NOME INVESTERINGSSELSKAP AS

13153001 KASTET NÆRINGSOMRÅDE OMLEGGING AV BEKK Sweco Norge AS Avd. Trondheim og Seljord Sweco

Sammendrag I forbindelse med planregulering av Kastet næringsomrade skal en 130 meter lang bekkestrekning legges litt om. Kastet ligger på Ulefoss der avrenningsområdet inngår i Skienvassdraget. Området har registrert marine avsetninger, men disse har blitt erodert og i dag vises fjell i dagen på berørt bekkestrekning. Øvrig løsmassedekke forventes å være av liten tykkelse med sammensatte jordarter. Traseen der det nye bekkeløpet skal gå har en naturlig bratt helning men dette kommer til å flates ut da hele området skal fylles opp med løsmasser til en kote på cirka 33.7 moh. Middelvannføringen i bekken er 4,1 l/s men det nye bekkeløpet dimensjoneres for en 200-årsflom på 3,6m 3 /s. På grunn av den store helningen på bekkestrekningen deles bekkeløpet opp i to deler. I begynnelsen får bekken fallet 2% og i slutten av traseen blir fallet 30%. Delen av bekken som har helningen 2% kan erosjonssikres med stein i størrelse omkring 0,15 meter i diameter. Før endret bekkeløp møter eksisterende (tidligere lagt om) bekkeløp blir fallet brattere og her må det særskilt erosjonssikres dersom Nome Investeringsselskap ønsker en løsning som gir størst mulig tomteareal. Det har blitt søkt kontakt med saksbehandler på NVE uten resultat. Sweco Vekanvegen 10 Box 120 NO 3835 Seljord, Norge Telefonnummer +47 35 064444 Faks +47 35 050941 www.sweco.no Sweco Norge AS Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo Ingrid Flatland Høydahl Mobil +47 99297211 ingrid.flatland.hoydahl@sweco.no

Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 1.1 Områdebeskrivelse 1 1.2 Reguleringsplan og tiltak 3 1.3 Løsmassegeologi 4 1.4 Bekkeløp i dag 6 2 Vannføring og flomberegning 8 3 Utforming av nytt bekkeløp 8 3.1 Beskrivelse 8 3.2 Tverrsnitt lengdesnitt 9 3.3 Plastring Kantsone 9 3.4 Bunnsediment 9 Vedlegg H01-Plantegning H02-Lengdeprofil H03-Tverrsnitt repo001.docx 2012-03-29

repo001.docx 2012-03-29

1 Innledning Nome Investeringsselskap AS har som formål å drive næringsutvikling gjennom kjøp/salg/utleie av næringseiendommer, samt å drive annen virksomhet til å fremme lønnsom næringsvirksomhet i Nome kommune, enten direkte eller gjennom eierskap i andre selskaper. Nome Investeringsselskap AS arbeider med reguleringsplanarbeider for Kastet næringsområde på Ulefoss. Planområdet omfatter gjeldende reguleringsplan for Kastet næringsområde, planid 2005_04. I tillegg innlemmes uregulerte områder nord for gjeldende plan og regulerte områder sør og øst for gjeldende plan. Ved omregulering av areal nord for tidligere plan har bekkeløpet blitt midlertidig lagt om. Bekkeomlegging må også gjøres permanent og denne rapporten redegjør for hvordan bekkeløpet må utformes. Hydrologiske beregninger og skosser er gjennomført av fagkyndig person med hydrologisk og kommunalteknisk (VA) kompetanse, Anna Emilia Joelsson i Sweco Norge AS, avd. Trondheim. Det er søkt kontakt med NVE, men det har ikke lykkes Sweco å få mulighet til forhåndsuttalelse over de prosjekterte planene. Bekkeomleggingen er i denne rapporten vurdert med hensyn til krav i Vannressursloven og Plan og Bygningsloven. En kort redegjøresle av naturmiljø foreligger, mens vurdering av konsekvenser for naturmiljø blir gjennomført av Plankontoret Homme AS. 1.1 Områdebeskrivelse Tiltaket ligger langs østsiden av RV 36 på Ulefoss, rett sør for Sannerholttunnelen (figur 1). I nord ligger boligfeltet på Kastekåsa og småbåthavn Strømodden ligger i sørøst. Området bærer sterkt preg av fyllingen fra RV 36 og ligge i randsonen til næringsarealer. For noen år tilbake var dalsøkket mer skogkledd, mens skogen står nå som et tynt belte opp mot jordbruksarealene (figur 2). Ved befaring var anleggsarbeider i gang og bekken var midlertidig lagt om (godkjent etter PBL). 1 (9)

Figur 1 Tiltaksområdet langs RV 36 (Norkart AS). Figur 2 Terrenghelning og skogsdekke ved tiltaksområdet. Nåværende situasjon vises i høyre bildekant. 2 (9) repo001.docx 2012-03-29

1.2 Reguleringsplan og tiltak Planområdet omfatter gjeldende reguleringsplan for Kastet næringsområde, planid 2005_04. I tillegg innlemmes uregulerte områder nord for gjeldende plan. Deler av reguleringsplanområder i planene RV359 Kaste Stoadalen (planid 2007_10) og Strømodden (planid 1986_06) inngår også (figur 3). Tiltaket som må vurderes opp mot Vannressursloven gjelder en 130 meter lang strekning hvor bekken må legges om og tilhørende kantsoner. Tiltaksområdet er innringet rødt i figur 3, mens selve planområdet er stiplet rødt i figur 3. Figur 3 Rødstiplet området er nytt reguleringsareal. Tiltaket ligger innenfor innringet sirkel. 3 (9)

1.3 Løsmassegeologi I følge NGU sin kartdatabase fremstår området med marine avsetninger og ligger like under marin grense (figur 4). Hvor bekkeomlegging vil finne sted er mye av de marine avsetningene erodert og transportert vekk. Selv om området ble befart i januar med tynt snødekke kunne terrenget tolkes. Ved øvre del av bekkeomleggingen vises fjell i dagen (figur 5). Fyllingen som hever RV 36 danner gir stabile masser på vestsiden hvor forlengelsen av stikkrenne vil komme. Bekken vil deretter svinge seg langs sørøstsiden av fjellknausen. Her skråner fjellet og det er et skrint jordlag. På bekkeomleggingens midtre er det litt tykkere lag med løsmasser, men også her er marine avsetninger transportert vekk (figur 6). Først når det nye bekkeløpet møter eksiterende bekkeløp øker marine avsetninger i mektighet, og landformen bærer preg av ravineterreng (kun på østsiden). Området er ikke vurdert som fareområdet i NVEs kartdatabase for kvikkleireskred. Figur 4 Løsmassekart fra tiltaksområdet (ngu.no). 4 (9) repo001.docx 2012-03-29

Figur 5 Bekken renner gjennom en liten fjellkløft (fjell markert med røde piler). Stikkrennen vises med blått. Figur 6. Fjell i dagen vises med røde piler. Strekning med litt tykkere løsmassedekke vises på stiplet strekning. 5 (9) NOME INVESTERINGSSEL SKAP AS

1.4 Bekkeløp i dag Bekken er åpen med sterkt kanalisert preg med mye nedfall. Kantsonene bærer preg av at vannføringen er beskjeden store deler av tiden. Sand, vegetasjon og nedfall danner små øyer, terskler og kulper som til dels demmer opp og gir et uryddig strømforløp. Vegetasjonslaget på bunnen vil i stor grad bremse erosjon ved kortvarige flommer, men når det tidvis brytes opp, er det stor kapasitet for transport av sand og fin grus under flom. Denne samles så som midlertidige banker i øvre ende av langstrakte kulper demmet opp av nedfall og bunnvegetasjon. Vegetasjonslaget på bunnen vil i stor grad bremse erosjon ved kortvarige flommer, men når det tidvis brytes opp, er det stor kapasitet for transport av sand og fin grus under flom. Ferskvannsmiljø er ikke utredet for bekkeløpet. Hvordan fiskevandring er tilrettelagt ved utløpet til Norsjø er ikke undersøkt. På generelt grunnlag kan en si at vanndybden i nedre del av bekkeløpet (ikke endret strekning innenfor grønt område i figur 7) de fleste steder blir å leve med for småfisk som ikke alltid er avhengig av å passere fritt. Tatt i betraktning av at bekken var lagt om på befaringstidspunktet og at bekken var bunnfryst, ser partiet hvor bekken skal legges om til å ha liten verdi for biologisk mangfold rødt felt i figur 7). Avrenning fra stikkrenne forventes å utgjøre et relativt stort bidrag til feltet. Bergpartiet oppstrøms stikkrenne vil således være et vandringshinder, både på grunn av terrenghinder og på grunn av vannføring. Det forventes ikke at finnes verdifulle lokaliteter jfr. DN håndbok 15 (2000) som omhandler kartlegging av ferskvannslokaliteter. Bekkeløp ovenfor tiltaksområdet er ikke egnet for småfisk. Utover næringsinteresser (inkludert begrensede skogsinteresser) vurderes ikke området til å ha natur eller kulturminneverdier, friluftsliv eller andre brukerinteresser av allmenn interesse (Litteratursøk: Miljødirektoratets Naturbase). Bekkeomlegging Tidligere kanalisert bekkeløp 6 (9) Figur 7 Grønt felt viser bekkeløp som tidligere er gitt kanaliseringspreg og bekken vil ikke bli berørt. Rødt felt viser området hvor bekken legges om. repo001.docx 2012-03-29

Figur 8 Bekkeløp før tiltaket og før avrenning fra stikkrenne. Figur 9 Bekkeløp kanalisert i rett strekning ut mot Norsjø. Figur 9 Bekkeløp kanalisert i rett strekning ut mot Norsjø. 7 (9)

2 Vannføring og flomberegning Feltparameterer som ligger til grunn for flomberegningen er hentet for Skienvassdraget fra NVEs service «Lavvannskart». Nedbørsfeltet består av cirka 12 % dyrket mark, 8 % urban mark og 80 % skog. Avrenningskoeffisientene er satt til 0,6 for skog, 0,9 for urban mark og 0,6 for dyrket mark. Det gir et redusert areal, A, på 271050 m 2. Høyden, H, på nedbørfeltets høyeste punkt er 163 moh, den laveste punktet er 19 moh og vassdragets lengde, L, er 1100 m. Fra disse parameterne beregnes konsentrasjonstiden tc tc = 0,6 * L * Hmax - Hmin -0,5 = 55 minutter Ettersom meteorologisk institutt ikke har klimaserier for nedbør i Ulefoss er IVF-kurven en middelverdi av regnintensiteter fra tre forskjellige stasjoner i Telemark; Skienklosterskogen, Gvarv og Porsgrunn- Sanna. Med konsentrasjonstid 55 minutter er det da avlest fra graf at 200-årsflommen, Q200, blir 112 l/s ha. Som klimafaktor er det brukt 1,2. Q200 = A * 112 * 1,2 = 3628 l/s Q200 = 3,6 m 3 /s I Lavvannskart er det angitt en middelvannføring i bekken på 4,1 l/s. 3 Utforming av nytt bekkeløp 3.1 Beskrivelse Areal på tverrsnittet Ax og lengden på den våte perimeteren P, er iterert fra Mannings formel der Mannings tall, M, er satt til 30 (småstein) og lengdefall på grøfta, I=0,02 og tversnittarealet, Ax. Q200 = M * Ax * (A/P) 2/3 * I 1/2 >Ax = 1,7 m 2 og P = 4,2 m Området der bekken omlegges skal fylles opp til en jevn overflate cirka 33,7 moh. Det naturlige fallet i området der bekkeløpet skal ligge er på det meste ni meter. Det eksisterende terrenget faller veldig bratt særlig i den nedre delen av bekketraseen. Det fører til at bekkegrøften blir veldig dyp hvis fallet skulle vært jevnt fordelt over hele traseen. Derfor foreslås det at fallet i begynnelsen av strekket er 2% og 30% i slutten. Dette er også for å redusere evt. sprengning av fjell. Det sparer også tomteareal ettersom bekkefaret ikke trenger å være like bredt. Vannhastigheten ved 200-årsflom, V, er beregnet for de to forskjellige lengdefallene på grøfta, ved hjelp av Manning s formel: V = M * (Ax/P) 2/3 * I 1/2 Flate delen av bekken V = 2,3 m/s Bratte delen av bekken V = 9 m/s 8 (9) repo001.docx 2012-03-29

Dersom utbygger ønsker foreslått fall må det erosjonssikres med energidrepere ettersom vannhastigheten blir så stor i denne delen. Forslagsvis kan man etablere/støpe trappetrinn eller bygge en slalåmbane av store stener eller gabionmurer for å redusere vannhastigheten. Detaljprosjektering er ikke gjort i denne fase. Dimensjonering og tverrsnitt av bekken er i denne beskrivelsen laget for delen av bekken med 2% helning. 3.2 Tverrsnitt lengdesnitt De lavere delene av tverrsnittet har en helning 1:5 for å gi bekken et naturlig utseende som er etterspurt av NVE. Det er en fordel om den dypeste delen av bekkefaret kan varieres noe for å forsterke det naturlige preget. For å få unngå å få en alt for bred bekk er sideskråningen lenger ut fra midten satt til 1:2. Tverrsnitt vises i tegning H03 i Appendix. Under laget med erosjonssikring kan det legges en fiberduk. Det er også mulig å legge massene gradert etter en filterprinsipp, sånn at massene i ett lag er for store for å passere gjennom sprekkene i laget ovenfor. Lengdeprofil vises i tegning H02 i Appendix. 3.3 Plastring Kantsone Størrelsen på steiner som kan brukes for erosjonssikring av den flate delen, er beregnet på to forskjellige måter med Robinsons formel og Meynords formel. Der D er steinstørrelse i m, S0 er bunnhelling, Ax er tverrsnittarealet av bekken og q er enhetsvannføring. D30 er hentet ur tabell er en funksjon av vannhastighet og vanndybde. q = Q/Ax (1). D = 1,5 * S0 0,79 * q 0,53 = 0,06 m (2). D = 0,5 * S0 0,31 * q 0,53 = 0,13 m (3). D = 1,2-1,4 * D30 = 0,18 m Ett omtrentlig snitt fra beregningene viser at steinstørrelsen som bør brukes i de flate delene av bekken bør være omkring 0,15 m i diameter. 3.4 Bunnsediment Bekken anlegges med varierende bredde og dybdeforhold. Større steiner plasseres gruppevis i bekken for å sikre variasjon og skjul for evt. småfisk. 9 (9)