BESTANDSPLAN FOR ELG I HEMNE KOMMUNE

BESTANDSPLAN FOR ELG I HEMNE KOMMUNE Avtaleparter Kommune: Hemne kommune Vald: Dpo 1 Hollamarka og Roberget Dpo 2 Vinje Storviltområde Dpo 3 Driftsplanområde Vest Dpo 4 Hellandsjøen og omegn Bestandsplanperiode: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2015-2017

Innhold Innhold Innledning Bakgrunn Bestandsplanområde Tidsrom for planen Formål Administrasjon 4 Arbeidsoppgaver. 4 Mål 5 Målsetting Tiltak...6 Avskytningsplan og rammer Rammer. 7 Organisering Reaksjoner 8 Vedlegg 9 Vedtekter for Hemne Hjorteviltråd... Statistikker 2 Innledning Bakgrunn Hemne Hjorteviltråd ble stifta 26.03 2015 som et samarbeidsorgan for rettighetshavere for hjortevilt i Hemne kommune. Det er valda som er medlemmer i Hemne Hjorteviltråd og styret består av lederen og et styremedlem fra de ulike valda (se vedlagte vedtekter for Hemne Hjorteviltråd).

I 2012 ble Hjorteviltforskrifta i Norge endra slik at et vald må dekke minst 20 ganger minsteareal for å kunne få bestandsplan for vedkommende art. I Hemne er minstearealet for elg 8000 daa, noe som betyr at et vald må dekke minst 160 000 daa for å kunne få godkjent en bestandsplan. Dette betyr at ingen vald pr i dag i seg selv er store nok til å kunne få godkjent en egen bestandsplan for elg. Ved endringene i Hjorteviltforskrifta i 2012 ble det imidlertid innført en mulighet til å lage bestandsplanområder, som skal være et samarbeid mellom flere vald om felles bestandsplaner for en eller flere hjorteviltarter. På denne måten slipper man å danne nye og større vald for å kunne lage bestandsplaner for et gitt område, men heller at etablerte vald kan samarbeide om å lage en felles bestandsplan. I denne forbindelse fungerer Hemne hjorteviltråd som et bestandsplanområde for elg for medlemsvalda. Denne planen er den første ordinære bestandsplanen for elg som er felles for Hemne og ble vedtatt av Hemne hjorteviltråd i 2015. Bestandsplanområde Hemne Hjorteviltråd fungerer som et bestandsplanområde for elg for 4 vald i Hemne kommune (tabell 1). Totalt tellende areal for bestandsplanområdet er beregnet til 410 836 daa. Tabell 1. Oversikt på vald med areal (daa) i Hemne hjorteviltråd. Valdnr Valdnavn Areal (daa) 1 Hollamarka og Roberget 126 686 2 Vinje Storviltområde 67 650 3 Driftsplanområdet Vest 122 220 4 Hellandsjøen og omegn 94 280

Bestandsplan for elg for 2015-2017 Tidsrom for planen Bestandsplanens virketid er fra jaktåret 2015 til og med jaktåret 2017. 3 Formål Hemne Bestandsplanområde er et samarbeidsorgan mellom vald i Hemne kommune, som skal samarbeide om forvaltningen av elg i kommunen. Forvaltningen skal være bærekraftig og

i tråd med offentlige lover og retningslinjer, og i samsvar med kommunale mål for elgforvaltningen. Administrasjon Bestandsplanområdet administreres av Hemne Hjorteviltråd og etter vedtekter for Hjorteviltrådet. ( Vedtekter vedlegges ) Arbeidsoppgaver Hemne Hjorteviltråd Hjorteviltrådet har ansvaret for utarbeidelse av bestandsplan, og ellers oppgaver nevnt under 2 i vedtektene for hjorteviltrådet. Driftsplanområdene Påse at jaktfeltene fører sett og skutt digitalt og at dette er ført inn innen første i hver måned. Leverer kjever til fastsatt tid. Innlevering av fellingsrapport til kommunen og Hemne hjorteviltråd til fastsatt tid. Ved jakt som medfører feilskyting skal leder for Hemne hjorteviltråd varsles. Påse at nedklassifiserte dyr blir veid korrekt av driftsplanområdene. Jaktfelt Ved pliktig ettersøk der dyret ikke blir funnet skal kommunen og grunneier varsles. Ved all jakt som medfører feilskyting skal leder for valdet varsles. Innlevering av fellingsrapport til leder for bestandsplanområdet til fastsatt tid. Innlevering av kjever til kommunen skal skje senest 14 dager etter siste elgjaktdag. Ved sam-jakt utover valdgrensene må jaktfelt som ønsker dette ordne med en skriftlig samarbeidsavtale som beskriver samarbeidet. Den må underskrives av grunneier eller grunneierrepresentant for jaktfeltene, jf 18 i hjorteviltforskriften. Avtalen skal godkjennes av involverte driftsplanområder og sendes hjorteviltrådet. Sørge for å varsle kontrollørene i driftsplanområdet for veiing av nedklassifiserte dyr. 4 Mål:

Målsettinger for Norge Elgbestanden skal stabiliseres på et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandens kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer. Elgbestanden skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon Elgbestanden skal ikke representere en trussel mot biologisk mangfold. Elgbestanden skal gi best mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting. Forvaltningen av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre elgens krav til kvalitet og både lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv. Elgens helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. Det skal tilrettelegges for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som både gir et godt tilbud av elgjakt til befolkningen og som minimaliserer konfliktene med andre brukere av jaktfeltene. Målsetninger for Aure, Halsa og Hemne Elgstammen skal forvaltes bærekraftig i et langsiktig perspektiv ut fra hensyn til biologiske prosesser, ressursgrunnlag og størrelser bidra til å sikre vitale og produktive individer ut fra lokale forutsetninger. Øke antall produksjonsdyr og ta vare på de største produksjonsdyra. En høyere bestandstetthet innen samarbeidsområdet, med en avskytning på over 100 dyr i året. Snu den negative vektutviklingen på kalv og ungdyr. Antall døde dyr i trafikken skal normalt ikke overstige 5% på årsbasis av felte dyr på kommunenivå. I sett elgmaterialet skal sett kalv pr. kalvku overstige 1,25:1 I sett elgmaterialet skal sett elg pr. jegerdag ligge mellom 0,2 og 0,5 på vald og bestandsplannivå. I sett elgmaterialet skal sett ku : okse-forholdet være lavere enn 2 : 1 Målsetninger for Bestandsplanområdet Dagens bestand av elg er forholdsvis like i driftsplanområdene 1,2 og 3, mens driftsplanområdet 4 har hatt en lav avskyting de siste årene. Elgstammen skal forvaltes bærekraftig i et langsiktig perspektiv ut fra hensyn til biologiske prosesser, ressursgrunnlag og størrelser bidra til å sikre vitale og produktive individer ut fra lokale forutsetninger. Elgbestanden ønskes økt og skal stabiliseres på et slikt nivå at en kan foreta et årlig uttak på 50 55 dyr på sikt. Ta vare på store produksjonsdyr av begge kjønn. Snu den negative vektutviklingen på kalv og ungdyr. 5 Tiltak

Tiltak fra de Interkommunale målsetninger Ta vare på store produksjonsdyr. For å få mest mulig kunnskap om stammesammensetningen skal sett elg brukes av valdene/jaktfelt. Ha fokus på å ta ut små dyr da disse kommer sent i produksjon og produserer overvekt av hodyr og avkommet forblir små. Bestandsplanene bør i større grad dekke årsleveområdene enn det som er tilfelle i dag. Øke kunnskapen om forvaltningen, beitegrunnlag, trekkveier o.l Fellingsprosenten skal minimum være 75 % pr år på vald og bestandsplannivå. Anbefalte grenseverdier for beskatning av ulike kategorier dyr i bestandsplanene: kalv Eldre ku og 1 1/5 årig ku Eldre okse og 1 1/5 årig okse 50 70 % 15 25 % 15-25 % Tiltak for Bestandsplanområdet Redusere totaluttaket av dyr. Ha kjønns og alderssammensetningen på uttaket jevnere fordelt. Med høyt uttak av unge dyr. Ta vare på eldre og store produksjonsdyr av begge kjønn. Området ser det ikke som avvik om fellingsprosenten blir under 75 Avskytningsplan Kalv Kvige Eldre ku Ung okse Eldre okse 15 % 5 % 25 % 15 % 40 % 20 % 40 % Begrunnelse for avvik fra den kommunale planen Det er enighet i styret om at elgbestanden i hele bestandsplanområdet er for lav til å innfri overordnede målsetninger. Det søkes derfor om reduksjon av prosenten for «eldre ku» i denne planperioden, slik at muligheten for å oppnå ønsket bestand økes. Den 5-prosenten er flyttet til «ung okse». Rammer Rammer for fordeling av kvoter mellom valda Utdeling av kvoter av elg mellom valda i planperioden blir basert på en kombinasjon av bestandstetthet og areal. Planlagt intern fordeling av kvote(totalt antall dyr)i planperioden er vist i tabell 2. Styret i driftsplanområdene er ansvarlig for tildeling av kvote til jaktfeltene. Etter skriftlig søknad fra et eller flere av valda i styret i Hemne hjorteviltråd, kan det søkes om overføring eller bytting av kvote mellom vald hvis de impliserte valda er enige om dette.

6 Tabell 2. Kvote (antall elg) fordelt etter vald i Hemne hjorteviltråd pr år og totalt for hele planperioden 2015-2017. Vald Areal Årlig kvote Totalt 3 år Hollamarka og Roberget 126 686 13 39 Vinje storviltområde 67 650 8 24 Driftsplanområdet Vest 122 220 13 39 Hellandsjøen og omegn 94 280 7 21 Sum 410 836 41 123 Holla Roberget Dyrekategori 2015 2016 2017 Kalv 5 6 5 Kvige 2 2 2 Ku 0 0 0 Eldre okse 2 2 2 Okse 1,5 år 4 3 4 Sum 13 13 13 Hellandsjøen og omegn Dyrekategori 2015 2016 2017 Kalv 2 2 2 Kvige 1 1 1 Ku 1 1 1 Eldre okse 1 1 1 Okse 1,5 år 2 2 2 Sum 7 7 7 Driftsplanområde Vest Dyrekategori 2015 2016 2017 Kalv 5 5 5 Kvige 2 2 2 Ku 1 1 1 Eldre okse 2 2 2 Okse 1,5 år 3 3 3 Sum 13 13 13 Vinje Storviltområde Dyrekategori 2015 2016 2017 Kalv 4 3 3 Kvige 1 1 2 Ku 0 0 0 Eldre okse 1 2 1 Okse 1,5 år 2 2 2 Sum 8 8 8

Rammer for avskyting i planperioden Det betales fellingsavgift for kalv men den refunderes når dyret er under 35 kilo. For 1,5 åringer under 90 kg for ku, og 100 kg for okse betales fellingsavgift tilsvarende kalv. Den rapporteres som 1,5 åring. Dyr som har skade, feil eller sykdom før det er påskutt og felt, skal vurderes enkeltvis av kommunen. Kalv bør ikke skytes i stedet for voksent dyr. Det anmodes om bare å skyte kalv når kua kommer med tvillinger. Nedklassifiserte dyr skal føres på sett elg skjema og rapporteres i den klassen de egentlig hører til. Alle dyr som skal nedklassifiseres må veies av kontrollører utnevnt av driftsplanområdene, innen to dager etter felling. Hvis det er skjært bort kjøtt etter skuddsår el. så skal det legges til et skjønnsmessig tillegg. Rammer for feilskyting All feilskyting skal så langt det er mulig rettes opp mot forrige eller neste års kvote i jaktfeltet. Hvis det må byttes skal det først og fremst byttes innenfor driftsplanområdet, og deretter innenfor bestandsplanområdet. Ved skyting av dyr som jaktfeltet ikke har tildelt gis dyret til et jaktfelt innenfor valdgrensene til feilskytingen. Trekkes av kvote til jaktfeltet som får det tildelt. Er det ingen som har den type dyr det gjelder igjen på sin kvote innenfor valdet, kontaktes hjorteviltrådets leder, og det feilskutte dyret skal så langt det er mulig gis bort til et jaktfelt som har igjen på sin kvote. Trekkes av kvote til jaktfeltet som får det tildelt. Er det ingen som vil ta imot det feilskutte dyret, skal det gis bort ved loddtrekning til de jaktfelt som har igjen på sin kvote. Trekkes av kvote til jaktfeltet som får det tildelt. Ved skyting av dyr som det ikke er noen igjen av på treårsperioden,betales en kilopris på kr 70 fra første kilo, og dyret inndras til inntekt for bestandsplanområdet som fordeler beløpet mellom driftsplanområdene. 7

Organisering Kontaktperson for valda. Alle valda skal ha kontaktpersoner som styret i Hemne hjorteviltråd (og kommunen) skal kunne forholde seg til. Endringer skal rapporteres til styret. Hvis ikke annet er oppgitt eller rapportert så er disse kontaktpersonene lederne i de ulike valdene som også utgjør styret i Hemne hjorteviltråd. Rapportering, tidsfrister og ansvarlige Ulike tidsfrister og ansvarlige for arbeidet i Hemne hjorteviltråd er oppsummert i tabell 3 Mangler på rapporteringer kan føre til trekk i neste års kvote. Tabell 3. Følgende tidsfrister gjelder for ulike oppgaver i Hemne hjorteviltråd Oppgaver: Frist: Ansvar: Rapportering til Hemne kommune; 14 dager etter siste elgjaktdag Ansvarlig i det enkelte valdet felte og sette dyr og innlevering av kjever Betaling av fellingsavgift til det Etter kommunens oppsatte frist Ansvarlig i det enkelte valdet kommunale viltfondet Endringer av leder i jaktfelt 1.juli Ansvarlig i det enkelte valdet Endelig fordeling av kvoter til de 15. juni Hemne kommune ulike valda Endringer av bestandsplana 1. mai Årsmøte/styret Revidering av bestandsplana 1. mai Årsmøte/styret Reaksjoner ovenfor vald som ikke følger planens regelverk styret kan trekke dyr fra kvoten for neste jaktår. 8

VEDTEKTER FOR HEMNE HJORTEVILTRÅD Vedtatt: 26.03. 2015 1 Organisasjon/medlemskap Hemne Hjorteviltråd er et samarbeidsorgan bestående av Hollamarka/Roberget utmarkslag, Vinje Storviltområde, Driftsplanområde Vest og Hellandsjøen og omegn utmarkslag. Andre lag og organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til utmark kan bli tatt inn på sikt. Hemne Hjorteviltråd fungerer som bestandsplanområde for elg. 2 Formål og arbeidsfelt Hjorteviltrådet skal: Tjene valda på en best mulig måte, innenfor rammene av forsvarlig og god ressursutnytting i tråd med de til enhver tid vedtatte planer. Løse felles frivillige oppgaver og oppgaver hjemlet i lov på en måte som best mulig ivaretar medlemmenes interesser. Skape kontakt mellom valda og være et forum for erfaringsutveksling, ideer, spørsmål, problemer og samarbeidsoppgaver. Ta opp saker av forvaltningsmessig og næringsmessig art som angår valda. Være valdas felles talerør overfor offentlig forvaltning og organisasjoner i saker som angår hjorteviltforvaltningen. Forvalte hjorteviltressursen og ivareta rettighetshavernes interesser. Være behjelpelig med å organisere eller omorganisere valda etter behov. Ved evt. uoverensstemmelser mellom valda, skal Hemne Hjorteviltråd bistå i å finne løsninger og oppnå enighet. Arbeide med motivasjon og faglig oppdatering av tillitsvalgte og ressurspersoner. Utarbeide bestandsplan for elg innen området og fordele kvote ut til de respektive valda. Deltakelse i Hemne Hjorteviltråd medfører ikke at valda gir fra seg disposisjonsretten over jakt eller andre grunneierrettigheter innenfor valdas område. 3 Forretningsforhold Hemne Hjorteviltråd forpliktes av lederen sammen med ett av de øvrige styremedlemmene. Hemne Hjorteviltråd kan gi lederen handelsfullmakt. 4 Administrasjon og styret Styret består av leder og ett styremedlem i de valda som er medlem i Hemne Hjorteviltråd. Styret fordeler styreoppgavene seg i mellom (styret velger selv leder, nestleder, sekretær og kasserer). Vedtak som fattes skal forsøkes å være enstemmige. Hvert medlem har en stemme.

Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av styrets medlemmer er tilstede Styret holder møter så ofte lederen eller styremedlemmer finner det nødvendig. Styret leder rådets virksomhet i tråd med vedtekter og årsmøtets beslutninger. Innkalling skjer, så sant det er mulig, med minst en ukes varsel. Det skal føres protokoll over styrets forhandlinger. Styret velger representant og vara til det interkommunale utmarksrådet. 5 Årsmøtet Årsmøtet er Hjorteviltrådets øverste myndighet. Årsmøtet holdes hvert år innen utgangen av april måned. Hvert vald kan sende inntil 5 delegater på årsmøtet (inkludert valdleder). Saker som ønskes behandlet på årsmøtet må være styret i hende innen 15. mars. Innkallingen til årsmøtet skal skje skriftlig med minst 2 ukers varsel. Saksliste skal følge innkallingen. Årsmøtet skal: 1. Godkjenne innkalling og saksliste. 2. Velge møteleder. 3. Velge to personer som underskriver protokollen. 4. Behandle årsmelding og evt. regnskap. 5. Behandle bestandsplan for elg. 6. Behandle arbeidsplan og evt. budsjett for kommende driftsår. Alle vedtak skjer med vanlig flertall. Ekstraordinært årsmøte holdes når styret eller minst 2 av valda forlanger det. Det skal føres protokoll over årsmøtets forhandlinger. 6 Økonomi Hjorteviltrådet skal forvalte minst mulig penger. Mindre utgifter, som f.eks. kostnader vedr. årsmøte, fordeles likt mellom valdene. Regnskaps og arbeidsåret følger årsmøte-syklusen. Kostnader til drift av hjorteviltrådet kan dekkes gjennom medlemskontingent fra valda, tilskudd fra viltfondet og evt. andre midler. Oppgaver som ønskes løst felles for alle lagene, finansieres gjennom bevilgninger fra de enkelte lag eller gjennom egne tilskuddssøknader. Det utbetales ikke godtgjørelse til styremedlemmene i hjorteviltrådet. 7 Vedtektsendringer Vedtektsendringer kan foretas av årsmøtet med vanlig flertall. 8 Utmelding Varsel om utmelding fra Hjorteviltrådet må sendes skriftlig til styret minst 1 år før gjeldende bestandsplan utløper. 9 Oppløsning Oppløsning av Hemne Hjorteviltråd kan besluttes med 2/3 flertall på et årsmøte etter at det har vært foreslått for foregående ordinære årsmøtet.

STIFTELSESDOKUMENT HEMNE HJORTEVILTRÅD Følgende vald i Hemne har den 26.mars 2015 meldt seg inn i Hemne Hjorteviltråd gjennom underskrift av sine ledere: Driftsplanområde 1, Hollamarka og Roberget utmarkslag v/leder Håvard M. Vassli Vinje Storviltområde v/leder Kjell Hovde Driftsplanområde Vest v/leder Kolbjørn Skogrand Hellandsjøen og omegn utmarkslag v/leder Nils H. Snekvik Hemne Hjorteviltråd sine vedtekter er grunnlaget for stiftelsen av rådet, og formål og oppgaver er definert i vedtektene. Vedtektene følger på side 2-3 i stiftelsesdokumentet.

Fellingsstatistikk ELG DPO Jaktvald Tildelt Felt Fell.% Felt Felt Felt Felt nr 2014 2014 2014 2013 2012 2011 2010 1 Holla/Roberget 16 12 75 10 12 12 14 2 Vinje 11 7 63,6 7 10 16 15 3 Vest 15 10 66,7 9 9 16 13 4 Hellandsjøen 6 2 33,3 2 0 7 9 SUM 48 31 64,6 28 31 51 51

1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall Tildelt og felt elg - Hemne kommune 1985-2014 90 80 70 60 50 40 49 52 52 54 54 63 42 69 44 72 49 74 45 79 46 76 76 49 52 75 53 80 80 80 60 54 47 81 45 69 69 69 44 41 42 70 38 68 68 68 56 51 41 74 74 74 56 51 51 67 45 48 30 23 24 29 25 32 31 28 31 20 10 0 År Tildelt Felt

% 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Prosentvis avskyting elg, fordelt på kjønn. Hemne totalt 5 0 8 12 13 12 9 8 4 0 14 18 16 18 11 26 25 0 7 20 16 7 25 23 13 5 20 25 7 12 16 13 4 9 10 2 24 22 11 19 8 10 13 21 42 18 29 17 21 22 24 23 21 21 36 40 22 23 29 20 25 24 26 25 29 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 År Eldre ho Eldre hann 1 1/2 år ho 1 1/2 år hann Kalv ho Kalv Hann Fellingsstatistikk elg 2014 pr Driftsplanområde Voksne hanndyr Voksne hodyr Kalv fellings- DPO hann>2,5 hann1,5 ho>2,5 ho1,5 hann0,5 ho0,5 sum % 1 Tildelt 5 1 10 16 1 Felt 2 1 0 0 4 5 12 75,0 2 Tildelt 4 1 6 11 2 Felt 1 1 0 0 3 2 7 63,6 3 Tildelt 5 1 9 15 3 Felt 2 2 0 0 1 5 10 66,7 4 Tildelt 1 0 5 6 4 Felt 0 0 0 0 1 1 2 33,3 Sum Tildelt 15 3 30 48 Sum Felt 5 4 0 0 9 13 31 64,6

Resultater etter sett-elg registreringer 2012 2014. Sett elg pr. jegerdag Sett dyr per jegerdag viser den relative utviklingen i bestandsstørrelse over tid. Den sier imidlertid ikke noe om den faktiske bestandsstørrelsen. Samme verdi i to ulike områder kan tilsvare ulik tetthet som følge av ulike observasjonsforhold og jaktmetoder (delmål i felles forvaltningsplan => 0,2-0,5 på vald- og bestandsplannivå) Sett elg pr. jegertime

Sett dyr per jegertime viser den relative utviklingen i bestandsstørrelse over tid. Den sier imidlertid ikke noe om den faktiske bestandsstørrelsen. Det er en forutsetning at data blir lagt inn per dag for å få ut denne indeksen. Samme verdi i to ulike områder kan tilsvare ulik tetthet som følge av ulike observasjonsforhold og jaktmetoder. Sett ku pr. okse Sett ku per okse viser utviklingen i kjønnssammensetningen for dyr som er eldre enn ett år. Indeksen kan avvike noe fra kjønnssammensetning i bestanden fordi sannsynligheten for å oppdage ku og okse kan være ulik (delmål i felles forvaltningsplan => lavere enn 2:1) Sett kalv pr. ku Sett kalv per ku viser utviklingen i rekrutteringen av kalv til bestanden. Rekruttering av kalv kan påvirkes av mange faktorer. I tillegg til klimatiske forhold er alder på kyrne i bestanden viktig for rekruttering av kalv. Sett kalv pr. kalvku Sett kalv per kalvku (tvillingraten) viser hyppigheten av tvillinger i bestanden. Tvillingraten vil også påvirkes av kyrenes alderssammensetning fordi sannsynligheten for å få tvillinger er størst for kyr over 4-5 år. Indeksen kan variere mellom 1-2, hvor 1 betyr at ingen kyr har blitt observert med tvillinger, mens 2 betyr at alle kalveførende kyr har blitt observert med tvillinger (delmål i felles forvaltningsplan => 1,25:1)

Andel kyr med kalv Andel kyr med kalv viser hvor stor prosent av kyrne som er observert med kalv. Sette elg Tallene viser hvor mange dyr i de ulike kategoriene som er observert under ordinær jakt. Bestandsutvikling Tabellen viser ulike indekser utledet fra sett elg-data og sier noe om utviklingen i bestandens størrelse, kjønnssammensetning og reproduksjon, samt jakttrykket på ulike kategorier dyr. Indeksene har vist seg å gi et godt bilde på utviklingen innen et område over tid, men er ikke nødvendigvis sammenlignbare mellom områder. Årsaken til dette er for eksempel ulike observasjonsforhold og jaktmetoder.