HANDLINGSPLAN FOR KULTURNÆRINGER 2012 2014

HANDLINGSPLAN FOR KULTURNÆRINGER 2012 2014

Innholdsfortegnelse. 1. Styringsgruppe... 3 2. Innledning... 4 3. Definisjon... 5 4. Bakgrunn og statistikk... 6 5. Målsettinger... 8 6. Tiltak 2012 2014... 8 6.1 Klekkeriet kulturnæringshus... 8 6.2 Nytt veksthus... 9 6.3 Filmstipend... 10 6.4 Kunstnerstipend... 10 6.5 Profesjonelt visningssted... 11 6.6 Black Box... 12 6.7 Dynamisk prosjektutvikling.... 13 6.8 Prosjektoppfølging... 13 7. Finansiering... 14 Rullering av Handlingsplan for Kulturnæringer 2

1. Styringsgruppe Styringsgruppa for rullering av Handlingsplan for Kulturnæringer har bestått av: Lars Richard Olsen, mediehuset Altaposten. Brita Leiros, Alta Næringsforening Linn Henriksen, Kulturnæringshuset. Sigfrid Hernes, representant fra kunstnermiljøet Marit Hætta Øverli, Origo Dag Arne Johannessen, Alta kommune. Andre: Harold Hesten, NNKS. Greta Somby, Håndverkshuset Bjørg Greiner, Håndverkshuset Sylvi Bellika, Kommunalleder kultur, Alta kommune Trond Einar Persen, prosjektleder for prosjektet Arbeid og entreprenørskap, Alta kommune Berit Erdal, Kommunalleder for samfunnsutvikling, Alta kommune. Jørgen Kristoffersen, Næringssjef, Alta kommune. Rullering av Handlingsplan for Kulturnæringer 3

2. Innledning Alta skal være kjent og anerkjent som et attraktivt bosted med en tolerent og åpen kultur, et bredt tilbud av arbeidsplasser og gode og spennende kultur og fritidstilbud. En økende del av økonomien i samfunnet knyttes til varer og tjenester som skal gi opplevelse og skape identitet. Prognosen tilsier at denne utviklingen vil fortsette og kulturnæringen har derfor et betydelig utviklingspotensial. Denne utviklingen ønsker vi at Alta skal være en viktig del av. Kulturnæringen sysselsetter fire prosent i norsk næringsliv i 2009, totalt 75 000 personer fordelt på 27 000 bedrifter. 56 000 har sin jobb i revisjonspliktige selskaper, mens 19 000 har sin virksomhet i næringen i form av aktiviteter gjennom ikke revisjonspliktige selskaper. Flest sysselsatte finner vi innen trykte medier med 35 prosent i næringen. Dette til stor forskjell fra kunstnerisk virksomhet som sysselsetter nesten like mange som vi finner antall bedrifter. Generelt sett er det få sysselsatte per selskap innen kultur. Trykte medier og kulturarv kommer nest høyest med henholdsvis åtte og seks sysselsatte per selskap i snitt. Derfra er det et fall ned til de resterende gruppene som i snitt ligger fra 2,5 sysselsatte og nedover. I snitt er det flest sysselsatte per selskap innen tv og radio. Med økende nasjonalt og regional fokus på kulturnæring som en voksende næring utarbeidet Alta Kommune i 2007 en handlingsplan for perioden 2008 2010.. Dette var også forankret i Nordområdestrategien for Alta Alta vil utvikle nordområdene hvor et av tiltakene er utvikling av kulturnæring for å utvikle Alta som et interessant kultursted og attraktivt bosted. Fylkeskommunens satsning om 500 kulturarbeidsplasser innen 2014 var en avgjørende faktor for at Alta kommune utarbeidet en egen handlingsplan. Handlingsplanen den gang var kun intern, og et samarbeid mellom kultur og næring. Året 2011 er benyttet til rullering av handlingsplanen med en utvidet styringsgruppe med eksterne deltakere. Denne handlingsplanen gjelder for perioden 2012 2014. Rullering av Handlingsplan for Kulturnæringer 4

3. Definisjon Handlingsplanen omhandler kulturnæringen slik det er definert under: Kulturnæringer har utgangspunkt i kulturelle produkter og omfatter arkitektur, design, film, video og foto, TV og radio, musikk, kulturarv, kunstnerisk virksomhet og markedskommunikasjon. Begrepet er ofte sammenfallende med kreative næringer som benyttes mye internasjonalt. Kulturbasert næringsutvikling omfatter i tillegg reiseliv og rekreasjon, småskalamat og opplevelsesnæringen, som omfatter også naturbaserte opplevelse. Kultur for næring omfatter festivaler og arrangement som indirekte skaper næring for andre aktører. Rullering av Handlingsplan for Kulturnæringer 5

4. Bakgrunn og statistikk Under presenteres to tabeller som viser utviklingstrekk i forrige planperiode for kulturnæringene i Alta kommune. Samlet sett har Alta opplevd positiv vekst i antall kulturnæringsbedrifter. Tabellen viser utviklingen fordelt per næring: Antall kulturnæringsbedrifter 2009 2011 i Alta. Næring (SN2007) 2009 2010 2011 Endring 09 11 18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 3 3 3 0 58 Forlagsvirksomhet 13 14 14 1 59 Film, video og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk og lydopptak 8 15 19 11 60 Radio og fjernsynskringkasting 2 2 2 0 73 Annonse og reklamevirksomhet og markedsundersøkelser 4 6 7 3 74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 22 29 29 7 79 Reisebyrå og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 13 19 16 3 90 Kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet 23 26 31 8 91 Drift av biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirksomhet 3 3 3 0 92 Lotteri og totalisatorspill 0 0 0 0 93 Sports og fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer 21 21 26 5 Sum kulturnæringer 112 138 150 38 Tall pr. 1. jan. Kilde: SSB Rullering av Handlingsplan for Kulturnæringer 6

Utviklingen hva gjelder antall sysselsatte i kulturnæringene viser ikke like positiv trend samlet sett. Sysselsettingsstatistikken for disse næringene er imidlertid forbundet med stor usikkerhet på grunn av stillingsprosenten til mange kulturnæringsutøvere. Oversikten viser at Alta kommune samlet sett har hatt en nedgang i antall sysselsatte i kulturnæringene på ca 14 % i perioden. Antall sysselsatte i kulturnæringer med bosted i Alta 2008 2010 Næring (SN2007) 2008 2009 2010 Endring 08 10 18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak 21 19 18 3 58 Forlagsvirksomhet 114 82 90 24 59 Film, video og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk og lydopptak 14 12 15 1 60 Radio og fjernsynskringkasting 8 8 6 2 73 Annonse og reklamevirksomhet og markedsundersøkelser 17 16 10 7 74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet 11 10 8 3 79 Reisebyrå og reisearrangørvirksomhet og tilknyttede tjenester 37 37 26 11 90 Kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet 11 12 14 3 91 Drift av biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirksomhet 29 22 27 2 92 Lotteri og totalisatorspill 1 1 2 1 93 Sports og fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer 65 59 65 0 Sum kulturnæringer 328 278 281 47 Tall pr. 4. kvartal. Kilde: SSB Rullering av Handlingsplan for Kulturnæringer 7

5. Målsettinger Handlingsplanen skal konkretisere tiltak som skal stimulere til en positiv utvikling av kulturnæringene i Alta. Handlingsplanen skal bidra til å styrke kvalitet, kvantitet, og lønnsomhet i kulturnæringene og derigjennom bidra til å gjøre lokalsamfunnet mer attraktivt og spennende som bosted. SSB har statistikker som viser antall sysselsatte og antall foretak i kategorien Kulturnæringer. Det er vanskelig å måle økning / nedgang av antall sysselsatte, da flere jobber deltid enn heltid i denne kategorien. Vi har derfor valgt å bruke antall nyetablerte foretak som ett måltall for denne perioden. Målet for perioden er 15 nyetablerte foretak pr. år Totalt 45 nye foretak for perioden 2012 2014 6. Tiltak 2012 2014 Alta kommune vil gjennom tiltakene i planen legge til rette for utvikling av gode møteplasser og styrke samarbeidsrelasjonene blant aktørene i kulturnæringsbedriftene. Alta kommune vil øke bevisstheten både i virkemiddelapparatet og i bransjen om hvilke utviklingsmuligheter det finnes i kulturnæringene. 6.1 Klekkeriet kulturnæringshus Klekkeriet var et av tiltakene i første handlingsplan og en suksess for etablerere innen kulturnæringer. Huset har kontorer til 14 leietakere og er i prinsippet fult utleid. Huset er et rent utleiebygg uten noen form for administrasjon. Leietakerne jobber på ulike tidspunkt og ofte ute på oppdrag, men de ønsker å skape felles aktiviteter og arrangement for samholdet innen næringen. For å opprettholde et kompetansemiljø og samhold, ønsker leietakerne midler til faste felles aktiviteter. Rullering av Handlingsplan for Kulturnæringer 8

Klekkeriet er i dag selvfinansierende. Lokalet er fullt utleid, og man har god styring med kostnadene. Til egeninitierte aktiviteter settes det av kr. 50.000. pr år i prosjektperioden. Kostnad 2012 kr. 50.000. Kostnad 2013 kr. 50.000. Kostnad 2014 kr. 50.000. 6.2 Nytt veksthus Gjennom Klekkeriet kulturnæringshus tilbyr Alta kommune rimelige kontorlokaler, som i snitt er ca 12 kvm stort. Kunst og kulturmiljøet melder om behov for større lokaler da lokalene på Klekkeriet gir liten plass til produksjon og utstillingslokaler for kunst og kulturnæringer. I tillegg er det ønskelig å kunne leie ut gjesteatelier for ulike aktører. Transfarelv skole ble lagt ned i 2009 og har siden stått tom. Kunstnermiljøet vurderer skolen til å være ett egnet lokale for ulike med plassbehov. Det være seg produksjon, utstillinger, kurs osv. Det settes av midler til å gjennomføre ett forprosjekt som skal gi en teknisk og økonomisk avklaring om bygget kan tilpasses den ønskede aktivitet. Man vil også se på muligheten for senturmsnære lokaler til kunst og kulturnæringer. Kostnad 2012 kr. 75.000. Kostnad 2013 kr. 75.000. Rullering av Handlingsplan for Kulturnæringer 9

6.3 Filmstipend Film som næring har vokst kraftig i Alta etter at Tommy Wirkola og Kill Buljo miljøet slo gjennom med filmer som Kill Buljo The Movie og Død Snø. Næringa har et bredt nedslagsfelt og involverer blant annet skuespillere, musikere, forfattere, billedkunstnere og kostymer. Et eksempel på det siste er selskapet Imagement ved Linn Henriksen. For å styrke denne bølgen vil Alta kommune fortsatt gi et årlig filmstipend til de som vil jobbe i næringa. Finnmark og Alta har både spennende historier og en kultur som kan skape grobunn for mange filmmanus og dokumentarer. Stipendet gir manusforfattere rom til å bruke sin tid til å skrive og gjøre nødvendig research. Kriterier: Søker må være bosatt i Alta kommune. Søker må være etablert med eget selskap og ha forretningsadresse Alta. Søker må ha utdanning innafor fagfeltet eller tilsvarende. Søknaden skal inneholde prosjektbeskrivelse med budsjett, cv og dokumentasjon. Stipendet skal ha en fast søknadsfrist hvert år og utlyses i lokale medier. Alta kommune forbeholder seg retten til og ikke dele ut stipend om søkermassen ikke tilfredsstiller de gitte kriterier. Kostnad 2012: 50.000, Kostnad 2013: 50.000, Kostnad 2014: 50.000, 6.4 Kunstnerstipend Et kunstnerstipend vil skape grobunn for kunst som næring, og gi rom til fordyping i skapende prosesser. Stipendet skal bidra til at kunstnere (komponist, billedkunstner, kunsthåndverker, forfatter, designer etc.) kan få tid til å produsere sine verker og være en hjelp til kommersiell drift som næringsutøver på sikt. Rullering av Handlingsplan for Kulturnæringer 10

Kriterier: Søker må være bosatt i Alta kommune. Søker må være etablert med eget selskap og ha forretningsadresse Alta. Søker må ha utdanning innafor fagfeltet eller tilsvarende. Søknaden skal inneholde prosjektbeskrivelse med budsjett, cv og dokumentasjon. Stipendet skal ha fast søknadsfrist hvert år og utlyses i lokale medier. Alta kommune forbeholder seg retten til ikke å dele ut stipend om søkermassen ikke tilfredsstiller de gitte kriterier. Kostnad 2012: 50.000 Kostnad 2013: 50.000 Kostnad 2014: 50.000 6.5 Profesjonelt visningssted Kulturløftet innebærer å styrke den regionale og nasjonale kulturen og dets utøvere. Den nordnorske kulturavtalen har visuell kunst som sitt satsningsområde. Finnmark Fylkeskommune har mål om 500 kulturarbeidsplasser i Finnmark innen 2014. Det krever vilje til å ta på alvor den ressursen kunstnerne og kunstmiljøene representerer. Ønsker vi å legge forholdene til rette for en kreativ og nyskapende framtid i Alta, er det viktig å satse på utvikling og næring til landsdelens kreative drivkraft de skapende kunstnerne. Dette er særlig viktig i en landsdel som har stor lekkasje av kunstnere til sentrale strøk, delvis grunnet mangel på utdanningsinstitusjoner i vår egen landsdel. Styringsgruppa ser for seg ett samarbeid med Nordnorsk kunstnersenter (NNKS), som er en knutepunktinstitusjon for Nord Norge med ansvar for formidling av samtidig billedkunst og kunsthåndverk. NNKS mottar driftsstøtte fra Kulturdepartementet, Fylkeskommunene i Finnmark, Troms, Nordland fylke og Vågan kommune. Man bør gå inn i en dialog med NNKS og eventuelt Vågan kommune for å nyttiggjøre oss de erfaringene og resultatene Vågan gjennom kunstnersatsing har oppnådd. Vågan kommune har totalt 30 enkelpersonforetak innen profesjonell billedkunst og kunsthåndverk, mens vi har kun 3 i samme kategori. Rullering av Handlingsplan for Kulturnæringer 11

Det opprettes en komité som utarbeider et forslag om et profesjonelt visningssted for billedkunst og kunsthåndverk med en kunstfaglig stilling i Alta. Komiteen bør bestå av representanter fra Alta kommune, NNKS, håndverkerne, Scene Finnmark og kunstmiljøet i Alta. Den kunstfaglige stillingen tenkes opprettet av NNKS, og lagt til Alta. Mandat for komiteen: 1. Etablere ett formelt samarbeid med NNKS 2. Se på muligheten til samarbeid med Alta kunstforening og Alta museum. 3. Se på mulighet for utsalgssted for kunst og håndverk.( Håndverkshuset). 4. Komme med forslag til finansiering, sted og stilling. 5. Etablere ett formelt samarbeid med Scene Finnmark. Det settes av kr. 100.000 til forstudie og utredning. Kostnad 2013 kr. 100.000. 6.6 Black Box Man ønsker å se på muligheten til å skaffe et egnet lokale for filmproduksjon i Alta. Det finnes ingen studio, av noen størrelse, til dette formålet i dag. Dette kan sakte bygges opp, med etableringen av Black Box som første skritt. Høgskolens medielinje etterspør dette, men tilbudet er også etterspurt av andre som er etablerte eller vil starte i bransjen. Rullering av Handlingsplan for Kulturnæringer 12

Black Box er en mørk, liten og fleksibel scene. Mørk pga lyssetting og fleksibel mht antall sitteplasser. Det settes av kr. 75.000. til utredning av tiltaket. Kostnad 2013 kr. 75.000. 6.7 Dynamisk prosjektutvikling. Det vil alltid være en utvikling i behovet for kulturnæringene, på lik linje med andre næringer. Det er vanskelig å fange opp alle behov i en handlingsplan som vi skal jobbe etter i tre år framover. I den forbindelse er det ønskelig å sette av en sum for ulike uforutsette nye behov. Det settes av totalt kr. 50.000. pr år til nye tiltak som måtte dukke opp og som kan styrke kulturnæringene. Kostnad 2012 kr. 50.000. Kostnad 2013 kr. 50,000. Kostnad 2014 kr. 50.000. 6.8 Prosjektoppfølging Det vil være behov for oppfølging av planen. Alta kommune har i dag internkostnader som oppfølging, regnskap og fakturering på Klekkeriet. I tillegg vil det være kostnader for oppfølging av de andre tiltakene. I den forbindelse settes det av midler til prosjektoppfølging. Kostnader 2012 kr. 100.000. Kostnader 2013 kr. 100.000. Kostnader 2014 kr. 100.000. Rullering av Handlingsplan for Kulturnæringer 13

7. Finansiering Kostnader Finansiering Nr. Tiltak 2 012 2 013 2 014 Sum Alta Finnmark Scene NNKS kommune fylkeskommune Finnmark 6.1 Klekkeriet kulturnæringshus 50 000 50 000 50 000 150 000 0 150 000 6.2 Nytt vektshus 75 000 75 000 150 000 75 000 75 000 6.3 Filmstipend 50 000 50 000 50 000 150 000 150 000 6.4 Kunstnerstipend 50 000 50 000 50 000 150 000 150 000 6.5 Profesjonelt visningssted 100 000 100 000 50 000 50 000 6.6 Blackbox 75 000 75 000 25 000 25 000 25 000 6.7 Dynamisk prosjektutvikling 50 000 50 000 50 000 150 000 75 000 75 000 6.8 Prosjektoppfølging 100 000 100 000 100 000 300 000 200 000 100 000 Sum 375 000 550 000 300 000 1 225 000 725 000 425 000 25 000 50 000 Det må rettes en søknad til FFK, Scene Finnmark og NNKS i etterkant av politisk behandling i Alta kommune. Rullering av Handlingsplan for Kulturnæringer 14