4. Likestilling og inkludering

4. Likestilling og inkludering Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering der alle har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser. Norsk likestillingspolitikk bygger på likestillingsloven som både omfatter diskrimineringsvern på individnivå og proaktive plikter for alle virksomheter til å jobbe aktivt for likestilling og mot diskriminering. Integreringsstrategien for operasjonalisering og integrering av politikken er «mainstreaming». I følge denne strategien skal likestillingsperspektivet gjennomsyre alle samfunnsområder, noe som forutsetter at alle ledere tar ansvar for likestillingsarbeidet på det området i samfunnet de selv har ansvaret for. Politikere, ledere, planleggere, tjenesteutøvere og andre aktører må ha bevissthet, kunnskap og virkemidler for å kunne igangsette et systematisk likestillingsarbeid i sin virksomhet. Kilder: Hedmark fylkeskommune: Plan for inkludering og likestilling i Hedmark 2014-2017. Likestillingssenteret: STATUS Hedmark 2012 Likestilling og inkludering Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 33

Figur 50 34 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Likestilling og inkludering

4.1 Økt likestilling i Hedmark SSB utarbeider hvert år en likestillingsindeks på kommune- og fylkesnivå. Indeksen består av 12 indikatorer med mål på ulike aspekter av likestilling (se bilde på forrige side). Indeksen viser små forskjeller mellom likestillingen i Hedmark og i Norge for øvrig. Forholdet mellom menn og kvinners deltidsarbeid er den indikator med lavest skår (lavest likestilling), mens forholdet mellom kvinner og menn i arbeidsstyrken er den indikator med høyest skår på likestilling. En høyere andel kvinner enn menn har høyere utdanning i Hedmark enn i Norge for øvrig, liksom også kjønnsbalansen i privat sektor og graden er kjønnsbalansert næringsstruktur viser mindre likestilling i Hedmark enn i Norge samlet sett. Siden 2008 har det vært en positiv utvikling i likestillingen på alle indikatorer med unntak av kjønnsbalanse i privat sektor, forholdet mellom menn og kvinner med høyere utdanning og grad av kjønnsbalansert næringsstruktur. Kjønns-fordelingen blant ledere og andel fedre som tar foreldrepermisjon utmerker seg med størst positiv utvikling siden 2008. Forholdet mellom menn og kvinners deltidsarbeid har også hatt en positiv utvikling i perioden, særlig i Hedmark. Det sees likevel fortsatt manglende likestilling innenfor flere sentrale indikatorer. Menn og kvinner har i gjennomsnitt 100 000 kroners forskjell i årlig bruttoinntekt. I fylket finner vi de største forskjeller i menns og kvinners inntekt i Sør-Odal, Ringsaker, Nord-Odal og Hamar, hvor kvinner i snitt tjener 70-72 av mennene, mens de minste forskjeller er i Stor-Elvdal, Tolga og Engerdal, hvor kvinner i snitt tjener 84-90 av mennene. Figur 52. Utviklingen i likestillingsindekset sier ikke nødvendigvis noe om hvorvidt det er kvinner eller menn som er mer eller mindre likestilte. F.eks. er det flere kvinner enn menn som har høyere utdanning (kvinner kommer sterkest ut på den indikator). Samtidig er flere menn ledere (menn kommer sterkest ut på den indikator). Kilde: SSB, tabell 09292. Figur 51. 2014-tall. Kilde: SSB, tabell 09292. Likestilling og inkludering Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 35

4.2 Flere kvinnelige ordfører i Hedmark Andel kvinnelige kommunestyremedlemmer og formannskapsmedlemmer har vært relativt stabil etter kommunevalgene i 2007, 2011 og 2015. Her følger Hedmark også landsnivået med ca. 40 kvinner. Hedmark har til gjengjeld hatt en positiv utvikling i andel kvinnelige ordførere, som etter valget i 2015 ble på 45 mot 28 i landet for øvrig. Samtidig er andel kvinnelige varaordfører gått ned til ca. 40, hvilket er på nivå med landsgjennomsnittet. Andel kvinnelige fylkestingsmedlemmer har blitt redusert siden valget i 2007 hvor andelen var på 50 til dagens 40. Andel kvinnelige kommunstyremedlemmer, ordførere og formannskapsmedlemmer etter kommunestyrevalg 100 90 80 70 60 50 40 20 Hedmark Norge Andel kvinnelige ordførere 100 90 80 70 60 50 40 20 Andel kvinnelige varaordførere 100 90 80 70 60 50 40 20 Andel kvinnelige fylkes9ngsmedlemmer Hedmark Norge 100 90 80 70 60 50 40 20 Andel kvinnelige Formannskapsmedlemmer 100 90 80 70 60 50 40 20 Andel kvinnelige kommunestyremedlemmer Tabell X Kilde SSB, tabell 04992. Figur 53 Kilde: SSB, tabell 04772, 04774, 04806 og 04966 36 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Likestilling og inkludering

4.3 Flest menn i kommunestyrene Andelen kvinnelige representanter valgt til kommunestyrene på landsplan er 39. I Hedmark er den på 40. På landsplan er kvinneandelen størst blant Sosialistisk Venstrepartis representanter (48 prosent), Arbeiderpartiet (Ap) og Miljøpartiet de Grønne har kvinneandeler på 44 prosent, mens Fremskrittspartiet ligger lavest med 27 prosent. Andelen av kvinner i kommunestyrene i Hedmark varierer ganske mye fra kommune til kommune. I Åmot ble andelen på 68 etter valget i 2015. Heretter følger Grue med 53 kvinner, Sør-Odal med 48 og Tolga med 47. Alle øvrige kommuner har under 45 kvinner i kommunestyret, med lavest andel i Våler (32), Nord-Odal (32), Kongsvinger (33) og Åsnes (35). 4.4 Fortsatt færre kvinnelige ledere i styrer Det er færre kvinnelige enn mannlige ledere. I Hedmark er 36 av lederne kvinner, hvilket er på nivå med landsgjennomsnittet. Andelen har vært oppadgående men med en liten økning fra år til år. Det sees videre fortsatt en underrepresentasjon av kvinner i styrer, selv om dette er søkt utjevnet med kjønnskvotering i allmenn-aksjeselskaper, offentlige foretak, interkommunale selskaper mv. Andelen kvinner i allmenn-aksjeselskaper er i dag på rundt 40 på landsplan. Det finnes ikke tall spesifisert på Hedmark. Andel kvinner i kommunestyrene eler valgene i 2011 og 2015 2015 2011 Åmot Grue Sør- Odal Tolga Løten Ringsaker Os (Hedm.) Alvdal Hamar Snitt SniL for Hedmark Engerdal Elverum Eidskog Stange Tynset Trysil Folldal Rendalen Stor- Elvdal Åsnes Kongsvinger Nord- Odal Våler (Hedm.) 20 40 50 60 70 80 Figur 54. Kilde: SSB, tabell 01182. Likestilling og inkludering Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 37

4.5 Få unge i kommunestyrene De fleste som er valgt til kommunestyrene i Hedmark er i aldersgruppen 40-59 år. Hvis man sammenstiller andelen i kommunestyrene med sammensetningen av befolkningen over 18 år i Hedmark, fremgår det at særlig de unge i aldersgruppen 18-29 år samt de eldre over 60 år er underrepresentert i kommunestyrene, sett i forhold til hvor stor andel de utgjør av befolkningen. 40 20 Andel kommunestyremedlemmer i ulike aldersgrupperinger av alle kommunestyremedlemmer i Hedmark (- sammenstillet med befolkningssammensetningen i Hedmark) Andel kommunestyremedlemmer i aldergruppen av alle kommunestyremedlemmer Andel som aldergruppen utgjør av befolkningsgruppen fra 18 år+ Det tegner seg videre et bilde av at de valgte til kommunestyrene i snitt har høyere inntekt enn befolkningen for øvrig. Ca. 36 av de folkevalgte kommunestyremedlemmer tjente mer enn 500.000 kr, mens denne andelen utgjør 68 av de valgte til fylkestinget. Her det særlig mennene som trekker gjennomsnittet opp, i og med at 88 av de valgte menn til fylkestinget i 2015 hadde en inntekt på over 500.000 kr. 100 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år eller eldre Tabell X Kilde: SSB, tabell 04996 og 07459. Listekandidater ;l kommunestyrevalget i 2015, fordelt eber inntekt 100 Listekandidater ;l fylkes;ngsvalget i 2015, fordelt e@er inntekt 90 80 70 500 000 kr og over 90 80 70 500 000 kr og over 60 50 40 30 20 10 0 400 000-499 999 kr 300 000-399 999 kr 200 000-299 999 kr 100 000-199 999 kr 0-99 999 kr 60 50 40 30 20 10 0 400 000-499 999 kr 300 000-399 999 kr 200 000-299 999 kr 100 000-199 999 kr 0-99 999 kr Figur 55. Kilde SSB, 06552. Figur 56. Kilde: SSB, tabell 06557. 38 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Likestilling og inkludering

4.6 Personer med nedsatt funksjonsevne Personer med nedsatt funksjonsevne er individer med ulike behov og forutsetninger. Dette er personer med sansetap, bevegelseshemning, nedsatt kognitiv funksjon, og andre typer funksjonsnedsettelser. Det finnes per i dag ingen offisiell definisjon av personer med nedsatt funksjonsevne, og gruppen er svært heterogen og sammensatt. Det er derfor også en utfordring å identifisere en gruppe med nedsatt funksjonsevne i statistikksammenheng, særlig på fylkesnivå, og vi velger her alene å vise hvor stor en andel av befolkningen som har nedsatt arbeidsevne (se Figur 57). Tradisjonelt har funksjonshemming vært knyttet til en medisinsk forståelse, nå er det mer vanlig å se på samspillet mellom individ, samfunn og situasjon. Norge er gjennom FN-konvensjonen forpliktet til å arbeide aktivt for et mer inkluderende samfunn der alle kan delta på lik linje. Artikkel 29 i konvensjonen slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal garanteres politiske rettigheter og mulighet til å anvende disse på lik linje med alle andre. Gjennom artikkel 30 sikres personer med nedsatt funksjonsevne retten til å ha et aktivt liv gjennom deltakelse i kultur, fritid og idrett. Dette fremkommer også tydelig når det gjelder barn med nedsatt funksjonsevne i barnekonvensjonens artikkel 23. Vi ser en tendens til at barn med nedsatt funksjonsevne oftere enn andre barn blir skilt ut fra ordinær klasseundervisning. Denne tendensen synes å være økende med barnets alder. Forskning viser at halvparten av barn med nedsatt funksjonsevne er utenfor ordinær klasseromsundervisning i ungdomsskolen. Videre viser forskningen at når barn er lite inkludert i skolemiljøet, fører det også til at de står utenfor i fritiden. Det er ikke bare i oppveksten vi ser at personer med nedsatt funksjonsevne i større grad står utenfor. Spesielt gjelder dette i arbeidslivet. Sysselsettingsnivået blant personer med nedsatt funksjonsevne er mye lavere enn i befolkningen for øvrig. Sysselsettingsgraden øker med høyere utdanningsnivå. For personer med nedsatt funksjonsevne er sjansen for å være i arbeid hele 4,5 ganger større med høyere utdanning, enn med grunnskole som høyeste utdanning. Utdanning er derfor en betydningsfull faktor for at personer med nedsatt funksjonsevne skal komme inn på arbeidsmarkedet. Imidlertid ser vi at utdanningsnivået for personer med nedsatt funksjonsevne er lavere enn for befolkningen generelt. Av personer med nedsatt funksjonsevne har 35 ikke utdanning utover grunnskolen, mot 22 i befolkningen for øvrig. Kilder: SSB, Personer med nedsatt funksjonsevne. Indikatorer for levekår og likestilling, samt http://www.bufdir.no/statistikk_og_analyse/nedsatt_funksjonsevne/ Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Akershus Hordaland Oslo Møre og Romsdal Oppland Hedmark Nordland Vest- Agder Telemark Troms Nord- Trøndelag Buskerud Ves/old Finnmark Aust- Agder Øs/old Andel av befolkningen med nedsap arbeidsevne 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Figur 57. Tall i prosent pr desember 2015. Kilde NAV. 6,4 Likestilling og inkludering Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 39