Hundeforskning gir Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. 4 VG Fredag
kreftsvar VG Fredag 5
SMERTEFRITT: For at Maja ikke skal våkne og ha et helt smertefritt inngrep, får hun også lokalbedøvelse i området rundt svulsten. Maja (9) hopper tillitsfullt opp på undersøkelsesbordet. Dyrlege og stipendiat i kreftsykdommer Veronica Kristiansen klapper henne beroligende, og gir henne litt hunde-godis i belønning. Hunder gir unik informasjon til nytte for mennesket Vil også gi bedre kreftbehandling for hunder Flere norske studier er i gang Det er andre gang dyrlege Veronica møter tispa. Første gang var før sommeren da eieren hadde oppdaget en kul i en av kjertlene. Eierne oppdager ofte slike svulster på hunden som et tilfeldig funn ved pelsstell eller kos siden svulsten i seg selv sjelden gir ubehag eller sykdomstegn. Det er kun i mer langtkomne tilfeller av ondartede svulster at hundene kan viser ubehag, sier Veronica Kristiansen. Maja passet perfekt inn i en ny studie som Kristiansen leder. Vi skal undersøke hvordan svulster utvikler seg, og se om vi kan finne en metode for å forutsi hvilke svulster som vil utvikle seg til å bli ondartede, og hvilke som stagnerer eller går tilbake, sier Kristiansen. Majas eier, Merete Helland, fra Oslo var ikke i tvil om at hun skulle si ja til å bli med på studien. For Maja er det bare en fordel fordi hun får tettere oppfølging enn hun ellers ville fått. Siden hun er sunn og frisk synes jeg også det er fint å unngå operasjon så lenge svulsten er godartet, sier Helland. Hun mener også det er viktig å bidra til forskningen. Jeg har opplevd brystkreft i nær familie, så dette er en viktig sak for meg, sier Helland. Studien gjennomføres i nært samarbeid med professor dr.med. Tom ULTRALYD AV SVULSTEN: Dyrlege og radiolog Nina Ottesen får raskt bildet av svulsten opp på skjermen. For et trenet øye er det lett å få øye på svulsten. Ultralyden viser at svulsten måler 1,2 x 0,8 cm. Grotmol ved Kreftregisteret. Kartleggingen av svulstenes utvikling hos hund, vil samtidig gi informasjon om hvordan brystkrefter hos kvinner utvikler seg. Brystkreft er den vanligste kreftformen hos tisper, slik det også er hos kvinner. Det er mange av de samme genene som er involvert og svulstene oppfører seg også stort sett på samme måte hos hund og menneske, sier Tom Grotmol. Målet med studien er å finne noen genetiske kjennetegn som kan forutsi hvilke typer svulster som vil utvikle seg til å bli aggressive og hvilke som ikke blir det. Maja må pent vente på tur for å komme til ultralyd. Her skal svulstens størrelse måles mer nøyaktig. Men Maja liker dårlig å ligge på ryggen, og må få en beroligende sprøyte først. Hun løftes forsiktig opp på undersøkelsesbenken, og radiolog Nina Ottesen finner raskt den aktuelle svulsten. Ganske snart finner hun også en til som er under utvikling, men som foreløpig er for liten til at den kan bli tatt prøve av. Studien som Maja er med på en bare en av flere studier som er i gang. Hunder er i vinden som aldri før innen kreftforskning. Hunder og mennesket er likere enn vi tror. Hunder får tilsvarende effekt av kreftbehandling, og hvis du gir en bensvulst fra en hund til en patolog, vil han ikke kunne se forskjellen på den og svulsten fra et menneske, sier Thora Jonasdottir, dyrlege og førsteamanuensis ved Norges veterinærhøgskole. Spesielt innen benkreft, brystkreft og 6 VG Fredag
I GANG: Endelig er det Majas tur. Hund med kul i juret (brystet)? Gratis undersøkelse tilbys tisper med svulst i juret (brystet). Undersøkelsen gjennomføres på veterinærhøyskolens poliklinikk, av dyrlege Veronica Kristiansen. Hun vil samtidig informere om de ulike studiene hun holder på med, og vurdere om hunden vil ha nytte av å delta. Ring 22964910 og be om time til gratis vurdering. Hund med svulst i hode/hals? Har du en hund med svulst i hode/ halsregionen er også veterinærhøyskolen interessert i å komme i kontakt med deg. Send en e-post til: Hege.Kippenes@nvh.no magekreft, er det mange viktige fellestrekk mellom hund og menneske, sier Jonasdottir. Noen krefttyper hos hund er svært lik sykdommen hos mennesket, mens for andre former kan det være subtyper som er like, sier hun. Styreleder i Oslo Cancer Cluster, Jonas Einarsson, er sikker på at kreftforskning på hunder vil bli svært viktig fremover. Det unike ved å studere kreft hos hunder, er at svulstene har oppstått naturlig. I forhold til svulster som er påført rotter og mus, gir hundene oss et mye mer sammenlignbart bilde av hvordan kreften utvikler seg, og hvordan et medikament eller en behandling vil virke hos mennesket, sier Einarsson. En annen fordel ved å studere kreft hos hund fremfor hos laboratoriedyr er at hundene lever i samme miljø som oss mennesker. På grunn av hundens relativt korte livsløp får man også raskere svar enn om man følger samme utvikling hos mennesket. I tillegg gjør gode avlstavler på hund det mulig å kartlegge de genetisk arvelige faktorene. Ekspertene understreker at hvis hundeeier får tilbud om å være med og teste ut nye behandlingsmetoder er det helt opp til dem om de vil være med eller ikke. På samme måte som når mennesker rekrutteres til slike studier, er det dessverre ofte ingen andre behandlingstilbud tilgjengelige. Faktisk aksepterer vi ikke at hunden får særlig bivirkninger av behandlingen før den avsluttes og VG Fredag 7
hunden trekkes ut av studien. Vi aksepterer ganske store bivirkninger av kreftbehandling hos mennesket når målet er å overleve. I forhold til hunder er det et krav at de skal ha god livskvalitet hele veien, sier Thora Jonasdottir. Jonasdottir får støtte av rektor ved Norges veterinærhøgskole, Lars Moe. Vårt mål er at kreftforskningen skal gagne både hunden og mennesket. Kreftårsaken er det viktigste dødsårsaken hos hund, og inntil ganske nylig var ikke et eneste kreftlegemiddel registrert til bruk på hund, sier Moe. Kreftforskning på hund har nå fått et internasjonalt gjennombrudd, og Veterinærhøgskolen samarbeider tett med forskere i hele Norden, Europa og i USA. I en av studiene ved Veterinærhøgskolen skal forskerne se på utviklingen av benkreft hos hund. I en annen skal Åste Søvik, veterinær og forsker med doktorgrad i medisinsk fysikk, se hvordan man ved hjelp av avansert billeddiagnostikk kan finne de pasientene som ikke blir bedre av vanlige doser med strålebehandling. Hunder med svulster i hode og halsområdet som ikke kan opereres er med i studien. Ved hjelp av en PET-scanner finner vi ut om det er områder i svulsten som er mindre følsomme for stråling, for så å øke strålemengden inn mot akkurat disse områdene, sier Søvik. Også denne studien vil kunne gi verdifulle svar til hjelp for mennesker i samme situasjon. For problemet med dagens strålebehandling er at man først etter avsluttet behandling ser om den har hatt noen effekt.,, Hundene har flere ganger gitt oss svar når vi har stått ved viktige veiskiller i forskningen. VENTING: Selv for en hund kan det bli litt kjedelig hos legen. Det tar litt tid før alt er klart for ultralyd. Fordi strålebehandling også skader friskt vev, har man brukt opp noen av mulighetene for videre behandling dersom strålingen ikke virker. Vi vil derfor prøve å finne ut om vi på forhånd kan si om behandlingen vil virke eller ikke, sier Søvik. Det handler hele tiden om å Øyvind Bruland, professor ved Radiumhospitalet, Universitetet i Oslo RUTINESJEKK: Hver gang Maja (9) kommer til kontroll, får hun også en generell helsesjekk av dyrlege Veronica Kristiansen. Det er en ekstra bonus for å stille opp for forskningen. balansere mellom å drepe svulsten og å skade pasienten, sier Søvik. Hvis vi viser at dette bedrer treffsikkerheten, og øker overlevelsen, kan det testes ut på mennesker i neste omgang, sier Søvik. Selskapet Algeta fikk nylig stor oppmerksomhet. Tidenes beste avtale for et norsk bioteknologiselskap ble tegnet med legemiddelgiganten Bayer. En avtale som anslagsvis er verdt 5 milliarder kroner. Algeta har utviklet et legemiddel som brukes når prostatakreft har spredd seg til skjelettet. Underveis har de flere ganger forsket på hunder, i tett samarbeid med Veterinærhøgskolen. Hundene har flere ganger gitt oss svar når vi har stått ved viktige veiskiller i forskningen, sier Øyvind Bruland, professor ved Radiumhospitalet, Universitetet i Oslo, og en av grunnleggerne av Algeta. For Maja er det en lang dag før alle undersøkelsene er ferdige. Etter første ultralyd skal dyrlege Veronica Kristiansen ta en såkalt biopsi av svulsten. En liten bit av svulsten skjæres løs for videre analyser. Maja sover seg gjennom det hele, og før hun kan gå hjem må hun gjennom en ny runde med ultralyd for å måle størrelsen på svulsten etter at biten er fjernet. Hun skal inn til kontroll hver tredje måned fremover. Og dersom svulstene utvikler seg til å bli ondartede, er ikke eier Merete Helland i tvil. Da skal de opereres bort! Vi vil ha henne hos oss så lenge vi kan, sier Helland. Tekst: INGUNN SALTBONES LEINE epost: ingunn.saltbones.leine@vg.no Foto: ESPEN SJØLINGSTAD HOEN epost: espen.hoen@vg.no 8 VG Fredag