Hvordan fungerer skadefellingsordningen og tidlig jaktstart på grågås? Gir de endringer i gåsas atferd, og gjør jakta vanskeligere? av Arne Follestad, NINA Kristiansund 28. oktober 216 Foto: Jan Rabben
Tidligere et kjært vårtegn, men med slike flokker på vei inn mot dyrket mark, har grågåsa blitt et problem for mange bønder. Men, de gir også mange muligheter for jakt. Skal vi forvaltes grågåsa som et problem eller en ressurs? Foto: Jan Ove Gjershaug (tatt på Ørlandet)
Jakt, tidligjakt, skadefelling, eggsanking, eggpunktering Miljødirektoratet: Bestander skal fortrinnsvis reguleres gjennom jakt. Tidlig jaktstart: Kan søke om inntil 15 dager tidligere jaktstart når det foreligger en godkjent forvaltningsplan. Skadefelling: Skal felle skadegjørende individer, andre tiltak skal være prøvd, skal IKKE benyttes for å redusere en bestand. Eggsanking: Er tillatt for grunneier inntil en viss dato, men kan søke om en forlengelse. Eggpunktering: Brukes nå fortrinnsvis på Østlandet for å redusere antall unger som klekkes ut. Nytt begrep: Reduksjonsfelling?
Mange faktorer påvirker gåsejakta Naturlige endringer / variasjoner - Ålegraset forsvant gåsa tok i bruk dyrket mark - Variasjoner i værforholdene og hvor mange som raster - Endringer i trekktider behov for stadig tidligere jaktstart - Endringer i trekkruter - Endringer i mytebestanden - Endringer i atferd snar til å tilpasse seg Jakta i seg selv - og skadefelling? - Skremmer gåsa sørover utløser tidlig trekk? - Skadefelling også på våren? - Jakt fra dag 1 gjessene begynner å komme inn? - Skyting på lange hold ødelegger for hverandre (har bedret seg )
Hvor mye grågås skytes i Norge? 2 15 1 5 Ny jaktstatistikk 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 21 215 Hvorfor felles det ikke flere gjess? - Gjessene har trukket sørover før jakta starter - Få dager å jakte på før gjessene stikker av. - Dårlig organisering av den tidlige jaktstarten: Uten salg av jaktkort må jegerne spørre seg frem hos grunneiere for å få jakte på innmark. Etter et par-tre avslag har mange fått nok... - Mye skadefelling kan ødelegge for jakta. - Jakta starter nå i sommerferien for mange - Flere synes nå å prioritere rådyr- og hjortejakta Fellingsstatistikken viser at det nå felles rundt 19. grågjess i Norge hvert år. Med en høstbestand før jakt på grovt anslått 13., kanskje mer, burde det ha blitt skutt langt flere gjess i Norge for å holde bestanden stabil. Erfaringer fra andre arter tilsier at vi burde felle over 4. gjess hvert år. Så vi har mye å gå på! Men blir alle skadegjessene rapportert inn?
Antall skutte grågjess Hvor jaktes det grågås i Norge Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane 25-29 21-214 3 25 2 Hordaland Rogaland Vest-Agder 15 Aust-Agder Telemark Vestfold 1 Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 5 Vest-Agder Rogaland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland 5 1 15 2 25 Antall felte grågjess
To "typer" grågås Grågåsa blir forplantningsdyktig etter 2-3 år. Vi skiller derfor ofte mellom to grupper av gjess: Hekkende gjess: Familier med unger (= kull). Holder seg nær hekkestedet hele sommeren Ikke-hekkende gjess: Ungfugler pluss eldre fugler som har mislyktes med hekkingen dette året. Trekker til spesielle områder for å skifte fjær. De kan trekke tilbake til sine hekkeområder når de blir flygedyktige (returtrekk).
Aldersbestemming Voksendrakt Tverre fjærbremmer på vinge og rygg Årsunge skifter til voksendrakt senere på høsten Avrundede fjærbremmer
Aldersbestemming skille mellom ettårige og eldre Bilder sendt inn som dokumentasjon på alderssammensetning. Ut fra bukfjærene (t.v.) er det bare de to t.v. som ut fra antall svarte fjær er voksne gjess. Nr. 4 fra venstre har noen få svarte, som indikerer at den ikke er årsunge. Ut fra ryggfjærene (t.h.) ser vi at det bare er den i midten som er årsunge. Konklusjonen på dette er at bildene viser fra venstre to eldre gjess, en årsunge og to ungfugler (sannsynligvis er begge ett-åringer).
Halsmerking - god metode - mange observasjoner - men svært få ble skutt i Norge!! Antall halsmerkede ikke-hekkende grågjess merket i Norge 1988 og senere sett igjen i utlandet Lokalitet Ring- Sett utenlands merket N % Froan 6 58 97 Vikna 56 56 1 Hortavær 18 18 1 Horsvær 22 22 1 Onsteinen 3 27 9 Vega 47 44 94 Sum 233 225 97
Mytende grågjess er sårbare Eneste norske eksempel på at forstyrrelser har fått fugler til å skifte oppholdssted. I 26 ble det etablert to anlegg for laks midt i myteområdet i SV-Smøla. Viktige myteområder for grågås i Møre og Romsdal Antall mytende grågås i Smøla (rødt) og Grip/Inngripan (oransje) i perioden 1985-213. Mytende grågjess på Grasøyane i Ulstein kommune og på Romsdalskysten.
Endringer i årsrytmen på tre uker forskyver tidspunktet for beiteskader og jakttida 1.4. Første observasjon om våren på Vega R² =,68 5.4. 31.3. 26.3. 21.3. 16.3. 11.3. 6.3. Foto: Per Jordhøy 1.3. 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 21 215
Kumulativ antall halsringer sett (i %) Endringer i trekktid basert på observasjoner av halsringer 1 8 6 1994-1995 1996-1997 4 1998-1999 2-21 2 22-23 24 211-212
Tidlig jaktstart - begrunnet ut fra flere intensjoner med den: Gjøre bondejakta åpen for alle, og bedre regulert Tidligjakta kan derfor sees som et alternativ til skadefellingen som før var lite regulert. Begrense skadeomfanget på dyrket mark Øke jaktuttaket før mange av gjessene trekker sørover Øke jaktuttaket av ikke-hekkende gjess * Øke jaktuttaket ved at jakta kan foregå over en lengre periode Vi har lykkes med mye av dette, bortsett fra at mange jegerne ikke jakter så lenge at det siste punktet har betydd noe. * Etisk aspekt som i elgjakta: Der skyter du ikke kalven fra kua
Fjærskiftet en sårbar og energikrevende periode hva kan det bety for jakta? I løpet av 3-4 uker taper gjess som myter i Vega ca. 1 kg i vekt (ca. 25 %). Mye av dette må de ta igjen før trekket sørover beiter nå mye på dyrket mark, mens de før 198 beitet mye på ålegress. Gjessene er svært sårbare i mytetida ettersom de ikke kan rømme unna en fare ved å fly. De kommer på dyrket mark i siste halvdel av juli. Men mange er langt fra fullt flygedyktige. Og verre for jegeren: de er fortsatt svært sky og lettskremte. De kan derfor vise stor forskjell i atferd om du jakter i slutten av juli eller i september/oktober! Vekt (gram) 5 4 3 Unge hanner Unge hunner 2 5 1 15 2 Lengde av 3. handsvingfjær (mm)
Ålegraset viktig mat for andefugler Før 198 ble det jaktet mest gås langs sjøkanten i bukter og våger på Smøla, til langt ut i september og godt inn i oktober. Ålegraset forsvant på Smøla rundt 198 Gjessene begynte å trekke opp på dyrket mark, noe som ga flere muligheten til å jakte på dem Klager over beiteskader og at gjessene trakk sørover før jakta begynte Smøla fikk starte jakta 1. august i 1982, uten bruk av friområder og døgnbegrensning
Litt myteknusing «Alle» påstår at når jakta starter på Smøla, trekker gåsa sørover. Første jaktdag er det mange som ser grågåsflokker på trekk sørover Slik var det kanskje de første årene, med svært intens jakt hele døgnet. Men, jeg har ikke sett flokker ta av fra Smøla første eller andre jaktdag (men det har jeg på Vega). De flokkene jeg har sett på Smøla, har gått høyt og har kommet nordfra. Jegerne har trodd det samme, og ikke giddet jakte mer enn et par tre dager. For da var det jo ikke mer gås å se! Observasjoner av halsmerkede gjess på trekk i Norge og fra utlandet tyder på at det kunne skje tidligere. Bruk av gps-loggere viser nå at dette ikke er tilfelle. Så, hva viste loggerne?
FCOL 1 merket ved Rossvoll 12.7.212 startet trekket sørover 22.8. 12. 31.7. 1. 12.8. 2.-21.8
FCRA 2 merket som voksen ved Sætran 13.7.212 startet trekket sørover 12.8. 9.8. - 12.8 13.7. - 31.7.
Trekkstart dato og klokkeslett 4 Hekkende 4 Mytende 3 3 2 2 1 1 5.8. 1.8. 15.8. 2.8. 25.8. 3.8. -2 2-4 4-6 6-8 8-9 1-11 12-13 14-15 16-17 18-19 2-21 22-23 Klokkeslett
Smøla har prøvd mye når det gjelder gåsejakt Tidlig jaktstart 1982 1985, fra 21.8. til 1.8. Uten noen form for regulering i tid eller rom. Tidlig jaktstart fra 26.7., med ulike begrensninger i hvor på øye det var tillatt å jakte. Friområder og jakt bare om morgenen (4: 11:). De fire siste årene jakt bare enkeltdager i begynnelsen. Kan sammenlikne med Vega, som også har hatt tidlig jaktstart, i stor grad fra 5.8, og begrensninger i jakta i tid og rom. De to siste årene prøvd noe helt nytt, start 26.7. med kveldsjakt fra 16: 22:.
Andel årsunger blant felte gjess Andel årsunger blant felte gjess Andel årsunger i jaktmaterialet fra Smøla 6 4 5 3 4 2 3 1 2 26.7. 29.7. 1.8. 1 Andel årsunger pr. dato for 213-216 -82 1-83 1-84 1-85 1-86 -87 15-88 -89-9 -91-92 -93-94 1-95 12-96 13-97 -98-99 - 1-1 1-2 1-3 1 År og dato for jaktstart -4 1-5 1-6 1-7 26-8 26-9 26-1 26-11 1-12 1-12 26-13 26-14 26-15 -16 26 26 215 og 216 kom mytegjessene sent inn på dyrket mark, flere jegere jaktet da nær oppvekstområder for kull de første dagene.
Resultater fra jakta på Smøla i 213-215 1 8 213 214 215 Data for 215 bare t.o.m. 3.8. inkludert. 6 4 2 26.7. 29.7. 1.8. 4.8. 7.8. 1.8. 13.8. 16.8. 19.8. 22.8.
Resultater fra jakta på Smøla og Vega i 213 2 Antall jegere med felt gås i 213 8 Antall felte grågås Vega pr dag i 213 15 6 4 1 2 5 1 11 12 13 14 15 16 17 Dato i august 6 4 2 26.7. 29.7. 1.8. 4.8. 7.8. 1.8. 13.8. 16.8. 19.8. 22.8. Antall felte gjess pr jeger med felt gås 26.7. 29.7. 1.8. 4.8. 7.8. 1.8. 13.8. 16.8. 19.8. 22.8. Alderssammensetning i jaktmaterialet på Smøla og Vega i 213, med start hhv. 26. juli og 1. august. Smøla Vega Eldre gjess 35 28 Ungfugler 51 2 Årsunger 14 52 Dette viser at det på Smøla i hele perioden 26.7-5.8. i hovedsak ble felt ikke-hekkende gjess, ble denne aldersgruppa bare i liten grad høstet på Vega.
Noen resultater fra kveldsjakta på Vega i 215 og 216 3 25 2 15 Antall jegere på jakt Vega 216 1 5 26.7. 28.7. 3.7. 1.8. 3.8. 5.8. 7.8. 9.8. Antall felte gjess Vega 216 Antall felte gjess pr jaktdag Vega 216 3 4 25 2 3 15 2 1 5 1 26.7. 28.7. 3.7. 1.8. 3.8. 5.8. 7.8. 9.8. 26.7. 28.7. 3.7. 1.8. 3.8. 5.8. 7.8. 9.8.
Fjærutvikling med og uten tidlig jaktstart (Vega) 15 12 214-1.8 Ad T.v.: Antall individer med ulike antall fjær i vekst. Under: Vingelengde i forhold til antall vingefjær som fortsatt er i vekst. 9 6 = alle fjær ferdig utviklet, 1 = alle fjær i fortsatt vekst). Ad = voksne, inkludert ettåringene, 1K = årsunger). 3 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 215 26.7. 216 26.7. 3 25 Ad 1K 3 25 Ad 1K 2 2 15 15 1 1 5 5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1
Er tidlig start svaret på alle problemer? Mange kommuner søker nå om jaktstart inntil 15 dager før ordinær jaktstart, slik direktoratet har åpnet for adgang til. Smøla har startet 26.juli i fire år, men nå ønsker flere jegerne å vente til 1.august, og noen til og med helt til 5.august. Startet 1. august i 211. Prøvde en ny ordning i 213: Kun enkeltdager 26/7, 29/7, 1/8 og 3/8 med jakt, på innmark på morgen frem til 5 august. Lite gjellgås på Smøla nå, noe av formålet med den tidlige jaktstarten er derfor borte. Kulla seint på trekk, mange jegere synes det er for tidlig å starte jakta på dem 26. juli. Mange jegere på Smøla har derfor droppet gåsejakta nå. Vil heller jakte i utmark noe senere, men da kan mye av gåsa ha stukket av pga. tidligjakta. Færre jegere på jakt færre gjess felt? Vanskelig å oppnå målet om større uttak av bestanden? Er slike problemer gjennomtenkt i de kommunene som nå søker om jaktstart så tidlig som 26. juli?
Jakt eller skadefelling?? Antall felte grågjess på Smøla 1995-1997 År Skade- Ordinær Totalt % skutt i felling jakttid jakttida 1995 195 62 257 24 1996 275 17 382 28 1997 83 72 155 47 Sum 553 241 794 3 Tre år med omfattende felling av skadegås 1995-1997 gikk hardt ut over den ordinære jakta. I 1997 ble det nesten bare felt skadegås om våren. Hvorfor ble det likevel felt så lite gås under jakta dette året? Det var ingen form for overvåking for å se hvilke utslag dette ga for bestanden på Smøla. Men fellingen ble avsluttet før høsten - fordi mange syntes at det ar felt nok gjess nok var nok men HVA var nok?
11.4. 16.4. 21.4. 26.4. 1.5. 6.5. 11.5. 16.5. 21.5. 26.5. 31.5. 5.6. 1.6. 15.6. 2.6. 25.6. 3.6. 5.7. 1.7. 15.7. 2.7. 25.7. 3.7. 4.8. 9.8. 14.8. Antall Daglige fellingstall for skadegås i 1996. 2 1996 15 1 5 Figuren er hentet fra et utkast til en rapport fra skadefellingene 1995-1997. Den viser hvor mange gjess som ble felt pr. dag i 1996, det eneste året med omfattende felling både vår og høst.
Antall felte gjess Antall hekkende par Skadefellingen 1995 1997 25 1997 vår: 62 høst: 21 1996 vår: 118 høst: 142 8 2 1995 vår: 34 høst: 146 6 15 4 1 2 5 1995 1996 1997 1-15 april 16-3 april 1-15 mai 16-3 mai 1-15 juni 16-3 juni 1-15 juli 16-3 juli 1-15 august Minimumsanslag Maksimumsanslag Den første figuren viser hvor mange gjess som ble felt om våren (t.o.m. 15. juni) og høsten (med jaktstart hhv. 12, 13 og 15.august). Hovedparten av gjessene om våren ble felt etter 15. april, på et tidspunkt da mange av parene hadde lagt egg. Av 145 gjess felt i april og første halvdel av mai er sannsynligvis de aller fleste hekkende gjess. Dette kan ha felt en eller begge fugler i antatt 11 13 par i løpet av de tre årene. Men det finnes ingen opplysninger som kan vise om det førte til en nedgangen i hekkebestanden. Det ble nesten ikke felt skadegås høsten 1997. Følte bøndene da at nok var nok?
Redusert behov for skadefelling etter skippertaket i 1995 1997.
Antall registrerte par med unger Antall registrerte par med unger Hvor mye skadegås må felles for å kunne spore en effekt på bestanden? Bestandsutvikling på to naboøyer på Møre, basert på tellinger av kull: 2 15 Fjørtoft - effekt av fugleinfluensaen.. Harøya - start skadefelling 16 14 12 Harøy Fjørtofta 1 1 5 8 6 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 216 4 2 Antall skadegås som er felt på de to øyene: Fjørtoft: 5-8 felte mye eggplukking lenge noenlunde stabil bestand. Harøy: 25-35 felte lite eggplukking bestand nå 32 % av høyeste nivå. NB! Slik felling av skadegås er IKKE i tråd med forskriftene. 1992-1998 1999-25 26-211 213-216
12 1 Sande og Herøy Giske, Haram og Sandøy Aukra og Fræna Smøla 8 6 4 2 29 21 211 212 213 214 215
Grågås på Harøy juli 213: Bortsett fra en stor flokk med ikke-hekkende gjess, var det nesten ikke grågås å se på Harøy utenom to av reservatene. Hekking - før rundt hele øya - nå bare i de to reservatene nord på øya. Reduserer beiteskadene, men ødelegger for jaktmulighetene. Men mange har da fått nok gås allerede