ASP Kvalitetsrapport 2014 Høgskolen i Sør-Trøndelag
1 Om kvalitetsrapporten... 3 2 Innledning... 3 2.1 Oppsummering... 3 2.2 Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved ASP... 4 2.3 Avvik... 5 2.4 Gjennomførte tiltak i 2014... 6 3. Analyse av studiekvaliteten i ASP... 7 3.1 Læringsutbytte... 7 3.1.1 Antall uteksaminerte kandidater... 7 3.1.2 Karakterer... 7 3.1.3 Andel som består praksis... 9 3.1.4 Opplevd læringsutbytte og relevans Studiebarometeret 2014... 10 3.1.5 Opplevd læringsutbytte og relevans Kandidatundersøkelsen 2015... 10 3.1.6 Vurdering av om undervisning og vurderingsformer er tilpasset læringsutbytte... 11 3.2 Inntakskvalitet... 12 3.2.1 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass... 12 3.2.2 Karakternivå for frammøtte studenter... 13 3.2.3 Helhetlig tilfredshet med mottaket... 13 3.2.4 Studieforberedende mottak på programmet... 13 3.2.5 Rekrutteringstiltak på avdeling/program... 14 3.2.6 Frafall... 15 3.3 Undervisningskvalitet... 16 3.3.1 Studenter per undervisnings -, forsker og formidlingsårsverk... 16 3.3.2 Publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling... 16 3.3.3 Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner... 16 3.3.4 Studentmobilitet... 16 3.3.5 Opplevd tilfredshet med utvekslingsopphold i utlandet Studiebarometeret 2014 17 3.3.6 Opplevd undervisningskvalitet Studiebarometeret 2014... 19 3.3.7 Studieevalueringer på avdelings/programnivå... 19 3.4 Ressurser og læringsmiljø... 22 3.4.1 Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger... 22 3.4.2 Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Studiebarometeret.. 22 3.4.3 Andre evalueringer og vurderinger... 23 2
ASP Kvalitetsrapport 2014 er behandlet i avdelingsstyrets møte 5.juni. 1 Om kvalitetsrapporten I henhold til universitets og høgskolelovens 9.1 har høgskolestyret ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet. Den årlige kvalitetsrapporten er et sentralt underlag for høgskolestyrets vurdering av kvaliteten innen utdanning og læringsmiljø. Kvalitetsrapporten ser på om det er samsvar mellom høgskolens resultat på et sett utvalgte indikatorer sett opp mot egne mål/ambisjonsnivå slik de fremkommer i måltavla eller Strategisk plan 2010-2015. Rapporten ser også på hvordan vi ligger an i forhold til sektoren. Undersøkelser som utrykker studentenes grad av tilfredshet gis stor plass. Avdelingens kvalitetsrapport danner grunnlag for høgskolens kvalitetsrapport, som styrebehandles i juni 2015. 2 Innledning 2.1 Oppsummering Avdeling for sykepleierutdanning (ASP) legger herved frem sin kvalitetsrapport for 2014. ASP forventer fortsatt gode tall på kandidatproduksjon for bachelor i sykepleie og YFL. Det blir fortsatt viktig å holde øye med kandidatproduksjonen for master i psykisk helsearbeid, dette vil bli formidlet videre i det nye fakultetet og instituttet. ASP vil fortsatt ha oppmerksomhet på anvendelse av karakterskalaen ved alle utdanninger og spesielt enkelte videreutdanninger. Arbeidet med å kvalitetssikre veiledning og vurdering av studenter i kliniske praksisstudier opp mot forventet læringsutbytte videreføres for alle aktuelle utdanninger. ASP oppnevner tilsynssensorer på alle utdanninger, ny tilsynssensor oppnevnes på bachelor i sykepleie. ASP ligger godt an når det gjelder kandidatenes opplevde læringsutbytte og relevans i kandidatundersøkelsen. Kvalitetsrapporten har etter ASP sin oppfatning en slagside gjennom at den i liten grad gir et helhetlig bilde av avdelingens aktivitet. Dette har sammenheng med at de institusjonelle undersøkelsene som ligger som grunnlag for store deler av rapporten utelukkende omfatter studentene ved bachelorutdanningen i sykepleie. Videreutdanningene utgjør en stor andel av avdelingens aktivitet, flere kandidater uteksamineres og mange gjennomfører ulike videreutdanninger med 30, 60, 90 og 120 studiepoeng. ASP har også tidligere år kommentert dette forholdet. 3
2.2 Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved ASP Kvalitetsarbeidet ved ASP ledes av avdelingens studiekvalitetsutvalg (ASKU). Prodekan /fungerende dekan var vår-14 leder for utvalget, fra høst-14 overtok den ene av studielederne ved bachelor i sykepleie. I utvalget sitter en studieleder fra hvert av programområdene, studentrepresentanter fra PSP og PVI, samt en representant fra SKB. Seniorrådgiver i dekanens stab har vært sekretær for utvalget Utvalget har hatt 4 møter og i 2014 har utvalget bestått av: Medlemmer Vår 2014 Høst 2014 leder Ingeborg O. Kamsvåg Solveig K. Grudt sekretær Sigrid N. Skjærvold Sigrid N. Skjærvold Faglige representanter Marit Olsen Viggo Mastad Skender E. Redzovic Marit Olsen Viggo Mastad Skender E. Redzovic SKB Kari Sagmo Kari Sagmo studentrepresentanter Marte Blikø (PVI) Marthe Bø (PSP) Hege-Kathrin Jacobsen (SU-leder) Marthe Kristin Berg(PVI) Tærje Kristian Alm (PSP) Hege-Kathrin Jacobsen (SU-leder) ASKU har i 2014 jobbet med følgende saker: behandlet og gitt anbefalinger i tilknytning til de institusjonelle undersøkelsene. fortsatt arbeidet med harmonisering av evalueringsundersøkelsene på avdelingen fortsatt sitt arbeid med utvikling av felles rutiner/prosedyrer for avdelingen, spesielt mal/rutiner/prosedyrer ved eksamen behandlet studie- og emneplaner og gitt tilråding til dekan i saker vedr revisjon og godkjenning av studieplaner I 2014 har ASP ikke gitt oppdrag til tilsynssensor. I 2013 anbefalte tilsynssensor ved PSP, med bakgrunn i bekymring for lavt karaktersnitt, å slå sammen 7BSP17 Anatomi, fysiologi og biokjemi med HSYK1002 Mikrobiologi og hygiene, dette er gjennomført i 2014. Etter én gjennomført eksamen er det tidlig å si noe om dette har hatt virkning på studentenes læringsutbytte. I emnet 7BSP21Sykdomslære og farmakologi er det i 2014 som arbeidskrav lagt inn MCQ- tester, dette vil synligjøres i rapport for 2015, men vi ser at denne eksamen har fått markant høyere karaktersnitt etter innføring av tester før 4
eksamen, som igjen kan tyde på at studentene har oppnådd et bedre læringsutbytte. 2.3 Avvik Det har vært en klagesak fra student ved ASP i 2014. Denne har vært behandlet to ganger i klagenemda i 2014. Det har vært en skikkethetssak fra ASP til behandling i skikkethetsnemda og deretter klagenemda i 2014. ASP har ikke mottatt særskilte påpekninger fra noen instans. 5
2.4 Gjennomførte tiltak i 2014 2.4.1. Undersøkelsene gjelder i hovedsak bachelor i sykepleie. ASKU har behandlet resultatene fra de ulike undersøkelsene. I tillegg har fungerende dekan lagt frem resultatene til ledergruppen (tre studieledere ved program for sykepleie, en ved program for videreutdanning og en for program for master i psykisk helsearbeid). ASP har en liten fremgang fra forrige år på enkelte områder både når det gjelder Oppstarts-undersøkelsen, Studiebarometeret og Kandidatundersøkelsen. I Inntakskvalitetsundersøkelsen for 2013 kom det fram at studentene følte seg meget godt mottatt på programmet, men at opplegget i oppstartsuken i liten grad gjorde dem godt forberedt for studiene. Avdelingen har derfor før oppstarten i 2014 endret på opplegget. I studiebarometeret og studenttilferdshetsundersøkelsen i 2013 kom det fram at studentene var bare middels fornøyd med ulike sider av det pedagogiske opplegget og sitt læringsutbytte. For å bedre studentenes læringsutbytte og tilfredshet, er det gjennomført endringer på flere sentrale emner både i 1. og 2. studieår, med utprøving av nye pedagogiske metoder, f.eks. teambasert læring, seminarrekker og flervalgstester som arbeidskrav. Pedagogisk personale uten praktisk pedagogisk utdanning får nå tilbud om kurs i høgskolepedagogikk. Tre av de ansatte har deltatt i 2014, og tiltaket fortsetter i høgskolens regi. ASP har gjennomgått emnebeskrivelser og praksisdokumenter for å sikre sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser og undervisnings- og veiledningsformer. Spesielt gjelder dette utvikling av vurderingsdokumenter i kliniske praksisstudier. Dette gjelder alle utdanninger. Arbeidet med revisjon av vurderingsdokumentene for kliniske praksisstudier er ikke sluttført ennå. I 2014 har ASP tilbudt emnet Global helse engelskspråklig, til dette kom det sju innreisende studenter i tillegg til kullet. 6
3. Analyse av studiekvaliteten i ASP 3.1 Læringsutbytte 3.1.1 Antall uteksaminerte kandidater Styringsparameter 2012 2013 2014 Mål 165 202 226 U1-3 Antall uteksaminerte kandidater Resultat 184 217 225 Kilde: Måltavle 2014 HiST ASP. Resultatet ligger totalt som forventet for 2014. Fordelingen av uteksaminerte kandidater er ved Bachelor sykepleie 204 kandidater, Bachelor yrkesfag-ho 17 kandidater og Master i psykisk helsearbeid 4 kandidater. Ved Master i psykisk helsearbeid ble to av disse uteksaminert i 2013, beskrevet i ASP kvalitetsrapport i 2013, men ikke registrert før i 2014. Antall kandidater på masterprogrammet ligger godt under forventet antall kandidater i måltavla (10). Det er ved studieprogrammet gjennomført ulike tiltak for å bedre gjennomføringen gjennom tidligere oppstart av arbeidet med masteroppgaven, tettere oppfølging av studentene i arbeidet med oppgaven. Masterstudiet er samlingsbasert, de fleste studentene har store stillingsandeler ved siden av studiene, dette kan være en faktor for forsinket fullføring av masterstudiet. 3.1.2 Karakterer Karakterer, ASP, siste 3 år: Karakterer, ASP, 2012: Bachelor sykepleie* 2012 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % 50 2,8 277 15,6 497 28 409 23 232 13 313 17,6 Kilde: DBH Studentdata tabell 10. Karakterer iht. programmet der studenten er aktiv. Karakterer, ASP, 2013: 2013 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Bachelor sykepleie* 65 4,5 301 20,9 565 39,3 287 19,9 139 9,7 82 5,7 YFL helse- og sosialfag 6 4,5 43 32,6 44 33,3 29 22 6 4,5 4 3 7
Master i psykisk helsearbeid 2 3,8 8 15,1 35 66 4 7,5 1 1,9 3 5,7 Sum og % A-F 73 4,5 352 21,7 644 39,7 320 19,7 146 9,0 89 5,5 % A-E 4,8 22,9 42,0 20,8 9,5 *Inkludert Bachelor i sykepleie desentral. Karakterer, ASP, 2014: 2014 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Bachelor sykepleie* 68 4,8 278 19,7 552 39 276 19,5 132 9,3 108 7,6 YFL helse- og sosialfag 7 5 33 23,6 56 40 23 16,4 11 7,9 10 7,1 Master i psykisk helsearbeid 12 16,9 28 39,4 22 31 7 9,9 0 0 2 2,8 Sum og % A-F 87 5,4 339 20,9 630 38,8 306 18,8 143 8,8 120 7,4 % A-E 5,8 22,5 41,9 20,3 9,5 Kilde: DBH Karakterer iht. programmet der studenten er aktiv. *Inkludert Bachelor i sykepleie desentral. For bachelor i sykepleie ser vi liten endring i karakterfordeling fra 2013 til 2014, karakterene fordeler seg med en liten økning på karakteren F. Dette kan også i 2014 tyde på at studentene i stor grad oppnår forventet læringsutbytte mens noen få flere studenter ikke når læringsutbyttet. Når det gjelder YFL ser vi en forskyvning i resultater med tydelig reduksjon i karakteren B og C og tilsvarende økning i karakterene E og F. Dette kan være en tilfeldig variasjon, men det er grunn til å følge dette nøye. Ved YFL startet dette studieåret med ny studieplan og nye emnebeskrivelser på første studieår som følge av ny Rammeplan. En eventuell effekt av dette vil ikke synliggjøres i vesentlig grad etter kun et halvt studieår. Ved Master i psykisk helsearbeid ser vi at vi har en stor andel A, B og C, dette er gledelig. Vi har sterkt motiverte studenter som legger ned stor innsats selv om det er flere som ikke uteksamineres til forventet tid (se 3.1.1. og 3.4.3) Emner med høy stryk og/eller skjev karakterfordeling 2014: Strykprosent over 20 % i emner med bestått/ikke bestått 2014: AVD EMNEKODE EMNENAVN ASP HSYK1003-A Medikamentregning og legemiddelhåndtering Bestått IKKE Bestått TOTALT Ant. % Ant. % Ant. % 219 78,8 59 21,2 278 100 Når det gjelder emnet HSYK1003-A Medikamentregning og legemiddelhåndtering er dette et emne med krav om feilfri besvarelse. Dette 8
emnet vil derfor naturlig være en gjenganger på denne listen. Når antall kandidater totalt utgjør 278, så er dette et uttrykk for at flere har vært nødt til å bruke flere forsøk. Ved Jordmorutdanning ser vi en skjev fordeling av karakterer også i 2014, der det ved to eksamener kun er anvendt karakterene A, B og C, og ved en eksamen viser det samme resultat men med en kandidat på karakteren D. Kandidatene ved denne videreutdanningen er sterkt motivert for studiet, avdelingen vil likevel tilstrebe en større anvendelse av hele karakterskalaen. 3.1.3 Andel som består praksis Det er svært få som stryker i praksisstudieemner ved ASP. Dette er en gjennomgående trend for både bachelor i sykepleie og for videreutdanningene. Unntaket er HSYK1001 Grunnleggende ferdigheter i sykepleie i bachelorstudiets 1.år, som har en strykprosent på 12,4. Det er verdt å merke seg at dette emnet har en individuell ferdighetseksamen i ferdighetslaboratorium i høgskolen, og ikke er et praksisstudieemne i tradisjonell forstand. Det er gjennomgående ingen eller kun 1-2 studenter som blir stående med ikke bestått som resultat i kliniske praksisstudier. Det er imidlertid flere som får varsel om fare for ikke bestått ved midtvurdering. Studentene ved ASP har tett oppfølging av praksisveileder på praksisstedet og jevnlig kontakt med lærer fra høgskolen. Noen studenter fanges på den måten opp tidlig, og noen av disse går ut i permisjoner eller velger å avslutte studiet. Vi erfarer også at studenter som får signaler om ikke tilfredsstillende studieprogresjon i praksisstudiet, velger å gå ut i permisjon eller sykemelding. Disse registreres ikke som ikke bestått, men vil få tilrettelagt en ny praksisstudie-periode. Dette kan bidra til at antall ikke bestått framstår som lavere enn det reelt sett er. Avdelingen har hatt tradisjon for å strekke seg langt når det gjelder å legge til rette for studenter som har behov for avvikende studieløp. Stryk i praksisstudier er fremdeles gjenstand for diskusjon i lærerkollegiet, og er tema på forberedende møter med veiledere ute i praksisfeltet. Ved Bachelor i sykepleie og Jordmorutdanning er Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning gjeldende, enkelte studenter får melding om tvil om skikkethet og tilbys særskilt oppfølging / tilrettelegging uten at de får stryk i praksis. 9
3.1.4 Opplevd læringsutbytte og relevans Studiebarometeret 2014 I Studiebarometeret 2014 er det stilt spørsmål om studentenes tilfredshet med eget læringsutbytte, når det gjelder: I hvilken grad tror du at studieprogrammet du går på: Er relevant for aktuelle yrkesområder Studieprogram Bachelor i sykepleie 4,8 4,9 4,8 4,8 4,8 Gjennomsnitt HIST 4,42 4,29 4,29 4,24 4,31 Kilde: Studiebarometeret 2014. Skala 1-5 der 5 er best. Her har vi ingen data fra Master i psykisk helsearbeid, da deltagertallet ikke overstiger det studiebarometeret har satt som nedre grense. Vi har tillatt oss å sette inn gjennomsnitt for HiST da gjennomsnitt av egne tall ikke gir noen mening. ASP er tilfreds med at studentene gir uttrykk for at studieprogrammet med læringsutbyttebeskrivelser har høy grad av relevans for arbeidslivet. Gir gode jobbmuligheter Gir kunnskap som er viktig i arbeidslivet Gir ferdigheter som er viktige i arbeidslivet Gjennomsnitt 3.1.5 Opplevd læringsutbytte og relevans Kandidatundersøkelsen 2015 I Kandidatundersøkelsen 2015 er det stilt spørsmål om studentenes tilfredshet med eget læringsutbytte og relevans, når det gjelder: Studiet ga meg kompetanse som arbeidslivet krever og etterspør Jeg opplever i stor grad at det er samsvar mellom mine kvalifikasjoner og innholdet i jobben min Studiets innhold er relevant i forhold til mine konkrete arbeidsoppgaver I hvilken grad føler du at kunnskap og ferdigheter du tilegnet deg gjennom utdanningen er relevant for jobben du har i dag? I hvilken grad opplever du at studiet ved <program> gjorde deg rustet til arbeidslivet? Studiets relevans i forhold til arbeidslivet 10
Kilde: Kandidatundersøkelsen 2014. Skala 0-100 der 100 er best. * Samleskår for tilegnet kunnskap og ferdigheter består av spørsmål om: vitenskapelig tenkemåte, metode, forskningsetikk, muntlig formidlingsevne, skriftlig formidlingsevne, å arbeide i team/samarbeide med andre, problemløsning på egen hånd og jobbe tverrfaglig. Indeksen nederst i tabellen angir samleskår for de øvrige spørsmålene. ASP registrerer at kandidatene er godt fornøyd med tilegnete kunnskaper og ferdigheter gjennom studiet. Det registreres at det skåres litt lavere på å være godt rustet til arbeidslivet. Dette kan ha sammenheng med ulike forventninger hos arbeidsgivere til den kompetanse bachelorgrad i sykepleie gir. Avdelingen vil se nærmere på tilrettelegging for å øke studentenes opplevelse av å være rustet til arbeidslivet. 3.1.6 Vurdering av om undervisning og vurderingsformer er tilpasset læringsutbytte ASP har i 2014 ikke hatt oppgaver for tilsynssensor, men har fulgt opp tilrådinger gitt i 2013 ved bachelor i sykepleie. Avdelingen vil oppnevne ny tilsynssensor på bachelor i sykepleie, samt oppnevne på YFL-HO, videreutdanningene og Master i psykisk helsearbeid. 11
ASP vil fortsatt ha fokus på sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelse og undervisning, veiledning og eksaminering. Ved bachelor i sykepleie har det vært gjennomført evalueringer etter hvert emne. Enkelte justeringer av emnebeskrivelser/ gjennomføringer er foretatt. I utvalgte praksisemner er det gjennomført evalueringer der resultat av disse vil følges opp videre med praksislærere, i samarbeidsutvalg med praksis og i praksisforberedende møter med praksisveiledere. Alt i alt gir studentene uttrykk for at de har hatt tilfredsstillende praksisperioder med et godt læringsutbytte. Ved videreutdanningene gjennomføres det evaluering av samtlige emner, enkelte emnebeskrivelser og gjennomføring av undervisning er justert. Avdelingen vil videreføre arbeidet med fordeling av studiepoeng på emner og semestre der det har vær markant skjevfordeling av studiepoengsuttelling. Ved YFL er det ny ramme- og studieplan fra og med kull 2014. Det er kun gjort tilpassinger av tidligere emner, videre vurderinger gjøres for kommende studieår. Undervisnings- og læringsformer er tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene. Ved Master i psykisk helsearbeid er det gjennomført evalueringer av alle emner. Mindre justeringer av emnebeskrivelser og gjennomføringer er foretatt. Ett emne, HMPH4012 Praktisk kunnskapsbygging gjennomgår nå en mer omfattende endring etter tilbakemelding fra studenter. Emnet knyttes nå nærmere opp til klinisk praksisstudier i første studieår. Studentene er ellers stort sett fornøyde med emnene. Emnenes undervisnings- og vurderingsform er tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene. 3.2 Inntakskvalitet 3.2.1 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass Styringsparameter 2012 2013 2014 U2-1 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass Kilde: Måltavle 2014 HiST ASP. Mål 2,6 2,6 2,6 Resultat 3,2 675/206 2,9 668/230 3,0 715/238 Søkertallene til bachelorutdanningen i sykepleie holder seg stabilt høyt. Fra 2013 til 2014 er det igjen en økning av førstevalgssøkere. 12
3.2.2 Karakternivå for frammøtte studenter Karakterer, ASP, 2014: Studieprogram 2012 2013 2014 Bachelor sykepleie 44,76 44,35 44,9 Sum 44,76 44,35 44,9 Kilde: DBH. Tabellen angir karakterpoeng for frammøtte studenter, og ikke karakterpoeng for frammøtte førsteprioritetssøkere som tidligere. Det innebærer at resultatene i denne tabellen er sammenlignbare for perioden 2012-2014, men at disse tallene ikke er sammenlignbare med tidligere tall i tidligere kvalitetsrapporter. Endringen skyldes endringer i DBH. Avdelingen er fornøyd med et relativt høyt karaktersnitt. Dette gjenspeiler at vi fremdeles er blant de sykepleierutdanningene i landet med størst søkning. Som vi har påpekt i tidligere rapporter, så påvirkes karakterpoengene noe i negativ retning av at vi har et begrenset førsteopptak for å unngå et for stort overopptak. For opptaket i 2015 vil vi øke antall tilbud i hovedopptaket. 3.2.3 Helhetlig tilfredshet med mottaket Rapporteres på HiST-nivå, inngår ikke i avdelingens kvalitetsrapport. 3.2.4 Studieforberedende mottak på programmet I Oppstartundersøkelsen 2014 er det bl.a. stilt spørsmål om studentenes tilfredshet med mottaket på studieprogrammet, informasjonen om studieprogrammets faglige innhold, informasjonen om studieprogrammets forventninger til deg som student og vekslingen mellom sosialt og faglig opplegg: Kilde: Oppstartundersøkelsen 2014. Skala 0-100 der 100 er best. 13
ASP er godt fornøyd med resultatet i forhold til våre mål. Vi ligger jevnt over gjennomsnittet i HiST. ASP har fortsatt en utfordring når det gjelder å øke studentens opplevelse av å være godt forberedt til studiene. Avdelingen har som påpekt i forrige rapport redusert adgangen for alle som ønsker å informere de nye studentene om forhold som ikke vedrører det faglige innholdet i studiet. Avdelingen er mer restriktiv og har spisset informasjonen mot studiets faglige innhold og forventninger til studentene. 3.2.5 Rekrutteringstiltak på avdeling/program ASP har lagt stor vekt på å profilerer seg på utdanningsmessa og vi har hatt meget dyktige studentambassadører. I tillegg har studenter vært på gjentatte besøk i videregående skoler. SU og ASP har bevisst valgt at det ikke er kun kvinnelige studenter som har representert utdanningen, dette for å bidra til å oppnå en høyere andel mannlige søkere. Studieveileder i dekanens stab og studiekoordinator har også i 2014 tatt imot flere elevgrupper til orientering på Campus Øya. Når det gjelder videreutdanningene benytter faglærerne bevisst sine nettverk til å informere om studietilbudene. Ellers benyttes enhver mulighet i møter med samarbeidsparter og i konferansesammenheng til å dele ut flyers om våre studietilbud. Helseforetak og kommuner/arbeidsgivere tilbyr utdanningsstipend for ansatte som vil gjennomføre enkelte utdanninger, dette bidrar også til rekruttering. YFL har et stort fokus på markedsføring pga av de store utfordringene som studiet har med å få nok søkere for å tilby alle studieretningene. Arbeidet gjennomføres i regi av NTNU som har Koordinatoren for studieprogrammet og ansvaret for opptaket. Studieretning Helse- og oppvekstfag er den studieretningen med best og mest stabil rekruttering. Ved YFL er det viktigste rekrutteringstiltaket i 2014 at det fra departementet er innvilget stipend for søkere som allerede jobber i skolen. Dette har betydning for rekrutteringen til YFL og dermed til undervisningskompetanse i yrkesfagene. Effekten av tiltaket vil første kunne registreres ved opptaket 2015. Ved Master i psykisk helsearbeid er det inngått et samarbeid med University College Syd-Danmark, UCSyd. Videreutdanning i psykisk helsearbeid ved UCSyd er godkjent som første studieår i Masterstudiet ved HiST, og søkere med denne kompetansen fra UCSyd kan søke studieplass i andre studieår her. Videre utvikles det nye, relevante og praksisnære valgemner i masterstudiet som bidrar til rekruttering. 14
3.2.6 Frafall Frafallet måles som endringen fra antall møtt høsten 2013 (august) til antall til stede høsten 2014 (oktober). Kilde: FS. Avdelingen ser at det er registrert et frafall på 10 %. I tall for frafall ligger også studenter som er gått ut i permisjon i forbindelse med svangerskap og fødsel eller sykdom, eller som har gått ned et kull av andre årsaker. Vi kan ikke se at tallene i seg selv gir grunn til særskilte tiltak. 15
3.3 Undervisningskvalitet 3.3.1 Studenter per undervisnings -, forsker og formidlingsårsverk Rapporteres på HiST-nivå, inngår ikke i avdelingens kvalitetsrapport (ligger ikke lenger i høgskolens måltavle). 3.3.2 Publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling Styringsparameter 2012 2013 2014 Antall publikasjonspoeng per Mål 0,3 0,3 0,4 F2-1 undervisnings- og forskerstilling 0,22 0,46 0,24 Resultat 18,58/83,4 35,31/76,3 17,8/75,1 Kilde: Måltavle ASP 2014. ASP hadde i 2012 en markant oppsving i publikasjonspoeng pga at mange stipendiater var i sluttfasen og publiserte sine doktorgradsarbeider. I 2013 så vi også en positiv utvikling gjennom at både førsteamanuensene og førstelektorene hadde en god publiseringsrate. Vi mener vi langt på vei har klart å skape en god kultur for å publisere egne forskningsresultater. Når det gjelder publikasjonsraten for 2014 har denne dessverre gått kraftig ned. At det går ned etter et år med så stor stigning som vi hadde i 2013, er vel ikke unaturlig, men at nedgangen skulle være så stor var ikke ventet. Dette skylles i første rekke at en hel antologi, med artikler av 11 tilsatte ved ASP, ikke ble godkjent som vitenskapelige publikasjoner og ga derfor ikke uttelling i form av publikasjonspoeng. Cappelen Damm hadde klassifisert antologien som vitenskapelig, men tvistenemda kom til motsatt resultat. 3.3.3 Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Rapporteres på HiST-nivå, inngår ikke i avdelingens kvalitetsrapport. 3.3.4 Studentmobilitet Avdelingen bes å kommentere resultatene opp mot egne målsetninger. U2-5 Antall utvekslingsstudenter utreisende og innreisende: Styringsparameter 2012 2013 2014 U2-5 Antall utreisende utvekslingsstudenter Antall innreisende utvekslingsstudenter Kilde: Måltavle 2014 HiST ASP. Mål 6 6 11 Resultat 3 14 18 Mål 5 5 5 Resultat 5 5 12 ASP registrerer med glede at våre mål for utveksling er nådd med god margin. 16
Spesielt gledelig er det at vi har mer enn dobbelt så mange innreisende studenter enn tidligere. 3.3.5 Opplevd tilfredshet med utvekslingsopphold i utlandet Studiebarometeret 2014 Avdelingen bes å kommentere resultatene opp mot egne målsetninger. 3.3.4 og 3.3.5 kan kommenteres samlet. Hvor tilfreds er du, alt i alt, med: Studieprogram Bachelor i sykepleie 3,2 2,9 3,1 Gjennomsnitt HiST 2,75 2,73 2,74 Kilde: Studiebarometeret 2014. Skala 1-5 der 5 er best. Vi har her tillatt oss å sette inn gjennomsnittet for HiST da gjennomsnitt av egne tall ikke gir mening. 17 Studieprogrammet informerer godt om mulighetene for utveksling til utlandet ASP har flere samarbeidsavtaler for studentutveksling. Erasmus+ (3 måneder-1 semester) Studieprogrammet legger godt til rette for utveksling til utlandet Gjennomsnitt
Nordplus (maks 6 uker, kun praksis) European Nursing Module (ENM, 2 uker) Bilaterale avtaler utenfor Europa (8 uker-3 måneder, kun praksis) Fellesavtaler ved HiST (New Zealand, Nepal) Størst utveksling skjer gjennom praksisutveksling til land i sør; Nicaragua, Namibia, Bangladesh, Uganda, Nepal. Mål om økt omfang av praksisutveksling til 3 mnd. er innfridd med unntak av Namibia og til nye partnere i Uganda og Nepal. Vi ser derfor en gledelig økning fra 4 og 3 i årene før til 18 i 2014. Utveksling innenfor Europa skjer i hovedsak gjennom Erasmus+. Vi har samarbeidsavtaler med Sverige, Danmark, Kroatia, Spania og Nederland. Omfanget av utveksling er på ca. 10-15 studenter (innreisende + utreisende) pr. år. Gjennom Nordplus mottar vi sporadisk innreisende studenter for praksisutveksling, mens det med unntak av 1-2 studenter til Færøyene ikke har vært utreisende studenter de siste årene. Utveksling gjennom ENM har vært variabel med 0 til 12 studenter (innreisende + utreisende) pr. år. Det er flere studenter som reiser på kortere utvekslingsperioder, totalt har 32 studenter reist ut, hvorav 18 er registrert i for mer enn 3 mndr. I 2014 ble emnet HSYK3001 Global helse, 5ECTS, gjennomført for første gang på engelsk, til dette hadde vi 7 innreisende studenter som deltok, 5 fra Spania og 2 fra Kroatia. Utdanningen har som mål å øke antallet innreisende studenter innenfor alle avtaler. Utfordringen her har vært å tilby relevante praksisstudieplasser til innreisende studenter. I tillegg kommer det faktum at Norge er et svært dyrt land når det gjelder levekostnad, som også kan ha sin innvirkning. Det er gledelig å se at antallet innreisende studenter er økt i 2014. Når det gjelder tall for fornøydhet, så er avdelingen ikke tilfreds med så lave skårer, selv om vi ligger over gjennomsnittet på HiST. 18
3.3.6 Opplevd undervisningskvalitet Studiebarometeret 2014 I Studiebarometeret er det stilt spørsmål om studentenes tilfredshet med undervisningskvaliteten, når det gjelder: Hvor tilfreds er du, alt i alt, med: Faglærernes evne til å gjøre undervisningen engasjerende Faglærernes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum) Faglærernes tilbakemeldinger på ditt arbeid (om de er konstruktive) - NY Studieprogram Bachelor i sykepleie 3,3 3,5 3,2 3,6 3,0 3,3 Gjennomsnitt HiST 3,21 3,2 3,53 3,11 2,72 3,15 Kilde: Studiebarometeret 2014.2.1 Skala 1-5 der 5 er best. Vi har her tillatt oss å sette inn gjennomsnittet for HiST da gjennomsnitt av egne tall ikke gir mening. Tabellen viser at studentene er litt mer enn mellomfornøyd med undervisningskvaliteten. ASP legger til rette for at tilsatte gjennomfører utdanning i Høgskolepedagogikk. I tillegg utprøves ulike nye undervisningsmetoder i samråd med studentene. Vi viser også til kap. 2.4.1. Den individuelle oppfølgingen fra faglærerne Gjennomsnitt 3.3.7 Studieevalueringer på avdelings/programnivå Det er på avdelingen utviklet en felles mal for evalueringsundersøkelser på program og emnenivå. 19
Bachelor i sykepleie: Evalueringer er gjennomført som spørreskjemaundersøkelse ved semesterslutt vår og høst og i form av gruppekontaktmøter, og praksisstudiene er evaluert gjennom spørreskjema til studenter, lærere og praksisveiledere. Studentene i 1. studieår er generelt meget fornøyde. Det kom fram at en praksisstudieperiode som går fra november til februar ikke er optimalt. Det begrunnes i at tiden i teoretiske studier fram mot eksamen i Anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi blir for knapp, og at en praksisstudieperiode som blir avbrutt av juleferie gjør at studentene opplever å måtte "starte på nytt" på nyåret. Fra og med høsten 2014 har praksisstudieperioden blitt flyttet i sin helhet til vårsemesteret. For studentene har dette i 2014 ført til mer tid til forberedelse til eksamen i Anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi. Studentene har evaluert endringen til å være god. Når det gjelder 2.studieår, er det gjort forsøk på å gjennomføre prepraksis ved St. Olavs Hospital i form av en halv dags besøk med omvisning og introduksjon til praksisstudiestedet. Hensikten var at studenten skulle kunne være bedre forberedt til å starte praksisstudiene og til å planlegge hvordan oppnå forventet læringsutbytte. Det viste seg at det ikke var mulig å gjennomføre tiltaket på alle avdelinger og ordningen er derfor besluttet nedlagt. Emnet HSYK2003 Sykdomslære og farmakologi har nå et omfang på 15 studiepoeng. Det er gjennomført seminardager og gjort forsøk med Teambasert læring og det er innført obligatoriske arbeidskrav i form av flervalgstester. Eksamensresultatet ved siste ordinære eksamen er det beste på lang tid og viser en fin kurve der hele karakterskalaen er representert. Strykprosenten var lavere enn 20%. Emnet HSYK2004 Sykepleie 2. År har nå et omfang på 15 studiepoeng. Prosjekt sykepleie til barn og unge ble gjennomført høsten 2014 med tredelt kull over tre uker. Dette gikk fint, men det båndla mye av undervisningstida fram mot eksamen i HSYK2003 slik at vi anbefaler å flytte denne gjennomføringen til vårsemesteret for kommende studieår. Det er ikke gjort vesentlige endringer utover dette. En benytter et mangfold av ulike undervisningsformer i teoristudiene. Eksamensresultatene viser at det er bra samsvar mellom undervisnings- og vurderingsformer og forventet læringsutbytte. Når det gjelder 3.studieår har en for første gang gjennomført Global helse som eget emne og med engelsk som undervisningsspråk. Det er gjennomført en evaluering blant både egne og innreisende studenter. Emnet er positivt evaluert, men det ønskes færre forelesninger og større fokus på helsetjenesten for flyktninger. Det gjøres noen mindre endringer før neste gjennomkjøring. 20
Bachelor Yrkesfaglærer HO Høsten 2014 ble ny studieplan og nye emner innført som resultat av ny rammeplan for studiet. Det gjennomføres emneevalueringer i slutten av hvert studieår. Program for videreutdanning Det gjennomføres evaluering av alle emner på programmet. Det gjenstår fortsatt å standardisere måten evalueringene gjennomføres på ved de ulike videreutdanningene. Det er ikke gjort vesentlige endringer i studie- og emneplaner i 2014 som følge av evalueringer. Videreutdanning og Master i Psykisk Helsearbeid Det er gjennomført emneevalueringer, og mindre justeringer er foreslått til neste studieårs undervisning. Som resultat av studentenes tilbakemeldinger er mer omfattende endringer igangsatt i HMPH 4012 Praktisk kunnskapsbygging. Dette emnet knyttes tettere opp til kliniske praksisstudier for å styrke opplevd relevans. 21
3.4 Ressurser og læringsmiljø 3.4.1 Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger Styringsparameter 2012 2013 2014 OR1-3 Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings- og forskerstillinger utenom stipendiater Kilde: Måltavle 2014 HiST ASP. Mål 25 % 25 % 25 % Resultat 23,9 % 19,0/79,4 28,2 % 20,7/73,4 30,1 % 21,1/70,1 ASP har hatt en jevn stigning i antall førstestillinger, i 2014 har fire personer oppnådd førstestilling. I tillegg er ytterligere reduksjon av totalt antall stillinger gjennomført som planlagt av økonomiske hensyn. 3.4.2 Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Studiebarometeret Avdelingen bes å kommentere resultatene opp mot egne målsetninger. 3.4.2 og 3.4.3 kan kommenteres samlet. I Studiebarometeret er det stilt spørsmål om studentenes tilfredshet med ressurser og læringsmiljø, når det gjelder: 22
Hvor tilfreds er du, alt i alt, med: Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet Det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Bibliotek og bibliotekstjenester IKT-tjenester ( f.eks. læringsplattformer, programvare og pctilgang) Studieprogram Bachelor i sykepleie 3,8 3,9 4,0 3,7 4,3 3,2 3,8 Gjennomsnitt i HiST 4,03 3,87 3,96 3.25 4,32 3,22 3,8 Kilde: Studiebarometeret 2014. Skala 1-5 der 5 er best. Vi har her tillatt oss å sette inn gjennomsnittet for HiST da gjennomsnitt av egne tall ikke gir mening. Studentene ved ASP er forholdsvis fornøyd med læringsmiljøet. Bibliotektjenestene utmerker seg, det nye biblioteket i Kunnskapssenteret sammen med NTNU og St. Olavs Hospital er populært. IKT-tjenesten skårer lavest her, dette skyldes mest sannsynlig manglende og variabel nettilgang i Øya Helsehus. Utbedring av trådløst nettverk igangsettes av HiST vår 2015, delvis finansiert av ASP. I tillegg har organiseringen av innhold i e-læringsplattformen skapt frustrasjoner, systemer som var forventet integrert har ikke fungert. Dette gjelder spesielt It`s learning og Time Edit. 3.4.3 Andre evalueringer og vurderinger Det har ikke vært utført andre evalueringer ved ASP i 2014. Gjennomsnitt 23