Arkivsak: 12/393 SAMLET SAKSFREMSTILLING - HØRING - NVE SIN INNSTILLING TIL SØKNAD OM KONSESJON MARKBULIA

Side 1 av 12 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 12/393 SAMLET SAKSFREMSTILLING - HØRING - NVE SIN INNSTILLING TIL SØKNAD OM KONSESJON MARKBULIA Saksnr. Utvalg Møtedato 29/12 Formannskapet 07.06.2012 35/12 Kommunestyret 28.06.2012 Vedlegg: Brev fra Glommens og Laagens Brukseierforening datert 30.05.2012 Melding om vedtak sendes til: Det kongelige olje- og energidepartement Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Andre dokumenter i saken: 1. GRUNNGITT SPØRSMÅL TIL KOMMUNESTYRET 19.04.2012 VEDR. UTVIDELSE AV REGULERINGSMAGASIN I MARKBULIA I FOLLDAL, datert 15.04.2012 2. ORIENTERING OM INNSTILLING TIL SØKNAD OM KONSESJON FOR ØKT REGULERING I MARKBULIA OG NYTT EINUNNA KRAFTVERK I FOLLDAL KOMMUNE, datert 11.04.2012 3. SVAR - GRUNNGITT SPØRSMÅL TIL KOMMUNESTYRET 19.04.2012 VEDR. UTVIDELSE AV REGULERINGSMAGASIN I MARKBULIA I FOLLDAL, datert 18.04.2012 4. NVES INNSTILLING OG BAKGRUNNSNOTAT VEDR. SØKNAD OM ØKT REGULERING AV MARKBULIDAMMEN/ BYGGING AV NYTT KRAFTVERK -GLB/ØKAS, datert 24.04.2012 5. ANMODNING OM FORLENGET HØRINGSFRIST - INNSTILLING FRA NVE PÅ NYTT EINUNNA KRAFTVERK OG ØKT REGULERING MARKBULIA, datert 03.05.2012 6. INNVILGET FORLENGET HØRINGSFRIST FOR MARKBULIA TIL 1. JULI 2012, datert 07.05.2012 7. FRA GLB: KONSESJONSSØKNAD FOR UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA EINUNNA KOMMENTARER TIL NVEs INNSTILLING, datert 30.05.2012 Saksopplysninger: NVE sendte 10.04.2012 sin innstilling til søknad om økt regulering av Markbulidammen og bygging av nytt Einunna kraftverk videre til olje- og energidepartementet. Olje og

Side 2 av 12 energidepartementet ber i brev av 24.04.2012 om at bemerkninger til saken oversendes innen 11.05.2012. Adressater for høringsbrevet er Folldal kommune, Alvdal kommune og Hedmark Fylkeskommune. Folldal kommune har deretter bedt om utsatt høringsfrist fram til 01.07.2012, noe som er innvilget av departementet. Folldal kommune har 30.05.2012 mottatt brev fra GLB og ØKAS der en del av innholdet i NVE sin innstilling imøtegås. Hovedtrekk i NVE sin innstilling er (gjengis her som et sammendrag og ikke en ordrett gjengivelse av NVE sin konklusjon i innstillingen. For ordrett gjengivelse - se selve innstillingen): - NVE finner at skadene og ulempene for allmenne og private interesser ved økt regulering i Markbulia er større enn fordelene og nytten ved kraftproduksjonen som kan oppnås for alle de omsøkte alternativene. - Tilleggsregulering av Markbulia vil få store negative konsekvenser for det nasjonalt viktige kulturlandskapet i Einunndalen og for verdifulle naturtyper og arter. Negative konsekvenser for seterdrifta i dalen, friluftsliv og reiseliv er også tillagt betydelig vekt. I tillegg er det lagt vekt på hensynet til villreinen som Norge har et internasjonalt ansvar for. - Tilleggsregulering er oppgitt å være avgjørende for bygging av nytt Einunna kraftverk. Ettersom det frarås å gi konsesjon til tilleggsregulering, er ikke søknaden vurdert etter det øvrige lovverket som er listet opp i søknadsbrevet. - Søknaden etter energiloven om bygging og drift av nytt Einunna kraftverk og ny 66kV kraftlinje mellom Einunna og Alvdal er vurdert isolert i eget notat. Det er ikke knyttet vesentlige konflikter til denne delen av prosjektet. - Bygging av nytt Einunna kraftverk uten tilleggsregulering er ikke oppgitt som et aktuelt alternativ i søknaden. NVE vil likevel bemerke at det bør være grunnlag for å vurdere dette alternativet nærmere, og NVE anser et slikt alternativ som lite konfliktfylt. Kommunestyret i Folldal kommune vedtok 13.11.2008 med 11 mot 6 stemmer følgende høringsuttalelse til saken: Folldal kommune gir følgende høringsuttalelse til søknad fra GLB og ØKAS om konsesjon for utvidelsesprosjekt Markbulia Einunna: 1. Folldal kommune fraråder utbygging med HRV 870 og HRV 869. Dette begrunnes med at disse to utbyggingsalternativene vil bli for synlige i forhold til hoved innfarten til Einundalen langs Einundalsvegen, at kulturlandskapet ved Romsdalssetra vil bli svekket, og at strandsonene for områdene som vil bli neddemmet ved disse to alternativene i for stor grad vil prege helheten i seterdalen Einundalen. Kommuneplanens arealdel der områdene er avsatt til LNF3 område der landbruk og naturverdier skal ha prioritet, og landskapsvernet etter naturvernloven av Knutshø landskapsvernområde som på det nærmeste er kun cirka 2 km unna foreslåtte strandsoner, er ikke i samsvar med utbygginger etter HRV 869 og HRV 870. 2. Folldal kommune tilråder utbygging med HRV 867 og med tilhørende utbygging av nytt Einunna kraftverk i fjell og kraftlinjer som omsøkt. Tilrådingen begrunnes med at Einunna og

Side 3 av 12 Markbulia allerede er utbygd med både kraftverk og reguleringsdam, og at ny utbygging med HRV 867 vil gi en mer effektiv utnyttelse av det inngrepet som allerede er gjort. Tilrådingen om å innvilge konsesjon på utbygging for HRV 867 gis på følgende vilkår: a) Markbulia utbygginga benytter vann fra blant annet Marsjøen magasinet. En forutsetning for ytterligere kraftutbygging i Einundalen må være at utbygginger som tidligere er gjennomført tilfører kommunen de lovbestemte skatter og avgifter. Dersom departementet ved sluttbehandling av konsesjon for Elgsjøen og Marsjøen ikke gir full kompensasjon til Folldal kommune for tapte skatter og avgifter (inkludert rentekompensasjon) for perioden fra januar 1990 til tidspunkt for ny konsesjon, vil Folldal kommune som forutsetning for ny utbygging i Markbulia ha dette kompensert som et privat rettslig økonomisk oppgjør fra regulanten. b) Det bør gis konsesjonsvilkår på 100 % fylling av magasinet i Markbulia innen 15. juni, og at det etter 15. juni kun skal aksepteres døgnsvingninger opp og ned. Også døgnamplituden må tallfestes i de konsesjonsvilkår som gis. c) Der lange strandsoner og forsumping oppstår må utføres masseforflytning fra bunnen av magasinet, slik at brattere strandsoner konstrueres. d) Utbyggerne GLB og ØKAS skal innlede forhandlinger med Folldal kommune om: - et næringsfond - et fond med formål natur, friluftsliv og kultur i Folldal. Fondet skal kompensere for de ulemper kraftutbygging vil gi for fast bosetting og reiseliv i Folldal kommune. Fondet kan organiseres enten som et fast indeksregulert beløp eller som en årlig prosentandel av framtidas inntekter. - et engangsbeløp til kultur- og idrettsinvesteringer. Kommunen har i sin saksutredning lagt vekt på de overordnede forhold, da saken ellers ville bli for omfattende. Kommunen har oppfordret berørte og andre i lokalsamfunnet til selv å komme med egne høringsuttalelser. Kommunen forventer at det dersom utbygging gjennomføres legges stor vekt på de lokale ønsker om avbøtende tiltak som kommer også fra andre instanser enn kommunen. Kommunestyrets mindretall stemte kort oppsummert for: - Det ble ikke tilrådd noen økning av HRV i Markbulidammen for noen av de omsøkte alternativer HRV 867, HRV 869 eller HRV 870. - Det ble tilrådd et nytt Einunna kraftverk i fjell uten endring i HRV. Hva det er søkt konsesjon på: Søknad fra Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) og Østerdalen Kraftproduksjon AS om konsesjon etter vannressursloven og vassdragsreguleringsloven for økt regulering av Markbulidammen og bygging av nytt Einunna kraftverk omfattet tre alternative utbyggingsløsninger: -Høyeste regulerte vannstand (HRV) Markbulidammen kote 870 meter. -HRV Markbulidammen kote 869 meter. -HRV Markbulidammen kote 867 meter. Laveste regulerte vannstand (LRV) er for alle tre alternativer som dagens tilstand på kote 855 meter. Det er planlagt en ny dam cirka 300 meter nedstrøms eksisterende dam i Markbulia. For alle tre reguleringshøyder skal det sprenges ny tunnel direkte inn på overføringstunnelen til Savalen. Det er planlagt nytt Einunna kraftverk bygd i fjell, og med en installasjon på 24 MW. Det er også søkt om konsesjon etter energiloven for å bygge en 66 kv kraftlinje fra

Side 4 av 12 Einunna kraftstasjon til Alvdal transformatorstasjon. Linja er planlagt i samme trase som eksisterende 22 kv linje og vil få en lengde på 16,5 km. Hovedpoenget med å bygge et nytt magasin med høyere HRV i Markbulia er oppgitt å være døgnkjøring av nytt kraftverk. Det er ganske store døgnsvingninger i både kraftpris og kraftbehov, og man er derfor avhengig av et manøvreringsmagasin med en tilstrekkelig stor vannflate forut for kraftverket for å kunne styre døgnvariasjon i kjøring av kraftverket uten at døgnamplituden (døgnvariasjon i vannstand opp og ned) blir for stor. Det er i utredningene som forelå også tatt med vurderinger på et alternativ med HRV 863 meter: Det er samtidig presisert fra søker at det ikke søkes konsesjon på dette alternativet. Det er heller ikke søkt konsesjon på utbygging av nytt Einunna kraftverk i fjell uten heving av HRV i Markbulidammen. De utbyggingsalternativer det ble søkt konsesjon på hadde i søknaden følgende nøkkeltall: HRV 870 HRV 869 HRV 867 Produksjon nytt Einunna kraftverk 106,3 GWh 105,2 GWh 102,1 GWh Produksjonsøkning bygging nytt 42,3 GWh 41,2 GWh 38,1 GWh Einunna kraftverk i forhold til gammelt kraftverk (dagens kraftverk har cirka 64 GWh i årsproduksjon) Økt produksjon nedstrøms Einunna 15,4GWh 12,8 GWh 8,3 GWh som følge av ny regulering Økt produksjon totalt for utbygging 57,7 GWh 54 GWh 46,4 GWh Utbyggingskostnad damprosjekt 125,6 mill 111,2 mill 93,4 mill Utbyggingskostnad kraftverksprosjekt 277,6 mill 277,6 mill 277,6 mill Utbyggings pris totalprosjekt, kr/kwh 3,31 3,29 3,36 Produksjon og kostnader: I forbindelse med søknad om konsesjon i 2008 ble det fra søker opplyst at det ikke ble søkt konsesjon på utbygging av nytt Einunna kraftverk i fjell med HRV 863 meter eller med HRV 855 meter som er dagens vannspeil, da dette ikke kunne gi tilstrekkelig økonomi i utbygginga. Søker opplyste i 2007 at alternativet til heving av HRV opp til minimum cirka 867 meter var en modernisering med bytting av turbin i dagens Einunna kraftverk. I og med at moderne turbiner har noe bedre effekt, ville dette kunne gi en moderat produksjonsøkning, men neppe over noen få prosent. Fallhøyde og manøvrering av de vannmengder som skulle gjennom kraftverket ville da bli uendret. NVE beskriver i sin innstilling avvik i forhold til søkers beregninger på hvor mye av økt kraftproduksjon som kan tilskrives heving av HRV (side 137). I følge NVE sin innstilling vil økt regulering opp til HRV 870 gi en merproduksjon på kun 5 GWh/år sammenlignet med en utbygging uten tilleggsregulering. Dette ligger i følge NVE langt under det søker har kommet fram til med 25 GWh/år. Videre skriver NVE i sin innstilling at man i dag ser søknader med høyere utbyggingskostnader enn kr 3,30 pr kwh. Hvor høyt opp i utbyggingskostnad man kan gå er ikke tallfestet av NVE. Administrasjonen i Folldal kommune vil for egen regning antyde at det har blitt vanlig å se søknader om konsesjon i størrelsesorden 4 5 kr/kwh. Dette vil delvis

Side 5 av 12 kunne skyldes forventninger om økte energipriser i framtida, og dels også økte bygge- og anleggskostnader i Norge generelt. Økt produksjon som følge av heving av HRV i Markbulia har følgende to komponenter: - Høyere HRV gir økt fallhøyde/trykkhøyde og dermed større utbytte av energi. - Høyere HRV gir magasinering av et større vannvolum og mindre flomtap, noe som gir effekt både i selve Einunna kraftverk og i alle kraftverka nedstrøms Einunna vider nedover i Glomma. I følge konsesjonssøknaden har dagens magasin i Markbulia et flomtap på 19 % av tilsiget, mens en utbygging etter HRV 870 meter i følge konsesjonssøker har et flomtap på 3 %. For øvrig har den samlede utbygginga som er omsøkt, inkludert nytt Einunna kraftverk, følgende komponenter som øker produksjonen: - Nytt Einunna kraftverk i fjell ville kunne utnytte et ikke utnyttet fall mellom Markbulidammen og Savalen. Avløpsvannet fra dagens Einunna kraftverk går uten ytterligere energiutvinning videre ut i Savalen. - Nye turbiner er mer energieffektive enn eldre modeller, noe som vil gi en forbedret effekt på noen få prosent under ellers samme vannmengde og fallhøyde. Både konsesjonssøknaden og NVE sin innstilling er sammenfallende på at økt kraftproduksjon i et nytt Einunna kraftverk i fjell og økning av HRV i Markbulidammen, i hovedsak kan tilskrives økt slukeevne i nytt kraftverk og økt fallhøyde. Markbulidammen vil uansett reguleringshøyde i hovedsak være en dam for å regulere manøvreringa av Einunna kraftverk, der slukeevne, døgnamplituden og fallhøyde betyr mest, og der vintermagasinering blir av mer marginal betydning. I GLB/ØKAS sitt brev av 30.05.2012 framholdes at NVE sine beregninger er feil. I brevet settes opp følgende anslag på produksjonsøkning som følge av økt regulering: HRV 870 HRV 867 Økt produksjon Einunna kraftverk pga. 3,7 GWh 2,7 GWh reguleringsmagasin Økt produksjon Einunna kraftverk pga økt damhøyde 6,0 GWh 4,0 GWh Økt overføringskapasitet 0,9 GWh 0,9 GWh Økt produksjon kraftanlegg nedstrøms Einunna 15,0 GWh 8,0 GWh kraftverk Total merproduksjon pga. regulering 25,6 GWh 15,6 GWh Konsekvensutredninger og fagutredninger: Det forelå følgende fagutredninger til søknaden om konsesjon: Verknad på villrein ved endring i regulering av inntaksdam, NINA Rapport 302 v/per Jordhøy. Konsekvenser for naturtyper og flora, Miljøfaglig utredning AS. Konsekvenser for naturtyper og flora av reguleringshøydene 863 og 867 moh, Miljøfaglig utredning AS. Virkninger på vanntemperatur og isforhold, NVE v/randi Pytte Aasvall. Konsekvensutredning deltema landskap, Feste nordøst AS. Fagutgreiing tema jordbruk og seterdrift for utvidingsprosjekt Markbulia/Einunna, Skog og landskap v/yngve Rekdal.

Side 6 av 12 Fagutgreiing tema jordbruk og seterdrift for utvidingsprosjekt Markbulia/Einunna, tilleggsutgreiing av konsekvensar for reguleringshøgde kote 863 og 867, Skog og landskap v/yngve Rekdal. Konsekvenser for jakt, fiske og friluftsliv, NINA. Hydrologi og produksjonsutredning, GLB. Supplerende notat til NINA rapport 308, NINA rapport 308. Grunnundersøkelser og seismiske målinger, siktekurver, Eidsiva Vannkraft AS. Geologiske forhold, Østerdalen Kraftproduksjon AS. Fugl og Pattedyr, Jon Bekken. Fiskeundersøkelse i Markbulidammen i forbindelse med søknad om utvidet regulering, Høgskolen i Hedmark. Virkninger på erosjon og sedimenttransport forholdene i magasinet ved økt regulering, NVE. Lokale klimaendringer i forbindelse med utvida regulering av Einunna. v/jostein Mamen og Øyvind Nordli. Kulturhistorisk vurdering av Byveien og Einunna karftverk i forbindelse med utvidelsesprosjektet Markbulia Einunna, Torbjørn Røberg. Materialet er meget omfangsrikt og det vil ikke være mulig å gjengi innhold og konklusjoner i fagrapportene i en saksutredning. For detaljert innhold i de ulike fagrapportene vises til selve rapportene som kan fås på cd i servicekontoret i Folldal kommune eller lastes ned fra www.nve.no/vannkraft-ku. Høringsuttalelser: NVE har mottatt i alt 44 høringsuttalelser fra kommuner, fylkeskommunen, offentlige instanser, grunneiere, andre interessegrupper og ulike lag- og foreninger. I følge NVE sin innstilling side 165 er inntrykket at det er stor lokal motstand mot utbygging. For alternativ 870 og 869 har nær samtlige av de høringsuttalelser som har tatt klart standpunkt i saken gått imot utbyggingsplanene. I følge NVE sin innstilling er negativ påvirkning på kulturlandskapet og seterlandskapet den negative faktor som er nevnt flest ganger i høringsuttalelsene. Natur, miljø- og kulturlandskap: Kulturlandskap: Hensynet til kulturlandskap og seterlandskap er den samfunnsmessige ulempe som trekkes sterkest fram av NVE. Ulempene vil i følge NVE sin innstilling øke med økende reguleringshøyde. For HRV 870 og 869 er det på grunn av kulturlandskapet i følge NVE åpenbart at ulempene er større enn fordelene. For HRV 867 oppgis at oppdemming ikke direkte vil berøre kulturlandskapet klassifisert som nasjonalt viktig, og at for dette alternativet vil ikke hensynet til kulturlandskapet alene være tilstrekkelig årsak til å avslå utbygging. Men det pekes på strandsoner med flate myrområder der døgnvariasjoner i vannstand vil bli godt synlige, og at samfunnsnytten for 867 alternativet er mindre da økt kraftproduksjon er mindre. Naturtyper og rødlistearter: NVE peker særlig på lokalitetene langs Einunna mellom Romsdalssetra og dagens Markbulidam. Dette er arealer påvirket av lang tids beitebruk i utmarka. Sjeldne plantearter på rødlista er i hovedsak knytta opp mot denne type lokalitet, og er sjeldne fordi utmarksbeiting på ugjødsla beitemark og utmarksslåtter har blitt mindre vanlig. Da det er lokalitetene med beitepreg som er mest verdifulle, blir konsekvensene mer negative for HRV 870 og 869 enn for HRV 867.

Side 7 av 12 Villrein: Nest etter kulturlandskapet er villrein det tema som er nevnt av flest høringsuttalelser. Konsekvensen for villrein vil først og fremst være neddemt beiteområde. Men det drøftes også mulige virkninger inngrepet vil kunne få som barriere mot reinens trekk, og nevnes at Knutshø reinen er svært sky, noe som vil kunne medføre behov for å vektlegge et føre var prinsipp. NVE mener at ulempen for villreinstammen alene ikke er tilstrekkelig store til at villrein er avgjørende for konsesjonsspørsmålet alene. Seterdrift og jordbruk: Ulemper for seterbruken og jordbruk er først og fremst knytta opp mot HRV 870 og 869, der setervoller ved Romsdalssetra blir påvirket og verdifulle utmarksområder langs Einunna blir neddemt. Men det foreligger høringsuttalelser fra berørte parter angående tapte beiteområder rundt Markbulia, som også vil bli neddemt ved HRV 867. Friluftsliv og reiseliv: NVE påpeker at seterkafeen ved Romsdalssetra var nystartet i 2007, og at negativ effekt for reiseliv ved HRV 870 og 869 derfor vil kunne ha blitt tillagt for liten vekt i konsekvensutredningen. Den eneste reiselivsbedrift som i dag har sitt tilhold i Einunndalen finnes nettopp ved aktuelt utbyggingsområde. Skatte og avgiftsgrunnlaget: Det forelå ingen egen konsekvensutredning om kommunens skatte- og avgiftsgrunnlag. Folldal kommune mottok i 2008 et notat fra utbygger utarbeidet av Norconsult. Deretter mottok kommunen etter behandling av saken i forvaltningsstyret og før behandling i kommunestyret ytterligere beregninger fra utbygger på skatte- og avgiftsgrunnlaget, som det ble redegjort for som tilleggsopplysning i saken kommunestyret fikk framlagt. Kommunens samlede skatte- og avgiftsgrunnlag som følge av ulike utbyggingsalternativer lar seg ikke beregne eksakt. Det foreligger mange variable forhold som vil påvirke regnestykket. Den framtidige strømpris styres til enhver tid av markedet, konsesjonskraftprisen styres politisk av olje- og energidepartementet, den faktiske strømproduksjon avhenger av vær, klima og nedbør og selvsagt vil omfanget av den utbygging som eventuelt skal skje påvirke inntektsgrunnlaget. I 2008 ble antydet følgende prognose på kommunens samlede skatte- og avgiftsgrunnlag dersom utbygging ble gjennomført: HRV 870 HRV 867 Økte konsesjonsavgifter 140.000 135.000 Økt konsesjonskraft 615.000 600.000 Økt naturressursskatt 465.000 420.000 Økt eiendomsskatt 660.000 595.000 Sum 1.880.000 1.740.000 Men denne beregningen må gis noen fratrekk: - Folldal vil få reduksjon i inntektsutjevningen ved økt skatteinngang. Folldal kommune vil derfor sitte igjen med bare cirka 10 % av mottatt naturressursskatt. Nettoeffekten på naturressursskatt bør derfor reduseres med cirka 418.000 for HRV 870 og cirka 380.000 for HRV 867. - Dersom NVE sin innstilling opprettholdes og konsesjon avslås, vil utbygger minimum bytte turbin i eksisterende Einunna kraftverk. Ny og moderne turbin vil øke produksjonen noe ut fra dagens produksjon på cirka 64GWh. Som et grovt anslag

Side 8 av 12 antydes kr 100.000 i kommunale merinntekter som følge av dette alternativet, som da bør gå til fratrekk når man beregner en kommunal gevinst ved utbygging. Man kan da antyde at utbygging etter HRV 870 vil kunne gi en nettoeffekt på skatter og avgifter på cirka 1,35 million og HRV 867 cirka 1,25 million, sammenlignet med å benytte Einunna kraftverk slik det står i dag, uten annen endring enn å bytte turbin. I og med at NVE i sin innstilling antyder muligheten for å bygge ut nytt Einunna kraftverk i fjell uten heving av HRV, vil man også kunne spekulere i hva en slik løsning ville kunne gitt i skatte- og avgiftsgrunnlag. Det foreligger ingen kalkyler for et slikt alternativ. For administrasjonen i Folldal kommune sin regning antydes at et slikt alternativ dersom det ble søkt konsesjon, ville kunne hatt et potensiale på cirka 25-33 GWh ekstra i forhold til dagens Einunna kraftverk. Dette vil i så fall utgjøre cirka 55 70 % av kraftproduksjonen ved alternativet HRV 867, og vil da kunne ha tilsvarende potensiale på økt skatte- og avgiftsgrunnlag. Rådmannens sakvurdering: Denne saken er av politisk karakter. Rådmannens hovedoppgave er å framskaffe faktagrunnlag i saken. Folldal kommune ga en høringsuttalelse i november 2008. Det er nå et nytt kommunestyre. Det vil være av betydning for saken hva et nytt kommunestyre mener om omsøkt prosjekt. Det har også kommet opp ny vekting av momenter, som vil kunne påvirke kommunens innstilling. Det tilrådes derfor at den politiske prosess nå har fokus på følgende: - Er det innspill i forhold til NVE sin innstilling. - Ønsker kommunestyret å opprettholde eller endre det syn som ble gitt i høringsuttalelsen i 2008. Den foreslåtte utbygginga illustrerer et av vår tids aller største miljødilemmaer. På den ene side har man i Norge en levestandard med privat forbruk av de aller høyeste i verden. Det direkte og indirekte energiforbruket som går med til å opprettholde og øke denne levestandarden, ligger også helt i verdenstoppen. For å motvirke global oppvarming ønskes å dreie energiforbruket vekk fra fossilt brensel og over på mer CO2 nøytrale energiformer. Utbygging av disse energiformene med vindkraft, småskala vannkraft, vannkraft med magasinering og skogbruk/bioenergi kommer ofte i konflikt med det klassiske naturvernets målsettinger på bevaring av økosystemer, artsmangfold og natur- og kulturlandskap. Til en viss grad står vi nok alle i fare for å bli både selvmotsigende og populistiske i forhold til disse problemstillingene. De færreste sier nei takk til høyere inntekt og høyere levestandard med dertil hørende økt energiforbruk. Selv om Folldal kommune skal ha sitt hovedfokus på lokale forhold, bør man ha med seg i tankene også den globale situasjon. Produksjon og kostnader Skal man legge GLB og ØKAS til grunn er prognosen for økt produksjon som følge av økt HRV cirka som følger: HRV 870 HRV 867 Økt produksjon nedstrøms Einunna kraftverk som 15 GWh 8 GWh følge av økt HRV Økt produksjon i nytt Einunna kraftverk som 10,6 GWh 7,6 GWh

Side 9 av 12 følge av økt HRV I følge NVE stemmer konsesjonssøkers beregning av totalproduksjon, men NVE mener (side 137 i innstillingen) at produksjonsøkningen som følge av økt HRV kun er cirka 5 GWh for HRV 870. NVE har ikke tallfestet noe tilsvarende tall for HRV 867, men dette vil i så fall bli mindre enn 5 GWh. Man må gå ut fra at NVE her tallfester mulig produksjonsøkning i et nytt Einunna kraftverk og ikke tar med økt produksjon nedstrøms Einunna kraftverk, selv om NVE ikke presiserer dette. Skal man legge til grunn at NVE sine beregninger er riktige, vil økt regulering opp til HRV 867 kun gi en bagatellmessig økning i produksjon. I følge NVE vil produksjonsøkningen i nytt Einunna kraftverk i fjell da i all hovedsak skyldes andre forhold enn økt HRV, og mye av produksjonsøkningen i et nytt kraftverk i fjell kan realiseres uavhengig av om HRV heves. Det er avvik mellom konsesjonssøker og NVE sin saksutredning på hvor mye en økt regulering av Markbulidammen vil kunne gi i økt energiproduksjon. Det vurderes som oppsiktsvekkende at en sak med så omfattende utredninger, ender opp med et stort sprik i oppfatning på den grunnleggende gevinst i utbyggingen. Enten konsesjonssøkers tall er feil eller NVE sine tall er feil, er det uheldig dersom feil i faktagrunnlaget på de helt grunnleggende forutsetninger i prosjektet er med helt inn i den endelige beslutningsprosessen til Kongen i statsråd. Men det er også verdt å merke seg at selv med konsesjonssøker sine tall så er produksjonsøkningen som følge av økt HRV fra dagens 855 og opp til HRV 867 kun 15-16 GWh. Dette er ingen stor kraftmengde, og mindre enn for eksempel elvekraftverket Sålåpinnklemma i Folla som NVE avslo konsesjon på. Natur, miljø og kulturlandskap NVE sin innstilling er her ganske sammenfallende med den sakvurdering som ble gitt av Folldal kommune i 2008. Hensynet til kulturlandskapet og hensynet til villrein er vektlagt sterkt av NVE. Slik NVE oppsummerer konsekvensutredninger og høringsuttalelser kommer det klart fram at alternativene HRV 870 og 869 er negative for både kulturlandskapet og sjeldne plantearter og sjeldne naturtyper på arealene med beitepreg langs Einunna nedstrøms Romsdalssetra. For HRV 867 blir konsekvensene noe mindre for disse hensynene. For villrein kan det se ut som om konsekvensen blir mer lik for de ulike alternativer men høyeste regulering vil selvsagt demme ned mest av reinens beiteareal. Det har etter rådmannens vurdering ikke dukket opp helt nye momenter siden gjennomført høring på konsesjonssøknaden, i forhold til natur, miljø og kulturlandskap. Fortsatt er det kulturlandskap/seterlandskap, villrein og sjeldne plantearter og naturtyper i beiteområder for bufe som er de viktigste samfunnshensyn i mot utbygging. Hva skjer om de omsøkte utbyggingsalternativer avslås NVE innstiller på å avslå utbygging av alle de tre omsøkte utbyggingsalternativer på HRV 870, 869 og 867. Samtidig peker NVE på at utbygging av nytt Einunna kraftverk i fjell uten tilleggsregulering av Markbulia kan synes lite konfliktfylt, og at dette bør vurderes. Dersom konsesjon for de tre omsøkte alternativene avslås, vil det være opp til kraftverkseier (NØK) og regulant (GLB) å vurdere hva en eventuelt ønsker å gjøre videre. Dersom det blir uaktuelt med økt reguleringshøyde vil GLB ikke lengre være involvert. Det vil da være eier av Einunna kraftverk som vil måtte ta stilling til hva som skal gjøres videre.

Side 10 av 12 I følge NVE (innstillingens side 164) vil man kunne oppnå cirka 33 GWh tilleggs produksjon ved å bygge nytt Einunna kraftverk i fjell, uten å øke reguleringshøyden. I følge GLB/ØKAS sine beregninger der økt reguleringshøyde til 867 utgjør 15-16 GWh, vil nytt kraftverk i fjell uten heving av HRV kunne kalkuleres til cirka 23 GWh. Dagens Einunna kraftverk har en årlig produksjon på cirka 64 GWh. Nytt Einunna kraftverk i fjell vil da kunne ha et potensiale på cirka 97 GWh dersom man benytter NVE sine tall og 87 GWh dersom man benytter GLB/ØKAS sine tall. Ny turbin i eksisterende kraftverk vil kunne øke dagens produksjon med noen få prosent. Hva som er lønnsomt for kraftverkseier vil avhenge av hvordan man verdsetter restverdien i dagens Einunna kraftverk. Å investere drøyt 277 million i nytt Einunna kraftverk i fjell kun for en økt produksjon på 33 eller 23 GWh er ikke lønnsomt, men dersom en legger hele kraftproduksjonen på 33 GWh + 64 GWh med null i restverdi på dagens kraftverk og rørgate inn i regnestykket, vil utbygging ha god lønnsomhet. Det antas at eier av kraftverket vil ende opp med et regnestykke som ligger et eller annet sted mellom disse to ytterpunktene. Kommuneadministrasjonen vil ikke ha kompetanse til å forhåndskalkulere utfallet. Konsesjonssøker sa ved høringsrunden i 2008, at alternativet til økt regulering og nytt kraftverk i fjell var bytting av turbin i dagens Einunna kraftverk. Det kan selvsagt likevel ikke utelukkes at konsesjonssøker vil kunne endre oppfatning. Folldal kommune bør på nåværende tidspunkt være forsiktige med å ta stilling til utbyggingsalternativer det ikke er søkt på. For det første vil en søknad om konsesjon på andre utbyggingsalternativer måtte inneholde detaljer i forhold til blant annet døgnsvingninger i vannstand i Markbulidammen, slukeevne, flomtap og vannføring i Einunna nedenfor Markbulidammen, som bør være utformet før kommunen tar stilling til alternative prosjekt. For det andre vil enhver kraftutbygging gi et forhandlingsrom for kommunen i forhold til inntektsgrunnlag og ytelser fra utbygger. Konklusjon og tilråding: Når det gjelder skader og ulemper for allmenne og private interesser, er inntrykket at NVE sin innstilling bygger på et faktagrunnlag som stort sett var kjent da høringsrunden ble avvikla i 2008. Fortsatt er det blant annet hensynet til kulturlandskapet i Einundalen, villreinstammen og sjeldne natur- og miljøverdier som er sterke hensyn mot en heving av regulering. Alle fagrapportene og mange av høringsuttalelsene var kjent da Folldal kommune ga sin høringsuttalelse i 2008. Men NVE sin innstilling bringer inn en ny vinkling i forhold til den samfunnsmessige nytten. Den samfunnsmessige nytten vil i hovedsak være økt kraftproduksjon. For det første er det sådd tvil om hvor mye av den økte kraftproduksjonen i nytt kraftverk som kan tilskrives økt reguleringshøyde. For det andre antyder NVE at utbygging av nytt Einunna kraftverk i fjell uten økt regulering vil kunne være lønnsomt. Dette er nye saksopplysninger, men samtidig opplysninger som ikke er verifisert av konsesjonssøker, og der NVE sine alternative beregninger i liten grad er dokumentert. NVE understreker dessuten at lønnsomhet i et slikt konsept blant annet vil avhenge av hvilken økonomisk restverdi som ligger i dagens Einunna kraftverk. Rådmannen sier seg enig med NVE i at økt regulering i Markbulia vil gi større skader og ulemper enn utelukkende bygging av nytt Einunna kraftverk i fjell. Dersom man vurderer saken utelukkende ut fra samfunnshensyn, og uten å ta hensyn til at lønnsomhet og økonomi vil være den utløsende faktor for om alternative utbygginger gjennomføres, er utvilsomt NVE

Side 11 av 12 sitt innspill vesentlig bedre enn omsøkte alternativer. Det som gjenstår å se er hvilken vurdering eier av Einunna kraftverk i praksis vil gjøre på nytt kraftverk i fjell uten heving av HRV. Einunndalen og Markbulia er sårbare områder der det forvaltes flere natur- og kulturlandskapsverdier av nasjonal verdi. Einunndalen er klassifisert som kulturlandskap av nasjonal verdi, og er en seterdal med omfattende aktiv setring. En del av de sjeldne plantearter og naturtyper som finnes i aktuelt utbyggingsområde er knytta opp mot jordbruk, setring og beitebruk. Videre har man villreinstammen i området, som uten tvil også er nasjonalt viktig. Det vil være uheldig å foreta oppdemming av disse områdene, dersom man slik NVE antyder ender opp med en gevinst i form av økt kraftproduksjon som er ubetydelig. Slik saken står etter NVE sin saksutredning har rådmannen derfor endret oppfatning fra den innstilling som ble gjort i høringsrunden i 2008. I tillegg til å fraråde utbygging av HRV 870 og HRV 869, kan det nå se ut til at samfunnsnytten ved å heve HRV til 867 blir for ubetydelig til at en slik utbygging bør gjennomføres. Innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Folldal kommune har følgende høringsuttalelse på NVE sin innstilling overfor Olje- og Energidepartementet på økt regulering av Markbulidammen og bygging av nytt Einunna kraftverk: I følge NVE sin innstilling blir samfunnsnytten med økt kraftproduksjon som følge av heving av HRV i Markbulidammen til 867 meter for liten. Heving av HRV i Markbulidammen er den delen av omsøkt prosjekt som i størst grad kommer i konflikt med natur- og landskapsverdier. Her kan særlig nevnes seterlandskapet i Einunndalen, sjeldne miljøverdier i naturtyper påvirket av beiting med bufe samt hensynet til villreinstammen. Folldal kommune vil derfor fraråde heving av HRV i Markbulidammen. Folldal kommune vil i utgangspunktet stille seg positiv til en ny søknad om konsesjon på utbygging av nytt Einunna kraftverk i fjell uten heving av HRV i Markbulidammen. Men Folldal kommune kan ikke avgi uttalelse på en slik søknad før søknaden foreligger. Behandling i Formannskapet 07.06.2012: Representanten Stian Tørhaug, AP, fremmet følgende endringsforslag: Folldal kommunes høringsuttalelse fra kommunestyresak 64/08 opprettholdes. Avstemming: Rådmannens innstilling mot endringsforslaget: 4 for innstillingen, 3 for endringsforslaget. Innstillingen ble derved vedtatt. Vedtak i Formannskapet 07.06.2012: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Folldal kommune har følgende høringsuttalelse på NVE sin innstilling overfor Olje- og Energidepartementet på økt regulering av Markbulidammen og bygging av nytt Einunna kraftverk:

Side 12 av 12 I følge NVE sin innstilling blir samfunnsnytten med økt kraftproduksjon som følge av heving av HRV i Markbulidammen til 867 meter for liten. Heving av HRV i Markbulidammen er den delen av omsøkt prosjekt som i størst grad kommer i konflikt med natur- og landskapsverdier. Her kan særlig nevnes seterlandskapet i Einunndalen, sjeldne miljøverdier i naturtyper påvirket av beiting med bufe samt hensynet til villreinstammen. Folldal kommune vil derfor fråde heving av HRV i Markbulidammen. Folldal kommune vil i utgangspunktet stille seg positiv til en ny søknad om konsesjon på utbygging av nytt Einunna kraftverk i fjell uten heving av HRV i Markbulidammen. Men Folldal kommune kan ikke avgi uttalelse på en slik søknad før søknaden foreligger. Behandling i Kommunestyret 28.06.2012: Representanten Ronny Bekken Larsen (AP) fremmet følgende endringsforslag: Folldal kommunes høringsuttalelse fra kommunestyresak 64/08 opprettholdes. Avstemming: Innstillingen mot endringsforslaget fra Larsen (AP): 9 stemmer for innstillingen, 8 stemmer for endringsforslaget. Innstillingen ble dermed vedtatt. Vedtak i Kommunestyret 28.06.2012: Folldal kommune har følgende høringsuttalelse på NVE sin innstilling overfor Olje- og Energidepartementet på økt regulering av Markbulidammen og bygging av nytt Einunna kraftverk: I følge NVE sin innstilling blir samfunnsnytten med økt kraftproduksjon som følge av heving av HRV i Markbulidammen til 867 meter for liten. Heving av HRV i Markbulidammen er den delen av omsøkt prosjekt som i størst grad kommer i konflikt med natur- og landskapsverdier. Her kan særlig nevnes seterlandskapet i Einunndalen, sjeldne miljøverdier i naturtyper påvirket av beiting med bufe samt hensynet til villreinstammen. Folldal kommune vil derfor fraråde heving av HRV i Markbulidammen. Folldal kommune vil i utgangspunktet stille seg positiv til en ny søknad om konsesjon på utbygging av nytt Einunna kraftverk i fjell uten heving av HRV i Markbulidammen. Men Folldal kommune kan ikke avgi uttalelse på en slik søknad før søknaden foreligger.