom Kristiansand med 7 prosent, Porsgrunn med 6 prosent og Drammen med 4 prosent. Ved utenrikshandelens fordeling på tollsteder blir varer som er kommet til ett tollsted og sendt med tollpass videre til et annet, regnet som innført ved

24 det tollsted der varen er angitt til tollbehandling. Utførselen omfatter de varer som er angitt til utførsel ved hvert tollsted. Varer som er angitt til utførsel ved ett tollsted og sendt videre med tollpass til et annet for å utføres derfra, blir altså regnet som utført fra det første tollstedet. Skip regnes som innført eller utført over det tollsted der rederiet har sitt hovedkontor. (Se ellers om prinsippene for utarbeidingen av statistikken i Utenrikshandel 968, hefte I.) Tabell 4. Innførselen og utførselen fordelt på tollsted. Mill. kr. Imports and exports by customs district. Mill. kr. Tollsted Innførsel 966 967 Utførsel 968 966 967 968 Halden 78 209 Sarpsborg 222 72 Fredrikstad 354 329 Moss 366 333 Oslo med Fornebu 7 52 9 36 Kongsvinger 24 43 Drammen 483 546 Tønsberg 673 778 Sandefjord 83 55 Larvik 42 47 Porsgrunn 297 359 Skien 76 94 Arendal 37 33 Kristiansand 83 3 Sandnes 96 23 Stavanger 804 875 Haugesund 242 45 Sauda 68 83 Odda 20 22 Bergen 9 582 Ålesund 86 204 Kristiansund 09 20 Trondheim 640 79 Mosjøen 03 04 Mo i Rana 8 74 Bodo 03 32 Tromso 87 60 Andre tollsteder 959 88 I alt.. I 7 69 I 9 627 I 276 308 346 379 203 3 328 335 327 255 227 87 258 05 98 28 8 949 9 2 400 2 707 62 66 74 79 522 502 53 564 950 90 39 346 250 7 92 80 82 08 27 5 348 776 778 80 98 26 05 30 59 47 60 256 024 759 766 96 203 96 4 8 900 370 359 378 29 29 234 42 83 27 22 40 52 90 27 270 550 48 503 683 69 36 406 337 36 375 36 294 668 394 427 49 3 232 206 300 83 270 308 322 85 54 65 29 6 84 08 20 233 493 679 9 33 68 2 4 3 84

25 English summary External Trade, volume I, contains definitions and principles used in the preparation of external trade statistics. The balance of current account shows the importance of imports and exports of goods in the Norwegian economic relationship with other countries. In 968 42.8 per cent of the total export value of goods and services was covered by exports of goods, 47.4 per cent by gross receipts from shipping and exports of ships and 9.8 per cent by other services. 64.2 per cent of the total import expenses in 968 refers to imports of goods, 29 per cent to imports of ships and shipping expenditure and 6.9 per cent to other services. The value of imported goods and ships in 968 was 9 33 million kroner which is about 2 per cent less than in 967. The value of exported goods and ships was 3 84 million kroner, an increase of 430 million kroner or 2 per cent from 967. The value of imported ships in 968 was 2 726 million kroner (3 724 million kroner in 967) and of exported ships 965 million kroner ( 522 million kroner in 967). Excluding ships, the value of imported goods was 703 million kroner or 4 per cent higher in 968 than in 967, and the value of exported goods 987 million kroner or 9 per cent higher. The volume of imported goods (excluding ships) increased by 7 per cent from 967 to 968 and of exported goods by 3 per cent. The average price level in 968 was 2 per cent lower than last year for imported goods and 3 per cent lower for exported goods. The trade with the Nordic countries covered 28 per cent in 968 of Norway's total imports (27 per cent in 967) and 24 per cent of the total exports (26 per cent in 967). Sweden is Norway's most important trade partner. Imports from the countries in the European Free Trade Association (FIN/ EFTA) covered 43 per cent of total imports in 968 (44 per cent in 967) and 45 per cent of the exports (47 per cent in 967). Imports from the countries in the European Economic Community (EEC) covered 25 per cent of total imports, and exports to these countries 23 per cent of total exports (the same percentages as in 967). About 85 per cent of imports, in 968 came from OECD-member countries (86 per cent in 967). The part of exports was 8 per cent in 968 (82 per cent in 967). The import value of the trade with developing countries increased by 257 million kroner (6 per cent) in 968 and the export value by 39 million kroner (30 per cent).

26 Tabellregister III. Innførsel og utførsel fordelt på hovedgrupper etter SITC-Rev. 28 IV. Innførsel og utførsel fordelt på varesektorer, grupper og vareposter etter SITC- Rev. 29 V. Innførsel og utførsel fordelt på hovedgrupper etter SITC-Rev. og de viktigste land 70 VI. Innførsel og utførsel fordelt på grupper etter SITC-Rev. og de viktigste land... 82 VII. Samhandelen med de enkelte land 9 VIII. Samhandelen med de enkelte land fordelt på grupper etter SITC-Rev. og de viktigste varer etter BTN 22 IX. Innførsel og utførsel fordelt på tollsteder og hovedgrupper etter SITC-Rev. 274 X. Innførsel etter vareslag og transportmåte 286 XI. Utførsel etter vareslag og transportmåte 287 XII. Innførsel til konsum, investering og vareinnsats 288 XIII. Tollintrader etter tollsted 290 XIV. Transitt av svensk jernmalm over Narvik 290 Side Index of tables III. Imports and exports by divisions of the SITC, Rev. 28 IV. Imports and exports by sections, groups and items of the SITC, Rev. 29 V. Imports and exports by divisions of the SITC, Rev. and principal countries. 70 VI. Imports and exports by groups of the SITC, Rev. and principal countries 82 VII. Imports and exports by country 9 VIII. Imports and exports by country and by groups of the SITC, Rev. and principal commodities of the BTN 22 IX. Imports and exports by customs district and by divisions of the SITC, Rev. 274 X. Imports by commodity and mode of transport 286 XI. Exports by commodity and mode of transport 287 XII. Imports for consumption, fixed capital formation and input 288 XIII. Customs duties by port of entry 290 XIV. Transit of Swedish iron ore over Narvik 290 Page

27 Tabeller

28 Tabell III. Innførsel og utførsel fordelt på hovedgrupper etter SITC-Rev. Imports and exports by divisions of the SITC, Rev. Hovedgruppe Division Innførsel Imports Utførsel Exports 000 kr. 000 kr. 00 Levende dyr 2 056 364 0 Kjøtt og kjøttvarer 55 398 34 847 02 Meierivarer og egg 8 76 74 7 03 Fisk og fiskevarer 46 805 0 766 04 Korn og kornvarer 357 642 453 05 Frukt og grønnsaker 4 753 0 226 06 Sukker, sukkervarer og honning 3 87 3 770 07 Kaffe, te, kakao, krydderier og varer derav 289 7 8 50 08 Fôrstoffer for dyr (unntatt umalt korn) 2 87 468 445 09 Forskjellige matvarer 22 5 37 780 Drikkevarer 65 09 3 493 2 Tobakk og tobakksvarer 3 443 5 744 2 Huder og skinn, uberedte 26 9 274 202 22 Oljefrø, -nøtter og -kjerner 69 843 2 23 Rågummi, også syntetisk og regenerert 34 052 252 24 Tømmer, trelast og kork 444 563 47 685 25 Papirmasse og papiravfall 23 55 597 905 26 Tekstilfibrer og avfall 89 742 85 69 27 Rd gjødningsstoffer og rd mineraler, i. e n 74 367 97 804 28 Malmer og avfall av metall 893 02 286 386 29 Animalske og vegetabilske råvarer, i. e n 8 598 24 507 32 Kull, koks og briketter 64 279 8 378 33 Mineralolje og mineraloljeprodukter 350 796 207 384 34 Gass 594 3 096 35 Elektrisk strøm 3 556 67 670 4 Dyrefett og -oljer 35 762 97 553 42 Plantefett og -oljer 9 920 3 355 43 Bearbeidd dyre- og plantefett, -olje og voks 5 264 04 496 5 Kjemiske grunnstoffer og forbindelser 798 5 368 82 52 Mineralsk tjære og rd kjem. av kull, olje og gass 5 488 3 64 53 Farge- og garvestoffer 95 498 70 4 54 Medisinske og farmasøytiske produkter 4 90 29 793 55 Flyktige oljer, parfymestoffer, toalett-, rengjørings- og pussemidler 4 06 25 907 56 Kunstgjødsel 52 69 37 697 57 Sprengstoffer og pyrotekniske artikler 3 675 837 58 Plast, regenerert cellulose og kunstharpikser 292 09 74 69 59 Kjemiske produkter, i. e n 65 087 4 593 6 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn 68 73 42 002 62 Gummivarer 68 739 55 475 63 Varer av tre og kork (unntatt møbler) 24 60 7 887 64 Papir og papp og varer derav 78 227 077 63 65 Garn, metervarer og ferdige tekstiler 84 365 52 96 66 Varer av ikke-metalliske mineraler 264 277 0 239 67 Jern og stål 907 642 972 722 68 Metaller, unntatt jern og stål 483 47 2 503 340 69 Varer av uedle metaller 457 387 273 060 7 Maskiner, ikke-elektriske 2 083 585 686 445 72 Elektriske maskiner, apparater og materiell 077 34 38 396 73 Transportmidler 4 02 689 2 232 94 Herav skip over 00 br.t 2 725 64 964 84 8 Sanitær-, varme- og lysutstyr 66 244 3 749 82 Møbler 92 444 93 224 83 Reiseeffekter, vesker o. 33 524 2 4 84 Klær og hodeplagg 608 80 93 928 85 Skotøy 35 295 22 946 86 Instrumenter; fotografiske og optiske art.; ur 297 678 3 000 89 Forskjellige ferdige varer, i. e n 470 284 206 777 90 Forskjellige varer og transaksjoner 45 50 59 737 I alt 9 33 337 3 84 308

29 Tabell IV. Innførsel og utførsel fordelt på varesektorer, grupper og vareposter etter SITC-Rev. Imports and exports by sections, groups and items of the SITC, Rev. Vareposter Item Vareslag Commodity Innførsel Imports Mengde Verdi Quantity Value 000 kr. Utførsel Exports Mengde Verdi BTN2 Quantity Value 000 kr. 0 Matvarer og levende dyr.... 438 380 00 Levende dyr stk. 80 2 056 00 0 Storfe 8 26 00 20 Sauer, lam og geiter 203 29 00 30 Svin 9 2 00 40 Fjærfe 00 50 Hester, esler, muldyr og mulesler.... 254 867 00 90 Levende dyr, i. e n 3 336 2 424 23 2 48 320 2 660 972 364 95 6 23 40 0.02 0.04 0.03 0.05 0.0 0.06 A 80 Kjøtt, ferskt, 003 kjølt eller fryst tonn 9 974 47 805 8 84 863 0 0 Kjøtt av storfe 6 322 3 093 3 9 02.0 A 0 20 Kjøtt av sau og geit 33 032 0 0 02.0 B 0 30 Kjøtt av svin 2 827 3 08 32 658 02.0 C 0 40 Fjærfe, slaktet og spiselig slakteavfall oav fjærfe, unntatt lever 98 989 7 02.02 0 50 Kjøtt av hest 02.0 D 0 60 Spiselig slakteavfall av dyr som går inn under varepostene 00 0, 00 20, 00 30 og 00 50 79 323 3 526 02.0 E 0 8 Lever av fjærfe 02.03 0 89 Kjøtt og spiselig avfall, i. e. n. 236 260 6 877 4 53 02.04 02 Kjøtt, tørket, saltet eller røykt, ikke hermetisk 234 39 02 0 Bacon, skinke og annet tørket, saltet eller røykt svinekjøtt 52 64 02 90 Annet kjøtt, tørket, saltet eller røykt 82 498 03 Kjøttvarer og kjøtthermetikk 557 6 455 03 30 Kjøttekstrakter og kjøttsafter 3 88 03 40 Pølser, hermetiske og andre 8 590 03 80 Kjøtt i. e. n., hermetisk og annet.. 436 5 776 022 Mjølk og fløte 54 77 022 0 Mjølk og fløte, konservert eller kondensert 3 9 022 20 Mjølk og flote, tørr (i fast form som 022 30 blokker eller pulver) Mjølk og fløte, frisk 23 _ 86 _ 023 Smør 3 29 023 00 Smør 3 29 024 Ost og ostemasse 273 2 567 024 00 Ost og ostemasse 273 2 567 2 45 8 02.06 A 28 02.06 B 430 5 96 64 8 975 6.03 220 87 6.0 596 6 5 6.02 3 868 5 592 3 659 5 003 04.02 A 209 588 04.02 B 04.0 08 4 938 08 4 938 04.03 5 287 63 470 5 287 63 470 04.04 stk. = numbers or heads, kg.----- kilogrammes, tonn = metric tons, 000 = thousand litres, m 3 = cubic metres, par = pair, br.t. = gross tons,.. = quantity not recorded. 2 Brusselposisjonen for de 5-sifrede vareposter. Del av posisjon er angitt ved bokstav. Se også krysskoden BTN/SITC i statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen. The heading of the Brussels nomenclature corresponding to the 5 digit SITC item. The letters indicate part of a heading. See also the cross reference code BTN ISITC in the Commodity list for external trade. 3 i. e. n. = ikke ellers nevnt. Not elsewhere specified or included.