Fremtidens energikilder

Like dokumenter
Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

LOs prioriteringer på energi og klima

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Energi. Vi klarer oss ikke uten

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Utvikling av priser og teknologi

Uten industri ingen fremtid

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

Plusshus og fjernvarme

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Produksjon, lagring og distribusjon av hydrogen (WP3)

Framtiden er elektrisk

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Norsk energibistand Solenergidagen Liv Thoring

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Status for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Bitumen: Vegen til vegen

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Den nye vannkraften. Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen v/audun Aspelund, Lyse Neo

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

En annerledes miljøkjempe

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen

Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Energilandskapet Olje og gass

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

[ Fornybar energi i Norge en

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Langsiktig kompetansebygging er et konkurransefortrinn. Energiforskningskonferansen 22. mai 2014

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

"Hydrogen for regional verdiskapning, - konkrete eksempler på mulig produksjon og sluttbruk"

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Norske fornybarressurser og norsk vannkraftfleksibilitet i Europas fremtidige energisystem

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Elkem Thamshavn- Verdens mest energieffektive anlegg for Silisiumproduksjon

Energilandskapet i endring

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Verdens kraftproduksjon IIASA: Scenario A2, A1, B, C1 A2

Fornybar energiproduksjon. oljemuseet 4.september et eksempel fra egen banehalvdel. fornybar. stavanger

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Sentrale saker sett fra OLF. Petropolen, Kristiansund 16. juni 2011 Bengt Eidem Fagsjef samfunnskontakt, Oljeindustriens Landsforening

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte,

WEO-2011 Energitrender til februar 2012 Marita Skjæveland

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Transkript:

Classification: Internal Status: Draft Fremtidens energikilder Harstad, 24.9.2008 Anders Blom, StatoilHydro Ny Energi Fotokilde: Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org

2 Innhold Hva gjør StatoilHydro? Energiproduksjon i dag Energiproduksjon i fremtiden Fotokilde: Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org

3 Dette er StatoilHydro Et integrert internasjonalt energiselskap med hovedkontor i Norge Verdens største operatør på store havdyp og tredje største nettoselger av råolje Egenproduksjon på 1,7 mill fat oljeekvivalenter per dag og over 6 milliarder fat oljeekvivalenter i påviste reserver Vi har rundt 29.500 ansatte og virksomhet i 40 land

Et selskap med globale vekstambisjoner Maksimere langsiktig verdiskaping fra norsk sokkel Bygge opp lønnsom internasjonal vekst Utvikle lønnsomme midtstrøms- og nedstrømsposisjoner Skape en plattform for ny energi 4

5 Plattform for ny energi Vi skal øke energieffektiviteten Vi ønsker globale mekanismer for karbonhandel velkommen Vi skal beholde vår posisjon som verdensledende innen karbonfangst og -lagring Vindkraft til havs og biodrivstoff blir viktig i vår nye energiportefølje

6 Innhold Hva gjør StatoilHydro? Energiproduksjon i dag Energiproduksjon I fremtiden Fotokilde: Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org

7 Anvendelser for energi Fotokilde: StatoilHydro; Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org

8 Energiproduksjon i dag Dagens energiproduksjon kommer hovedsaklig fra tre kilder: Kull Olje Naturgass Fotokilde: StatoilHydro; Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org

9 Energiproduksjon i dag milliarder tonn oljeekvivalenter Kull Gass Olje Atomkraft Vannkraft Biomasse Andre fornybare Kilde: International Energy Agency, World Energy Outlook 2007, www.iea.org

10 Hvem bruker energi i dag? tonn oljeekvivalenter per person Kilde: BP Statistical Review of World Energy 2008

11 Fornybar energi av mange grunner Økt energietterspørsel Klimaendringer Lokale miljøutfordringer Energiforsyning/sikkerhet Høye priser på energi Nye reguleringer og insentiver Teknologiske fremskritt Nye forretningsmuligheter Nye forventninger på energiselskap

125 StatoilHydro s climate challenge Increasing and more CO 2 intensive production International production NCS production 1200 1000 CO 2 emissions Kg / tonne product Build international growth platforms 800 600 400 Maximise NCS value creation 200 0 No rway Glo bal prod. avg. Refini ng LNG Extra heavy oil Ex tra he avy oi l in cl. up grad. GTL

13 Innhold Hva gjør StatoilHydro? Energiproduksjon i dag Energiproduksjon i fremtiden Fotokilde: Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org

Landbasert vindkraft 14

Offshore-basert vindkraft fremtiden..? 15

En visjon for femtiden 16

17 Geotermisk energi Bruker varmen i jordens indre for å lage energi Fremtidens teknologi vil bruke såkalte hot dry rock reservoarer Kaldt vann eller annet medium pumpes ned til reservoaret for å varmes opp Bildekilde: Endre Barstad, www.fornybar.no

18 Eksempler på energiproduksjon fra havet Fotokilde: StatoilHydro; BWEA, www.bwea.com/marine

19 Hydrogen ikke en energikilde, men en fornuftig energibærer? Forbrenning av hydrogen gir ikke lokale utslipp Produksjon av hydrogen skjer i dag fra elektrisitet eller naturgass Hydrogensamfunnet vil kreve investering i infrastruktur Verdens første hydrogensamfunn på Utsira, Norge

20 Biomasse til stasjonær energi og drivstoff En del av den naturlige CO 2 -syklusen Brukes til el- og varme produksjon Kan også brukes til drivstoff Fotokilde: StatoilHydro; Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org

21 Fornybare drivstoff Kan allerede i dag erstatte dagens fossile drivstoff Lages i dag av biomasse som innholder vegetabilskt fett eller sukker/sterkelse Fremtidens drivstoff kanskje lages av trevirke eller avfall Kan aldri erstatte dagens transport behov helt! Energiøkonomisering og smartere bruk av energi også er nødvendig!

22 Solenergi eksempler Konsentrert solkraft (CSP) Produserer damp som omvandles til elektrisitet via en turbin Solceller (PV-celler) Solenergi blir til elektrisitet direkte 1. generasjon Silisium wafers Solfangere (parabolsk) Soltårn (speiler som fokuserer på en sentral mottakere) 2. generasjon - Tunn film Konsentrert PV Stirling solfangere 3. generation - Nanoteknologi og organiske PV celler

23 Solenergi eksempler Kilder: ClimateWell; EnviroMission; esolar; Google

24 Eksempel på størrelse av et 100 MW anlegg 100 MW system: Land areal: 2 400 000 m² Speil areal: 480 000 m² Antall speiler: 66 680 Kartkilde: Norkart AS / Statens Kartverk

25 Takk for oppmerksomheten! anb@statoilhydro.com Fotokilde: Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org