Budsjett og investeringer??

Driftsresultat Resultat før skatt Likviditetsgrad I og II Soliditet Kapitalens omløpshastighet Finanskostnader Resultatgrad 2,5 Lønnsomhet Sikkerhetsmargin 20 % Budsjett og investeringer?? Totalkapitalrentabilitet 14,5 % Siviløkomom Steinar Kjuus, HIØ

Hvordan forstå bedriftens økonomi? 2 1. Innledning. Hensikten med dette kurset er å gi deltakerne en bedre forståelse av bedriftens regnskap og hva et årsregnskap består av. Ord og uttrykk, samt oppbygging og presentasjonsform vil bli forklart. Kurset vil t a for seg de viktigste former for nøkkeltall og nøkkeltallsberegninger, regnskapsanalyse og vurdering av bedriftens eiendeler, samt aksjevurdering og investornøkkeltall. Som grunnlag for gjennomgangen benyttes tall fra en aktuell bedrift, Tomra, Lier (utvikling, produksjon og salg panteautomater. Se også de to bakerste sidene i kompendiet). 2. Årsregnskapet Bedriftens årsregnskap, eller årsrapport, består av: Resultatregnskapet, Balansen, Noter til regnskapet, Strømningsanalyse, Styrets årsberetning Revisors beretning og evt. en Miljøberetning. Årsberetningen kan inneholde: Art av virksomhet og hvor den drives, fortsatt drift, arbeidsmiljøet, likestillingssituasjonen, påvirkninger av det ytre miljø, regnskapsredegjørelse, den fremtidige utvikling, resultatdisponering. Vi skal nå i første rekke konsentrere oss om Resultatregnskapet (som viser forskjellen mellom inntekter og kostnader) og Balansen, (som viser oversikten over eiendeler samt gjeld og egenkapital) 2.1. Resultatregnskap og balanse. Resultatregnskap: Tomra Systems ASA 2006 2005 note MNOK MNOK Salgsinntekter 1 3965 2413,0 Andre driftsinntekter 0 0,0 Driftsinntekter 1 3965 2413,0 Beholdningsendringer 0 0 Varekostnad 2 1966,3 1019,8 Lønnskostnader 3, 16 862,2 794,6 Avskrivninger 8, 9 162,2 139,7 Tap v/verdifall AM 9 11,2 37,2 Annen driftskostnad 5 308,1 288,8 SUM driftskostnader 3310,0 2280,1 Driftsresultat 655,0 132,9 Andel res.fra tilkn. Foretak 1,6 2,0 Finansinntekter 5,6 17,7 Finanskostnader 6,0 5,2 Netto finansposter 4 1,2 14,5 Resultat før sk.kostn 656,2 147,4 Skattekostnad 6 216,3 55,2 Årsresultat 439,9 92,2

Hvordan forstå bedriftens økonomi? 3 Resultatoversikt: Inntekter -kostnader =Resultat Eiendeler Balansen Gjeld og Egenkapital Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld IFRS IFRS EIENDELER per 31.des 2006 2005 note MNOK MNOK Eindeler v/utsatt skatt 10 63 100,7 Utviklingskostnader 9 60,9 66,9 Goodwill 9, 22 619,4 500,8 Andre imm. Eiendeler 9 32,5 14,9 Sum immaterielle eiendeler 775,8 683,3 Bygninger og annen fast eiendom 8 411,3 430,1 Maskiner leasing 8 117,9 154 Driftsløsøre 4 0 0 Ikke avskrivbare anleggsmidler 0 0 Sum varige driftsmidler 529,2 584,1 Investeringer i tilknyttede selskap 15 40,6 43,6 Langsiktige fordringer 180,2 182,1 Andre investeringer 0,8 3,4 SUM finansielle anleggsm. 221,6 229,1 SUM Anleggsmidler 1526,6 1496,5 Varelager 2 524,5 334,1 Kunderfordringer 8 813,9 539,4 Kortsiktige fordringer 158,7 132,2 Likvide midler 17 286,4 491,4 Finansielle instrumenter 0 0 Sum omløpsmidler 1783,5 1497,1 SUM eiendeler 3310,1 2993,6

Hvordan forstå bedriftens økonomi? 4 Gjeld og EGENKAPITAL 2006 2005 MNOK MNOK Selskapskapital 173,6 178,5 Egne aksjer -9,2-4,5 Overkursfond 1418,3 1418,3 Sum innskutt EK 1582,7 1592,3 Opptjent egenkapital 388,9 573,6 Minoritetsinteresser 65,8 75,2 SUM egenkapital 20 2037,4 2241,1 Utsatt skatt 10 19,8 18 Pensjonsforpliktelser 16 7,7 14,2 Langsiktige forpliktelser 12,8 43,5 Langsiktig gjeld 6 372,3 27,8 Sum avsetn.,forpl og langs. Gjeld 412,6 103,5 Gjeld til kreditinstitusjoner 6 7,8 33,5 Leverandørgjeld 257 234,1 Utbytte 0 0 Betalbar skatt 10 107,5 50,5 Div kortsiktig gjeld 11 369,2 280,3 Skyldige off avgifter 0 0 Avsetninger 12 118,6 50,6 Sum Kortsiktig gjeld 860,1 649 Sum forpliktelser 1272,7 752,5 SUM egenkapital og gjeld 3310,1 2993,6 Garantiansvar 355,7 132,7 2.2 Noter Noter benyttes for å gi tekstforklaring og utdypende tallforklaring til regnskapstallene. F.eks. 1. Antall ansatte, antall utstedte aksjer og aksjeeiere, eierinteresser i andre selskaper. 2. Avskrivningsgrunnlag og oversikt 3. Endringer i regnskapsprinsipper, omklassifisering og vurderingsprinsipper. 4. Informasjon om immaterielle aktiva. 5. Spesifiserte salgsinntekter 6. Garantiforpliktelser og kassekredittens limit. 7. Ekstraordinære poster 8. Aksjenes rettigheter og hvor mange som eies av daglig leder, samt medlemmer av styre og bedriftsforsamling 9. Lønn, pensjonsforpliktelser, godtgjørelse til daglig leder og styre, samt bonus, opsjoner etc. 10. Lån eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og /eller styreleder, samt nærstående aksjeeiere. Notene nummereres fortløpende. (f.eks. opplysninger om regnskapsprinsipper og verdivurderinger, avskrivningsmetoder m/tablå, eierandeler, lån til ansatte etc) Notene nummereres fortløpende. (Kfr årsberetningen)

Hvordan forstå bedriftens økonomi? 5 Eksempler på noter og informasjon i Tomra: Konsoliderings- og Regnskapsprinsipper: Rapporteringsprinsipper Vurderings- og klassifiseringsprinsipper Konsolideringsprinsipper Goodwill Fou Immaterielle eiendeler Varelager Verdifall Pensjonsforpliktelser Avsetninger Utbytte Segmentinformasjon Lønnskostnader Finansposter Fordringer Beholdninger/kostnader solgte varer Avskrivninger Annen kortsiktig gjeld Nærstående parter Skatt Finansielle instrumenter Aksjebasert betaling Egenkapital Note 3 Lønnskostnader etc. 2006 2005 Lønninger 659,7 629,6 Arbeidsgiveravgift 117,1 95,7 Pensjonskostnader 23,8 21,6 Aksjebasert avlønning - 1,0 25,5 Andre ytelser 26,6 22,2 Sum 862,2 794,6 Gjenomsnitlig antall ansatte 2006 1920 Note 4. Finansposter 2006 2005 Renteinntekter 4,8 14,1 Agio 0,8 3,6 Sum finansinntekter 5,2 17,7 Rentekostnader 3,0 2,0 Andre finansposter 3,0 3,2 SUM finanskostnader 6,0 5,2 Note 2 Varebeholdninger/kostnader solgte varer Tomra 2006 2005 Varekostnad solgte varer 1809,7 989,9 Beholdningsendring 156,6 29,9 Varekostnad netto 1966,3 1019,8 (beholdningnedskrivning er inkludert med: 6,3 2,0 Råvarer 121,2 87,5 Varer i arbeid /halvfabrikata 10,9 16,0 Reservedeler 198,3 113,0 Ferdigvarer 194,1 117,6 Sum 524,5 334,1

Hvordan forstå bedriftens økonomi? 6 Kfr. Beholdningsendring i resultatoppstillingen!! 2.4 Egenkapital = Totalkapital (balansesummen) - Gjeld Den består normalt av: INNSKUTT EGENKAPITAL (aksjekapitalen og evt overkursfond) OPPTJENT EGENKAPITAL (Summen av tilbakeholdte overskudd (tidl. Reservefond og disposisjonsfond) Egenkapitaloppstilling (note 20) EGENKAPITALUTVIKLING: Omreg- Sum majo- Minori- Innskutt nings- Opptj. ritetens tetsinter- SUM EK diff. EK EK esse EK Balanse per 31.12 2005 1592,3-32,8 606,4 2165,9 75,2 2241,1 Årsresultat 427,1 427,1 12,7 439,8 Endring i omregningsdifferanser -82,3-82,3-5,4-87,7 Salg av datterselskap/utbytte minoritet, -16,7-16,7 Kontantvederlag ved opsjonsutøvelse -62,0-62,0-62,0 Aksjebasert avlønning (ref note 19) -1,0-1,0-1,0 Tilbakekjøp av egne aksjer -9,8-411,9-421,7-421,7 Egne aksjer solgt til ansatte 0,2 6,2 6,4 6,4 Utbytte til aksjonærer -60,8-60,8-60,8 Balanse per 31.12 2006 1582,7-115,1 504,0 1971,6 65,8 2037,4 3 Kostnader Definisjon: EN KOSTNAD ER FORBRUKT MENGDE AV EN PRODUKSJONSFAKTOR ELLER TJENESTE I EN VISS PERIODE, MÅLT I KRONER Bedriftens produksjonsfaktorer består av: Arbeidskraft Naturlige ressurser (uttrykt ved lønn, feriepenger og sosiale kostnader) (uttrykt ved forbruk av råvarer og halvfabrikata) Produserte produksjonsmidler (uttrykt ved forbruk, dvs renter og kapitalslit av bedriftens investeringer, tjenester, etc) 3.1 Tidsavgrensninger AVGRENSNING AV FORBRUK AV RESSURSER I TID (TIL EN BESTEMT PERIODE) UTGIFT UTBETALING KOSTNAD UTGIFT ER EN FORPLIKTELSE TIL Å BETALE (FOR EN VARE ELLER TJENESTE) UTBETALING ER SELVE BETALINGEN (SJEKK, KONTANT, GIRO, KREDITTKORT, AVREGNING)

Hvordan forstå bedriftens økonomi? 7 Eksempel Firmaets lagerbeholdning av råvaren Alfabeta var den 1.3 på kr. 45.500. Dette tilsvarer også gjeld til leverandøren. Betaling skal skje den 20.3. Den 18.3 ankom et nytt parti på i alt 65.000 kr. som skal betales den 20.4.Den 31.3 var lagerbeholdningen på kr. 38.000 Beregning av forbruk: Lagerbeholdning den 1.3 45.500 Innkjøp i perioden 1.3-31.3 65.000 SUM 110.500 Lagerbeholdning 31.3 38.000 Råvareforbruk (varekostnad) 72.500 Periode Utbetaling: kr. 45.500 (20.3) Tidspunkt Utgift: kr. 65.000 (18.3) Tidspunkt 3.2 MATERIALKOSTNADER Råvarer (produkter og varer som blir benyttet i sin tilnærmet opprinnelige form) Halvfabrikata (Delkomponenter og foredlede «mellomprodukter» som inngår i bedriftens ferdige produkt.) Hjelpematerialer (Materialer som inngår i det ferdige produkt, men som utgjør en liten del). Driftsmateriell (Materiell som inngår i tilvirkningen av produktet, men som ikke blir en del av det ferdige produkt). 3.3 MATERIALENES INNTAKSKOST Kostnaden for varen som er fakturert + evt innkjøpskostnader som frakt, toll og evt andre kostnader som påløper frem til kjøpers lager. 3.4 SVI (SOLGTE VARERS INNTAKSKOST) Benyttes i handelsbedrifter (noen ganger) og tilsvarer VAREFORBRUKET 3.5 Lønnskostnader - HVA KOSTER EN ANSATT? I tillegg til selve time-lønnen kommer følgende poster: Bevegelige helligdager 4,3 % Feriepenger (+ tillegg over 60 år) 12,0 % Arbeidsgiveravgift (soneavhengig) 14,1 % Korttids sykefravær (beregnes) 6,5 % Div sosiale kostnader (pensjonskostnader, kantine, bedriftsidrettslag, hytter, bedriftsheletjenester etc) 10-25 % Totalt påslag: 40-60 % på ren timelønn.

Hvordan forstå bedriftens økonomi? 8 3.6 Merverdiavgift (Avgift på den merverdi som skapes (25 %)) Inngående merverdiavgift: Den avgift vi betaler ved varekjøp Beløpet legges til i fakturaen og betales til fakturautsteder/leverandør. Ved import kreves avgiften opp ved fortolling. Utgående merverdiavgift: Den avgift vi beregner/fakturerer ved salg av varene. Ved eksportsalg selges varene uten avgift. Graderte avgiftssatser: matvarer 14 %, persontransport og tjenesteyting : 9 % 3.7 Investeringsavgift Avgift på 7 % på varer og tjenester som ikke inngår i produksjonsprosessen, eller som ikke skal selges videre. Avviklet pr 1.10 2002 3.8 Kostnadsgruppering Vareforbruk: Råvarer, Halvfabrikata, Hjelpematerialer (materialkostnader) Lønns- og personalkostnader: Tidlønn/akkordlønn, Feriepenger, Bonus, Arbeidsgiveravgift, Sosiale kostnader og andre personalekostnader Annen driftskostnad: Avskrivninger: Tap på fordringer: Beholdningsendringer: Finansposter: Ulike kostnader som ikke faller inn i de andre gruppene som f.eks: Driftsmateriell, Revisjon, Energikostnader, Vedlikehold og reparasjoner, Verktøy og rekvisita, Kostnader til lokaler, Leie av maskiner/inventar o.l., Kontorrekvisita, Telefon og fax, EDB-kostnader, Salgs- og reklamekostnader, Bilkostnader, Reiser og diett, Forsikringer, Kontingenter, Div. kostnader Avskrivninger på anleggsmidler (årlig verdiforringelse) Beregnede eller faktiske tap på kundetilgodehavender Kan evt. inkluderes i "Annen driftskostnad", men bør absolutt vises på egen linje hvis posten er stor.. Endring i beholdningen av ferdigvarer (og varer i arbeid) + Renteinntekter, gevinster v/valutakurs, aksjer/obligasjoner, investeringsinntekter etc. - Rentekostnader, gebyrer, bankomkostninger, valutatap, finansielle nedskrivninger.

Hvordan forstå bedriftens økonomi? 9 3.9 Avskrivninger DET ÅRLIGE FORBRUKET AV ANLEGGSMIDLER Anleggsmidler som maskiner, transportmidler, utstyr og bygninger benyttes over flere år skal avskrives. Det årlige forbruket(verdiforringelsen) kalles avskrivninger. Anleggsmidler som har en antatt brukstid på minst tre år og/eller en anskaffelseskostnad på mer enn 15.000 kr skal aktiveres og avskrives. Hvis ingen av disse kriterier er tilfredsstilt, skal det foretas en direkte utgiftsføring. Regnskapsloven (1998) 5-3 sier: Anleggsmiddel som har begrenset økonomisk levetid skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. AVSKRIVNINGSMETODER: Det finnes mange metoder, og flere muligheter Lineære avskrivninger: Likt beløp hvert år i anleggsmiddelets levetid. Benyttes mye internt i bedriften og i kalkylesammenheng. Degressive avskrivninger: høyest avskrivninger i begynnelsen, lavere etterhvert. Den vanligste degressive metode er: Saldoavskrivninger: Avskrivningen skjer med fastsatt prosentsats av restverdien hvert år. Fordi Staten her behov for en ensartet metode for å kunne beregne skattbar inntekt for den enkelte bedrift, er saldometoden påbudt som metode for skattemessig beregning. Finansdepartementet har fastsatt saldogrupper og maksimale avskrivningssatser.. EKSEMPEL: Kontormaskin som ny koster kr. 500.000 (kan avskrives som saldogruppe kontormaskiner med inntil 25 %) År Verdi pr. 1.1 Avskrivning Verdi pr 31.12 1 500.000 125.000 375.000 2 375.000 93.750 281.250 3 281.250 70.315 210.935 4 210.935 52.735 158.200 5 158.200 39.550 118.650 6 118.650 29.660 88.990 osv. HUSK : Avskrivninger er en ikke-betalbar kostnad!! Den har ingen likviditetseffekt. Andre avskrivningsprinsipper: Årssiffermetoden, progressive avskrivninger, variable avskrivninger, avskrivninger på gjenanskaffelseskostnad, avskrivninger m/utrangeringsverdi, vurderinger..

Hvordan forstå bedriftens økonomi? 10 Noteeksempel Tomra ASA Note 8.Eiendom, anlegg og utstyr. (viser prinsippet, men er ikke fullstendig) Tekst Bygg og tomter Maskiner og Transport- Leasing- NOK 1.000.000 (tomteverdien inventar midler maskiner Er 20,4 mill) TOTALT Anskaffelseskost Tilgang i året Avgang i året Samlede ord. Avskrivninger Bokført verdi pr 31.12 47,8 310,6 53,2 320,4 732,0 Årets ordinære avskrivninger 9,4 62,0 11,2 50,4 133,0 Effekt av valutakursendringer -3,0-11,0-3,0-25,1-42,1 Avskrivningssatser 2-4 % 10-33 % 15-33 % 10-20 % Antatt levetid 50 år 10 år 7 år 5-10 år 3.10 Kalkulatoriske kostnader KOSTNADER SOM BEDRIFTEN SELV BEREGNER ELLER KALKULERER STØRRELSEN PÅ OG SOM DET IKKE SVARER NOEN UTGIFT TIL EKSEMPLER: Kalkulatoriske avskrivninger, renter, tap på krav, eierlønn, husleie FASTE OG VARIABLE KOSTNADER: Kostander som er konstante innenfor en gitt kapasitetsgrense, kalles faste kostnader. Eksempler: Renter, avskrivninger, administrasjonslønn.... Faste enhetskostnader: Totale faste kostnader : mengden Kostnader som varierer med produksjonsvolumet, kalles variable kostnader. Eksempler: Vareforbruk, produksjonslønn Variable enhetskostnader: Totale variable kostnader : mengden. 4. Andre uttrykk I handelsnæringen benyttes ofte uttrykkene AVANSE OG BRUTTOFORTJENESTE. 4.1 Avanse Påslaget ( SOM REGEL UTTRYKT I %) som gjøres på innkjøpspris for å komme frem til salgsprisen. Denne forskjellen skal dekke forretningens kostnader pluss fortjeneste. Innkjøpspris 1000 + avanse 50 % 500 Avansen uttrykkes i prosent = salgspris 1500 av innkjøpsprisen. ( 50 %)

Hvordan forstå bedriftens økonomi? 11 4.2 Bruttofortjeneste Forskjellen mellom salgspris og innkjøpspris (SVI) kr % Salgspris 1500 100,0 - innkjøpspris 1000 = Bruttofortjeneste 500 33,3 4.3 Dekningsbidrag SALGSINNTEKTER SI - VARIABLE KOSTNADER - VK = DEKNINGSBIDRAG = DB - FASTEKOSTNADER - FK =RESULTAT = R Dekningsbidrag = SI VK, eller R + FK 4.4 Ulike skattebegrep: Skattekostnad Den skatten bedriften har pådratt seg i forbindelse med årets regnskapsmessige resultat, og som skal betales før eller siden. Finnes som skattekostnad i resultatregnskapet. Betalbar skatt. Den skatten bedriften skal betale neste år av årets skattemessige resultat. Oppført som egen post under kortsiktig gjeld i balansen. Utsatt skatt Skatteforpliktelse som kommer til betaling før eller senere. Posten fanger opp midlertidige tidsdifferanser på grunn av ulik beregning av regnskapsmessig og skattepliktig resultat. Posten vises i balansen under langsiktig gjeld. Utsatt skattefordel Reduksjon i fremtidig skatt på grunn av større skattemessige enn regnskapsmessige fradrag i fremtiden. Motsatt er utsatt skatt. Kan forekomme som eiendel i balansen. Det er strenge krav til aktivering, og kan iflg aksjeloven aldri overstige utsatt skatt i samme balanse. Midlertidig forskjell Forskjeller som oppstår på grunn av at det er ulike regler for når inntekter og kostnader skal regnskapsføres i finansregnskapet og skatteregnskapet. Forskjellene fører til at skattekostnaden blir ulik betalbar skatt det enkelte år. Differansen mellom skattekostnaden og betalbar skatt skal føres opp i balansen som utsatt skatt, Permanent forskjell Forskjeller som oppstår på grunn av at det er forskjellige regler med hensyn til hvilke kostnader og inntekter som kan regnskapsføres i finans- og skatteregnskapet. Disse forskjellene påvirker ikke utsatt skatt eller utsatt skattefordel.

Hvordan forstå bedriftens økonomi? 12 4.5. Overgang fra NGAAP til IFRS IFRS (International Financial Reporting Standards) skal fra 2005 benyttes i konsernsammenheng i stedet for det tidligere systemet med god regnskapsskikk (NGAAP). Dette innbærer noen forskjeller, bla. For: avskriving av goodwill, beregning av pensjonskostnader, aksjebasert avlønning, utviklingskostnader og sikringsbokføring. Vi går ikke nærmere inn på dette her. 5 Regnskapsanalyse. 5.1 Innledning. Tallene i et regnskap er historikk, de representerer historiske data. De kan derfor ikke endres, men, de kan analyseres. Og ved analyse og forståelse for tallmessige sammenhenger vil man kunne ha et godt grunnlag for så vel bedret drift som lønnsomhet og økonomisk styring av bedriften. I analysesammenheng skilles mellom intern og ekstern analyse. Den eksterne analysen foretas av investorer, leverandører, kunder og konkurrenter, og grunnlaget for analysen er som regel bedriftens finansregnskap. Den interne analysen foretas av bedriftens egne medarbeidere. De har selvsagt også adgang til bedriftens driftsregnskap og annen detaljinformasjon. Vi skal her primært arbeide med eksternanalysen. Mål med regnskapsanalysen er å forstå innholdet i regnskapet og nøkkeltallene slik at nødvendige forbedringstiltak kan iverksettes. 5.2 Retningslinjer for analyse: 1 Korrigering av tallmaterialet 2 Gruppering for analyseformål 3 Beregning av nøkkeltall Etter dette følger selve analyseringen av nøkkeltallene som igjen skal gi grunnlag for nødvendige beslutninger og iverksetting av tiltak.. 6. Korrigering av tallmaterialet. Vi har tidligere vært inne på at alle gjeldstallene i firmaets balanse er helt eksakte tall, mens en stor del av eiendelene er vurderte og/eller beregnede tall. Det er disse vurderinger som for en stor del gir grunnlaget for de såkalte skjulte reserver. Disse kan f.eks oppstå når verdier for eiendeler er undervurdert, eller når ikke alle bedriftens eiendeler vises. Effekten av skjulte reserver er at verdien av eiendelen blir justert opp. Så lenge gjelden er eksakt fastsatt, vil dette medføre at verdien av egenkapitalen (forskjellen mellom eiendeler og gjeld) vil øke med den skjulte verdien. Husk: Endringen i skjulte verdier påvirket vareforbruket og dermed også resultatet. De(n) totale reserven(e) påvirker egenkapitalen og balansesummen..

Hvordan forstå bedriftens økonomi? 13 7. Gruppering for analyseformål. Den standardiserte grupperingen i henhold til aksjelovens 11-6 og regnskapslovens 18, er vist i vedlegg 1 Vi forholder oss til samme gruppering, og samme tall som vi startet med i innledningen. I en litt omarbeidet form og med en prosentkolonne i tillegg, ser tallene slik ut, (neste side): Resultatregskap konsern 1.1-31.12 Tomra Systems ASA 2006 2005 note MNOK % MNOK % Salgsinntekter 1 3965 2413,0 Andre driftsinntekter 0 0,0 Driftsinntekter 1 3965 100,0 2413,0 100,0 Beholdningsendr. 0 0,0 0 0,0 Varekostnad 2 1966,3 49,6 1019,8 42,3 Lønnskostnader 3, 16 862,2 21,7 794,6 32,9 Avskrivninger 8, 9 162,2 4,1 139,7 5,8 Tap v/verdifall AM 9 11,2 0,3 37,2 1,5 Annen driftskostnad 5 308,1 7,8 288,8 12,0 SUM driftskostnader 3310,0 83,5 2280,1 94,5 Driftsresultat 655,0 16,5 132,9 5,5 Andel res.fra tilkn. Foretak 1,6 0,0 2,0 0,1 Finansinntekter 5,6 0,1 17,7 0,7 Finanskostnader 6,0 0,2 5,2 0,2 Netto finansposter 4 1,2 0,0 14,5 0,6 Resultat før sk.kostn 656,2 16,5 147,4 6,1 Skattekostnad 6 216,3 5,5 55,2 2,3 Årsresultat 439,9 11,1 92,2 3,8 Henføres til: Eiere i morselskapet 427,2 8,3 Minoritetsinteresser 12,7 13,6 Tap fra avviklet selskap 23-70,4 Resultat per aksje: 20 2,48 0,05 Ved bruk av bidragsmetoden må vi i resultatregnskapet foreta en fordeling av kostnadene i faste og variable. Nærmere om dekningsbidrag senere. Dette kan av og til by på visse problemer idet en del kostnader har begge elementer i seg.

Hvordan forstå bedriftens økonomi? 14 Balansen vår i gruppert oppstilling, ser slik ut: IFRS IFRS EIENDELER per 31.des 2006 2005 note MNOK % MNOK % Eindeler v/utsatt skatt 10 63 1,9 100,7 3,4 % Utviklingskostnader 9 60,9 1,8 66,9 2,2 % Goodwill 9,22 619,4 18,7 500,8 16,7 % Andre imm. Eiendeler 9 32,5 1,0 14,9 0,5 % Sum immaterielle eiendeler 775,8 23,4 683,3 22,8 % Bygninger og annen fast eiendom 8 411,3 12,4 430,1 14,4 % Maskiner leasing 8 117,9 3,6 154 5,1 % Driftsløsøre 4 0 0,0 0 0,0 % Ikke avskrivbare anleggsmidler 0 0,0 0 0,0 % Sum varige driftsmidler 529,2 16,0 584,1 19,5 % Investeringer i tilknyttede selskap 15 40,6 1,2 43,6 1,5 % Langsiktige fordringer 180,2 5,4 182,1 6,1 % Andre investeringer 0,8 0,0 3,4 0,1 % SUM finansielle anleggsm. 221,6 6,7 229,1 7,7 % SUM Anleggsmidler 1526,6 46,1 1496,5 50,0 % Varelager 2 524,5 15,8 334,1 11,2 % Kunderfordringer 8 813,9 24,6 539,4 18,0 % Kortsiktige fordringer 158,7 4,8 132,2 4,4 % Likvide midler 17 286,4 8,7 491,4 16,4 % Finansielle instrumenter 0 0,0 0 Sum omløpsmidler 1783,5 53,9 1497,1 50,0 % SUM eiendeler 3310,1 100,0 2993,6 100,0 % Blant omløpsmidlene har varelagre og kundefordringer øket, mens beholdningen av likvide midler er redusert. Det er liten endring i anleggsmidler.

Hvordan forstå bedriftens økonomi? 15 Gjeld og EGENKAPITAL 2006 2005 MNOK % MNOK % Selskapskapital 173,6 5,2 178,5 6,0 % Egne aksjer -9,2-0,3-4,5-0,2 % Overkursfond 1418,3 42,8 1418,3 47,4 % Sum innskutt EK 1582,7 47,8 1592,3 53,2 % Opptjent egenkapital 388,9 11,7 573,6 19,2 % Minoritetsinteresser 65,8 2,0 75,2 2,5 % SUM egenkapital 20 2037,4 61,6 2241,1 74,9 % Utsatt skatt 10 19,8 0,6 18 0,6 % Pensjonsforpliktelser 16 7,7 0,2 14,2 0,5 % Langsiktige forpliktelser 12,8 0,4 43,5 1,5 % Langsiktig gjeld 6 372,3 11,2 27,8 0,9 % Sum avsetn.,forpl og langs. Gjeld 412,6 12,5 103,5 3,5 % Gjeld til kreditinstitusjoner 6 7,8 0,2 33,5 1,1 % Leverandørgjeld 257 29,4 234,1 7,8 % Utbytte 0 0,0 0 0,0 % Betalbar skatt 10 107,5 3,2 50,5 1,7 % Div kortsiktig gjeld 11 369,2 11,2 280,3 9,4 % Skyldige off avgifter 0 0,0 0 0,0 % Avsetninger 12 118,6 3,6 50,6 1,7 % Sum Kortsiktig gjeld 860,1 26,0 649 21,7 % Sum forpliktelser 1272,7 38,4 752,5 25,1 % SUM egenkapital og gjeld 3310,1 100,0 2993,6 100,0 % Garantiansvar 355,7 132,7 Her ser vi at balansesummen er satt til 100 % for hvert år, og de forskjellige postene kan avleses i % av balansesummen. Balansesummen kalles ofte for totalkapitalen. Ved å benytte prosenttall har vi også i tillegg en mulighet for indekskorrigering av beløpene. Egenkapitalen og egenkapitalandelen er redusert, mens kortsiktig og langsiktig gjeld er øket. Det samme gjelder garantiansvaret. Dette ligger bare som en tilleggsinformasjon til regnskapet, og er ikke inkludert i dette. Legg for øvrig også merke til at balansepostene er stillet opp etter stigende likviditet (de minst likvide poster kommer først, de mest likvide til sist, nederst.

Hvordan forstå bedriftens økonomi? 16 Prosenter er et viktig analyseverktøy. alle tall i resultatregnskapet beregnes i prosent av salgsverdi (evt. produksjonsverdi) alle tall i balansen beregnes i prosent av balansesummen. det kan også beregnes prosentvise endringer fra et år til et annet. 8. Beregning av nøkkeltall. Regnskapsanalysen deles normalt inn i tre hovedområder: * Lønnsomhet (lønnsomhet, produktivitet, rentabilitet) * Likviditet (evne til å betale sine forpliktelser) * Finansierings - og soliditetsanalyser. (Eiendelenes finansiering, egenkapital andel) 8.1 Analyse av bedriftens lønnsomhet. Her ser vi på: - Forholdet mellom inntekter og kostnader - Forholdet mellom avkastning og investert kapital - Bedriftens produktivitet. 8.1.1 Nøkkeltall for forholdet mellom inntekter og kostnader kan f.eks. være: Dekningsbidrag og Dekningsgrad Dekningspunktomsetningen Sikkerhetsmarginen Eksempel: Totalt pr. enhet Salgsinntekter (SI) 3.500.000 350 - variable kostnader (VK) 2.300.000 230 =Dekningsbidrag (DB) 1.200.000 120 -Faste kostnader (FK) 1.000.000 =Resultat (R) 200.000 Dekningsgrad (DG): DB*100/SI 1.200.000*100/3.500.000= 34,28 % DB/SI 1.200.000/3.500.000 =0,34 Eller ved enhetstallene: 120*100/350 = 34,28 % Dekningspunkt (DP): FK/DG 1.000.000/0,34 =2.941.176 Den omsetning som gir oss et dekningsbidrag stort nok til å dekke de faste kostnadene. (D.v.s. at resultatet her blir 0) Sikkerhetsmargin (SM): SI - DP 3.500.000 2.941.176 = 558.824 Tilsvarer ca 16 % Hvor mye kan omsetningen falle før vi er nede på dekningspunktet (har 0 i resultat). Regnes oftest ut i %. Dette kan også vises grafisk:

Hvordan forstå bedriftens økonomi? 17 Resultat f.skatt 400 200 Dekningsdiagram. 200 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 400 600 800 1000 Faste kostnader Dekningspunkt Omsetn. For handelsbedrifter vil bruttofortjenesteprosenten være et vesentlig nøkkeltall. For en del industribedrifter med store svingninger i ferdigvarelageret kan det være en fordel å bruke produksjonsverdien i stedet for salgsverdien ved beregning av dekningsbidrag. 8.1.2 Nøkkeltall for forholdet mellom avkastning og investert kapital kan være: Totalkapitalens rentabilitet Resultatgraden Kapitalens omløpshastighet Egenkapitalens rentabilitet. 9. Totalkapitalens rentabilitet. Denne forteller oss hvilken avkastning vi har hatt på vår totale kapital uavhengig av finansieringsstrukturen, og vi ser ved beregningen helt bort fra evt. ekstraordinære inntekter eller kostnader. Totalkapitalrentabiliteten beregnes på følgende måter: (tallene iflg vårt regnskap er lagt inn) (Driftsresultat + finansinntekter)*100 (655,0 + 5,6)*100 = 21,0 % Gjennomsnittlig totalkapital (3310,1+2993,6 )*0,5 (Resultat f.e.p. + finanskostnader)*100 Gjennomsnittlig totalkapital Legg merke til at vi i nevneren bruker gjennomsnittlig totalkapital.

Hvordan forstå bedriftens økonomi? 18 Størrelsen på totalkapitalrentabiliteten må bedriften selv bestemme; det er ikke noen normtall her. Generelt kan man si at den minst bør være lik den gjennomsnittlige lånerente bedriften betaler for sine lån. 10. Resultatgraden og totalkapitalens omløpshastighet Ved hjelp av disse to nøkkeltallene bryter vi ned totalkapitalrentabiliteten ett ledd: Også her har vi satt inn tallene fra regnskapene våre. Den gjennomsnittlige totalkapital er regnet ut slik: Totalkapital (=balansesum) 1.1 + 31.12 2 Totalkapitalens omløpshastighet: Driftsinntekter Gjennomsnittlig totalkapital Resultatgraden Driftsresultat + finansinntekter Driftsinntekter Det første tallet forteller oss hvor effektivt bedriften utnytter den samlede kapital som er bundet i bedriften; jo høyere tall, jo bedre. Resultatgraden forteller oss hvor stor andel av hver krone omsatt som bedriften har til å forrente den totale kapitalen med. Disse to nøkkeltallene ganget med hverandre gir oss totalkapitalrentabiliteten. Noen nøkkeltall: 2006 2005 Overskuddsprosent 16,5 6,1 Driftsresultat i prosent 16,5 5,1 Resultatgrad i % 16,7 6,2 Totalrentabilitet i % 21,0 10,1 Egenkapitalrentabilitet 30,7 % 13,2 % Kapitalens omløpshastighet 1,26 1,61 EBITDA (MILL nok) 828 310 eget Du-Pont modellen oppsett. EBITDA tilsvarer normalt Driftsresultatet + Avskrivningene. Her er også tap ved verdifall på anleggsmidler inkludert. Vi skal nå presentere DuPonts økonomiske modell. Denne modellen illustrerer meget godt sammenhengen mellom resultatgraden og kapitalens omløpshastighet. Den er et utmerket hjelpemiddel i arbeidet med å forbedre bedriftens rentabilitet. 11. Du Ponts økonomiske modell Modellen viser oss tydelig hvilke elementer og tallstørrelser vi må bearbeide for å få til en bedring av totalrentabiliteten. Det er også viktig å være klar over at vi kan oppnå samme totalkapitalrentabilitet ved mange kombinasjoner av resultatgraden og totalkapitalens omløpshastighet.

Hvordan forstå bedriftens økonomi? 19 Tomra Systems ASA 2005-2006 Kontanter Driftsinntekt 388,9 Omløpsmidler 3965 1640,3 Kapitalens Fordringer omløpshastighet 822,1 Anleggsmidler Totalkapital 1,26 1511,55 3151,85 Varelager Total- 429,3 x rentabilitet Driftsinntekter 20,96 % 3965 - Resultat Driftskostnader 660,6 resultatgrad 3310 : 16,66 % + Driftsinnt. Finansinnt. 3965 5,6 Egenkapitalens rentabilitet er et sentralt nøkkeltall for eierne.. Den kan beregnes før eller etter skatt.: Før skatt: Resultat før skattekostnad * 100 656,2 * 100 = 30,7 % Gjennomsnittlig egenkapital (2037,4+2241,1)*0,5 12. Nøkkeltall for produktivitet. Produktiviteten måles ved å sammenligne resultatet med ressursforbruket. I denne sammenheng benyttes også ofte begrepet verdiskapning Produksjonsverdi (netto omsetning +- varelagerendring) - Vareforbruk = Verdiskapning (foredlingsverdi, bearbeidingsverdi) et nøkkeltall for produktivitet på ulike nivå kan være: Verdiskapning ressursforbruk

Hvordan forstå bedriftens økonomi? 20 13. Analyse av bedriftens likviditet. Med likviditet menes evnen bedriften har til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Nøkkeltallene for analyse av likviditeten kan deles i: forholdstall for likviditet Omløpshastigheter og kredittider. 13.1 Forholdstall for likviditet. Arbeidskapitalen defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Denne bør selvsagt være positiv og bør utgjøre ca 10-15 % av omsetningen. (bransjeavhengig) I år I fjor OM-KG = 1783,5-860,1 = 923,4 1497,1 649,0 =848,1 Likviditetsgrad 1 (bankers ratio): I år I fjor Omløpsmidler 1783,5 = 2,07 1497,1 = 2,31 Kortsiktig gjeld 860,1 649,0 Dette forholdstallet bør være > 1,5 (2) Likviditetsgrad 2 (acid test, kasselikviditet): Mest likv. omløpsmidler 1259,0 = 1,46 1163,0 = 1,79 Kortsiktig gjeld 860,1 649,0 Dette forholdstallet bør være > 1. Ved vurderingen av begge likviditetstall bør det tas hensyn til ubenyttet kassekreditt. Årsaker til dårlig likviditet kan være: - Svak/dårlig lønnsomhet - Dårlig lagerstyring - Investeringer er finansiert med kortsiktig kapital - Dårlige faktureringsrutiner - Dårlige inkassorutiner -»Skjev» finansiering - Mye ledig kapasitet Hva kan vi gjøre for å bedre likviditeten : - Forlenge leverandørkredittiden - Redusere kundekredittiden -bedre lønnsomheten (produkt-mix) - Bedre økonomistyring -kostnadsreduksjoner - Redusere lagerbeholdningen -lavere innkjøpsmengder - Refinansiering