Etablering av et fakultet for kunst, musikk og design ved UiB fase III Innkalling til møte i Styringsgruppen. Onsdag 16. november kl. 13.15 16.00, Møterommet, Strømgaten 1 Sak 27/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Forslag til vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes. Sak 28/16 Referat fra møte 25. oktober Referatet er vedlagt. Sak 29/16 Doktorgrad i utøvende og skapende kunst Orientering til Styringsgruppen KHiB- UiB om utvikling av ph.d.- program i utøvende og skapende kunst. Saksforelegg fra Forskningsadministrativ avdeling/uib vedlagt. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Sak 30/16 Bemanningsplan for faglige/vitenskapelig stillinger Saksdokument vedlagt. Forslag til vedtak utformes i møtet. Sak 31/16 Organisering og dimensjonering av administrative og tekniske tjenester for det nye fakultetet Saksdokument vedlagt. Forslag til vedtak utformes i møtet. Sak 32/16 Instituttråd ved nytt fakultet Saksdokument vedlagt. Forslag til vedtak: 1. Det gjennomføres valg av nye instituttråd ved Avd. for kunst og Avd. for design. 2. Faglig ansatte ved instituttene utgjør en felles valgkrets. 3. Valget gjennomføres i valgmøte for valg av faglige ansatte og i valgforsamling hvor studentenes fagutvalg er valgforsamling for valg av studentrepresentanter. 4. Instituttrådene skal ha 7 medlemmer. 5. Universitetsstyret oppnevner ett felles valgstyre for valgene.
Sak 33/16 Fakultet for kunst, musikk og design kortnavn Saksdokument vedlagt. Forslag til vedtak utformes i møtet. Sak 34/16 Vernetjenesten og verneombudsarbeidet ved det nye fakultetet Saksdokument fra hovedverneombudene (ettersendt). Sak 35/16 Eventuelt
Styringsgruppen Sak 28/16 Referat fra møte i styringsgruppen 25. oktober 2016 Tirsdag 25. oktober kl. 12.00 14.40, UiB, Møterom 2, Muséplassen 1 Til stede: Gerd Tinglum/KHiB (leder), Cecilie Ohm/KHiB, Tore Tungodden/UiB, Frode Thorsen/UiB, Sol Sneltvedt/Forskerforbundet, Kjell Erik Lommerud/ Forskerforbundet, Jørgen Melve/NTL, Randi Heimvik/Parat, Siv Lise Bedringaas/Akademikerne, Kari Fuglseth/Prosjektgruppen, Lars Helge Nilsen/sekretær. I tillegg møtte Henrik Tøndel/UiB (sak 22) og Steinar Vestad/UiB (til sakene 23 og 24). Sak 18/16 Sak 19/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Det var ingen merknader til innkalling og dagsorden. Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes. Referat fra møte 4. oktober Godkjent referatet var sendt ut. Sak 20/16 Sak 21/16 Status fremdriftsplan Prosjektleder Kari Fuglseth redegjorde for status i framdriften for prosjektgruppens arbeid. Prosessen følger så langt fremdriftsplanen slik den ble lagt frem for styringsgruppen i september. Vedtak: Saken tas til orientering. Navn på det nye fakultetets institutter Saksnotat var utsendt. Gerd Tinglum gjennomgikk forslaget. Vedtak: Styringsgruppen anbefaler at de tre instituttene ved det nye fakultetet får følgende navn: - - - Institutt for kunst Institutt for design Griegakademiet - Institutt for musikk. Sak 22/16 Organisering av administrative og tekniske tjenester for det nye fakultetet Saksnotat var utsendt. Kari Fuglseth og Henrik Tøndel redegjorde for arbeidet. Vedtak: Styringsgruppen slutter seg til prosjektgruppens forslag om organisering av administrative og tekniske tjenester for det nye fakultetet, med følgende presiseringer:
Styringsgruppen forutsetter at dimensjonering av tjenestene fastsettes i forbindelse med behandlingen av bemanningsplanen for de teknisk- administrative tjenestene. Styringsgruppen ber om at arbeidsprosessene knyttet til opptak, verifisering, kvalitetssikring og forskerutdanning gjennomgås for å sikre at prinsippene for organiseringen av tjenestene ivaretar de fagnære behovene til det nye fakultetet. Styringsgruppen understreker betydningen av at fakultetsledelsens behov for ledelsesstøtte er tydelig ivaretatt på virksomhetskritiske områder. Sak 23/16 Gjennomgang av universitetsstyrets vedtak om budsjett for 2017 Steinar Vestad orienterte om universitetsstyrets behandling av budsjett for 2017. Vedtak: Saken tas til orientering. Sak 24/16 Sak 25/16 Forslag til budsjett for bevilgning fra Kunnskapsdepartementet til etablering av det nye fakultetet Saksnotat var utsendt. Gerd Tinglum gjennomgikk forslaget. Vedtak: Styringsgruppen vedtar forslag til budsjett for bevilgning fra KD i tråd med tilrådingen i saken. Arbeidsmiljø og HMS- arbeid Kari Fuglseth orienterte etter møte med verneombudene 21.10. Verneombudene er opptatt av at det er særlig fokus på tilhørigheten for personale som får sitt daglige virke i det nye fakultetet, og som vil være tilsatt ved en av UiBs sentrale avdelinger, slik det utredes for noen tjenesteområder. Verneombudene vil legge frem en egen om verneombudarbeidet i neste møte. Vedtak: Saken tas til orientering. Sak 26/16 Eventuelt Ingen saker. Møtereferent: Lars Helge Nilsen
Styringsgruppen Sak 29/16 Doktorgrad i utøvende og skapende kunst Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har bestemt at det skal opprettes en egen doktorgrad i kunstnerisk utvikling. Dette fremkommer av brev av 31. oktober fra KD til Universitets- og høgskolerådet (UHR). Departementet ønsker dialog med fagmiljøene om hva doktorgraden skal hete og hvordan den kan etableres. Virksomhetsoverdragelse av KHiB til UiB ble vedtatt av Kongen i statsråd 17.6.2016, etter utredninger i to faser og anbefalinger fra både KHiB og UiB sine styrer. Et nytt Fakultet for kunst, musikk og design, som blir opprettet fra 1.1.2017, vil omfatte den nåværende faglige virksomhet ved KHiB og Griegakademiet. Med bakgrunn i universitets- og høgskolelovens sidestilling av kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning var et av premissene som ble satt for virksomhetsoverdragelsen, at det blir etablert en ph.d.- utdanning i utøvende og skapende kunst ved det nye fakultetet. Doktorgradsutdanningen er planlagt innenfor fagområdet kunst. I denne saken vil bakgrunnen for å opprette en ny ph.d.- utdanning bli gjort rede for. Kunstutdanningene i Norge har ikke hatt doktorgradsutdanning, men har siden 2003 hatt en felles tredjesyklusutdanning i form av et stipendiatprogram. Dette programmet er plassert i Nivå 8: Ph.d. (3. syklus) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (NKR), men stipendiatprogrammet har ikke hatt fullmakt til å gi ph.d.- graden. Kunstutdanningene i Norge, Stipendiatprogrammet og arbeidet for å utvikle en ph.d.- utdanning Ønsket om å bygge opp en ph.d.- utdanning innen utøvende og skapende kunst har kommet til uttrykk ved de aktuelle institusjonene siden siste del av 1990- tallet, bl.a. som en følge av fokus på kunstnerisk utviklingsarbeid, oppgradering av utdanningen og tilpasning til bachelor- og masterstrukturen. Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning har vært konsekvent sidestilt i Lov om høyere utdanning siden 1995. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk sidestiller gjennomført og godkjent Stipendiatprogram med øvrig 3. syklusutdanning, og særlige kunstneriske krav er spesifisert i NKR der det er nødvendig. Kunstnerisk og vitenskapelig kompetanse er sidestilt i Forskrift om opprykk og ansettelse, og likeledes er kunstneriske stipendiatprogram sidestilt med doktorgradsprogram i forskrifter fra KD og NOKUT om grader og institusjonsakkreditering. Stipendiatprogrammet ble opprettet i 2003 av daværende Utdannings- og forskningsdepartementet, på grunnlag av en utredning gjort av KHiB, Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og Norges musikkhøgskole (NMH). Utredningen ble bestilt og finansiert av departementet. Stipendiatprogrammet ble etablert etter mønster fra andre organiserte doktorgradsprogrammer, men med krav til kunstnerisk resultat på høyt nivå. Programmet ble etablert uten tilknytning til en grad. De tilknyttede fagmiljøene til Stipendiatprogrammet så dette som en midlertidig pragmatisk løsning, men ikke tilfredsstillende på sikt, og har i de senere årene arbeidet målrettet for at kunstnerisk tredjesyklusutdanning skal være gradsgivende.
Strukturen til Stipendiatprogrammet er således parallell til andre norske ph.d.- utdanninger. Programmet er 3- årig, det har en opplæringsdel på 30 studiepoeng, stipendiaten får tildelt en veileder prosjektet og dette arbeidet skal bedømmes av en bedømmelseskomité. Stipendiatprogrammet har også en offentlig disputas som avsluttende prøve. I dag er seks fagområder inne i Stipendiatprogrammet: Arkitektur Design Film Visuell kunst Musikk Scenekunst Stipendiatprogrammet er organisert gjennom Program for kunstnerisk utviklingsarbeid, som er et 1-4- 4 foretak, og har norske UH- institusjoner med kunstutdanninger som medlemmer. Stipendiatprogrammet fungerer både som en finansieringskilde til stipendiatstillinger og som et utdanningsprogram. Et faglig sammensatt programstyre tildeler stipendiatstillinger til kandidater etter søknader fra medlemsinstitusjonene. I perioden frem til 2015 har 101 stipendiater vært tilknyttet programmet. KHiB og UiB gjennom Griegakademiet har og har hatt stipendiater i Stipendiatprogrammet. Flere europeiske land har kunstneriske doktorgrader. Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU) innen UHR har i utredningen Stipendiatprogrammet og ph.d.- graden (2015) beskrevet hvordan kunstfaglige doktorgradsprogram drives i Sverige, Belgia og Nederland. Sverige har to formelle doktorgrader, doktorexamen og konstnärlig doktorsexamen. Den siste ble etablert i 2009, med en egen examensförordning som i stor grad ligner retningslinjene for det norske programmet. Universitetet i Lund og Göteborg samt Textilhögskolan i Borås har hatt kunstnerisk examensrett siden 2010 og Stockholms konstnärliga högskole (SKH) fikk det i 2016. Det er stor variasjon i doktorandprosjektene når det gjelder balansen mellom kunstnerisk prosjekt og teoretisk basert tekst. Ved SKH er fagområdet for doktorsexamen beskrevet som Kunstnerisk praksis og denne institusjonens faglige innretning ligger nær opptil det norske programmet. I forskerskolen DocArtes, basert ved Orpheusinstituttet i Gent og med både belgiske og nederlandske universiteter som partnere, har avhandlingen hatt en større betydning og det kunstneriske resultatet mindre betydning enn hva som er tilfelle for det norske Stipendiatprogrammet. Stipendiatprogrammet har ikke krav om en avhandling, men et kunstnerisk prosjekt med en refleksjon som vil bli gjort rede for nedenfor. Kravene i programmet er bygget ut fra arbeids-, visnings- og dokumentasjonsformer innen fagområdet kunst, og her har ikke avhandlingsformen en naturlig plass. Prosessen med å opprette doktorgradsstudium innenfor kunstutdanningene har pågått siden gradsomleggingen og starten av Bolognaprosessen. Stipendiatprogrammet ble opprettet for å løse det kompetansebehovet de kunstfaglige institusjonene hadde, samt berede grunnen for en ph.d.- utdanning. NRKU har i utredningen fra 2015 beskrevet ulike modeller for å omgjøre Stipendiatprogrammet til institusjonelle ph.d.- utdanninger. NRKU har også utviklet veiledende retningslinjer for et slikt doktorgradsstudium, basert på UHRs veiledende retningslinjer fra 2013, med nødvendige tilpasninger til de kunstneriske krav. Disse er en videreutvikling av nåværende reglement for Stipendiatprogrammet. Samtidig har NTNU, NMH og UiB prosesser på gang for å opprette et slikt studietilbud ved sine institusjoner, og NMH forbereder styresak om dette allerede i høst. Det nye fakultetet ser det som viktig at den faglige plattformen som er utviklet i Stipendiatprogrammet og
NRKU, videreføres i de ulike institusjonene, med en felles nasjonal forskerskole, slik at det fortsatt er en felles oppfatning i det nasjonale fagmiljøet av hva en kunstnerisk doktorgrad er. Innhold og struktur for nytt ph.d.- studium i utøvende og skapende kunst Ph.d.- program for utøvende og skapende kunst ved Fakultet for kunst, musikk og design, UiB, vil basere seg på den faglige profilen som er utviklet i Stipendiatprogrammet siden 2003: Stipendiatprogrammet skal kvalifisere for kunstnerisk utviklingsarbeid av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til kunstnerisk kompetanse og innsikt, i samsvar med etiske standarder. Utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. [ ] Prosjektet skal være et selvstendig kunstnerisk prosjekt på høyt nivå og med nasjonal og internasjonal faglig relevans. Samtidig er fokus på ulike former for refleksjon sentralt. Prosjektet skal bidra til å utvikle ny innsikt, kunnskap og/eller erfaring. Prosjektet skal gjennomføres under aktiv veiledning. Det er utarbeidet en egen studieplan for programmet. 1 Stipendiaten skal gjennomføre en opplæring i metode, refleksjon og dokumentasjon i kunstnerisk utviklingsarbeid, etikk som kunstnerisk praksis, samt prosjektutvikling. I løpet av prosjektperioden skal stipendiaten også få trening i formidling av refleksjon og resultater overfor fagfeller, studenter og allmennheten. Stipendiaten skal utvikle kunnskap og innsikt gjennom egen kunstnerisk praksis. Krav til resultat for det nye fakultetets program vil følge Forslag til veiledende retningslinjer for ph.d. for utøvende og skapende kunst, som er i tråd med det nåværende Stipendiatprogrammets krav, utarbeidet av NRKU i 2016 (skal vedtas i NRKU 31.10.16): 10.1 Krav til det kunstneriske prosjektet Doktorgradsarbeidet skal dokumenteres med et kunstnerisk resultat og materiale som dokumenter kunstnerisk refleksjon. Doktorgradsarbeidet skal ha nasjonal og internasjonal faglig relevans og bidra til å utvikle ny innsikt, kunnskap og/eller erfaring. Doktorgradsarbeidet kan bestå av flere deler, eller en samling arbeider som utgjør et hele. Normalt skal bare arbeider som er produsert i programperioden inngå, men unntaksvis kan arbeider produsert før opptak inngå dersom det har vært en forutsetning i prosjektbeskrivelsen. Dersom prosjektet består av flere mindre arbeider, skal sammenhengen mellom dem beskrives. Det kunstneriske resultat skal være et frittstående og selvstendig kunstnerisk arbeid på høyt nivå når det gjelder originalitet, uttrykk, koherens og formidling. Det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig, jf. 18. Det skal leveres materiale som dokumenterer refleksjonen særskilt når det gjelder: 1 Fra Retningslinjer for Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, vedtatt av Programstyret 12.09.2014, justert etter vedtak 19.05.2015 og 15.09.2015.
Prosess (kunstneriske valg og vendepunkt, bruk av teori, dialog med ulike nettverk og fagmiljø med mer) Plassering av eget kunstnerisk ståsted/arbeid i forhold til eget fagfelt nasjonalt og internasjonalt Hvordan prosjektet bidrar til fagutviklingen i feltet, herunder eventuelle faglige nyvinninger Stipendiaten velger selv medium og form for levering av materiale som dokumenterer refleksjonen i arbeidet og for eventuell annen dokumentasjon. Kunststipendiatene blir samlet sett bedømt ut fra kunstnerisk resultat, dokumentasjon av refleksjon og disputas. Kravene er formulert ut fra en forståelse av refleksjon som en implisitt del i kunstneriske prosesser. I programmet er det et mål å knytte kunstnerisk arbeid og dokumentert refleksjon tett sammen i prosessen og i bedømmelsen, selv om de vises som to adskilte deler med hver sin form. Det har i flere omganger vært vurdert i programstyret og institusjonene om det ville være ønskelig å sette bestemte formkrav til dokumentasjonen av refleksjonen: skriftlighet, lengde, tekstlig genre etc. Dette kunne på noen måter forenkle både veiledning og bedømmelse. Det samlede fagmiljø ønsker imidlertid at formen fortsatt skal være åpen, for å kunne prøve ut ulike uttrykksformer med faglig relevans og formidlingspotensiale i tilknytning til det kunstneriske prosjektet. Dokumentasjonen av refleksjonen bedømmes ut fra de tre strekpunktene i 10, som angir krav til innhold. Det har også vært vurdert hvorvidt resultatkravene skulle omfatte prøveforelesning, men dette formatet har ingen forankring i fagområdets sentrale arbeids- og formidlingsformer. Kandidatens egen redegjørelse i disputasen for prosjekt og problemstillinger anses som tilstrekkelig prøve på denne formen for offentlig formidling. Dagens stipendiatprogram er normert til tre (3) års fulltidsstudier/180 studiepoeng og inkluderer en obligatorisk opplæringsdel av 30 studiepoengs omfang og et prosjekt av 150 studiepoengs omfang. Opplæringsdelen er strukturert rundt noen felles samlinger og seminarer som, etter fullførelse, gir til sammen 20 studiepoeng. I tillegg består opplæringsdelen av en prosjektspesifikk del som utgjør 10 studiepoeng. Stipendiatprogrammets obligatoriske deler er revidert i to runder siden 2011 for å sikre at kvalifikasjonsrammeverkets krav til læringsutbytte oppfylles. Studie- og kursplan 2 inneholder overordnet beskrivelse og detaljerte beskrivelser av innhold, læringsutbytte, læringsformer og evalueringsform for hvert kurs. I vedlegg er hele stipendiatperiodens innhold vurdert opp mot kravene i kvalifikasjonsrammeverket, i matriseform. Når fakultetets eget ph.d.- program er etablert, vil programmet knyttes opp til felles nasjonal forskerskole som vil utgå fra dagens Stipendiatprogram, med samlinger og seminar som beskrevet i kursplanen (20 studiepoeng). Fakultetet må vurdere om det skal etableres ytterligere felles kurstilbud for sine stipendiater, eller om de 10 poeng skal være prosjektspesifikke, planlagt ut fra det enkelte prosjekts behov. Vurderinger og prosessen videre 2 Revidert versjon skal vedtas i møte i programstyret 05.12.2016
Styret ved Universitetet i Bergen vedtok i møte 2. juni 2016 å anbefale Kunnskapsdepartementet at UiB skal overdra KHiB sin virksomhet og opprette et eget fakultet for kunst, design og musikk. Samtidig ba styret om å få forelagt en sak om opprettelse av et ph.d.- studium i det nye fakultetets fagområder i henhold til NOKUTs krav. Denne saken var opprinnelig planlagt forelagt styret 23. februar 2017. I og med at Kunnskapsdepartementet har besluttet at det skal opprettes en egen doktorgrad i kunstnerisk utvikling vil saken bli forelagt styret når de nødvendige endringene har blitt gjort av departementet. UiB er blant de første UH- institusjonene som planlegger et doktorgradsstudium i utøvende og skapende kunst. Dette doktorgradsstudiet har en annen innretning, komponenter, prøveform og bedømmelse enn det eksisterende ph.d.- programmet ved UiB. Studiet må derfor opprettes som et eget doktorgradsprogram. Doktorgradsprogrammet i utøvende og skapende kunst må planlegges slik at det vil være i tråd med kravene som er nedfelt i Studiekvalitetsforskriften og Studietilsynsforskriften. Ph.d.- utdanningen i Norge er koordinert og samordnet av UHR. Det er derfor en stor grad av enighet mellom UH- institusjonene om hva som er målsetning, struktur og innhold i en norsk ph.d.- utdanning. Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid har hatt den samme rollen for å utvikle en tredjesyklusutdanning for kunstfagene. Det er store likheter mellom UHRs og NRKUs tilnærminger til oppbygningen av et ph.d.- utdanning, men de faglige kravene er ulikt formulert. Derfor vil også strukturen og innholdet i doktorgradsutdanningen være annerledes. UiB er kjent med at det nye fakultetet har aktive nettverk med de andre kunstutdanningene, og anser det som viktig at UH- institusjonene som planlegger å opprette en doktorgradsutdanning i utøvende og skapende kunst koordinerer dette arbeidet. I den kommende styresaken vil de formelle og tekniske spørsmålene ved å opprette et nytt doktorgradsprogram i henhold til departementets og NOKUTs krav bli utredet videre. 3.11.16 Espen Dahle/ Nina Malterud
Styringsgruppen Sak 30/16 Bemanningsplan for faglige/vitenskapelige stillinger i Fakultetet for kunst, musikk og design Innretningen av den faglige virksomheten ved det nye fakultetet er utredet gjennom fase I og fase II i prosessen for etableringen av det nye fakultetet, jfr. styresak 70/16 og 86/16. Hovedformålet for fakultetet skal være utdanning, kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning og formidling innen kunst, design og musikk. Gjennom de ulike studieprogrammene er målet å utdanne skapende kunstnere, designere og musikkutøvere. Fakultetet vil også utdanne kandidater innenfor nærliggende fagområder der kompetanse innen skapende kunst, design, og musikk inngår. Det gjelder blant annet musikkterapi, musikkvitenskap, skapende kuratorpraksis og pedagogikk for kunstnere, designere og musikere. Det nye fakultetet skal inkludere alle nåværende fagfelt ved KHiB og Griegakademiet og starter opp med tre institutter; Institutt for kunst, Griegakademiet - Institutt for musikk og Institutt for design. Med videreføring av den faglige aktiviteten ved GA og KHiB i det nye fakultetet vil de faglige stillingene fortsette med samme oppgaver og innretning som før. Grunnet overgang fra selvstendig høgskole til fakultet ved UiB vil det likevel bli behov for enkelte justeringer når det gjelder den faglige ledelsen for å tilpasse denne til UiBs system for ledelsesstruktur på ulike nivå. Utdanningsinstitusjonene for skapende og utøvende utdanning i Norge har i lengre tid anvendt åremålsstillinger for tilsatte i faglige stillinger. Det er det nye fakultetet som selv må ta stilling til om denne ordningen skal videreføres i fremtiden. Vedlagt følger plan for bemanning for faglige/vitenskapelige stillinger ved Fakultetet for kunst, musikk og design. Planen legges frem for styringsgruppen til drøfting, i tråd med omstillingsavtalen for opprettelsen av det nye fakultetet. Kathrine Brosvik Thorsen/9.11.2016
Vedlegg: Bemanningsplan for faglige/vitenskapelige stillinger i Fakultetet for kunst, musikk og design Faglig ledelse ved fakultetet Interimsstyret ved det nye fakultetet vil ta stilling til endelig ledelsesmodell for fakultetet i løpet av våren 2017 med beslutning om ansatt eller valgt dekan, og valgte eller tilsatte instituttledere. Inntil interimsfakultetsstyret har foretatt beslutningen vil ordningen med interimsdekan videreføres fram til 01.08.17. Interimsdekanen blir øverste faglige leder ved fakultetet og vil ha samme oppgaver som en tilsatt dekan. Interimsdekanen har anledning til å utpeke en interimsprodekan fra 1.1.2017. Det foreslås at interimsdekan utpeker prodekan for forskning og visedekan for utdanning, begge for perioden frem til 01.08.17. Det nye fakultetet etableres med tre institutter. Det er fakultetsstyret som må ta stilling til struktur og organisering av den faglige virksomheten og for ønsket ledelsesmodell for instituttene. Ved KHiB ledes Avdeling for kunst og Avdeling for design i dag av tilsatte dekaner, og GA ledes av en tilsatt instituttleder. Ved oppstarten av det nye fakultetet foreslås det at de tre instituttene ledes av instituttledere, slik strukturen er ved UiB. Stillingene som instituttledere for de tre instituttene vil ha lik innretning og ansvar. Ved Avdeling for kunst og Avdeling for design er det i dag fire stillinger som KU- ledere/forskningsgruppeledere med ansvar for å lede faggrupper. Ved GA er det fem forskningsgrupper, som ikke har lederstillinger knyttet til seg. Ved oppstart av det nye fakultetet foreslås det at Institutt for kunst og Institutt for design viderefører ledelsen av de fire faggruppene i form av forskningsgruppeledere.
Fakultetet for kunst, musikk og design Interrimsdekan Insktul for kunst Insktulleder Griegakademiet - Insktul for musikk Insktulleder Insktul for design Insktulleder KU- gruppe 1 KU- leder GAMUT (musikkterapi) Fagområdet Visuell kommunikasjon KU- leder KU- gruppe 2 KU- leder GAFONOM (norsk musikk) Fagområde møbel- og romdesign/ interiørarkitektur KU- leder HIP- GA (historisk informert fremføring) GAIMPRO (jazz og improvisasjon) Musikkvitenskap 1474 Interrimsdekan Dekanen er fakultetets øverste leder og representerer fakultetet utad og har overordnet ansvar for kontakt med eksterne samarbeidspartnere. Dekan er daglig leder for fakultetets faglige og administrative virksomhet i samsvar med rammer og pålegg som fakultetsstyret fastsetter. Dekanen avgjør saker i det omfang disse ikke kan utsettes til fakultetsstyret kan komme sammen i møte. Dekanen har rett til å delta i alle møter i alle fakultetets og underordnede institutters styrer, råd og utvalg. Dekanen er ansvarlig for iverksetting av faglige og administrative vedtak som treffes i fakultetsstyret, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er truffet av fakultetsstyret. Dekanen skal påse at den samlete økonomiforvaltningen skjer i samsvar med bestemmelser om økonomiforvaltning og forutsetninger for tildeling av bevilgninger.
Dekanen er nærmeste overordnede til instituttlederne og fakultetsdirektøren. Dekanen rapporterer til rektor. 1475 Instituttleder Instituttleder er den øverste lederen ved instituttet og får sin myndighet etter delegasjon fra fakultetet og har dekanen som nærmeste overordnede. Instituttleder kan videre- delegere sin myndighet til utvalg innenfor instituttet dersom ikke annet er fastsatt i lov, forskrift eller fakultetets delegasjonsvedtak. Instituttleder har det overordnede ansvaret for instituttets samlede faglige og administrative virksomhet, med de begrensningene som er gitt gjennom instituttrådets kompetanse har personalansvar for de ansatte ved instituttet og legger til rette for å følge opp den enkelte faglige ansattes rett til fordeling av tid til forskning og utdanning har innstillingsmyndighet ved ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger og i tekniske og administrative stillinger ved instituttene har ansvar for å følge opp mål for utdanning, forskning, forskerutdanning og formidling har ansvar for økonomi og HMS- arbeid ved instituttet skal sørge for at instituttet har oppdaterte strategier og system for kvalitetssikring av instituttets virksomhet Instituttleder representerer instituttet utad og har overordnet ansvar for kontakt med eksterne samarbeidspartnere. KU- leder KU- leder rapporterer til instituttleder, og har ansvar for det kunstneriske utviklingsarbeidet på instituttet. KU- leder har ikke delegert ansvar for personaloppfølging. KU- leder vil ha særlig ansvar for strategisk utvikling av instituttets kunstneriske utviklingsarbeid i samarbeid med instituttleder og fakultetets forskningsutvalg. I tillegg skal KU- leder veilede faglige ansatte i søknadsprosesser og planlegging av KU- prosjekter. KU- leder har et overordnet ansvar for formidling av gruppens og fagområdets forskning. I samråd med instituttleder er initiering og tilrettelegging for samarbeid og kontakt med utdanningsinstitusjoner og andre relevante samarbeidspartnere viktige oppgaver- bl.a. gjennom å utvikle faglige nettverk regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Stilling som KU- leder/forskningsgruppeleder er ikke knyttet til en egen stillingskode i tariffsystemet, valg av stillingskode vil gjøres i undervisnings- og forskerstilling i henhold til kompetansenivået for den enkelte. Oversikt over antall stillinger og årsverk i ulike stillingskategorier Institutt for kunst Stillingskode Antall stillinger Årsverk 1475 Instituttleder 1 1,0 KU- leder/forskningsgruppeleder 2 2,0
1013 Professor 11* 10* 9301 Professor II 4 0,8 1011 Førsteamanuensis 9 5,05 8028 Førsteamanuensis II 2 0,4 1009 Universitetslektor 11 5,6 1017 Stipendiat 4 4,0 1020 Vit. Assistent 1 0,2 *Det skal etter planen fattes ansettelsesvedtak i 2 professorstillinger (2,0 årsverk) i desember. På grunn av intern søker, kan antallet stillinger måtte nedjusteres med 1 før overdragelsen. Griegakademiet Institutt for musikk Stillingskode Antall stillinger Årsverk 1475 Instituttleder 1 1,0 1013 Professor 10 8,55 9301 Professor II 3 0,3 1011 Førsteamanuensis 22 15,6 8028 Førsteamanuensis II 1 0,2 1352 Postdoktor 1 1,0 1108 Forsker 1 1,0 1109 Forsker 3 1,25 1009 Universitetslektor 20 5,59 1198 Førstelektor 3 3,0 1017 Stipendiat 5 4,75 Institutt for design Stillingskode Antall stillinger Årsverk 1475 Instituttleder 1 1,0 KU- leder/forskningsgruppeleder 2 2,0 1013 Professor 5 5,05 9301 Professor II 1 0,2 1011 Førsteamanuensis 9* 6* 8028 Førsteamanuensis II 2 0,4 1009 Universitetslektor 5 2,87 1017 Stipendiat 3 3,0 1020 Vit.ass 2* 1,0* *Det skal etter planen fattes ansettelsesvedtak i tre førsteamanuensisstillinger (2,0 årsverk), og 2 vit. ass. stillinger (1,0 årsverk) i desember. Disse er medregnet i tabellen. Bemanningsplanen inkluderer stillinger som er finansiert over grunnbevilgningen. En stilling som professor knyttet til Program for kunstnerisk utvikling er ikke tatt med i oversikten, men vil bli videreført i det nye fakultetet. Bruk av stillingskategorien universitetslektor I oversikten over stillinger på instituttene benyttes stillingskode 1109 Universitetslektor også for de stillinger som på KHiB har vært høgskolelektorstillinger.
I forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 1-6 er det angitt kriterier for ansettelse i stilling som høgskolelektor eller universitetslektor: (1) a) Høyere grads eksamen ved universitet, høyskole eller tilsvarende b) Relevante forskningskvalifikasjoner utover mastergrads- eller hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis eller (2) a) Dokumentert anerkjent kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid av et visst omfang b) Utdanning på høyeste nivå på kunstområdet fra Norge eller likeverdig utdanning fra utlandet eller tilsvarende dokumenterte kunnskaper og (3) Dokumentert relevant praktisk- pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Bestemmelsen skiller ikke mellom de to titlene i krav til kompetanse og bakgrunn, og det er ikke grunn for å tro at det er større ulikhet mellom stillingstitlene enn tilknytningen til institusjonen den ansatte er tilsatt ved. Etter arbeidsgivers mening er det riktig å benytte den tittelen og stillingskoden som gir det korrekte bildet av tilsettingsforholdet etter virksomhetsoverdragelsen. I bemanningsplanen benyttes derfor koden for universitetslektor fremfor høgskolelektorkoden, uten at det er ment å representere en endring i innholdet i disse stillingene.
Styringsgruppen Sak 31/16 Organisering og dimensjonering av administrative og tekniske tjenester for det nye fakultetet Prosjektgruppen legger frem sitt forslag bemanningsplan for administrative og tekniske tjenester ved det nye fakultetet. Planen legges frem for styringsgruppen til drøfting, i tråd med omstillingsavtalen for opprettelsen av det nye fakultetet. Prosjektgruppen har lagt til grunn styringsgruppens vedtak i møtet 25. oktober 2016: Styringsgruppen slutter seg til prosjektgruppens forslag om organisering av administrative og tekniske tjenester for det nye fakultetet, med følgende presiseringer: Styringsgruppen forutsetter at dimensjonering av tjenestene fastsettes i forbindelse med behandlingen av bemanningsplanen for de teknisk- administrative tjenestene. Styringsgruppen ber om at arbeidsprosessene knyttet til opptak og verifisering, kvalitetssikring og forskerutdanning gjennomgås for å sikre at prinsippene for organiseringen av tjenestene ivaretar de fagnære behovene til det nye fakultetet. Styringsgruppen understreker betydningen av at fakultetsledelsens behov for ledelsesstøtte er tydelig ivaretatt på virksomhetskritiske områder. I tillegg danner universitetets arbeid med ORG2022 og digitaliseringsstrategi viktige premisser for dette arbeidet: Styrke arbeidsflyt mellom fakultet og sentrale avdelinger med formål og sikre effektiv ressursutnyttelse og mest mulig heldigitalisering av administrative systemer. Prosjektgruppens forslag til funksjons og bemanningsplan er utformet med stor vekt på fakultetets faglige ambisjoner og vil fremheve følgende grep som er gjort i dette forslaget til funksjons- og bemanningsplan. Fakultetet sikres økt kapasitet til støtte til forskning og forskerutdanning Fakultetet sikres økt kapasitet til fagnære tjenester knyttet til formidling, kommunikasjon og produksjon Alle studieprogrammene ved fakultetet får en dedikert studiekonsulent Verksteder og tekniske tjenester samles i en seksjon med vekt på faglig forankring og rettferdig fordeling av ressurser Institutt- og fakultetsledelse sikres bred lederstøtte Økonomiavdelingen og HR- avdelingen gir fakultetet helhetlige tjenester Studieadministrativ avdelingen gir støtte til studiekvalitetsarbeid gjennom en dedikert ressurs med arbeidssted på fakultetet Fakultetet får tilbud om kommunikasjonsressurser fra Kommunikasjonsavdelingen med arbeidsted ved fakultetet
Prosjektgruppen vil understreke at fakultetet får støtte fra sentraladministrative avdelinger utover de nevnte områdene. De sentraladministrative avdelingene har et betydelig ansvar for rutineutvikling, kompetanseutvikling og tilbyr et bredt kurstilbud for alle ansatte. Pågående og fremtidig forbedrings og utviklingsprosesser vil komme fakultetene til gode. I sektoren generelt og ved universitetet spesielt forventer vi store endringer i tiden som kommer: Regjeringens rammekutt og krav til økt samkjøring av systemer vil på sikt få betydelige konsekvenser og universitetet forbereder seg på denne utviklingen bla gjennom ORG2022 og Strategi for digitalisering. Særlig på HR og økonomifeltet vil arbeidsprosessene effektiviseres og digitaliseres. Prosjektgruppens forslag til funksjons og bemanningsplan reflekterer de faglige ambisjonene som ligger til grunn for etableringen av fakultetet. I dag utgjør bemanningen av tjenestene ved KHiB og GA samlet om lag 43,4 årsverk 3. Eksternt finansierte stillinger eller stillinger som er finansiert over UiBs sentralt er ikke med i dette tallet 4. Prosjektgruppen foreslår en dimensjonering på 38,9 årsverk med arbeidssted ved det nye fakultetet. Fakultetets egen administrasjon utgjør 32,9 årsverk, mens medarbeidere fra SA, HR og Økonomi teller til sammen 7 årsverk. Samlet utgjør differansen er 4,5 årsverk. Fakultetet får også tilført en ressurs fra KA som skal avklares nærmere. Alle faste administrative og tekniske ansatte ved KHiB og GA vil få tilbud om stilling ved UiB. Funksjonsområder Årsverk I dag NY Bemannings - plan Fakultets admin. HR, ØK, SA, KA Støtte til forskning og forskerutdanning 2,2 3,5 3,5 Støtte til utdanning 13,2 12,0 11,0 1,0 Støtte til formidling; produksjon og kommunikasjon *) 3,9 4,5* 4,5 *) Verksteder og tekniske tjenester 8,9 8,9 8,9 Personalfunksjoner 4,3 3,0 3,0 Økonomifunksjoner 6,9 3,0 3,0 Ledelse 2,0 2,0 2,0 Førstelinje 2,0 2,0 2,0 Totalt 43,4 38,9* 31,9 7,0* 3 I beskrivelsen av årsverk i de enkelte funksjonsområdene for nå situasjonen har prosjektgruppen funnet at flere stillinger er knyttet til flere funksjonsområder. Beregningen av dagens innsats er et resultat av denne kartleggingen. Økonomiområdet inkluderer både økonomienheten ved KHiB (4), 1 årsverk fra personalenheten, 1,4 årsverk fra enhet for avdelingsstøtte samt 0,5 årsverk fra GA, til sammen 6,9 årsverk. I tillegg har HF- fakultetet bistått GA med økonomifunksjoner. 4 Grieg Research School er tilknyttet 40 % stilling som finansieres over UiB sentralt samt bidrag fra Høyskolen i Bergen, Høyskolen Stord Haugesund, Høyskolen i Volda og Universitetet i Stavanger. Program for kunstnerisk utvikling er eksternt finansiert, teller to årsverk
*) Omfang av stilling fakultetsrådgiver fra KA vil avklares nærmere i dialog mellom fakultetet og Kommunikasjonsavdelingen Dette forslaget til dimensjonering må sees i sammenheng med de oppgaver som vil bli utført sentralt, i tråd med Styringsgruppens vedtak 25. oktober gjennom modell D 5 : Økonomi: institusjonell rapportering, fastlønn, innkjøp, regnskap, systemansvar HR: Institusjonell rapportering, personalpolitiske dokumenter, administrativ tilrettelegging for lønnsforhandlinger Studieadministrasjon: Institusjonell rapportering og systemansvar Forskning og forskerutdanning: Institusjonell rapportering, opphavsrett, IPR og diplom og doktorgradspromosjon Det er viktig å understreke den støtten fakultetets administrasjon og vitenskapelig ansatte får fra sentraladministrative avdelinger gjennom modell B og C. Samarbeid mellom administrative ansatte på fakultet og i sentraladministrative stillinger vil styrke den samlede administrative støtten til fakultetet. Et eksempel er BOA- team hvor fakultetet i tillegg til ressursene som har arbeidssted ved fakultetet også får oppfølging fra spisskompetanse fra Forskningsadministrativ avdeling, i tillegg til Økonomiavdelingen, HR og UB. Et annet eksempel er Internasjonalt senter som vil styrke både brukerstøtte, støtte til fakultetsledelse og administrasjon, og samtidig være et kompetansesenter for hele internasjonaliseringsfeltet. Et viktig fellesansvar er dialogen mellom fakultetsledelsen og sentraladministrative avdelinger om hvordan tjenestene gjennom modell C dimensjoneres og organiseres i det daglige. Fakultetet er bruker av disse tjenestene og de sentraladministrative avdelingene vil fungere som leverandør. Både på kort og lengre sikt er det viktig at det er gode kommunikasjonslinjer slik at tjenestene oppleves som godt innrettet mot den faglige virksomheten. Prosjektgruppen har lagt vekt på å sikre at den enkelte medarbeider inngår i et tett og funksjonelt arbeidsfellesskap med gode og avklarte rammer for personalansvar, arbeidsledelse og HMS. 5 A: Modell med funksjon på fakultetsnivå hvor det ikke er kompetanse og tjenester på sentralt nivå. B: Modell med funksjon organisert på fakultetsnivå, og med rammeverk, kontroll og rådgivning fra sentrale avdelinger. C: Modell med funksjoner lagt til sentral avdeling og med arbeidssted ved fakultetsadministrasjonen D: Modell med funksjoner organisert og lokalisert ved sentraladministrativ avdeling
Styringsgruppen Sak 32/16 Instituttråd ved nytt fakultet Bakgrunn Som følge av at Avdeling for kunst og Avdeling for design blir institutter ved Universitetet i Bergen må det opprettes instituttråd med en sammensetning og størrelse som er i tråd med Regler for instituttorganene ved Universitetet i Bergen. Griegakademiet har en slik sammensetning og størrelse og det er derfor ikke behov for å endre på dette i interimsperioden fram til 31.7.2017. Nåværende avdelingsråd ved KHiB har et mandat som skiller seg så vesentlig fra øvrige institutter ved UiB at det ikke er naturlig at disse videreføres i nåværende form. Styringsgruppen bør gi anbefaling om hvordan instituttrådene ved Institutt for Kunst og Institutt for Design skal være sammensatt og hvordan medlemmene skal utpekes. Hensynet til legitimitet er viktig, både substansielt og prosessuelt. Det vil være det beste om instituttrådene er på plass fra 1. januar, men det vil være krevende å få gjennomført valgene rent praktisk. Det vil være universitetsstyret som i dette tilfellet beslutter valgprosess og sammensetning av instituttrådene, slik at prosessen kan først starte opp umiddelbart etter vedtak i universitetsstyret 1. desember. Instituttrådet ved Griegakademiet videreføres ut valgperioden da dette har en sammensetning i tråd med bestemmelse i Regler for instituttorganene. To veier til nytt instituttråd Det peker seg ut to alternative løp som begge må forankres i universitetsstyret. Det må vurderes hva som best ivaretar hensynet for legitimitet i fagmiljøene og hva som er praktisk mulig å få til. Hovedregelen er at valg av instituttråd gjennomføres som elektroniske valg med 6 ukers frist for kunngjøring av valget og normalt ikke mindre enn 2 uker fra kunngjøring av innkomne kandidatforslag til valget starter. Dersom universitetsstyret setter ned et valgstyre i møte 1. desember og dette straks kunngjør valg til instituttråd vil valget tidligst kunne være avviklet medio januar 2017. Valgreglementet åpner også opp for at valg gjennomføres i valgmøte hvor det stilles krav til at minst 50 % av de stemmeberettigede i valgkretsen avgir stemmer. Valgstyret må fastsette egne regler for gjennomføring av valget og innkalling må gå ut senest 10 dager før valgdagen. Det er krav til at det i innkallingen gis opplysninger om valget på en «fyllestgjørende måte». Dersom universitetsstyret godkjenner denne modellen, oppnevner et valgstyre som snarest innkaller til valgmøte og gir regler for gjennomføringen av valget, kan et instituttråd være valgt og på plass innen 1. januar 2017. Dette alternativet krever stor administrativ oppmerksomhet og effektive prosesser. Det avgjørende punktet vil være om det er realistisk å få høy nok valgoppslutning. Valg av studentrepresentanter til
instituttrådet kan, i tråd med valgreglementets 8, skje med fagutvalg som valgforsamling og da etter reglene om listevalg med en 2 ukers frist for kunngjøring av innkomne kandidatforslag. I begge alternative må universitetsstyret oppnevne et valgstyre som umiddelbart kan sette i gang en valgprosess. Det vil sikre best framdrift i prosessen om sekretariatet for valgstyret legges administrativt til administrasjonen ved KHiB og at det er ett og samme valgstyre for begge valgene. Sammensetning Instituttrådene skal ha en sammensetning innenfor rammene gitt av universitetsstyret. Dette vil normalt tilsi at instituttrådet skal ha enten 9 eller 11 medlemmer og ledes av instituttleder. Alle ansattgrupper skal være representert og studentene skal ha minst 20 % representasjon. Det kan gjøres unntak fra reglene om det ikke er tilsatte i alle grupper. Universitetsstyret kan bestemme at instituttrådene skal ha en annen sammensetning og størrelse enn det som framgår av hovedregelen. En slik dispensasjonshjemmel finnes i 10 i Regler for instituttorganene. For interimsinstituttrådene ved Institutt for design og Institutt for kunst kan det være hensiktsmessig med færre medlemmer enn det som følger av hovedregelen. For det første er det ikke ansatte i gruppe C ved instituttet. Videre er det få ansatte i gruppe B ved instituttene. Det kan derfor hensiktsmessig å se gruppe A og B i sammenheng og foreta felles valg i disse gruppene. Det bør derfor vurderes å sette sammen et mindre instituttråd, på for eksempel 5 eller 7 medlemmer som vist under. 5 medlemmer 7 medlemmer Instituttleder Instituttleder Student: 1 repr.med 3 vara Studenter: 2 repr. m/6 vara Faglige: 3 repr.med 5 vara Faglige: 4 repr. med 10 vara Arne Ramslien, 8.11.2016
Sak 33/16 Fakultet for kunst, musikk og design kortnavn Styringsgruppen Styringsgruppen har anbefalt navn for fakultet og institutt ved oppstart: Fakultet for kunst, design og musikk Institutt for kunst Griegakademiet Institutt for musikk Institutt for design Navnene er lette å forstå og dekkende for den faglige virksomheten ved fakultetet. De kan brukes på bokmål og nynorsk. Det nye fakultetet vil starte en strategiprosess så snart de styrende organene er på plass. I en slik sammenheng vil også navn på grunnenheter og fagområder kunne vurderes. Fakultetet trenger også et kortnavn, eller forkortelse, som kan fungere i dagligtale, som akronym på linje med HF og MatNat og ikke minst som domenenavn på nett. Forslag fra fagmiljøene En oppfordring fra interimdekan Gerd Tinglum, blant annet i felles e- post til studenter og ansatte, har resultert i flere forslag til kortnavn. Enkelt kategorisert, har vi tre typer forslag: 1. Kortnavn basert på initialene K, M og D: KMoD/KMOD, FaKMoD/FAKMOD, KMoDfak, KDM, KGD (Kunst, Grieg, Design) 2. Kortnavn basert på førstestavelsene KU, MU og DE: KUMUD, KUMUDE, KUMUDES 3. Kortnavn med referanse til det overgripende fagområdet «kunst»: kufa, KF, KUNSTFAK, KUBE (kunst, Bergen), kuib (kunst, UiB, Bergen) Vurdering Forslagene basert på initialer er konsonant- tunge. Det gjør dem til dels vanskelige å uttale. KDM er innarbeidet som forkortelse for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. KGD kan få fotfeste, men vi mister bokstavreferansen til «musikk». Fagmiljøene ser at dette er en inkluderende løsning for fakultetets institutter. Blant forslagene basert på førstestavelser er KUMUDE enklest å forstå, uttale og huske. Referansen til «kommode» er tvetydig, og kan oppfattes som humoristisk i positiv eller plump forstand.
Forslagene med referanse til fagområdet «kunst» knytter an til formål og ambisjoner for et kunstnerisk fakultet som antakelig får landets første kunstneriske doktorgrad. I norsk kontekst omfatter fagområdet kunst som kjent arkitektur, design, scenekunst, musikk, billedkunst og film. KUNSTFAK er uaktuelt som domenenavn fordi det allerede er i bruk ved UiT. Det samme gjelder KUBE, som er i bruk ved kunstmuséet i Ålesund. «kufa» er potensielt problematisk fordi det også kan leses som en forkortelse for «kunstfag» og «kunstfaglig», betegnelser som i norsk høyere utdanning er i bruk innenfor lærer- utdanningene. «KF» kan gi umiddelbar gjenklang i UiB sin portefølje av kortnavn, og kan bidra til at fakultetet får sin rettmessige plass ved breddeuniversitetet, men refererer samtidig til en navnetradisjon som det nye fakultetet bryter med. Både «kuib» og «kunst» kan fungere som kortnavn for et kunstnerisk fakultet, så fremt en slik tilnærming har aksept i dagens fagmiljø for kunst, musikk og design ved KHiB og GA. Mia Kolbjørnsen/9.11.2016
Sak 34/16: Vernetjenesten og verneombudsarbeidet ved det nye fakultetet Til: Styringsgruppen Fra: Hovedverneombudet ved KHiB; Hovedverneombudet ved UiB Dato: 10.11.2016 Når det nye fakultetet formelt etableres fra 1.1.2017 må det også være avklart hvordan fakultetet er inndelt i verneområder. Arbeidsmiljøloven (aml.) og Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (OLM) gir føringer for inndeling i verneområder: Antall verneombud fastsettes i forhold til virksomhetens størrelse, arbeidets art og arbeidsforholdene for øvrig. Dersom virksomheten består av flere atskilte avdelinger, eller arbeidet foregår på skift, skal det i alminnelighet velges minst ett verneombud for hver avdeling eller hvert skiftlag. Hvert verneområde skal være klart avgrenset og må ikke være større enn at verneombudet kan ha full oversikt og ivareta sine oppgaver på forsvarlig måte (aml. 6-1 (2)). Arbeidsmiljøutvalget deler inn arbeidsplassen i verneområder. (OLM 3-1) Verneombudene velges av og blant arbeidstakerne innenfor hvert verneområde. Med unntak av virksomhetens øverste daglige ledelse har alle arbeidstakere stemmerett. Grupper av arbeidstakere som arbeider på flere verneområder, kan velge egne verneombud for områder som ikke dekkes av andre verneombud. (OLM 3-2) De to virksomhetene som fusjoneres 1.1.2017 har i dag noe ulik vektlegging av forhold det skal tas hensyn til ved inndeling i verneområder. - KHiB har en tilnærmet rendyrket inndeling etter lokasjon og arbeidets art, slik at hvert bygg er et verneområde. Hvert bygg rommer ett eller flere verksted. Verkstedsarbeid er risikofylt arbeid med særlige krav til HMS-rutiner. Fem av seks verneombud er verksmestre og har sin daglige arbeidsplass i verkstedene. Det bygget hvor administrasjonen har sin arbeidsplass (Strømgaten), er delt i to verneområder, ett for administrasjonen og ett for de øvrige ansatte i bygget. - UiB tar utgangspunkt i organisatorisk struktur og lederlinjene. Hovedprinsippet er at hvert institutt er et verneområde. Der de administrativt og teknisk ansatte er ansatt i en felles fakultetsadministrasjon, utgjør dette et eget verneområde. Hver av de sentraladministrative avdelingene er et verneområde. Store institutt og avdelinger med sammensatte arbeidsfelt, er noen steder inndelt i flere områder (eksempler er Institutt for biologi, Institutt for klinisk odontologi og Eiendomsavdelingen). Verneombudet er verneombud for alle ansatte i verneområdet, både vitenskapelig, administrativt og teknisk ansatte. Verneombudet skal påse at arbeidsgiver ivaretar sine oppgaver etter arbeidsmiljøloven med hensyn til alle arbeidsmiljøfaktorer (fysiske, ergonomiske, psykososiale og organisatoriske). - GA følger UiBs modell og er i dag ett verneområde med ett verneombud for både vitenskapelig, teknisk og administrativt ansatte. Instituttet har lokaler i fem ulike bygg. I forkant av fusjonen har altså KHiB seks verneombud (ingen av disse har vara) og Griegakademiet ett verneombud med vara.
Fremtidig inndeling i verneområder Vi vurderer det slik at en bør vente med å beslutte inndeling av verneområder til etter innflytting i Møllendalsveien 61, og foreslår en midlertidig inndeling i verneområder fra 1.1.17. Viktige momenter å ta hensyn til, også for en midlertidig løsning, er følgende: - Ny organisatorisk struktur trer i kraft når fakultetet formelt etableres 1.1.2017 - Ledelse og styringsstruktur er besluttet for en interimsperiode (1.1.17 31.07.17) - Beslutninger om fremtidig ledelse og styringsstruktur skal gjøres i interimsperioden - Fakultetets avdelinger vil være lokalisert i nåværende lokaler frem til innflytting i nybygget i Møllendalsveien 61, som vil skje i august 2017 - Ansatte ved Institutt for kunst og Institutt for design samles i Møllendalsveien 61, mens ansatte ved Griegakademiet blir værende i sine nåværende lokaler - Ansatte i fakultetsadministrasjonen, inkludert medarbeidere med ansettelse i sentraladministrativ avdeling, vil ha fysisk arbeidssted på to lokasjoner inntil nytt bygg for Griegakademiet er ferdigstilt, noe som ligger en del år frem i tid. Det er foreslått å videreføre dagens inndeling i verneområder for både KHiB og GA i den første perioden etter fusjonen (notat fra KHIB, udatert). For Griegakademiet er dette ikke en god modell, fordi de nåværende ansatte ved instituttet fra nyttår vil tilhøre to ulike enheter i det nye fakultetet. Etter diskusjoner mellom verneombudet, administrasjonssjef og universitetets hovedverneombud foreslår GA at de som fra nyttår har sitt ansettelsesforhold ved Griegakademiet Institutt for musikk utgjør ett verneområde, og at de i høst velger et verneombud og vara blant de ansatte. De som i dag er ansatt ved GA i administrative og tekniske stillinger flyttes fra 1.1.2017 over til fakultetsadministrasjonen. Det er foreslått at fakultetsadministrasjonen i fremtidig modell utgjør ett verneområde. Dette gir i teorien flere alternativer fra nyttår a) Ansatte fra nåværende GA går inn i verneområde for administrasjonen ved KHiB og får nåværende verneombud der som sitt verneombud b) Fakultetsadministrasjonen er ett verneområde med to verneombud, med ansvar for de ansatte i henholdsvis Strømgaten og Lars Hilles gate c) Fakultetsadministrasjonen deles i to verneområder Alternativ a) er ikke akseptabelt da det innebærer at ansatte fra GA ikke får være med å velge sitt verneombud. Vi foretrekker alternativ b). På sikt vil det være hensiktsmessig at fakultetsadministrasjonen er ett felles verneområde, og med en fremtidig samlokalisering vil det være tilstrekkelig med ett verneombud. Avdelingen vil ha ca. 40 arbeidstakere, inkludert de som har ansettelsesforhold i en sentral avdeling men arbeidsplass ved fakultetet. For kontorarbeidsplasser er 40 ansatte en størrelse som gir verneombudet mulighet til å ha god oversikt og ivareta sine oppgaver på en forsvarlig måte. Sammenliknbare verneområder ved UiB varierer fra ca. 30 til mer enn 100 ansatte. Alternativ c) kan virke til å sementere de nåværende relasjonene som to ulike administrative enheter. Vi ser det som viktig og ønskelig at de ansatte i den nye fakultetsadministrasjonen raskt etablerer arenaer, møteplasser og rutiner for å bygge faglige og sosiale