Låven på Huseby gård

Side nr. 1 av 26 FORPROSJEKT Januar - 2006 Låven på Huseby gård - et treffsted på Korset

Forord Side nr. 2 av 26 De gamle bygningene på Huseby gård omkranset av grønne plener og det store jordet danner et unikt miljø i Skedsmokorset. Stedet har opprinnelig vært prestegård, senere ble det brukt som hjem for foreldreløse, syke og fattige, nå er flere av bygningene bygdemuseum. Enkelte oppfatter stedet som en fredet plett, barnehager og skoler bruker uteområdet ofte som turmål på dagtid, mens andre ønsker å ta i bruk de ikke-museale bygningene med tilknyttede områder til allsidige nærmiljøaktiviteter. To organisasjoner samarbeider i dag om utvikling og drift av området ut fra en avtale med Skedsmo kommune som eier av stedet Huseby Gårds Venner og Skedsmokorset Kulturforum. Forprosjektet er finansiert av Skedsmo kommune v/ kulturkontoret. Forprosjektet viser en måte å bruke den gamle låven på til beste for miljøet i og omkring Skedsmokorset. Dersom den fremlagte løsning får tilslutning vil den danne grunnlag for videre arbeid og nødvendig søknader om bruksendring og søknader om finansiering i Skedsmo kommune, Akershus fylkeskommune, staten og andre mulige finansieringskilder. Skedsmokorset, den 09. januar 2006 Huseby Gårds Venner er et samarbeidsorgan for enkeltpersoner og ca 20 organisasjoner som ønsker å bevare og videreutvikle de unike natur-, miljø og kulturverdier som bygninger og jordbruksareal representerer for befolkningen på Skedsmokorset. Skedsmokorset Kulturforum er et ideelt samarbeids- og serviceforum for ca 40 organisasjoner og har som formål å bidra til en positiv utvikling innen kultur- og oppvekstmiljøet i Skedsmokorset med omegn. Skedsmo kommune tok i juni 2005 initiativ til å engasjere Nils Gunnerud som prosjektleder for i samarbeid med Skedsmokorset Kulturforum og Huseby Gårds Venner utarbeide en plan for hvordan gårdens låve og fjøs kunne tas i bruk. Dette dokumentet beskriver bakgrunn for arbeidet og gir konkrete forslag til istandsetting ut fra en bygningsmessig vurdering og potensielle brukeres ønsker.

Innledning Side nr. 3 av 26 Fremtidig bruk av de ikke-museale bygningene på Huseby Gård har gjennom mange år vært et viktig tema for befolkningen på Skedsmokorset. Siden 2000 har følgende aktiviteter funnet sted: 13.03.2000 Folkemøte om lokalitetssituasjonen på Korset i regi av Skedsmo Samfunnshus 04.10.2000 Skedsmo Historielag inviterer til idémøte om etablering av venneforening for Huseby Gård 23.01.2001 Orienteringsmøte om behovet for et samarbeidsorgan for kultur- og organisasjonslivet i Skedsmo. 06.03.2001 Stiftelsesmøte Huseby Gårds Venner. 19.03.2002 Stiftelsesmøte Skedsmokorset Kulturforum 29.08.2002 Huseby Gårds fremtid. Arbeidsgruppe nedsatt av hovedutvalget for kultur, miljø og landbruk. 13.11.2002 Hovedutvalget for kultur, miljø og landbruk gjør vedtak om forhandlinger 17.03.2003 Samarbeidsavtale mellom Huseby Gårds Venner og Skedsmokorset Kulturforum inngås. 27.05.2003 Leieavtalen med Huseby Gårds venner godkjennes av Hovedutvalget for kultur, miljø og landbruk. Med utgangspunkt i strategidokumentet Skedsmo som kulturkommune som ble behandlet av kommunestyret i 1999, har ulike forvaltningsorganer i Skedsmo kommune gjort vedtak i følgende saker: - Huseby Gårds framtid utvikling av Huseby Gård på Skedsmokorset som en fremtidig arena for kulturaktiviteter. - SAMBUS Samarbeide om Barn og Unges oppvekstvilkår i Skedsmo kommune. - Frivillighetsforum Skedsmo som en av 10 forsøkskommuner i Norge i regi av Sosial- og helsedirektoratet, avdeling for frivillighet og samarbeide FRISAM. - Etablering av sentralt treffsted for ungdom på Skedsmokorset i trekanten mellom Skedsmo Stadion, Samfunnshuset på Skedsmokorset og Huseby Gård vedtatt i Skedsmo kommunestyre den 9.oktober 2002 (K-sak 02/082) Videre har Skedsmo kommunestyre vedtatt investeringstiltak S-2.2 med prosjektnummer 9208 Huseby Gård Utvikling som kultursenter medfinansiering kr. 2 MNOK i 2006. Følgende grupper er etablert i forbindelse med dette prosjektet: Prosjektgruppe: Nils Gunnerud Prosjektleder Kari Lunde Huseby Gårds venner Rolf Melvold Huseby Gårds Venner Vidar Larsen Huseby Gårds venner Lars S. Hauge Skedsmokorset Kulturforum Per Arne Grønlie Skedsmokorset Kulturforum Eivind Klemp Skedsmokorset Kulturforum (sekr.) For å sikre at det i dette prosjektet ikke utvikles nye lokaler på Huseby Gård i direkte konkurranse med eksisterende kulturbygg på Skedsmokorset vil det i det videre arbeid bli etablert en Referansegruppe: (møte avholdes Januar 2006) Skedsmo Kirkelige fellesråd Skedsmo Samfunnshus Normisjon Skedsmo (Emmaus) Repr. Skedsmo kommune - Ulike berørte brukersektorer Faglig bistand: Sivilarkitekt Gudmund Tangen Lillestrøm Sivilingeniør Vidar Svendby Svendby Bygg Consult AS - Feiring

Side nr. 4 av 26 For å sikre at prosjektet fanger opp nåværende- og fremtidige behov for kulturlokaler på Skedsmokorset etableres det en Brukergruppe: Eldrerådet i Skedsmo Folkeakademiet i Skedsmo Huseby 4H Kristi Menighet Lillestrøm/Skedsmo Ishockeyklubb Lions Club Skedsmo Naturvernforbundet i Skedsmo Romerike Soppforening Raumklang Samarbeidsutvalget Holt/Vestvollen Skedsmo Amatørteater Skedsmo Bygdekvinnelag Skedsmo Bygdeungdomslag Skedsmo Fotballklubb Skedsmo Historielag Skedsmo Husflidslag Skedsmo Håndballklubb Skedsmo Janitsjarorkester Skedsmo kommune kultursektoren Skedsmo Nord Rotary Klubb Skedsmo Pensjonistforening Skedsmo Sanitetsforening Skedsmo Skolekorps Skedsmokorset Rotary Klubb Skedsmokorset Spillforening Skedsmokorset Vel Twenty Twenty Blues Club Tærud Grendelag Tæruddalen Borettslag Ungdomsutvalget på Skedsmokorset Vardeåsen Storvel Vardeåsen Tut & Blæs Åsenhagen Tyrolerorkester Prosjektgruppen har rapportert til kultursjef Roald Hansen, og løpende diskutert innhold og løsninger med kulturkontoret. Dokumenter og prosjekter som danner underlag for dette program er: Rehabilitering av låve til kultursenter, av Nina Lind Solstad, hovedfagsoppgave juni 1996. Sentralt treffsted på Skedsmokorset. Undersøkelse utført av Skedsmo kommune våren 2002. Etablering av NaKuHel senter på Huseby gård, Skedsmokorset, prosjektgruppe januar 2005. Huseby Gårds framtid arbeidsgruppe høsten 2002 Låve-/fjøsgruppe. Prosjektgruppe igangsatt 2004 Parkgruppen. Arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra Skedsmokorset Vel, Skedsmo Nord Rotary Klubb, Skedsmokorset Rotary Klubb og Huseby Gårds venner med formål å utrede fremtidig bruk av Husebyjordet. Hagegruppe Arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra Huseby Gårds venner og Skedsmokorset Kulturforum med formål å utarbeide plan for hagen som ligger til bestyrerboligen.

Skedsmokorset Side nr. 5 av 26 Skedsmokorset har gjennom de siste 40 årene gjennomlevd en formidabel utbygging av nye boliger, hvor folketallet har øket fra i underkant av ca 1.000 til dagens ca 13.-14.000 innbyggere. Totalt bor det ca 42.000 innbyggere i Skedsmo kommune. Befolkningen på Skedsmokorset består pr. 01.01.05 av: 1.430 barn 0 5 år (40,1 % av totalen i Skedsmo) 1.567 barn 6 12 år (38,8 % av totalen i Skedsmo) 576 ungdom 13 15 år (35,1 % av totalen i Skedsmo) 419 ungdom 16 18 år (29,3 % av totalen i Skedsmo) 633 ungdom 19 24 år (24,1 % av totalen i Skedsmo) 7.510 voksne 25 66 år (31,5 % av totalen i Skedsmo) 1.081 pensjonister 67 + år (21,9 % av totalen i Skedsmo) Historisk tilbakeblikk: Fram til like etter 2.verdenskrig var Skedsmokorset i hovedsak å betrakte som et bygdesamfunn, men fra slutten av 40-årene startet en gradvis utbygging av boligområder først Prestegårdshagen. Tidlig på 60-tallet bestod Skedsmokorset vesentlig av Korsfjellet og Prestegårdshagen samt noe spredt bebyggelse langs Kirkeveien og Trondheimsveien. Trondheimsveien var hovedfartsåren mellom Oslo og Trondheim, med stor trafikk og mange ulykker i veikrysset på Skedsmokorset. På den tiden bestod tettstedet av 2 bensinstasjoner, 3 dagligvareforretninger, manufakturforretning, frisør, elektrisitetsforretning, pleiehjem, legekontor, tannlege, posthus, kafé, bakeri og kiosk. I tillegg var det en dagligvareforretning og slakter i Prestegårdshagen. Bygdekino var etablert i det gamle Folkets Hus (revet 1963) hvor Skedsmo-senteret (1965) ligger i dag. Bibliotek og bank var etablert ved Skedsmo Kirke. Av skoler fantes Sten skole, Tærud skole, Sten- Tærud Skole (1953) og noe senere Skedsmovollen Ungdomsskole (1963). Den første store utbyggingen etter at Korsfjellet var utbygd var Åsenhagen og Korshagen, samt Salerud, Korsfjellet vest og Slengåsen. Denne utbyggingen medførte at det ble bygget nye barneskoler i Åsenhagen (Åsenhagen og Korshagen skoler), Sten- Tærud skole ble påbygget og at Skedsmo Samfunnshus (andelslaget ble etablert i 1958) ble etablert etter at man hadde revet den gamle bygdekinoen. Samtidig ble den nye motorveien mellom Trondheim og Oslo bygget i 1965. Ved etableringen av det nye samfunnshuset (1986) ble Skedsmokorset delt i to ved at legekontor, tannlege, møbelforretning, dagligvare, bibliotek, kafé, samlingslokaler etc ble lokalisert til samfunnshuset, mens de øvrige forretninger lå igjen langs den gamle hovedveien Trondheimsveien. Utbyggingen av Tæruddalen, Holt-Vestvollen, Vardeåsen og Brånåsen medførte at det opprinnelig lille tettstedet opplevde en formidabel økning i folketallet. For å kunne ivareta kommunens forpliktelser mht til skoler, ble det bygget nye barneskoler på Vardeåsen og Brånås samt Tæruddalen Ungdomsskole. Skedsmovollen Ungdomsskole ble nedlagt og delvis revet. Møteplasser: I Samfunnshuset på Skedsmokorset kan man leie lokaler til teater, konserter, seminarer etc. I tillegg kan også private leie lokaler til sine arrangementer så som fester, begravelser, bryllup etc. Skolene har alltid vært naturlig samlingspunkt på fritiden med tilgjengelige lokaler som har blitt velvillig utlånt til lag og foreninger på Skedsmokorset. De nyeste skolene har fine samlingssaler som kan benyttes til arrangementer. Gratisprinsipp i forbindelse med utleie for barn og unge under 18 år er innført i Skedsmo kommune.

Behov for sentralt treffsted Side nr. 6 av 26 I tillegg har Skedsmo Fotballklubb og Lillestrøm/Skedsmo Ishockeyklubb lokaler på Skedsmo Stadion og Skedsmo Håndballklubb disponerer kontor og møtelokaler i Tærudhallen. Skedsmo Kommune leier ut Bygdemuseet på Huseby Gård til lag og foreninger, dog i begrenset omfang av hensyn til slitasje på museet, og leietakere må betale for bruk. Huseby Gårds venner og Skedsmokorset Kulturforum foretar også utleie/utlån av lokaler til lag og foreninger i Bestyrerboligen på Huseby Gård. Menighetshuset på Sten ved Skedsmo Kirke leies ut bl. annet til Skedsmo Hagelag og Skedsmokorset Rotary Klubb, og noen lag og foreninger leier kantiner og lokaler hos bedrifter på Skedsmokorset. Tingvoll ved Skedsmo kirke er også et lokale som utleies til lag og foreninger via kulturkontoret. Kapasiteten er begrenset, og det at alle lokalene ligger såpass spredt, gjør at vi ikke har fått et naturlig senter for kulturelle aktiviteter på Skedsmokorset: Et senter som kan trekke de ulike delene av Skedsmokorset sammen slik at tilhørigheten til stedet økes og som også kan bidra med å bringe generasjonene sammen. Et senter som innbyggerne vil være stolte av og som de vil hegne om og som kan bli en arne for utvikling av nye aktiviteter og tilbud. Et senter som viderefører tradisjonene på det lokale historiske treffstedet på Huseby Gård og som samarbeider med Skedsmo Bygdemuseum. Skedsmo kommune utførte våren 2002 en omfattende undersøkelse på Skedsmokorset for å klarlegge befolkningens behov for et sentralt treffsted. I undersøkelsen ble representanter for skolene, ungdomsklubbene, kulturorganisasjonene og div andre grupper spurt om hvordan de opplever miljøet på Skedsmokorset og hva de mener må til for å utvikle kulturelle aktiviteter i nærmiljøet. De som deltok i undersøkelsen var: Nærmiljøgruppa på Skedsmokorset Elevrådet ved Tæruddalen ungdomsskole Skoleledelsen ved Tæruddalen skole FAU ved Sten Tærud skole Ungdomsutvalget på Skedsmokorset Skedsmo amatørteater Skedsmo skolekorps Skedsmo Samfunnshus BA Arbeidsgruppa Huseby gård Juventas fritidsklubb Romerike avd Norges Motor Klubb Normisjon Skedsmo (Acta) Alle de som var med i undersøkelsen understreket at den store veksten i befolkningen har medført at det er et stort behov for en sentral møteplass på Skedsmokorset. Møtestedet må gi de ulike gruppene god anledning til å møtes og det må være areal for ulike fritidsaktiviteter og det må være anledning til uformelle møter og samvær på tvers av alder, etnisitet og sosiale ulikeheter. Spesielt ble eldre ungdom (15 18 år) fremhevet som en viktig gruppe.

Huseby Gård Side nr. 7 av 26 Skedsmo kommune eier Huseby gård. Kommunen kjøpte gården i 1889 for å bruke den til fattiggård, og det var den fram til 1924. Etter den tid har flere av bygningene fungert som bygdemuseum for Skedsmo. Det har vært liv og røre på Huseby i mange hundre år. Området rundt gården har god jord, og var av de første områdene våre forfedre tok i bruk. Det kan spores menneskelig aktivitet tilbake til år 600. Den gang tilhørte området Raumarrike, som vårt område het den gang. De eldste av dagens bygninger kan spores tilbake til 1600 tallet. Den eldste beskrivelsen av gårdsanlegget er fra 1680, den gang og fram til 1889 var gården prestegård for Skedsmo sogn. Huseby gård hadde opprinnelig 1000 mål dyret mark, og har i all tid vært en av Skedsmos største gårder. Det har stått 18 hus på gården og på det meste var det 17 husmannsplasser. Det var husdyr på gården fram til 1980. I de senere år har jorden vært leiet ut og driftsbygningene har ikke lenger sin opprinnelige funksjon. I dag er tunet på Huseby gård tatt i bruk til nye aktiviteter: Den museale delen, som består av Hovedbygning, Drengestuebygning, Arbeiderbolig, Stabbur og Smie. Denne delen drives av Skedsmo kommune Foreningsdelen, med gårdens bestyrerbolig og låve/fjøs. Denne delen drives av Huseby gårds venner i en samarbeidsavtale med Skedsmokorset Kulturforum via en leieavtale med Skedsmo kommune på 3 år fra 01.06.03. Bestyrerboligen er de siste 2 årene så godt som ferdig restaurert og pusset opp i begge etasjer med både elektriske og sanitære anlegg. Annen etasje er i dag utleieleilighet. Første etasje inneholder storstua på ca. 35 m², kjøkken på ca. 12m² med tilstøtende anretningsrom ca. 6m², ett lite møterom på 10 m², HC-tilpasset toalett/wc, ett rom med kopimaskin og et rom på ca. 10 m² hvor Skedsmokorset Kulturforum har sitt kontor. Stua benyttes i dag til møterom for ulike lokale foreninger, og som lørdagskafé i regi av Huseby Gårds Venner, og foreningens ulike medlemslag utfører dugnad som vertskap. Stua leies også ut til private arrangementer, som for eksempel barnedåp, konfirmasjoner og lignende. Inntektene av utleien går uavkortet til drift av Bestyrerboligen og låven. Låvebygningen er fra perioden 1890 til 1905. Den har en grunnflate på rundt 1000 m 2 hvorav 200 m 2 utgjør det gamle fjøset. Låven brukes i dag kun til utleie for tre håndverkere, og til lagring av bobil, campingvogner og båter i vinterhalvåret. Det er låven som representerer det store utviklingspotensialet på Huseby gård, det er her en kan vitalisere gårdsanlegget og trekke tunet inn i lokalsamfunnets foreningsliv med bruk og tilhørighet. Aktivitetshagen er utearealet som ligger foran Bestyrerboligen. Det er inngått en avtale med Høgskolen i Akershus der studentene på Produkt- og designlinjen i et eget prosjekt skal utarbeide en plan for utforming av området til aktiviteter for alle aldersgrupper. Prosjektet gjennomføres januar/februar 2006 og skal fremvises i egen utstilling i Skedsmo rådhus juni 2006.

Virksomhet Side nr. 8 av 26 Målsetting Låven skal være åpen for all lovlig kulturaktivitet. Hovedbrukere vil være lag og foreninger, ungdom og ulike kulturprosjekter. I tillegg vil huset kunne leies ut til næringsliv, offentlig forvaltning og andre til arrangementer. Huset vil gi aktivitetene gode utviklingsmuligheter og være et uformelt treffsted. Låvens ulike rom skal utvikles slik at de i størst mulig grad kan utnyttes i et fleksibelt flerbrukssystem. Det vil bli utviklet lagringsplass for utstyr som benyttes i vanlige aktiviteter. På denne bakgrunn skal Låven ha følgende målsetting: være et møtested for Skedsmos innbyggere, et sted for utfoldelse og egenaktivitet. være med å utvikle Skedsmokorset til et vitalt sted der folk, organisasjoner og institusjoner sammen kan utvikle sine relasjoner og gi stedet "sjel". være et møtested på tvers av generasjoner, livssituasjon og livssyn. Aktiviteter Låven vil gi rom for følgende aktiviteter: Ungdomsaktiviteter med rom for ulike aktiviteter; musikk, dans, teater og drama, øverom for band, mekking, Ungdomskafé med Internett, spill og enkel servering. Kulturaktiviteter med hovedsal og støttefunksjoner, øverom, verksteder og lagerrom. Museumsutstilling som kan utfylle de gamle bygningene. Her kan det være skiftende utstillinger osv. Sosialt møtested - Det skal være mulig å bruke stedet uten å være knyttet til husets faste aktiviteter. En kafé sentralt i anlegget vil være et viktig uformelt treffsted der planlagte og improviserte visninger er med på å skape interesse for kultur- og annen sosial aktivitet. I kafeen vil det også være små konserter, forestillinger og utstillinger. Verksteder for utleie til håndverkere som kan skape liv og aktiviteter på dagtid. Bondens internasjonale frukt- og grønnsaksmarked. Ideen er å koble sammen de lokale bønders ønske om å selge sine produkter direkte til forbrukeren i boder på torg og markeder og de innvandrermiljøer som har spesialisert seg på import og salg av mer eksotiske ferskvarer. Fokus bør ligge på økologiske varer og en rettferdig verdenshandel.

Rombehov 1 365 m 2 Side nr. 9 av 26 Ungdomsaktiviteter 250 m 2 Aktivitetssal m enkel servering 60 m 2 Danseverksted 40 m 2 Verksted 30 m 2 2 Band rom 50 m 2 Kontor 15 m 2 2 Grupperom 25 m 2 Spillerom 30 m 2 Sosialt møtested 315 m 2 Kafé 70 m 2 Kjøkken 20 m 2 Kjøl mat lager 5 m 2 Garderobe 20 m 2 Toaletter 50 m 2 Foajé 60 m 2 Resepsjon 10 m 2 Kontor x 2 30 m 2 Skrivestue 30 m 2 Arkiv m m 20 m 2 Kulturaktiviteter 380 m 2 Hovedsal 175 m 2 Scenelager 50 m 2 Utstyrslager 50 m 2 3 Møterom 75 m 2 Garderober m dusj 30 m 2 Verksteder 150 m 2 Verksted for ulike håndverk Museumsutstilling 130 m 2 Utstilling 60 m 2 Lager 70 m 2 Utendørs Hage Park Parkering 40 biler Amfi Utendørs klatrevegg Andre arealer 140 m 2 Natteravnene 20 m 2 Tegne-male verkst 30 m 2 Mekke verksted 40 m 2 Redskapsgarage 40 m 2 Gressklipper, utemøbler Renholdsrom 10 m 2

Skisser og tegninger Side nr. 10 av 26 Fasade nord Fasade syd

Side nr. 11 av 26 Fasade vest Fasade øst

Side nr. 12 av 26

Side nr. 13 av 26

Side nr. 14 av 26

Bygningsmessig vurdering Side nr. 15 av 26 Graveprøver av grunnforholdene For å vurdere grunnforholdene til låven ble det i forprosjektperioden foretatt graveprøver på 3 forskjellige pilarer på låven på Huseby. Her ble det konstatert at låven står på forskjellige typer pilarer - noen tykke i granitt (hovedpilarene) og tynnere i granitt (står imellom de tykke pilarene). I tillegg er noen pilarer i sement - har nok vært reparasjonsjobber - kanskje pga sig i de gamle fundamentene? Under graveprøvene ble det gravet fram 3 pilarer på strategiske punkter i låven. Alle pilarene var i granitt. Pilarene går ikke ned til frostfri grunn. De er også uisolerte og er forankret i bunnen på et delvis igjenslammet pukklag som tiltrekker seg fuktighet og vannsig. Eksempel på påle som stikker 1 m ned i bakken med vann innsig i underkant av pilaren. Graveprøvene bekreftet at det er nødvendig med en full masseutskifting og isolering av grunnen i låvebygningen. Dette kan gjøres på ulike måter, se beskrivelse av tiltak (Neste avsnitt)

Side nr. 16 av 26 Taket Taket på låven er kledd med aluminiumsplater, og ble lagt tidlig på 60 tallet. Slike tak har en levetid på rundt 25 år og vil i løpet av de nærmeste årene kreve en utskifting. Taket er i dag vanntett og det er ingen spor av lekkasjer. En forbindelse med en framtidig utbedring av taket vil en måtte vurdere om det skal benyttes nye plater eller takstein. Låven er konstruert for takstein og har en takvinkel og et reisverk som kan bære tyngden av et teglstenstak. Det er samlet inn gammel teglsten fra andre låver i distriktet som muligens kan benyttes til tekkingen. Fordi taket i dag er tett vil ikke ny taktekking inngå i prosjektets byggetrinn 1. Ytterkledning og isolering Låven har en rupanel kledning på i snitt 12,5 cm, med gjennomsnittelig 0,5 cm sprekk mellom panelene. Rundt ventilasjonsrister, takskjegg osv er det enkel belistning uten profilert eller på annen måte bearbeidet belistning. I de deler av låven der en må isolere rommene forutsettes det at en isolerer fra utsiden og skifter kledning. Dette vil være den måten en best kan bevare låven innvendig samtidig som det vil være svært vanskelig å se spor av slike inngrep fra utsiden. Grunnforhold og gulv I det gamle fjøset forutsettes det å grave ned til steinuren. Her isoleres muren med isolerende matter, grunnen dreneres og i-gjenfylles. I låven for øvrig forutsettes det å grave ut eksisterende masse og vinterisolere. Over dette fylles drenerende masse og på toppen isoleres og støpes nytt gulv. Dette vurderes som en relativt enkel prosess, men som vil forårsake en del skader på bakken rundt låven. Av den grunn vil en i prosjektets byggetrinn 1 skifte masse og isolere gulvet rundt hele låven, uavhengig av hvor stor del av låven som taes i bruk i første fase. Materialbruk I den rehabiliterte låven forutsettes det at en innvendig beholder mest mulig av låvens egenart. Det betyr at en i materialbruken i ny innredning vil benytte mest mulig av de eksisterende materialer. Der det må foretas utskiftninger vil en i så stor gra som mulig benytte andre bygningsmaterialer fra endre eldre bygninger, der det kreves nye materialer vil en benytte grov furu, rupanel. Det vil også bli brukt en del glass til rominndeling, dette for å gi anlegget best mulig lys og rom virkning. Endelig løsning forutsettes avklart med bevaringsmyndighetene i fylkeskommunen.

Økonomi Side nr. 17 av 26 Investeringsbudsjett alle tall i hele tusen Fjøs Del 1 Låve nord Del 2 Service avd Del 3 Låve syd Del 4 SUM Bygg 1 Felleskostnader 321 27 83 60 490 2 Bygning 2 324 270 660 596 3 849 3 VVS-installasjoner 1 063 0 162 0 1 225 4 Elkraftinstallasjoner 43 0 63 0 501 5 Tele- og kontrollinstallasjoner 203 0 34 0 237 6 Andre installasjoner 0 0 0 0 0 1-6 HUSKOSTNAD 4 348 297 1 002 655 6 302 7 Utendørs 0 0 0 0 0 1-7 ENTREPRISEKOSTNAD 4 348 297 1 002 655 6 302 8 Generelle kostnader 600 30 12 67 26 1-8 BYGGEKOSTNAD 4 948 327 1 130 722 7 128 9 Spesielle kostnader 1 237 82 23 181 1 782 1-9 PROSJEKTKOSTNAD i flg. kalkyle 6 185 408 1 413 903 8 910 10 Marginer, reserver 804 53 184 117 1 158 PROSJEKTKOSTNAD for budsjett 6 990 461 1 597 1 020 10 068 Bruttoareal m 2 : 440 180 99 397 1 156 Kvadratmeterpris kr/m 2 : 14 561 2 564 16 127 2 570 8 709 Følgende kostnader er ikke medtatt i opprinnelig budsjett: - tomtekostnad - prisstigning - finanskostnader - salgskostnader - inventar og utstyr - Kun fundamenter og gulv er medtatt for del 2 og 4 SVENDBY BYGG CONSULT AS 23.12.2005

Side nr. 18 av 26 Finansiering Prosjektkostnad første byggetrinn er budsjettert til 10,068 mill kr eks moms. Prosjektet forutsettes gjennomført på en slik måte at en mottar full momskompensasjon. Finansieringsplan 2006 2007 Tilskudd Skedsmo kommune 2,0 mill kr 2,0 mill kr Søknad spillemidler 2,0 mill kr Div søknader prosjekt 1,0 mill kr 1,0 mill kr Egen innsats 0,5 mill kr 0,5 mill kr Lån 1,0 mill kr SUM 5,5 mill kr 4,5 mill kr Tilskudd Skedsmo kommune Det er avsatt 2 mill kr til prosjektet i Skedsmo kommunes investeringsbudsjett for 2006. I vår finansieringsplan er det forutsatt at tilskuddet fra Skedsmo kommune i 2007 er inntil 2 mill kr. Dersom dette ikke er gjennomførbart vil behovet for låneopptak bli tilsvarende større se driftsbudsjettet. Søknad spillemidler Vi mener at dette prosjektet kvalifiserer til søknad om spillemidler i Kulturdepartementet både innenfor ordningen Spillemiddeltilskudd til lokale kulturbygg og Tilskudd til regionale møteplasser og arenaer for kultur. Her åpnes det for at tiltakshaver kan søke om inntil 60% av prosjektets kostnad. Prosjektet vil på bakgrunn av dette søke om tilskudd 3,35 mill kr, men legger i budsjettet en forventning på 2 mill kr. Differansen vil bli dekket opp av et låneopptak. Renter og avdrag på lån vil belastes det årlige driftsbudsjettet. Diverse søknad prosjekt Det vil bli søkt om Bygdeutviklingsmidler og andre tilskuddsmidler til de deler av låveprosjektet som ikke sorterer til Kulturdepartementet. F. eks isolering og støping av gulv i låvens søndre del (del 4) Denne del er budsjettert med en kostnad på ca 1,5 mill kr, dersom en ikke lykkes i å finansiere denne del med tilskuddsmidler kan denne del utgå fra prosjektets trinn 1 og avventes til finansieringen er klar. Egen innsats En stor del av budsjettpost 1; Felleskostnader innbefatter rigg og drift på byggeplass. I dette prosjektet forutsettes en vesentlig del av denne administrasjonen å bli ivaretatt av prosjektleder. Under budsjettpost 2 Bygning er en stor del riving og bortkjøring av golv og bygningsrester fra eksisterende fjøs. Dette arbeidet forutsettes gjort på dugnad organisert gjennom Huseby gårds venner og Skedsmokorset Kulturforum. Innsatsen forutsettes å utgjøre til sammen ca 6.700 timer a 150 kr, dvs 1 mill kr. Lån Det forutsettes et låneopptak på mellom 1 og 4 mill kr. Det forutsettes en nedbetalingstid på 20 år, og en snitt rente på 5%. Det gir en årlig lånekostnad på inntil 50 000 kr i nedbetaling og 40 000 kr i renter. I snitt vil lånekostnadene belaste årebudsjettet med mellom 37 500 kr og 75 000 kr. Det forutsettes at det gis kommunal garanti for lån.

Side nr. 19 av 26 Driftsbudsjett Kostnader Årlige bygningsmessige kostnader (Vaktmester, renhold, el/varme, vedlikehold, snømåking etc) 231.000 kr Personell 350.000 kr Aktiviteter/arrangementer 50.000 kr Markedsføring 50.000 kr Vedlikehold av utstyr 50.000 kr Administrasjon 50.000 kr Kapitalkostnader 50.000 kr 5 % påslag 39.000 kr SUM 870.000 kr Inntekter Utleie av arealer 450 kv.m x 1.000 kr ( fritidsklubb, næring, etc) 450.000 kr Utleie av rom 120.000 kr Tilskudd 175.000 kr Arrangementsinntekter 50.000 kr Prosjektinntekter 75.000 kr SUM 870.000 kr

Utbyggingsprosjektet Side nr. 20 av 26 Utbyggingsprosjektet del 1: Prosjektets eier: Prosjektets leder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Styringsgruppe: Stiftelsen Eivind Klemp Vidar Larsen, Rolf Melvold, Kari Lunde, Lars S. Hauge, Per Arne Grønlie Tidsplan: 1. Prosjekt overleveres til Skedsmo kommune for behandling Januar 2006 2. Stiftelse etableres 2006 3. Prosjektleder engasjeres 01. januar 2006 4. Prosjekt behandles i Hovedutvalget for Kultur, landbruk og miljø Primo ferbruar 2006 5. Søknad om spillemidler og annen finansiering 1. februar 2006 6. Byggestart - Grunnarbeider / riving / sikring / bunnledninger Etter påske 2006 7. Ferdigstillelse Mai 2006 8. Byggestart Garderober / toaletter / vestibyle Juni 2006 (Etter Husebymarkedet) 9. Ferdigstillelse 10. Byggestart Fjøset / møkk kjeller Juni 2006 (Etter Husebymarkedet) 11. Ferdigstillelse 12. Byggestart Kjøkken / Anretning / vask Juni 2006 (Etter Husebymarkedet) 13. Ferdigstillelse 14. Byggestart Møterom i hjørnerom + adkomst Juni 2006 (Etter Husebymarkedet) 15. Ferdigstillelse 16. Byggestart Brannsikring 17. Ferdigstillelse 18. Byggestart - Vann / avløp (over bunnledning) 19. Ferdigstillelse 20. Byggestart - El installasjoner / tele 21. Ferdigstillelse 22. Byggestart - Ventilasjon 23. Ferdigstillelse 24. Utbyggingsprosjekt del 1 ferdig Mai 2007

Side nr. 21 av 26 Utbyggingsprosjektet del 2: Prosjektets eier: Prosjektets leder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Styringsgruppe: Stiftelsen Eivind Klemp Vidar Larsen, Rolf Melvold, Kari Lunde, Lars S. Hauge, Per Arne Grønlie Tidsplan: 25. Prosjekt overleveres til Skedsmo kommune for behandling 15. desember 2006 26. Prosjekt behandles i Hovedutvalget for Kultur, landbruk og miljø Medio januar 2007 27. Søknad om spillemidler og annen finansiering 1. februar 2007 28. Byggestart Etter påske 2007 29. Utbyggingsprosjekt del 2 ferdig Mai 2008

Side nr. 22 av 26 Utbyggingsprosjektet del 3: Prosjektets eier: Prosjektets leder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Styringsgruppe: Stiftelsen Eivind Klemp Vidar Larsen, Rolf Melvold, Kari Lunde, Lars S. Hauge, Per Arne Grønlie Tidsplan: 30. Prosjekt overleveres til Skedsmo kommune for behandling 15. desember 2007 31. Prosjekt behandles i Hovedutvalget for Kultur, landbruk og miljø Medio januar 2008 32. Søknad om spillemidler og annen finansiering 1. februar 2008 33. Byggestart Etter påske 2008 34. Utbyggingsprosjekt del 3 ferdig Mai 2009

Side nr. 23 av 26 Utbyggingsprosjektet del 4: Prosjektets eier: Prosjektets leder: Prosjektgruppe: Referansegruppe: Styringsgruppe: Stiftelsen Eivind Klemp Vidar Larsen, Rolf Melvold, Kari Lunde, Lars S. Hauge, Per Arne Grønlie Tidsplan: 35. Prosjekt overleveres til Skedsmo kommune for behandling 15. desember 2008 36. Prosjekt behandles i Hovedutvalget for Kultur, landbruk og miljø Medio januar 2009 37. Søknad om spillemidler og annen finansiering 1. februar 2009 38. Byggestart Etter påske 2009 39. Utbyggingsprosjekt del 4 ferdig Mai 2010

Organisering - Huseby Gård Side nr. 24 av 26 Prosjektgruppen har vurdert ulike eie og driftsformer. Det vil være naturlig å skille mellom eierform og driftsform. Eierform Det er etter prosjektgruppens oppfatning best for eiendommen og for den videre utvikling at Huseby Gård med bestyrerbolig, låve og tilliggende utearealer også i fremtiden eies av Skedsmo kommune. Med dette utgangspunkt kan Skedsmo kommune leie ut bygningene og, dersom det er ønskelig, utearealene til en privat driver. På samme måte som f eks Gamle Lillestrøm. Forholdet mellom kommunen og driveren kan reguleres i en leiekontrakt med en virketid på 10 år. Deretter forlenges kontrakten med ytterligere 10 års leieperioder. Dersom en av partene ønsker det kan avtalen sies opp innen 1 år før gjeldende avtaleperiodes utløp. Leieprisen kan settes til kr. 1,- pr. år i hele leieperioden også ved forlengelse av leieavtalen. Skedsmo kommune som eier skal godkjenne alle vesentlige bygningsmessige tiltak foreslått av driver. Driftsorganisasjon Prosjektgruppen foreslår at det kan etableres en stiftelse med Huseby Gårds Venner og Skedsmokorset Kulturforum som eiere med like store eierandeler. Skedsmo kommune inviteres med i stiftelsen og kan, dersom de ønsker det ha f eks 34% av eierandelene. Dette vil sikre kommunen nødvendig flertall i alle vesentlige vedtektsmessige spørsmål. Dersom Skedsmo kommune ikke ønsker å være med i Stiftelsen økes de to organisasjonenes andel til 50%. Dersom stiftelsen får tre eiere vil stiftelsens styre gjenspeile eiernes andeler. Dersom stiftelsen får to eiere etableres det et styre med 3 representanter fra hver av de to organisasjonene samt at vi foreslår at Skedsmo kommune utpeker en representant, men stemme og forslagsrett. Stiftelsen skal ha en daglig leder denne tjenesten kan kjøpes av Skedsmokorset Kulturforum. Stiftelsen skal ha totalansvar for leieavtalen med Skedsmo kommune og drift og utvikling av Bestyrerboligen, låven og tilliggende arealer, herunder vedlikeholds- og vaktmestertjenester, renhold, økonomi og organisering. Framdrift organisering For å unngå at det i perioden fra forprosjektet er lagt fram (desember 2005) til de formelle forhold knyttet til organiseringen, avtaleverk og byggeprosjekt er klare foreslår prosjektgruppen at det videre arbeid med Husebylåven organiseres som et tidsavgrenset prosjekt. Prosjekttiden settes til 12 mnd fra 1.1.06 til 1.1.07. Prosjektet ledes av de to organisasjonene som i dag, og mandater for arbeidet skal være: Etablere Låven som (byggeprosjektet) Forberede organisering, drift og tjenester (innholdet) Prosjektet kan kjøpe tjenester fra Daglig leder i Skedsmokorset Kulturforum. I et omfang avhengig av tilskudd fra Skedsmo kommune. For å sikre nødvendig framdrift er det etter prosjektgruppens oppfatning nødvendig med 50 % stillingshjemmel. Tilsvarende et kronebeløp på inntil kr 320.000 i 2006 (inklusive sosiale kostnader, kontorutgifter etc). I prosjektperioden rapporterer prosjektgruppen til kultursjefen og til de to organisasjonenes styrer.