Modul 1 Råstoff, ressurs og forvaltning

Like dokumenter
PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

Foredragsholdere RUBIN konferansen 2010

SJØPØLSER EN SPENNENDE FREMTIDSNÆRING - STATUS FOR FORSKNINGEN. Skalldyrkonferansen 2019 Oslo Margareth Kjerstad

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

ANALYSER FRA HAV TIL BORD. 20. November 2018 Jennifer Mildenberger og Trygg Barnung Møreforsking Ålesund AS

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping

SINTEF BIOPRO BIOPROSESSERING AV MARINT RÅSTOFF - FRA LAB TIL PILOT MED ANALYSESTØTTE

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

Foto: Lars-Åke Andersen Nofima. Restråstoff

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen

PELAGISK ARENA 2017 MESOPELAGISK FISKERI I PRAKSIS ERFARINGER OG POTENSIALE: REDSKAPSUTVIKLING OG PROSESSTEKNOLOGI

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010

En kort presentasjon av Nofima. Januar 2009; Helge Bergslien 1

Medlemsmøte og årsmøte

Analyse av marin ingrediensindustri

Krav i næringsmiddelhygieneregelverket til håndtering av restråstoff på fartøy Krav i biproduktregelverket til hydrolysert protein av fisk

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

Erfaringer med offentlig støttede forskningsprosjekter i Mills Kari Thyholt, Mills DA

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

CAMPUS KRISTIANSUND Biomarin satsing på Nordmøre Agnes C. Gundersen, Møreforsking AS

Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter

MABITs hovedmål. Bidra til økt verdiskapning i fiskeriog havbruksnæring og i bioteknologisk industri.

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Berekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU

Høstkonferansen til Nettverk fjord- og kystkommuner, Gardermoen 7.november2017 Marin verdiskaping fra produktive hav "SJØKART MOT 2050"

Hva kan tang og tare brukes til?

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen

Marine næringer i Nord-Norge

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Aud Skrudland Leder av programstyret

HAV21 og nordområdene. Tittel. Og undertittel skal være. Lars Horn, leder HAV21-sekretariatet. Nordområdekonferansen 2012, 28.

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR?

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Markedstilpassede innovasjoner i

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

Nærings- og fiskeridepartementet Dato 28. juli Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Granit FoU og innovasjon i framtidas havfiske

Marine Proteiner, tekniske utfordringer for produksjon av smaksnøytrale proteiner.

Biprodukter kan bli hovedprodukter i framtiden

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Torskenettverksmøte februar Markedstiltak og utviklingsprosjekter

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

NORDISK WORKSHOP OM RESTRÅSTOFF FRA VILLFANGET OG OPPDRETTET TORSK

VRI Møre og Romsdal. Kompetansemeglermøte Wenche Emblem Larssen. VRI Møre og Romsdal. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

Fortellingen om Nortura og det grønne skiftet. Karin Røhne, Regionsjef Medlem Øst

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

SALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Marin næring Innovasjon Norge

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

UTDRAG FRA FOREDRAGET: BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA

Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk

SINTEF Fiskeri og havbruk

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren

Et nytt haveventyr i Norge

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i Lars Andresen, WWF 3 desember 2013

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

MARKED OG LØNNSOMHET FOR UMODEN SILDEROGN. BJØRN TORE NYSTRAND & PAUL JACOB HELGESEN Gardermoen

Visjoner og perspektiver for Dokken og Havbyen Bergen

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet

Granit Tråleren som tar vare på alt

Alfred Halstensen Prosjektansvarlig Halstensen Granit. (Professor, Universitetet i Bergen) (Overlege, Helse Bergen )

VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon

Trygg mat vårt ansvar. Konferanseprogram, torsdag 7. april 2016 Radisson Blu Scandinavia Hotel

Dagens Maring Agenda. Fagsjef i Maring Forum Jon Aulie. 24. november 2011

Sjømatmuligheter på Svalbard «Slå på lyset næringsseminar»

Tema for møtet med Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Henningsvær

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk

Innovasjon Norges satsing på

Bioøkonomien og bruk av bioressurser på nye måter

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

SINTEF ÅLESUND ROLLE I NYSKAPNING OG OMSTILLING

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR desember 2015

Nye muligheter i havet. Edel O. Elvevoll Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø

TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Vannsøyleovervåkingen 2008

Ind. Biotek og Bioøkonomi

VRI som fødselshjelper for nye forskingsideer i regionene - erfaringer fra Finnmark

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Havet som matfat i globalt perspektiv

Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet NYTT BYGG. - ny marin akse i Bergen

Transkript:

Modul 1 Råstoff, ressurs og forvaltning Uke 5 02.02.16 Marine ressurser og råstoff 9. 9.- 12.15 12.15-13.00 Headliner: Innledende betraktninger - Utnytter vi ressursene i havet på en bærekraftig måte? 3 t Hvilke marine ressurser har vi og hvor mye finnes og kan høstes bærekraftig? Utbredelse av marine ressurser: Hva brukes de til i dag? Hvor og hva finnes av uutnytta ressurser? Hvordan blir ressursene forvaltet? Hvilket regelverk gjelder nasjonalt og internasjonalt? Hvilke forvaltningsinstanser har vi nasjonalt og internasjonalt? 3t Høsting og kultivering av ulike marine arter Høstings og dyrkingsmetoder Sammenheng mellom behandling og kvalitet i forbindelse med: Fiske og fangst, Taretråling, Akvakultur, Skjell og Algedyrking Senior Scientist Knut Sunnanå, Havforskningsinstituttet Førsteamanuen sis Grete Hansen Aas, NTNU i Ålesund Dag 2 UKE 5 03.02.16 Restråstoff 8.- 9.00 11.45 Headliner: Utnytter vi restråstoffet godt nok? 4t Restråstoff, hvilke finnes fra ulike produksjoner Håndtering og kvalitet, påpeke sammenhenger her Restråstoff hvordan utnyttes det i dag og hvor mye utnyttes av det tilgjengelige restråstoffet. Hvilket potensiale som ligger i dette uutnyttede råstoffet. Seniorrådgiver Roger Richardsen, SINTEF, Fiskeri og havbruk 11.45-12. 12.- 16.15 3t Hva er en marin ingrediens? Ulike marine råstoff som benyttes i dag og hva de brukes til Verdikjeder for ulike råstoff Sammensetting og sammenlikning av ulike råstoff (sammenligning mhp innhold av lipid, protein, karbohydrat osv) Råstoff behandling med fokus på kvalitet og logistikk. Hva er viktig for å sikre seg god kvalitet? Professor Turid Rustad, NTNU

Modul 2 Prosess og produksjon av marine proteiner og lipider UKE 10 8.03.16 Protein 9. Headliner: Hva, hvorfor og hvordan prosessere om bord på fiskebåt? 9.- 11.15 11.15-12.00 12.00-2t Tradisjonell produksjon av mel fra ulike råstoff, Koking pressing Inndamping Tørking 4t Separering av protein og lipid Hydrolyse Siv.ing Robert Wolff, SINTEF, Fiskeri og havbruk Robert Wolff, SINTEF Innhold i ulike fraksjoner, mulighet for videre fraksjonering: Fokusere på kvalitet i prosessen, Fôr kontra human forbruk og Viderebehandling av aktuelt produkt - applikasjoner

UKE 10 09.03.16 Dag 2 Lipid 8.- 9.00 10.45 Headliner: Hvorfor kun rensing av marin olje i Norge? Hva med utvinning av råolje og kapsulering? 2t Produksjon av råolje/fiskeolje fra råstoff - Vektlegge at ulike råstoff (fisk, pattedyr, krill osv) gir ulik sammensetning av råoljen - Fokusere på kvalitet under fremstilling av råolje Siv.ing Robert Wolff, SINTEF Fiskeri og havbruk 10.45-11. 11.- 14.15 3t Industrielle prosesser ved rensing av råoljen: Raffinering, stripping av miljøgifter, etylering, oppkonsentrering, enzymatisk omestring, koldklaring, bleiking, deodorisering, tilsetning av antioksidanter og tapping - Kvalitet i prosessen påvirkning av ulike prosessparameter på kvaliteten til produkt R&D manager Stig Jansson, Nordic Pharma Inc AS 14.00-16.45 2t Detaljproduksjon (kapsulering osv). Teknologi og utfordringer. Materiale, hvordan gjøre dette? Product Manager Alf Torsteen Brun, Ayanda

Modul 3 Innovativ utnyttelse av marint råstoff UKE 17 26.04.16 9. Råstoffutnyttelse Headliner: Mat, fôr, medisin, kosttilskudd - hva gir best fortjeneste? 9.- 12.15 12.15-13.00 3t Potensialet i råstoff. Hva utnytter vi nå og hva blir ikke utnyttet? Hvordan utnytte råstoffet bedre? Bedre utnyttelse av det som allerede blir utnyttet og utnyttelse av det som ikke blir utnyttet. Hvordan få høyere pris? 3t LUR: Lite utnyttede arter og råstoff Nye aktuelle arter Restråstoff Innmat Senior Executive Officer Torgeir Børresen, Danmarks Tekniske Universitet, DTU Seniorforsker Margareth Kjerstad, Møreforsking Bein Skinn Avskjær Rekeskall med mer - Hvor mye av det uutnytta kan benyttes og hva kan det brukes til? Hva er gjort? Suksess eller fiasko! Skjell (lavtrofiske arter )

Dag 2 UKE 17 Fremstilling av vitaer og eral 27.04.16 Headliner: Kan alger og fiskebein bli menneskemat? 9. 9.- 3t Kan marint råstoff brukes til produksjon av eraler? evt hvilke 12.15 eraler? Med utgangspunkt i bein? Hvilke eraler finnes her? Seniorforsker Sissel Albrektsen, Nofima Prosesser for utvinning og produksjon av eraler, også med fokus på kvalitet 12.15-13.00 3t Høsting av alger Industriell produksjon av alger Utnyttelse av alger Tradisjonelt Potensialet Nytenkning Forsker Annelise Chapman, Møreforsking Anvendelse av produkt fra alger og marine eral Prosesser, produksjon og kvalitet

Modul 4 Prøvebehandling og analysetolking UKE 36 06.09.16 Analyse lipid vitaer -karbohydrat eraler - miljøgifter 9. Headliner: Hvorfor stilles det krav til analyse? 9.- 11.15 11.15-12.00 12.00-2t Hvorfor analysere og ha et prøvetakingsprogram og rutine? Betydningen av program og rutine Prøveuttak- kort litt om hvordan dette skjer og hvorfor. Hvordan virker prøveuttakene på resultatene 4t Aktuelle analyser av lipid, protein, karbohydrat og miljøgifter i produkt Kort litt om de ulike analysemetodene for de ulike produktene Spesialinspektør Birger Willumsen, Mattilsynet Fagsjef Kjemi Gjermund Vogt, Eurofins Analyseresultat fra lipidanalysene Kort om: Prinsippene, måleverdier og grenseverdier Legge vekt på tolking av resultat, varians, validitet og pålitelighet Sammenlikning av ulike metoder (hva de faktisk måler og følsomhet)

UKE 36 07.09.16 Dag 2 Analyse protein - sensorikk 10.45 10.00-11.45 2t Analyseresultat fra lipid, protein, karbohydrat og miljøgifter i produkt forts. 2t Analyseresultat fra vitaer og eraler. Kort om: Prinsippene, måleverdier og grenseverdier Tolking av resultat, varians, validitet og pålitelighet Sammenlikning av ulike metoder (hva de faktisk måler og følsomhet) Gjermund Vogt, Eurofins Palle B. Sørensen, Eurofins Vitacenter Danmark 11.45-12.45 lunsj 12.45-14. 2t Sensorikk (ulike metoder og sentrale tema vedr sensorikk) Valg av ulike sensoriske metoder Hva kan de ulike metodene fortelle oss om produktene Forsker Wenche E. Larssen, Møreforsking

Modul 5 Marked, innovasjon og helseeffekter UKE 44 01.11.16 Helseeffekter 9. Headliner Fisk kontra tilskudd. Hva er sunnest? 9.- 11.15 2t Generelle helseeffekter fra marine komponenter. Helseeffekter av ulike komponenter (protein, lipid aosyrer, vitaer, eraler etc.) enkeltstående eller i kombinasjon. Lipid Forskningsdirektør Bente Torstensen, NIFES 11.15-12.00 12.00-13.45 2t Generelle helseeffekter fra marine komponenter. Helseeffekter av ulike komponenter (protein, lipid aosyrer, vitaer, eraler etc.) enkeltstående eller i kombinasjon. Protein Forsker Oddrun Gudbransen, UiB 2t Hvordan lage produkter som gir eller bidrar til økt helseeffekt? Applikasjoner og mulige anvendelse av marine ingredienser Professor MSO Charlotte Jacobsen, Danmarks Tekniske Universitet, DTU

UKE 44 02.11.16 Dag 2 Innovasjon og marked 9. Headliner: Flopp eller suksess. Innlegg fra noen som har erfaringer med dette. 9.- 12.15 3t Innovasjon og innovasjonsprosessen- kreativ problemløsning og nytenking Ulike modeller for innovasjon Innovasjonsprosessen Industrielle rettigheter Førstelektor Bjørn Magne Hatlø, NTNU i Ålesund 12.15-13.00 3t Markedsføring og forbrukertrender innenfor marine ingredienser Betydning av bedriftenes markedsplan og kommunikasjonsplan rettet inn mot aktuelle forbrukere Mark Pasquine, Førsteamanuensis NTNU i Ålesund