Holmen renseanlegg Inspeksjon vedrørende muggsoppog/eller

Like dokumenter
Kirkeveien 161 oppfølgende inspeksjon i fuktutsatte områder

Reinveien 9B - muggsopp

Undelstadveien 88C vurdering av muggsopp på tak og fare for spredning av muggsoppsporer til inneklimaet.

Linaaegården (Rådhusgata 10) - soppinspeksjon

Drywood Test av overflatebegroing

Kontroll av råtesoppskader i fundamenter under bolighus

Gjerdrum Barneskole Kontroll av fukt og lekkasjer i yttervegger, Østfløya

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E)

Åsgård skole logging av CO2 og luftprøver med tanke på muggsoppsporer i utvalgte rom.

Nytt om mikrobiologi De «snille skadene»

Grevefaret 3 - analyserapport

Utsendt til oppdragsgiver SK TSN TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

De «snille muggsoppskadene»

Tiltak mot soppskader

Tveten Gård hovedbygning - fuktlogging

Nye krav ved vannskader og fuktmålinger Konsekvenser for skadehåndtering og oppgjør. Sverre Holøs, Kolbjørn Mohn Jenssen og Johan Mattsson

Huseby leir, befalsforlegningene gjenværende observasjoner i hus 3

Oldenveien 21 undersøkelse av fukt og råteskader i hus


Gamle Molde Kretsfengsel inspeksjon av bygning A og B

Informasjonsmøte 1.november 2012

WEB-kurs i vannskadehåndtering Fagsjef Johan Mattsson Johan Mattsson

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Friskmelding etter skade

Rapport. Vurdering av teknisk tilstand - Strømsbu sag

Nordland Fjernhjelpleir - Undervisningsbygget 8646 KORGEN

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking

Ås kirke befaring i tårn og på loft

Klemetsrudhallen, Lofsrudveien 6 luftprøver i fjellhall

Element- og modulbygg erfaringer fra skadesaker

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking.

Energieffektivisering og soppskader

Konklusjon: - Bygget kan med bakgrunn i dette rives.

Pilestredet 84 B fukt- og soppkontroll av kjeller og loft, samt luftanalyser i leilighetene og hvilebrakken

Innledning Molab as utførte 19. juli 2012 en muggsoppundersøkelse ved Sagatun Helse og Sosialsenter.

Muggsopp. - kartlegging, tolkning og tiltak. Truls Bie Seniorrådgiver/mykolog/yrkeshygieniker, Mycoteam AS

Bjørgvin fengsel Muggsopp i inneluft

Molab as, 8607 Mo i Rana. Prosjekt.Rapport referanse: Inneklima. Ravnåmo I Gardsjord

Rapport. Oppdragsnavn: Gruben Kirke. Emne: Tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner. Dokumentkode: REHAB

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader

Nordland fjernhjelpleir, undervisningsbygget - Måling av muggsopp i inneluft

Varmelekkasjer-termografi

Deres ref.: Jan O. Strandheim Vår ref.: Pål Ivarsøy Dato:

Fuktskader og massivtre erfaringer og forskningsprosjekt

Kloakkskader Problem og tiltak

Termografi og tetthetskontroll

Sameiet Kristine Bonnevies vei 9-26 Kristine Bonnevies vei OSLO. SKADERAPPORT REKKEHUS OG KJEDEHUS Konklusjon skadeårsak

Fukt i kompakte tak Resultater fra en feltundersøkelse

Klima og mikroklima konsekvens for fuktforhold i gamle bygninger

BESIKTIGELSERAPPORT LYNGVEIEN Helge Aasli HSH Entreprenør

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Huseiers 10 bud for vedlikehold

ASBEST FAKTA OG PRØVETAKING

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS

Teknisk faktablad StoSilent Prep Quarz

Ekte hussopp utfordringer ved energieffektivisering

Salttransport i fundamenttømmer på Bryggen.

Forvaltning, drift og vedlikehold

Fuktskader etter vannskade ekte eller falske symptomer

Forvaltning, drift og vedlikehold

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Tilsyn - ÅS KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

Sofiemyrtoppen skole, avd. Sofiemyr Muggsopp i inneluft

Energieffektive bygninger og inneklima Hva går godt og hva går galt?

Kjente skader i stadig nye opplag

Skadeinsekter og soppangrep

WSP Engineering AS RAPPORT. OPPDRAGSNAVN: Tilstandsanalyse kirkebygg. EMNE: Tilstandsanalyse Varteig kirke DOKUMENTKODE: ROT

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Soppsaneringer i bygninger

Laskestad skole Muggsoppsporer i inneluft

Varmelekkasjer-termografi

Teak Special brukes også for å holde terrasse- og havemøbler pene.

Prøvemetoder ved fuktskader - Hvilke finnes og hva prøver de å si noe om?

Inspeksjonsrapport PROSJEKTNUMMER

med diffuse symptomer Mycoteam AS

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Termografi og tetthetskontroll. Presentasjon 21. Mars 2011

Tørking av konstruksjoner etter vannskader

Silhuset på Alnsjøen - Kort oppsummering av tilstand

Insekter og inneklima

Fukt- og muggsoppskader i utleieobjekter Årsaker, dokumentasjon, og utbedring

Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn. forebygge og utbedre fuktskader i boligen

HALLAGERBAKKEN BORETTSLAG

IKA Kongsberg, Frogs vei 48 - Muggsopp i inneluft

1 Innledning Om bygget Generelt Ytre forhold Indre forhold Behandling av avfall Oppsummering...

Captain Dønvig s Life-saving Globe

Morgedalsveien 35 b 3448 Morgedal Tlf Fluberg prestegård

Ødegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax / 61 olbetong@online.no. Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni 2006

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

1/9. OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging og rehabilitering av takene.

Ubudne gjester i arkivet

Å sbrå ten Fåsåder 2017

Teknisk informasjon, tips og monteringstegninger Terrassehus 380 cm x 563 cm

Termografi som et verktøy i FDV

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader

Gjerdrum Barneskole - vurd ering av inneklim a / muggsopp

Byggforskserien

Transkript:

Vår saksbehandler: Ole Martin Stensli Telefon: 22 96 57 40 E-post: Ole.Martin.Stensli@Mycoteam.no 1/7 Multiconsult AS v/ann Kristin Steffensen Postboks 265 Skøyen 0213 Oslo Dato: 24.04.03 Vår ref.: 200303043/523/1/OMS Deres ref.: Holmen renseanlegg Inspeksjon vedrørende muggsoppog/eller råtesoppskader Oppdrag: Oppdragsgiver: Inspeksjon: Skadetype: Mycoteam har fått i oppdrag å foreta en inspeksjon av Holmen renseanlegg med tanke på å registrere eventuelle synlige tegn til fukt-, muggsopp- og/eller råtesoppskader, samt å gi anbefaling om eventuelle nødvendige utbedringstiltak. Multiconsult AS v/ann Kristin Steffensen 20.03.03 ved Johan Mattsson og Ole Martin Stensli Muggsopp, gråråte. Oppsummering: Det ble registrert begrenset omfang av muggsopp- og råtesoppskader i vegg- og takkonstruksjoner i bygningen. Synlige råtesoppskader er registrert bare i svært begrenset omfang. Det ble ellers registrert spredte områder med vekst av muggsopp. Råtesoppskader skyldes fuktinnsig/lekkasjer fra taket og langs murkronen. Vekst av muggsopp skyldes en kombinasjon mellom høy relativ luftfuktighet og kondensering i tiden bygningen ble benyttet, samt at bygningen har stått tom. Råtesoppskader utbedres etter anvisning nærmere angitt i rapporten. Områder med vekst av muggsopp eller som er misfarget, må rengjøres mekanisk etter anvisning nærmere angitt i rapporten. Det må i tillegg gjøres en grundig rengjøring av veggkonstruksjoner for støv og smuss før konstruksjoner bygges opp. Taket må kontrolleres for fuktinnsig/lekkasjer. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankgiro Foretaksregisteret Postboks 5 Blindern Forskningsveien 3B 22 96 55 00 1654 07 06720 NO 940351022 MVA 0313 OSLO E-postadresse Telefax Nettadresse: mycoteam@mycoteam.no 22 46 55 52 www.mycoteam.no

2/7 Opplysninger Bakgrunn Holmen Renseanlegg skal bygges om til barnehage. I forbindelse med ombyggingen/oppbygging av nye konstruksjoner var det behov for å registrere omfanget av muggsopp- og/eller råtesoppskader. Med dette som bakgrunn fikk Mycoteam i oppdrag å foreta en inspeksjon med tanke på å registrere eventuelle synlige tegn til fukt-, muggsopp- og/eller råtesoppskader, samt å gi anbefaling om eventuelle nødvendige utbedringstiltak. Inspeksjonen ble foretatt den 20.03.03 av Johan Mattsson og Ole Martin Stensli i Mycoteam as. Bygning/konstruksjon Holmen Renseanlegg ble bygget i 1971 (med bakgrunn i arkitekttegninger) og nedlagt i 1981. Konstruksjonen består av to etasjer med en samlekum (over terreng) og synkekum (under terreng). Begge er bygget i betong. I 1. etasje består yttervegger av bindingsverk som utvendig er kledd med hardplastplater. Konstruksjonene er i utgangspunktet ikke isolert, men det er blitt spikret på isolasjonsmatter på innsiden av bindingsverket i nedre ca meteren av veggen. Taket består av 8 stykker buede limtredragere, samt impregnerte takbord. Limtredragerne har anlegg på en utvendig betongsøyle (se foto 1 og 2). Det var snø på taket ved inspeksjonstidspunktet, men det er trolig benyttet takpapp som dekke (jfr papp langs gesims). Foto 1: Detalj av takkonstruksjonen i anlegg mot yttervegg/bærende søyle. Foto 2: Detalj av utvendig konstruksjon. Taksperre md anlegg mot utvendig betongsøyle. Inspeksjon Det er foretatt en visuell inspeksjon av renseanlegget med tanke på skader forårsaket av fuktproblemer og påfølgende vekst av mugg- og/eller råtesopp. Konstruksjoner var i all hovedsak åpne for kontroll og det ble kontrollert i alle områder som var fysisk tilgjengelig. Dette omfatter ytterveggene, samt nedre deler av limtredragere og anleggspunktene mellom limtredragerne og ytterveggen.

3/7 Måling av fuktighet i treverk (% fuktkvote) er foretatt med Protimeter MMS. Instrumentet måler vektprosent fuktighet. Verdier på ca. 20% eller lavere karakteriseres som tørt. Verdier over 20% gir fare for soppvekst. Avleses det høyere verdier enn 28% er det fritt vann i trematerialet. Materialprøver (prøvenr: 3165/1-4) er tatt for analyse av eventuelle skadegjørere. Observasjoner/resultater Vedlagt ligger en skisse av bygningen hvor limtredragerne (taksperrer) er nummerert. Det henvises til denne skissen i den videre beskrivelse. Følgende forhold ble registrert: Det ble i taksperre 2 registrert at et mindre område var behandlet med epoxy. Epoxyen er i ferd med å gå i oppløsning. Det ble ikke registrert råtesoppskader i dette området. Det ble i taksperre nr 5 registrert råtesoppskader i kantsonen mellom taksperren og underlaget (prøve nr 3165/1). Råtesoppskadene er begrenset til et mindre område og har ingen betydning for sperrens bærende egenskaper. Foto 3: Taksperre behandlet med epoxy i nedre deler av taksperre 5. Foto 4: Råtesoppskader i takbord ned mot gesims ved taksperre 8. Foto 5: Spredte områder med vekst avmuggsopp i takkonstruksjonen.

4/7 Foto 3: Det er noen områder med lekkasjer gjennom taket,men foreløpig uten å forårsake større omfang av råtesoppskader. Foto 4: Dørterskelen ved område merket B er helt nedbrutt av råtesoppskader. Det ble i takbord ved taksperre 8 registrert råtesoppskader forårsaket av gråråte i takbord ut mot gesims (prøve nr 3165/3, foto 4). Det ble også registrert vekst av muggsopp. Råtesoppskadene omfatter bare mindre områder av drageren. Det ble i bunnsvill i område merket A registrert misfarging og noe mørning av trevirket. Analyse av medbrakt prøve viser vekst av muggsopp, men ingen råtesoppskader (prøve nr 3165/2). Det ble i takkonstruksjonen ikke registrert lekkasjer eller fuktinnsig annet enn enkelte steder langs gesims (foto 3). Imidlertid kan det være områder med mindre fuktinnsig som ikke var mulig å kontrollere i og med at sentrale deler av taket ikke var tilgjengelig for kontroll. Det ble i dørterskelen i området merket B registrert råtesoppskader i terskelen forårsaket av gråråte og hvitråte (prøve nr 3165/4, foto 4). Råtesoppskadene omfatter hele terskelen og trevirket er helt nedbrutt. Det ble ellers registrert spredt vekst av muggsopp i bindingsverk og takkonstruksjon (se foto 5), men skadene er av begrenset omfang. Tabell 1. Resultater av prøveanalyser, prøvenr.: 3165: 1-4, foretatt i Holmen renseanlegg Prøvenr Prøvested Type Resultater 3165: 1 Taksperre 5 Trebit Muggsopp (Aureobasidium sp. - Moderat vekst) Muggsopp (Cladosporium sp. - Moderat vekst) 3165: 2 Bunnsvill Trebit Muggsopp (ubestemt) - Sparsom vekst 3165: 3 Takbord, ved taksperre 8 Trebit Gråråte Muggsopp (Cladosporium sp. - Moderat vekst) 3165: 4 Terskel Trebit Gamle råtesoppskader (gråråte, hvitråte) Vurdering Skadegjører Gråråte er en betegnelse på vednedbrytning forårsaket av mikrosopp. Skadene oppstår som følge av at trematerialer har vært utsatt for høy fuktighet/vært meget fuktige over lengre tid. Soppene som forårsaker denne typen råte tilhører en annen soppgruppe og er ofte mindre aggressive vednedbrytere enn de vi normalt omtaler som råtesopp (f.eks. tømmersopp og kjellersopp). Veden mørner og slites lett i stykker og får en karakteristisk grå farge. Ved å stanse fukttilgangen vil utviklingen av skaden opphøre. Skadete materialer skiftes ut lokalt.

5/7 Muggsopp kan opptre på tilnærmet samtlige materialer som utsettes for høy fuktighet enten som følge av direkte fuktpåvirkning / lekkasjer eller som følge av meget høy luftfuktighet. Soppene forårsaker ikke nedbrytning (råtedannelse) i materialene de vokser på, men kan gi helsemessige plager for disponerte personer. Vekst av muggsopp innendørs er derfor ikke akseptabelt. Statens institutt for folkehelse anbefaler når det gjelder muggsopp følgende faglig norm for inneklima i sin rapport fra november 1998; «Synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme. Med dagens kunnskap kan det ikke settes en tallfestet norm». Vi viser til videre informasjon i vedlagte faktablad om muggsopp. Skadeårsak/skadebilde Som resultatene over viser ble det registrert et svært begrenset skadeomfang i det gamle renseanlegget. Bygningen har stått tom og uten vedlikehold i over 20 år og med bakgrunn i dette forhold må tilstanden for vegg- og takkonstruksjoner betraktes som tilfredsstillende. De registrerte råtesoppskadene er knyttet til mindre områder og har ingen betydning for reststyrke i bærende konstruksjoner. De registrerte råtesoppskadene skyldes fuktinnsig/lekkasjer gjennom taket på grunn av manglende vedlikehold. Råtesoppskader i bunnsvill og dørterskel skyldes fuktinnsig langs murkronen, trolig kombinert med røtter og greiner fra vegetasjonen omkring. Det er spredte områder med vekst av muggsopp. Dette skyldes lengre perioder med høy relativ luftfuktighet og/eller kondensering av varm og fuktig luft mot kalde ytre flater i tiden anlegget var i bruk. Anlegget er imidlertid svært luftig og dette har redusert problemene med hensyn til kondensering og påfølgende vekst av muggsopp. I forbindelse med bruksendring fra tidligere renseanlegg til framtidig barnehage er det imidlertid viktig at det tas hensyn til at det er registrert vekst av muggsopp i vegg- og takkonstruksjonene. Før konstruksjoner lukkes igjen må det derfor gjøres en nøye rengjøring i alle områder som er misfarget eller har vekst av muggsopp (se for øvrig avsnittet om tiltak under). Dette for å unngå negativ belastning av inneklimaet i ettertid. Tiltak Med bakgrunn i de registrerte forhold bør følgende tiltak gjøres: Dørterskel med råtesoppskader må skiftes ut. Andre områder med råtesoppskader må skiftes ut med en sikkerhetssone på ca 20 cm inn i friskt trevirke. Områder med misfarging/vekst av muggsopp må mekanisk rengjøres etter anvisning gitt nedenfor. Tiltaket bør vurderes i sammenheng med at det i tillegg kreves en generell rengjøring av bindingsverket før konstruksjoner bygges opp. Det er generelt mye støv og smuss oa. som må fjernes for å unngå negativ belastning av inneklimaet etter bruksendring.

6/7 Tiltakplanen for utbygging inneholder trolig også rehabilitering av takkonstruksjonen. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at det er viktig å gå over taket for å finne områder med fuktinnsig/lekkasjer. Hvis rehabilitering ikke iverksettes inneværende sommer, anbefaler vi at dette tiltaket likevel gjøres. Dette både for å hindre videreutvikling av eksisterende skader, samt hindre at nye skader oppstår. Dette kan også redusere utbedringskostnader på sikt. Det bør samtidig fjernes alle vegetasjon (trær og busker) som står omkring bygningen for å redusere fuktbelastningen av bygningen, samt hindre vekst av røtter inn i grunnmur og yttervegger. Generelle forholdsregler ved utbedring av muggsoppskader De registrerte muggsoppskadene er av begrenset omfang, men for ordens skyld gjør vi oppmerksom på at når man arbeider med infiserte materialer i forbindelse med utbedringsarbeid bør man ta visse forholdsregler. Det er uheldig å puste inn muggsoppsporer i store mengder. Dessuten er det stor fare for spredning av muggsoppsporer til omkringliggende områder. De som utfører riving/saneringsarbeidet anbefales å benytte støvmaske (eventuelt friskluftmaske) under arbeidet. For å beskytte tilstøtende rom/bygningsdeler bør dører/åpninger tettes med bygningsplast. Alternativt kan man montere en avtrekksvifte som skaper undertrykk i det aktuelle rommet slik at muggsoppinfisert luft føres ut av bygningen og ikke inn i tilstøtende boligrom. Infiserte materialer som skal fraktes ut fra bygningen bør legges i forseglet emballasje, f.eks. søppelsekker som lukkes og tapes. I korte trekk anbefaler vi følgende tiltak: Avdekking av samtlige skader (detter er gjort allerede). Fjerning av muggsoppinfiserte materialer. Gjenværende materialer (massive materialer som treverk, murverk og lignende) som vanskelig lar seg fjerne kan vurderes beholdt etter en grundig mekanisk rengjøring. Overflater som har vært i kontakt med muggsoppinfiserte materialer må også rengjøres. Hvis det er ønskelig kan den mekaniske rengjøringen kombineres med bruk av et effektivt desinfiserende middel, for eksempel 5% klorinoppløsning (1 del klorin av handelsvare og 19 deler vann). Hovedpoenget ved saneringen er den mekaniske fjerningen av muggsopp. Overflatebehandling med soppdrepende kjemikalier er ikke en akseptabel saneringsmetode. Uttørking av fuktige materialer. Nøye byggeplassrengjøring for å fjerne byggestøv før konstruksjoner lukkes. Etterkontroll av overflater og eventuelt luft før konstruksjoner lukkes. Oppbygging av nye konstruksjoner.

7/7 Konklusjon Det ble registrert begrenset omfang av muggsopp- og råtesoppskader i vegg- og takkonstruksjoner i bygningen. Synlige råtesoppskader er registrert bare i svært begrenset omfang. Det ble ellers registrert spredte områder med vekst av muggsopp. Råtesoppskader skyldes fuktinnsig/lekkasjer fra taket og langs murkronen. Vekst av muggsopp skyldes en kombinasjon mellom høy relativ luftfuktighet og kondensering i tiden bygningen ble benyttet, samt at bygningen har stått tom. Råtesoppskader utbedres etter anvisning nærmere angitt i rapporten. Områder med vekst av muggsopp eller som er misfarget, må rengjøres mekanisk etter anvisning nærmere angitt i rapporten. Det må i tillegg gjøres en grundig rengjøring av veggkonstruksjoner for støv og smuss før konstruksjoner bygges opp. Taket må kontrolleres for fuktinnsig/lekkasjer. Kontakt oss i forbindelse med kontroll av konstruksjoner etter rengjøring og dessuten hvis det er spørsmål til denne rapporten. Med vennlig hilsen Mycoteam as Johan Mattsson Ole Martin Stensli Vedlegg: Faktablad om muggsopp i inneluft