Hugin & Munin Markedskommentar ODIN Forvaltning AS

Februar 2010 Hugin & Munin Markedskommentar ODIN Forvaltning AS Jakter på utbytteselskapene ODIN er en aktiv forvalter som står fritt til å plukke selskapene vi mener vil gi andelseierne best avkastning over tid. Vi leter etter selskaper som blant annet kan vise til god utbyttehistorikk. Den mye omtalte januareffekten uteble på børsene. Etter stor ståheien i desember, med lansering av den ene «nyttårsraketten» etter den andre, falt aksjemarkedet tilbake i andre halvdel av januar. I USA endte S&P 500 indeksen ned 3,6 prosent for måneden sett under ett, Europa endte ned 3,8 prosent målt ved MSCI Europe, mens Oslo Børs fondsindeksen endte ned 0,6 prosent. Det nordiske aksjemarkedet var et lyspunkt, med en oppgang på 1,5 prosent målt ved MSCI Nordic Countries (alle målt i lokal valuta). Kina og Obama Det var hovedsakelig to hendelser som gjorde at markedene falt tilbake i løpet av måneden: For det første kom det frem at kinesiske myndigheter vil innføre regulering av bankenes utlån. I løpet av de siste årene har aksjemarkedet og «privat-equity fond» blitt tilført mye kapital fra bankene. I tillegg er det gitt store lån til investeringer i eiendomsmarkedet. Ved å stramme inn på bankenes utlån, håper kinesiske myndigheter at mulige økonomiske bobler kan unngås eller begrenses. Det spekuleres også om styringsrenten vil bli hevet om kort tid. For det annet bidro USAs president, Barack Obama, til den negative utviklingen i januar. Obama lanserte et lovforslag som skal begrense finansbransjens muligheter til å ta risiko, noe som ble dårlig mottatt på børsene og i råvaremarkedene. En ventet korreksjon I ODIN mener vi at børsfallet er en midlertidig korreksjon, noe som ofte inntreffer etter lang tid med stigende aksjekurser. At det ble utløst av hendelser i USA og Kina, er kanskje heller ikke unaturlig. I dag ser vi klare signaler om bedre økonomisk vekst i verdensøkonomien. De sykliske kreftene er sterke, og aktiviteten er økende på de fleste fronter. Det underbygger vår tro på at børsfallet i andre halvdel av januar ikke var starten på en ny nedtur. Ny rapportsesong i gang Rapportsesongen for fjerde kvartal er i gang i Norden og USA, og flere store amerikanske selskaper har rapportert. For de fleste selskapene er tallene som forventet eller noe bedre. I rapportene opprettholder selskapene troen på en gradvis forbedring i den økonomiske aktiviteten. I Norden knyttes det særlig spenning til signalene rundt utbyttenivået for de selskapene som er i posisjon til å utbetale utbytte. Så langt har flertallet foreslått utbytte som ligger nær analytikernes estimater. I de tilfellene hvor foreslått utbytte har

Avkastning hittil i år: ODIN Norden: 0,5 % ODIN Finland: 2,7 % ODIN Norge: 1,9 % ODIN Sverige: 1,3 % ODIN Europa: -1,1 % overgått forventningene, har resultatet vært økt interesse for selskapene og stigende aksjekurser. På jakt etter utbytteselskaper I ODIN er analyse av selskapenes utbyttekapasitet ett av flere viktige utvalgskriterier i jakten på nye porteføljeselskaper. Ordinært utbytte, er den vanligste måten å overføre verdier til aksjonærene på. Endringer i selskapenes utbyttenivå følges med argusøyne av markedet. En økning i utbyttenivået fra det ene året til det andre, danner normalt forventninger om at dette skal vedvare. Motsatt forsøker selskapene i det lengste å la være å redusere utbyttenivået, i frykt for å gi signaler om dårligere tider. Ekstraordinært utbytte er en fleksibel måte å overføre verdier på, dersom et selskap ikke ønsker å oppjustere sin utbyttepolitikk permanent. Et alternativ til utbytte er tilbakekjøp av aksjer. Ofte blir tilbakekjøp oppfattet som et signal fra ledelsen om at de mener at selskapet er for lavt priset på børsen. Ved tilbakekjøp av aksjer med påfølgende sletting, blir det i praksis færre aksjer å dele fremtidige overskudd på det tilsier økt aksjekurs. Utbytte er viktig av flere årsaker: 1. Sier noe om selskapets finansielle status og «kvaliteten» på inntjeningen. 2. Selskaper som opererer med et høyt og stabilt utbytte, står gjerne sterkere i fallende markeder. 3. Over tid har avkastning fra utbytte vært en betydelig bidragsyter til totalavkastningen ved aksjeinvesteringer. Det finnes en rekke empiriske undersøkelser som viser at porteføljer som inneholder selskaper som utbetaler høyt utbytte, gir en avkastning som er vesentlig bedre enn porteføljer med et lavt utbyttenivå. Flere av disse er referert til på www.tweedy.com. Nordiske utbytteeksempler I ODINs nordiske porteføljer har vi et stort innslag av selskaper med høy utbyttekapasitet selskaper som fokuserer på en langsiktig og god utbyttepolitikk. Det finske finanskonsernet Sampo er et eksempel i så måte. Sampo har sin hovedvirksomhet i forsikringsselskapet IF. De har også bygget opp sin eierposisjon i bankkonsernet Nordea, og er nå Nordeas største aksjonær. Sampo etterstreber å ha et høyt og stabilt utbyttenivå, med mulighet for oppjusteringer. Virksomhetens natur tilsier en stabil inntjening. Utbytte kan i så måte utgjøre en betydelig del av selskapets inntjening. Utbyttenivået har de siste årene ligget rundt 5,5 prosent. For å tilføre aksjonærene ytterligere verdier, foretar ODIN Europa SMB: 1,8 % 104 101 98 95 Markedsutviklingen hittil i år - lokal valuta 200 150 100 50 Markedsutviklingen siste 5 år - lokal valuta 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Norge Norden 2010 Europa Verden USA Norge Norden Europa Verden USA Børsåret startet med stor tro på at den såkalte «januareffekten» ville materialiserer seg. Som du ser ble det lite av den effekten. For måneden sett under ett, var det kun Norden som endte opp. Kildedata: Reuters EcoWin. Selv om børsene har steget mye siden bunnen, må fortsatt amerikanske aksjer stige 36 prosent for å tangere den forrige toppen, mens nordiske aksjer må stige 49 prosent. Kildedata: Reuters EcoWin. Slik investerer vi Slik investerer vi ODIN er en aktiv forvalter som står fritt til å investere i selskaper, uavhengig av selskapenes størrelse eller vekt i en markedsindeks. Vi investerer i selskaper som vi mener har egenskapene som trengs for å bli «morgendagens vinnere». Vår jobb som fondsforvalter er å gi andelseierne deltagelse i selskapenes verdiøkning. I ODIN forstår vi viktigheten av å ta egne selvstendige investeringsvalg. Våre investeringer foretas på bakgrunn av grundige selskapsanalyser i bransjer og markeder vi kjenner og forstår der vi vet hva som skaper resultatene. Vi er langsiktige eiere som tåler kortsiktig støy fra markedene. Vi foretrekker såkalte verdiselskaper fremfor vekstselskaper. Dette er selskaper med solid omsetning og god resultatutvikling, som er undervurderte i forhold til estimatene på langsiktig resultatutvikling og bokførte verdier. At selskapene faktisk tjener penger og har reelle verdier, gjør at det normalt er få potensielle luftslott blant verdiselskapene.

ledelsen også tilbakekjøp av egne aksjer i perioder. Det svensk/engelske farmasiselskapet Astra Zeneca er et annet selskap som har god forutsigbarhet og stabilitet i inntjeningen. Det har medført stabile utbytter over tid. Vi ser et potensial for marginforbedringer gjennom ytterligere kostnadskutt. Lengre frem ser vi også en rekke nye produkter, som vi mener bør bidra positivt. Selskapets balanse er meget sterk, og muliggjør et enda høyere utbyttenivå en dagens fem prosent. Selskapet har også besluttet å foreslå et tilbakekjøpsprogram, noe som vil bringe det totale utbyttenivået opp i over seks prosent på årlig basis. Oljeserviceselskapet Prosafe, som er en global aktør og verdens største eier og operatør av boligrigger, har også et klart utbyttefokus. Selskapet har høy inntjening i forhold til dagens aksjekurs, samtidig har Prosafe låst inn store deler av sin riggkapasitet på lange kontrakter. Forutsigbarheten i inntjening og utbyttekapasitet, bør derfor være høy. For 2010 venter analytikerne et samlet utbytte på 6,5 prosent, i tillegg er det forventninger om stigende utbytte i årene fremover. Nils Petter Hollekim Ansvarlig forvalter ODIN Norden, ODIN Sverige og ODIN Eiendom balanse er sterk, og gir rom for gode utbytter. Protector har annonsert en utbyttepolitikk der de vil utbetale mellom fem og 15 prosent av selskapets solvenskapital. Analytikerne som følger selskapet forventer utbytte på én krone pr aksje for inntektsåret 2010. Det betyr en direkteavkastning på nærmere ti prosent. Tydelig fokus på utbytte Over tid kan utbytte utgjøre en stor del av en totalavkastningen ved investeringer i aksjer. Det ønsker undertegnede å utnytte til fulle. En rekke studier indikerer at porteføljer med en stor grad av selskaper som utbetaler høye utbytter, gir bedre avkastning enn markedet forøvrig. Selskapene er mindre volatile, og gir en bedre beskyttelse i perioder med fallende markeder. I tillegg er utbytteselskapene ofte lavt priset i forhold til inntjening og bokførte verdier. Du får med andre ord i både pose og sekk Avkastning hittil i år: ODIN Global: -1,8 % ODIN Global SMB: 0,0 % ODIN Maritim: 6,7 % ODIN Offshore: 2,5 % Kilde alle grafer: ODIN Forvaltning og OBI Det norske forsikringsselskapet Protector, som driver med sak- og eierskifteforsikring, er det siste eksempelet vi trekker frem i denne omgang. Protector har en stabil og forutsigbar inntjening, og virksomheten vokser med god lønnsomhet. Selskapets ODIN Eiendom: 1,8 % ODINs forvaltere Jarl Ulvin Alexandra Morris Truls Haugen Nils Petter Hollekim Lars Mohagen Oddbjørn Dybvad Vegard Søraunet Det er vel og bra å lese rapporter om ulike land og politiske endringer. Å se det med egne øyne gir enda bedre kunnskap og dypere forståelse. En viktig del av jobben til ODINs forvaltere består av å reise og besøke ulike markeder og selskaper. I samtaler med selskapenes ledelse får vi mer kunnskap og økt forståelse for selskapene og omgivelsene de opererer i. Slik kunnskap utgjør en viktig del av den totale analysen vi gjør på selskapene vi vurderer å investere i. Vi tror det er mulig å oppdage gode undervurderte selskaper, igjen og igjen selskaper vi tror blir «morgendagens vinnere». Helt siden ODIN ble etablert har vi fulgt samme investeringsfilosofi. Filosofien, kombinert med godt forvalterhåndverk, har gitt andelseierne i ODINs aksjefond høy meravkastning over mange år. Resultatene kan du selv se i avkastningsoversikten på neste side.

I MÅNEDENS TEMA I Andelen plassert i bolig og hytte Husholdningenes formue Bolig og hytte 63 % Bank 12 % Aksjefond 1 % Kollektiv pensjonssparing 14 % Direkteeide aksjer 4 % Annen finanssparing 6 % Aksjeandelen bør økes Nordmenn har størsteparten av formuen plassert i boligmarkedet. Likevel er det aksjemarkedet som synes å vekke størst bekymring. Det er litt rart. i skjelver av frykt for å sette av noen tusenlapper i aksjefond, men er uredde V når vi bruker tre millioner på å kjøpe en treroms etter ti minutter på visning, skrev journalist Hallgeir Kvadsheim i en kommentar i Dagbladet forleden. Kvadsheim, som også er kjent fra Luksusfellen på TV3, mener at vi har blitt fartsblinde i boligmarkedet. Nordmenn har en urealistisk tro på at boligprisene vil fortsette å stige fremover ikke nødvendigvis fordi realøkonomien tillater det, men fordi boligprisene «alltid» stiger. Å investere i noe kun fordi man er av den oppfatning at det «alltid» stiger, er selve definisjonen på en økonomisk boble. Vi skal ikke ta stilling til om det norske boligmarkedet er oppblåst eller ikke. Vi ønsker bare å påpeke at det er utviklingen i boligmarkedet som veier tyngst for folk flest. Frykten bør plasseres der den hører hjemme Lav forventet avkastning i bolig Diagrammet viser hvordan nordmenns bruttoformuer er gjennomsnittlig fordelt. Mest iøynefallende er boligandelen, dernest andelen som viser hvor mye vi har plassert i aksjefond. I følge Verdipapirfondenes forening (VFF), har den norske gjennomsnittshusholdningen plassert 35 000 kroner i aksjefond. Til sammenligning viser anslag fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at gjennomsnittshusholdningen har verdier for nærmere to millioner kroner i boligmarkedet. Kort fortalt betyr det at et fall på 20 prosent i aksjemarkedet vil redusere verdien av våre aksjefond med 7 000 kroner. Tilsvarende vil et fall i boligmarkedet på ti prosent, redusere verdien av våre boligformuer med 200 000 kroner. Hvis du i tillegg har 60 prosent belåning på boligen, forsvinner 25 prosent av egenkapitalen du har i bolig. Bolig = et sted å bo Siden den forrige bunnen i boligmarkedet ble passert tidlig på 90-tallet, har det vært høy verdistigning på bolig i Norge mye drevet av høy reallønnsvekst, tilflytning til storbyene, osv. Det betyr ikke det samme som at bolig er en spesielt lønnsom investering over tid. Den amerikanske økonomiprofessoren Robert Shiller, har med utgangspunkt i boligprisstatistikk fra 1890 og frem til i dag, slått fast at boligprisene over tid kun stiger marginalt mer enn inflasjonen (prisveksten). Også her hjemme har boligprisene over lang tid kun steget marginalt mer enn inflasjonen, i følge SSB. For så vidt ikke så rart, med tanke på at boliger over tid ikke skaper verdier. Dette betyr at vi antakelig bør tenke oss om opptil flere ganger før vi kjøper bolig som investering for eksempel utleiebolig. Bank = oppbevaring 12 prosent av nordmenns bruttoformue er plassert i banken. En stor andel av dette er trolig langsiktig sparing. I banken får du det som kalles risikofri rente det betyr at du kun bevarer kjøpekraften over tid. Vi kan tenke oss følgende eksempel: I dag har du råd til å kjøpe en liten VW Polo, men du velger heller å plassere pengene i banken, for å kunne kjøpe «storebroren» VW Golf om noen år. Siden du kun bevarer kjøpekraften i banken (avkastning tilsvarende inflasjonen), vil du selv etter mange års sparing «kun» ha en VW Polo innen rekkevidde. Og det er vel og merke hvis du har klart å plukke de beste bankene i hele spareperioden. Aksjefond = langsiktig sparing I ODIN mener vi at langsiktig sparing bør foretas der du kan forvente høyest avkastning over tid. Det betyr i aksjer. Historisk har aksjer gitt fire til seks prosentpoeng høyere årlig avkastning enn banksparing (før skatt). Det er ekstrabetalingen du kan forvente over tid ved å ta aktivt del i selskapenes verdiskapning. For de aller fleste er aksjefond den praktiske løsningen. Det er flere grunner til det: Det er enkelt og fleksibelt å spare i aksjefond. Du får tilgang til en bredt sammensatt portefølje. Aksjefond gir god forbrukerbeskyttelse. Ved å spare regelmessig i aksjefond oppnår du to ting: For det første øker forventet avkastning på din totale sparing/formue. For det annet reduserer du den skjeve eksponeringen mot bolig og bank. Hvis du i tillegg klarer å ha et langsiktig perspektiv på aksjefondssparingen, samtidig som du kjøper deg gradvis inn og selger deg gradvis ut, så har du selve oppskriften på god langsiktig sparing. Lav skatt i aksjefond Hovedgrunnen til å spare i aksjefond er mulighet for høy avkastning over tid. I tillegg er det to skattemessige forhold som påvirker hva du sitter igjen med i kroner og øre; utsatt skatt og skjermingsfradrag. Til forskjell fra banken, hvor du betaler skatt hvert år, betaler du først skatt i aksjefond når du selger andeler. I tillegg får du skjermingsfradrag, som gjør at deler av avkastningen blir skattefri. Med åtte prosent avkastning og en skjermingsrente på 3,6 prosent, blir den effektive skatten i aksjefond halvert i løpet av åtte år fra 28 til 14 prosent. Du kan lese mer om skatt i aksjefond på www.odinfond.no.

Avkastningsoversikt pr 31. januar 2010 Etableringsdato mnd. Hittil i år 12 mnd 3 år 5 år 10 år Siden etablering AKSJEFOND ODIN Norden 01.06.1990 VINX Benchmark Cap NOK NI ODIN Finland 27.12.1990 0,5 % 0,5 % 45,7 % -11,1 % 6,1 % 9,1 % 13,2 % 1,0 % 1,0 % 44,3 % -8,7 % 6,0 % 2,1 % 8,3 % 2,7 % 2,7 % 53,9 % -7,2 % 9,3 % 11,6 % 21,1 % OMX Helsinki Cap GI ODIN Norge 26.06.1992 Oslo Børs indeks (OSEFX) ODIN Sverige 31.10.1994 OMXSB Cap GI ODIN Europa 1 15.11.1999 MSCI Europe net Index USD ODIN Europa SMB 2 15.11.1999 MSCI Europe net Small Cap Index USD ODIN Global 3 15.11.1999 MSCI World Net Index ODIN Global SMB 4 15.11.1999 MSCI World Net Small Cap Index ODIN Maritim 31.10.1994 MSCI World Gross Marine Index ODIN Offshore 18.08.2000 Philadelphia Stock Exchange Oil Service Sector Index * ODIN Eiendom 24.08.2000 Carnegie Sweden Real Estate Index * 1,2 % 1,2 % 40,8 % -6,3 % 7,6 % 2,0 % 9,7 % 1,9 % 1,9 % 54,2 % -8,8 % 7,6 % 9,7 % 18,2 % -1,0 % -1,0 % 72,6 % -8,8 % 7,5 % 6,5 % 11,1 % 1,3 % 1,3 % 64,3 % -8,5 % 7,7 % 13,0 % 17,6 % -0,3 % -0,3 % 56,4 % -7,5 % 7,0 % 2,2 % 11,0 % -1,1 % -1,1 % 37,3 % -16,8 % 1,8 % -2,2 % -4,0 % -4,0 % 22,4 % -10,1 % 1,5 % -0,7 % 1,8 % 1,8 % 39,4 % -15,4 % 5,2 % 2,5 % 0,9 % 0,9 % 48,2 % -11,1 % 3,8 % 5,6 % -1,8 % -1,8 % 44,5 % -11,4 % -1,1 % -1,1 % -3,0 % -3,0 % 16,3 % -9,3 % 0,1 % -2,7 % 0,0 % 0,0 % 41,1 % -13,3 % -1,9 % 0,8 % -1,5 % -1,5 % 29,7 % -8,8 % 1,0 % 3,9 % 6,7 % 6,7 % 27,1 % -9,3 % 5,7 % 21,5 % 14,7 % 14,9 % 14,9 % 11,7 % -11,8 % 0,5 % 2,4 % 1,9 % 2,5 % 2,5 % 51,4 % -9,0 % 13,4 % 7,9 % -0,4 % -0,4 % 28,8 % -2,7 % 6,6 % -0,5 % 1,8 % 1,8 % 48,2 % -7,3 % 9,0 % 15,3 % -0,7 % -0,7 % 30,0 % -15,5 % 2,3 % 8,7 % 1) Fra 15.11.99 til 24.11.04 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Roburs Europafond. 2) Fra 15.11.99 til 24.11.04 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Roburs Småbolagsfond Europa. 3) Fra 15.11.99 til 12.06.07 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Templeton Global Fund A. 4) Fra 15.11.99 til 12.06.07 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Templeton Global Smaller Companies Fund. * Referanseindeksene er ikke justert for utbytte. FOND I FOND RENTEFOND mnd. Hittil i år 12 mnd 3 år 5 år 10 år ODIN Robur Øst-Europa *1 15.11.1999 5,4 % 5,4 % 99,1 % -8,9 % 10,2 % ODIN Templeton Emerging Markets 2 15.11.1999-4,2 % -4,2 % 47,5 % -2,9 % 7,6 % 1) MSCI EM Eastern Europe Gross Index USD 2) IFC Investable Composite Index * Referanseindeksen er justert for utbytte. Etableringsdato Etableringsdato ODIN Pengemarked 1 31.10.1994 ODIN Kort Obligasjon 2 31.10.1994 ODIN Obligasjon 3 28.03.1996 SpareBank 1 Pengemarked 4 11.03.2003 mnd. 0,3 % 0,3 % 0,7 % 0,3 % 12 mnd 3 år 5 år 3,6 % 4,7 % 3,7 % 3,8 % 5,1 % 3,8 % 5,8 % 6,1 % 4,0 % 3,7 % 4,8 % 3,7 % Siden etablering (p.a) Referanse Index (p.a) 10,8 % 13,3 % 4,3 % 5,7 % Siden etablering Yield Rente- * følsomhet* (p.a) Referanse Index (p.a) 2,3 % 0,2 3,4 % 4,7 % 2,9 % 0,9 5,4 % 5,4 % 3,5 % 2,7 5,3 % 5,7 % 2,3 % 0,2 3,5 % 3,3 % 1) og 4) Oslo Børs Statsobligasjons indeks 0,25(ST1X) 2) Oslo Børs Statsobligasjons Durasjon 1 (ST3X) 3) Oslo Børs Statsobligasjons Durasjon 3 (ST4X) * Tall pr 31.12.2009 For orden skyld: ODIN har i Hugin & Munin gjengitt kilder som vurderes som pålitelige. ODIN kan imidlertid ikke garantere at informasjonen fra kildene hverken er presis eller komplett. Uttalelser i denne Hugin & Munin reflekterer ODINs markedssyn på det tidspunktet Hugin & Munin ble utarbeidet. Ansatte i ODIN Forvaltning kan handle for egen regning i flere typer finansielle instrumenter. Dette innebærer at ansatte i ODIN Forvaltning kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i Hugin & Munin, samt andeler i ODINs verdipapirfond. Ansattes egenhandel skal skje i henhold til ODIN Forvaltning AS sine interne retningslinjer for ansattes egenhandel som er utarbeidet i henhold til verdipapir handel loven og Verdipapirfondenes Forening sin bransjestandard. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

ODINs aksjefond ODIN har elleve egenforvaltede aksjefond. Disse kan deles inn i tre grupper: med brede mandat, landfond og bransjefond med brede mandat: ODIN Global ODIN Global SMB ODIN Europa ODIN Europa SMB ODIN Norden Landfond: ODIN Norge ODIN Sverige ODIN Finland Bransjefond: ODIN Offshore ODIN Maritim ODIN Eiendom I ODIN har vi én enkel tommelfingerregel for når du bør investere i aksjefond: Når du har råd. Det høres kanskje enkelt ut, men prøver du å treffe midlertidige bunner og topper, er sjansen stor for å mislykkes. Vår anbefaling er heller å spare over tid i en spareavtale, og innløse over tid med en uttaksavtale. Hvor mye du plasserer, hvor lenge du sparer, aksjemarkedets utvikling og forvalters dyktighet er forhold som avgjør hva du sitter igjen med i kroner og øre i aksjefond. Med en spareavtale dukker det opp ytterligere ett poeng nemlig hvordan du sparer. Valg av fond Hovedgrunnen til å spare i aksjefond er at du skal få høyere avkastning på sparepengene dine enn du ellers ville fått. Sparing i aksjefond gir over tid en høyere forventet avkastning enn for eksempel banksparing. Men, du må være klar over at verdien på plasseringen vil svinge i takt med aksjene fondet har investert i. Historisk har langsiktige plasseringer i aksjemarkedet gitt en årlig meravkastning på fire til seks prosentpoeng i forhold til tradisjonell banksparing. Vi anbefaler en tidshorisont på minimum fem år ved sparing i aksjefond. Dersom du kun skal ha én spareavtale, eller kun én investering i ett fond, foreslår vi et av våre fond med bredt investeringsmandat. Disse kan investere i flere markeder, uavhengig av selskapenes størrelse og bransjetilknytning. et med det bredeste mandatet blant ODINs elleve aksjefond er ODIN Global. Det finnes imidlertid mange grunner til å plassere i flere av våre aksjefond. Du kan lese mer om ODINs ulike aksjefond på www.odinfond.no. ODINs aksjefond kjøper du enten som en engangsplassering eller som spareavtale. Minste engangsbeløp er 3 000 kroner, mens minste beløp ved en spareavtale er 300 kroner. Ved å kjøpe litt etter litt går du hverken inn på topp eller bunn med alle pengene og du kjøper flere andeler for det samme beløpet når markedet faller. Disse «ekstra» andelene nyter du godt av når aksjekursene igjen stiger. Kjøp av fond Første gang du tegner (kjøper) andeler i ODINs fond, må gjøres skriftlig. Du kan skrive ut blankett for engangstegning og spareavtale fra www.odinfond.no, eller bestille blankettene via ODINs kunde og distributørservice på telefon 22 01 02 04. Som andelseier i ODINs fond kan du kjøpe og selge andeler, samt opprette spareavtaler via internett «Dine» (VPS Investortjeneste). Skal du starte en uttaksavtale eller endre på en eksisterende spareavtale, må dette gjøres skriftlig på egen blankett. Ferdig utfylt blankett sendes pr post eller via faks 22 01 02 01. Husk rett kopi av godkjent legitimasjon (sertifikat, pass eller bankkort). Har du spørsmål rundt kjøp av andeler, ta kontakt med ODIN på telefon 22 01 02 04. www.odinfond.no ODIN Forvaltning AS. Dronning Mauds gate 11, 0250 Oslo, P.O. Box 1771 Vika, 0122 Oslo Tlf: 22 01 02 03 Faks: 22 01 02 01 E-post: kundeservice@odinfond.no Webadresse: www.odinfond.no Organisasjonsnummer: NO 957 486 657 Selskapet er heleid av SpareBank 1 Gruppen AS