Berekraftig eller berre kraftig transport?

Like dokumenter
Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Bærekraftig Transport - bedre teknologi, mer tog eller mindre reiser?

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk

Hvordan oppnå fossilfri mobilitet i norske byer? Seminar arrangert av CenSES, Vestlandsforsking og CICERO Forskningsparken, Oslo, 13 november 2017

Carlo Aall Vestlandsforsking

Samhandling for grønt skifte: Sogn og Fjordane først i verda med kommunale omstillingsplanar?

Klimagassutslepp, klimaendringar og energirekneskap

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall

Regionale roller og regionalt samarbeid i klimatilpassingsarbeidet

Frå tilpassing til omstilling i Sogn og Fjordane. Samhandling for Grønt skifte

Samhandling for Grønt Skifte. KS Sogn og Fjordane Haustkonferansen, 3.november 2016

BEHOVET FOR KLIMATILPASSING

Samhandling for Grønt Skifte Introduksjon til prosjektet Presentert på første kommunesamling, Skei

Carlo Aall (Vestlandsforsking), Paul Peeters (Breda universitet), Torkjel Solbraa (Vestlandsforsking)

Naturskadehendingar: Korleis brukar vi tidlegare hendingar til å planleggja for betre tilpassing til framtidige hendingar?

Klimatilpassing på regionalt nivå. Frå nasjonale og overnasjonale strategiar til praktisk handling i fylke, kommunar og næringsliv

FYLKESDELPLAN FOR KLIMA OG MILJØ

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal,

Status for klimaarbeid/samarbeid i regionen

Vegbygging eit klimatiltak? - betydninga av vegstandard for drivstofforbruk og klimautslepp -

Samhandling for grønt skifte: Vidare prosjektarbeid Carlo Aall

Vilkår for å nå målet om eit berekraftig reiseliv

Korleis oppfylle Parisavtalen gjennom klimatilpassing og meir miljøvennlege løysingar

En behagelig løsning? Ulike perspektiver på norsk klimapolitikk

Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord KS sin haustkonferanse oktober 2017

Grøne løysingar i kollektivtransporten? Utfordringar og moglegheiter.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Klimaplan for Hordaland Høyringsutkast

Regionale møter - Samferdselsavdelinga. Lage Lyche seksjonsleiar - infrastruktur

Klimadag for fylkestinget Klima og miljø i Regional transportplan

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane? Vedlegg til Regional planstrategi for Sogn og Fjordane

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Miljøvenlege byar. Politisk rådgjevar Erik Lahnstein. Innlegg på Bykonferansen Framtidens byer, Oslo

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Regional planstrategi Kva, kvifor og korleis?

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland

Samhandling for Grønt Skifte

Regional planstrategi for Vestland - løypemelding om utfordringar for samfunnsutvikling i Vestland fylke

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

Oppfølging av Skyss sin miljøstrategi. Klimarådet Hordaland 7. november

Hvordan fortelle turister om klima uten at det blir «grønnvasking»?

U P U - møte desember Arbeidsdokument Regional plan for klimaomstilling

Nasjonale forventningar korleis svarar fylket på forventningane?

MÅLA FOR NORSK SAMFERDSEL Kursdagane ved NTNU Samferdsel Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp), Trondheim 3. januar 2007

Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Rådmann Ole John Østenstad Dato:

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre.

Regional plan og regionale forventningar. Fjerde samling, Samhandling for Grønt Skifte september.

Ny næring, innovasjon og teknologi for klimatilpassing i Sogn?

Grønn klimaturisme Nettbasert innledning under konferanse om sykkelturisme i Tromsø Arrangert av Statens vegvesen i Region nord 20 mai 2019

Funn frå AREALKLIM: Analyse av historiske Naturskadehendingar og pågåande planprosessar

Regional planstrategi Sogn Regionråd Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff

Andre kommunesamling i prosjektet «Samhandling for Grønt skifte» Skei Hotell juni DAG 2

Carlo Aall Senterleder ved Vestlandsforsking (Sogndal) Torunn Hønsi

Klimaendringenes utfordringer og konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Hvordan prioritere riktige tiltak?

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB

Klimaplan for Hordaland Plannettverk om parkeringspolitikk Per Svae, Klima og naturressursseksjonen i Hordaland FK

Arbeidsprogram for energi-, miljø- og klimaplan. Framlegg til arbeidsprogram

Heilskapleg sårbarheitsanalyse for Sogn og Fjordane

Andre kommunesamling i prosjektet «Samhandling for Grønt skifte» Skei Hotell juni DAG 2

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Reiselivs- og lokalsamfunnsutvikling i dag: bærekraftig eller berre kraftig?

Nationen 2011 Nationen 2011

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011

uoversiktlig infrastruktur

MEF Bransjemøte Paul Olaf Baraas Regionsjef

Ole Aasaaren Regionsjef

Klimautfordringer lokalt klimatilpassingsprosjekt i Flora kommune

klimatilpassingsutvalet Samfunnstryggleikskonferansen 2011

Samspel mellom klima- og samfunnsendringar

Klimarisiko og norsk økonomi

Samhandling for Grønt skifte

Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk

(3) Tiltak for å redusere utslepp av klimagassar heime eller ute, Kyoto-avtalen

Austrheim kommune PLANPROGRAM for Kommunedelplan for klima- og energi.

Om VRI4 Sogn og Fjordane mobilisering til forsking og utvikling

NTP fleip eller fakta? Samferdselspolitikk ein del av næringspolitikken

Bompengefinansiering av fellesprosjektet E136 Tresfjordbrua og E136 Vågetunnelen - uttale frå Vestnes kommune

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Klimaplan for Hordaland utkast

Mobilitet ved eit tidsskilje. Kristin Marie Sørheim Leiar samferdselsutvalet

Funn frå AREALKLIM: Analyse av historiske Naturskadehendingar og pågåande planprosessar

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved.

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt

Perspektiver på klimatilpasning og -sårbarhet

Den doble klimautfordinga i samferdselssektoren

Berekraftig reiseliv Miljø & lokal verdiskaping. Ivar Petter Grøtte Vestlandsforsking

Kopi: Sogn og Fjordane fylkeskommune, planavdelinga v/ Svein Arne Skuggen Hoff

Vegbygging eit klimatiltak?

FORSLAG TIL ORGANISERING, METODE OG FRAMDRIFTSPLAN

Borgund vidaregåande skole

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

Reiselivs- og lokalsamfunnsutvikling i dag:

I Tussaområdet står transport for om lag 30 % av den totale energibruken, derav om lag 50 % knytt til personbilar

Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse

Klimaplan for Hordaland

Klimaplan for Hordaland

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret

Klimagassutslepp i Time kommune. Status og grunnlag for evaluering av tiltak i. KDP Energi og klima

Transkript:

Berekraftig eller berre kraftig transport? Innlegg på møte med Arbeiderpartiet sine medlemmer i Stortinget sin transport og kommunikasjonskomiteen Sogndal, 13.09.2016 Carlo Aall Vestlandsforsking

Innhald Klimaforsking ved Vestlandsforsking Det kraftige problemet Den berekraftige løysinga

Smått er godt

Klima som kraftig problem «Wicked problems» (omgrep utvikla på 70-talet i USA) Ufullstendig og/eller motsetnadsfylt kunnskap Sterke interessemotsetnader Store økonomiske kostnadar Problemet tett kopla til andre samfunnsproblem Klima som «super wicked problems» (lansert i 2012) Tida er i ferd med å renne ut Dei som freistar å løyse problema er også dei som er årsaka Handlingslamma styresmakter Framtidig nytte av å løyse problema ikkje vektlagt tilstrekkeleg Mission impossible? Det avgjerande er å bryte med tidlegare måte å tenke og handle kome ut av det som internasjonalt blir kalla «sti-avhengigheit»!

Eksempel på klimaprosjekt ved Vestlandsforsking Redusere klimagassutslepp Kva forbruksendringar er hushald villige til å akseptere om dei må halvere utsleppa innan 2030? (EU prosjekt med 4 land, 50 hushald i Bergen er det norske caset) Tilpasse til klimaendringar Korleis kan kystsoneforvaltninga gripe fatt i utfordringane med forsuring av kystområda? Case frå Sunnhordland og Lofoten (Forskingsrådsprosjekt, samarbeid med NIVA, NOR univ mfl) Klimaomstilling Korleis kan Sogn og Fjordane starte arbeidet med Det Grøne skiftet? (Regionalt forskingsfond, regionalt partnarskap med Fylkesmannen, fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Vegkontoret, NVE Førde, KS-kretsen og kommunane)

Den kraftige klimautfordringa Om verdssamfunnet venter til 2025 med å gjennomføre nye tiltak må utsleppa etter 2025 reduserast med 90% kvart år for å nå 2.0 gradersmålet 2100 Den neste Nasjonal Transportplanen (NTP): 2018-2027 Kjelde: http://www.nature.com/nature/journal/v458/n7242/full/nature08017.html

Den enda kraftigare klimautfordringa Kva inneber det å gå frå 2,0 til 1,5 gradersmålet? Om vi vel 50% sannsyn for at målet vert nådd har vi følgjande år igjen der verda kan halde fram med dagens utsleppsnivå før karbondbudsjettet er brukt opp: 2 gradersmålet: 28,4 år 1,5 gradersmålet: 9,8 år Dvs overgang til 1,5 gradersmålet inneber at vi «mister» ca 20 år før utsleppa globalt må vere «null»

Den kraftige personmobiliteten SSB

Den kraftige utalands flymobiliteten Nordmenns reise med fly til utlandet Kjelde: Hille (2015)

Den kraftige godstransporten på veg Walnum et al, 2015

Dei kraftige klimagassutsleppa frå transport Innafor norsk klimapolitikk Utafor norsk klimapolitikk Kjelde: Vestlandsforsking (tal frå 2005)

Den kraftig klimasårbare transporten Åretta Reparasjon: 4 800 000 Euro Førebygging: 1 000 000 Euro Bæla Reparasjon: 2 350 000 Euro Førebygging: 200 000 Euro Ansvarleg for E6-utbygginga nord for Hamar: Om vi hadde visst den gangen vi planla E6 det vi veit i dag om klimaendringar hadde vi foreslått ei heilt anna plassering, men vegen hadde nok hamna på same plass likevel

Kva er «berekraftig mobilitet»? Indikatorar for å måle tilstand Berekraft: Indikator Verdi (EU mål for 2030) Miljømessig berekraft Dagleg energibruk/pers Maks 8 kwh/pers (dvs -50% av nivået i 1990) Økonomis berekraft Dagleg reiselengd/pers Minimum 11 km/pers/dag Sosial berekraft Det berkraftige transportrommet Alle skal oppnå måla over, og minimum reiselengd skal dekkjast med kollektivtransport Endring: Reise betre («effektivitetsstrategien») Reise annleis («substitusjonsstrategien») Reise mindre («reduksjonsstrategien») Strategiar for å få til endring Døme på tiltak Bilar med lågare energibruk Alternative drivstoff og motorteknologiar Personbil og fly kollektivtransport, sykkel eller gåing Gods på lastebilar jernbane eller båt Reise kortare Reise sjeldnare

Kombinasjonsstrategien einaste løysinga Business-as-usual (2030 BU) Vidareføre utviklinga 1995-2005 Scenario for utvikling av transporten i EU fram til 2030 Effektivisering (2030 EFF) 2030 BU + meir effektiv teknologi «I dag» Substituering (2030 SUB) 2030 EFF + mykje meir bruk av kollektivtransport Reduksjon (2030 RED) 2030 SUB + fryse fly- og bilreise på 2005 nivå Kjelde: Erling Holden (2007): Achieving Sustainable Mobility: Everyday and Leisure-time Travel in the EU. Ashgate publishing limited.

10 prinsipp for framtidas berekraftige mobilitet 1. Redusere klimautsleppa frå transport meir og raskare enn vi trudde for 10 år sidan 2. Klimatilpasse transporten meir og raskare enn vi trudde for 10 år sidan 3. Styrke kollektive transportløysingar, gang og sykkel vesentleg 4. Bruke berre fornybare energikjelder til transport 5. Auke (sterkt) kostnadane på fossile energikjelder til transport 6. Organisere næringslivet til å nytte kortreiste varer 7. Velje saktare, ikkje raskare transport 8. Investere i ombygging, ikkje nybygging av transportinfrastruktur 9. Leggje om til virtuell person- og varemobilitet 10. Redusere omfanget av transport og reduserte (sterkt) omfanget av flyreiser

Takk for merksemda! Carlo Aall, caa@vestforsk.no, tlf 991 27 222, www.vestforsk.no Adresseavisa