SU-sak 18/2014 Forskriftsendringer høsten 2014 1. gangs drøfting Studieutvalget Saksansvarlig Ole-Jørgen Torp Saksbehandler: Bjørg Ekerholt Dysvik Arkiv nr: 14/02474 Forslag til vedtak: 1. Studieutvalgets innspill tas med i det videre arbeidet med regelverksendringene. 2. Følgende regelverksgruppe nedsettes: vitenskapelig tilsatt: Mona Henriksen (leder) vitenskapelig tilsatt: student: tilsatt i studieavdelingen: Ås, 02.09.2014 Ole-Jørgen Torp Studiedirektør
SU-sak 18/14 2 Bakgrunn NMBUs regelverk innenfor området utdanning skal nå revideres. Uklarheter skal rettes opp, og aktuelle tilføyelser skal tas inn. Nedenfor følger en oversikt over innkomne innspill, noen med forslag til aktuelle korrigeringer. Studieutvalget vil med dette, foruten å få et innblikk i hvilke forslag som foreligger, inviteres til å komme med aktuelle innspill før den videre saksbehandlingen igangsettes. Studiedirektøren har derfor i denne fasen av saksbehandlingen ikke fremmet konkrete forslag til regelverksendringer. Som det fremgår av opplistingen er noen av innspillene belyst grundigere enn andre. Dette er, i all hovedsak, innspill som ikke tidligere har vært «luftet» i studieutvalget. Enkelte forslag lar seg lett imøtekomme ved kun en omformulering av dagens ordlyd. Andre punkter er mer omfattende og gjennomgripende, og derfor av en slik karakter at de vil måtte kreve en større prosess og utredning før regelverksendringer kan iverksettes. Essensielle forskjeller som har sitt utgangspunkt i to ulike regelverk og praksis ved tidligere NVH og UMB må, om på noe lengre tidsperspektiv, tas opp til nærmere diskusjon og avklaring for å komme frem til en omforent felles løsning gjeldende for alle NMBUs studenter. Studiedirektøren har på slutten av saksfremlegget fremme forslag på slike områder i regelverket. Forskriftsendringer er satt på sakskartet til studieutvalgets møte i november. Studiedirektøren vil, med utgangspunkt innkomne innspill og diskusjonen i studieutvalgets møte den 10.09.2014, arbeide videre med forslagene til regelverksendringer. Innspill til regelverksendringer Studieutvalget påpekte på sitt møte den 12.02.2014 behovet for en revisjon av den nylig vedtatte Forskrift om opptak, studier og eksamen ved NMBU med utfyllende bestemmelser. Konkrete forhold i forskriften som ble trukket frem var: 1. Studieårets inndeling, innbefattet felles oppstartstidspunkt for alle NMBUs studenter (kap. 18) 2. Regelen om at emner (Campus Ås) skal være et multiplum av 5 studiepoeng. Unntak gjelder emner på veterinærstudiet (ad. 21-1) 3. Muligheter for automatisk begrunnelse for eksamenskarakter (ad. 43-2) 4. Ekstern sensur gjennomgang av ordningen ved NMBU (ad. 41-1) 5. Kapasitet på laboratorier 6. Etablere emnekoder på masteroppgaver for å kunne legge inn obligatoriske aktiviteter som f.eks. start, midtveis og sluttseminar
SU-sak 18/14 3 Studieavdelingen/studieutvalget har i tillegg til ovennevnte punkter mottatt henvendelser med forslag til endringer innenfor følgende områder: 7. Nedre karaktergrense C ved opptak til høyere årstrinn og 2-årige masterstudier. Her foreslås en presisering, en tallverdi på 2,5, jf. tidligere UMB-regelverk. De fleste som leser at karaktergrensen er C, oppfatter dette til å tilsvare en tallverdi på 3,0. I opptakssammenheng er tallverdien 2.5 rangert til C- (C minus), og benyttes i de tilfeller hvor det er behov for å rangere søkerne ut fra en god eller en noe svakere C. (ad. 7-1) 8. Endre engelskkravet for engelskspråkelige masterprogram. I den eksterne evalueringen av Noragrics masterprogram foreslås å øke kravet på IELTS-testen fra dagen 6,0 til 7,0. Gjeldende ordlyd i ad.7-1: For opptak til engelskspråklige masterprogram gjelder et av følgende spesielle opptakskrav i engelsk: - Engelsk grunnkurs i videregående skole, (5 uketimer) med karakteren 4 eller bedre (eventuelt bestått engelsk videregående kurs I og/eller II) - Test of English as a Foreign Language (TOEFL) med minst 550 poeng for Paperbased test (PBT) eller 80 poeng for Internet-based test (IBT) - International English Language Testing Service (IELTS) med minst 6.0 poeng - Annen godkjent dokumentasjon etter individuell vurdering NMBUs forskrift er en lokal forskrift og en eventuell endring i opptakskravet kan avgjøres av institusjonen, men en eventuell endring bør gjelde for alle NMBUs engelskspråkelige mastere. Og økes kravet i IELTS- testen bør dette også medføre en innskjerping av kravet i TOEFL-testen. Til sammenligning har Universitetet i Oslo (UiO) på sine nettsider synliggjort at på internett basert TOEFL for masterstudenter er kravet 92 poeng for utveksling til USA, alternativt 7,0 på IELTS-testen. Studiedirektøren ser behovet for å øke engelskkravet på nevnte tester i tråd med UiOs oppsatte krav. En eventuell endring kan ikke iversettes før ved opptaket i 2016. Alle endringer som medfører et strengere krav må varsles minst ett år før iverksetting. En eventuell «innstramming» kan av den grunn ikke gjøres gjeldende ved det kommende opptaket - søknadsweb for opptaket 2015 åpner allerede om 14 dager. (Til opplysning: Endringer som letter på et opptakskrav kan innføres «umiddelbart».) Studiedirektøren vil også opplyse om at Kunnskapsdepartementet (KD) har besluttet å prøve ut en mer liberal praksis med hensyn til å fastsette spesielle opptakskrav for utdanninger med opptak gjennom samordna opptak. Institusjoner som ønsker å prøve ut spesielle opptakskrav med tanke på senere opptak, kan innen 15. oktober søke om en slik forsøksordning. NMBU ønsker i den forbindelse at det fastsettes spesielle opptakskrav i form av karakterkrav i engelsk for opptak til NMBUs engelskspråkelige studieprogram (bachelor), og en henvendelse vil bli ovesendt KD innen fristen.
SU-sak 18/14 4 9. Tap av studieretten dersom studenten ikke består eksamen for tredje gang i et emne (ev. fjerde gangs prøve etter innvilget søknad) ( 17-3, punkt e). Slik punktet nå er formulert gjelder dette for alle emner. Spørsmålet er om ikke dette kun skal være gjeldende for obligatoriske emner. Dersom det gjelder et valgfritt emne kan det erstattes med et annet emne. 10. Forlag om å ta inn igjen den tidligere UMB-regelen om et konkret tall for et minsteantall studenter på et emne. Følgende foreslås: Dersom et emne ved påmeldingsfristens utløp har færre enn 5 studenter kan instituttet velge å trekke emnet. Det er viktig å kunne ha et konkret tall å forholde seg til i emnebeskrivelsen. Dagens formulering synes noe diffus og vag, jf. gjeldende ordlyd i ad. 21-1: Undervisningen i et emne kan avlyses, hvis færre studenter er oppmeldt til et emne enn det som er oppgitt som krav i emnebeskrivelsen. 11 Studiepermisjon hvilke grunner kan godtas? I gjeldende regelverk er følgende presisert: «Fødsel og omsorg for barn gir rett til permisjon, jf. UH-loven 4-5. Permisjon kan også gis på grunn av omsorgsoppgaver, sykdom, verneplikt. Krevende verv i studentorganisasjonener og andre spesielle forhold. Det blir ikke gitt permisjon for å ta annen utdanning eller for å gå over i arbeid.» (ad. 27-1) Ulik praksis forekommer på hvilke grunner som godkjennes. Eksempelvis er den siste setningen i utdraget ovenfor ofte gjenstand for diskusjon. Det er ønskelig med en nærmere spesifisering. 12 Obligatoriske aktiviteter rett til å avlegge eksamen. I emner med med obligatoriske aktiviter foreslås følgende: Kun studenter som har fått godkjent slike aktiviteter skal kunne gis anledning til å avlegge eksamen. Det anbefales å innføre en frist nært opp til aktuell eksamensperiode der obligatoriske aktiviteter må være godkjent, ellers blir vedkommende student strøket fra emnet. (ad. 34-2) Dersom en student skal trekkes fra eksamen på bakgrunn av manglende obligatorisk arbeid er dette å betrakte som et enkeltvedtak, med full klageadgang osv. Skal det innføres en rutine på dette (som er meget omfattende, men muligens ønsket) må frister for å ha avlagt obligatoriske aktiviteter gjerne ligge 14 dager før eksamensperioden, noe som kan vise seg vanskelig gjennomførbart rent arbeids- og tidsmessig. 13 I 34-3 står følgende: «Dersom et emne opphører eller legges om, har en student rett til å ta eksamen i samme versjon av emnet, inntil ett år etter siste ordinære eksamen i emnet. Slik eksamen avholdes normalt ved tidspunktet for utsatt eksamen. Det har vist seg at denne paragrafen tolkes og praktiseres noe ulikt. Ordet normalt i siste setning kan være mye av grunnene til dette. Det har kommet
SU-sak 18/14 5 forslag om å stryke den siste setningen. Det er også kommet forslag om at denne paragrafen må vurders opp mot tregangersregelen. Hva skal gjelde hvis studenten er syk/stryker i slike tilfeller? Et annet spørsmål som kan stilles, er om en slik mulighet bare skal kunne gjelde for studenter som stryker eller er syke ved emnets siste ordinære eksamenstidspunkt, eller skal dette være en generell regel som også inkluderer de studenter som ønsker å forbedre en ståkarakter? 14 Eksamen i et emne mer enn en gang. I ad. 44-1 står blant annet følgende: «Dersom en student er gitt anledning til og har avlagt eksamen i samme emnet mer enn en gang, skal beste karakter gjelde, og bare denne skal fremgå av karakterutskrift og vitnemål.» Det har i den tidligere studienemnda ved UMB vært «luftet» om regelen bør endres til at siste karakter skal gjelde. Dette spørsmålet har blant annet vært drøftet som ett av virkemidlene for økt gjennomstrømming. Kunnskapsdepartementet har ved flere anledninger pekt på gjennomstrømmingsproblematikken, særlig innenfor bachelorutdanningene. Studentene bruker generelt sett for lang tid på sine utdanningsløp og institusjonene er bedt om å finne aktuelle virkemidler. 15 I ad. 47-1 står følgende omtale under avsnittet Kontrakt og prosjektplan: Veileder(e) og studenten(e) skal i samarbeid sette opp en kontrakt og utarbeide en hensiktsmessig prosjektplan (fremdrifts- og kostnadsplan) for gjennomføringen av gradsoppgaven. Kontrakten godkjennes av ansvarlig institutt før arbeidet med gradsoppgaven starter. Kontrakt og prosjektplan utformes som ett dokument. Det er stilt spørsmål om det bør settes et absolutt krav til at kontrakt og prosjektplan må være utarbeidet og godkjent for at en student skal kunne innlevere masteroppgaven? Studieavdelingen har blitt gjort kjent med tilfelle hvor kun en oppmelding forelå på innleveringstidspunktet. 16 I ad. 47-1 omtales også innlevering av gradsoppgaver når oppgaven er bedømt med strykkarakter, og hvis den ikke leveres innen fristen og det ikke foreligger en innvilget utsettelse: «Dersom gradsoppgaven er bedømt med strykkarakter, kan oppgaven i revidert form legges fram til ny sensurering tidligst 3 måneder etter sensurdato». Det står også: «Hvis gradsoppgaven ikke leveres innen fristens utløp, og det ikke foreligger en skriftlig bekreftelse på innvilget utsettelse, har studenten(e) brukt ett av tre forsøk (tregangersregelen).» I sistnevnte avsnitt står det ikke noe om at studenten må melde seg opp på nytt/vente med å legge fram en eventuell ny oppgave til sensurering innen en viss frist. Studenter som har fått utsettelse til f.eks. 15. mars, kan ikke melde seg
SU-sak 18/14 6 opp for vårsemesteret med innleveringsfrist 15. mai. Studenten må enten vente med ny vurderingsmelding til høstsemesteret eller levere en ny søknad om en ytterligere utsettelse. Er det behov/ønske om å gjøre noe med forskriften på dette punkt? 17 Generelt om regelverket for gradsoppgaver. Forskriftens omtale av gradsoppgaver er omfattende. Det har ved flere anledninger blitt poengtert at hele regelverket for gradsoppgaver bør gjennomgås på nytt for nærmere presisering og eventuelt noe forenkling. Flere prinsipielle forslag til endringer har vært foreslått. Her kan nevnes: a. Avmelding. Oppmeldt masteroppgave skal ikke kunne avmeldes. Konsekvens: ikke levert oppgave = stryk. b. Kun muligheter til å levere gradsoppgaven på «nytt» 1 gang. Oppgaver som blir innlevert og blir bedømt med stryk, kan leveres inn i revidert form for ny bedømmelse, hvis veileder og sensor vurderer det til at det er mulig å omarbeide oppgaven. Hvis dette er mulig innen 3 måneder/6 uker (60 sp. oppgave/ 30 sp. oppgave), kan studenten få levere inn på nytt til ny bedømmelse. Hvis ny bedømmeløse gir stryk, er det det «endelig» stryk. c. Masteroppgave på 45 studiepoeng Forslag til endring i NMBUs utfyllende bestemmelser til Kunnskapsdepartementets Forskrift om krav til mastergrad: 18 I nevnte forskrifts utfyllende bestemmelser til 3 og 4, presiseres kravet om at en ny masteroppgave må utarbeides ved doble grader. Følgende er formulert: «Ved eventuelle doble grader, vil det være krav om at en ny masteroppgave skal inngå i de 60 nye studiepoengene som kreves i tillegg til tidligere oppnådd grad eller yrkesutdanning.» Videre presiseres også at «Studieutvalget kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen». Fra og med 01.02.2013 ble UMBs (nå NMBUs) utdanningsmonopol opphevet hva angår utdanningen av dommere til jordskiftedomstolen. Myndigheten til å fastsette aktuelle kompetansekrav er nå delegert til Domstoladministrasjonen (DA). En arbeidsgruppe oppnevnte av DA, har med utgangspunkt i NMBUs 5- årige master i Eiendom utarbeidet forslag til aktuelle kompetansekrav. Ett spørsmål som stilles gjelder doble grader, dvs. om kandidater som allerede har en master, og som i dette tilfellet ønsker å ta en ny master i Eiendom, må skrive en ny oppgave for å kvalifisere seg til å kunne bli jordskiftedommer. Det stilles spørsmål ved om ikke NMBUs regelverk på dette punktet er i strid med Universitets- og høgskoleloven (UH-loven). Av UH-loven fremgår det at institusjonene har fullmakt til å gi fritak for fag/emner/eksamener som er avlagt ved andre institusjoner på grunnlag av faglig vurdering.
SU-sak 18/14 7 Til orientering: Det kan opplyses at Universitets- og høgskolerådet (UHR) i mars d.å. sendte KD et brev angående gjenbruk av utdanning i nye vitnemål forslag til forskriftsendring. Der foreslås blant annet at institusjonene selv bør kunne fastsette innholdsmessige krav til aktuelle friske studiepoengene i en ny grad, for eksempel knyttet til bachelorfordyping eller masteroppgave. Studieavdelingen har nylig vært i kontakt med UHR om saken. UHR vil ta kontakt med KD for en nærmere klargjøring på status pr. d.d. Områder med behov for en nærmere saksutredning: Som nevnt tidligere, enkelte deler av regelverket krever en mer gjennomgripende saksutredning før vedtak kan fattes. Eksempelvis studieårets inndeling, gjennomgang av ordningen med ekstern sensur, beste/siste karakter på vitnemålet, regelverket for gradsoppgaver og regelverksfestede demokratitimer, sistnevnte som pr. i dag kun gjelder for studenter på Campus Ås. Dette er områder som bør ha en mer omfattende utredning og derfor ikke ville kunne tas opp til endelig behandling inneværende semester. Det foreslås at det nedsettes en arbeidsgruppegruppe til å utarbeide og fremme forslag til fremtidige løsninger på ovennevnte områder av regelverket. I første omgang foreslås en gjennomgang av problematikken rundt ekstern sensur, mer samkjøring av semestrene ved Campus Ås og Campus Adamstuen, samt regelverket for gradsoppgaver. IMVs representant i studieutvalget, førsteamanuensis Mona Henriksen, har sagt seg villig til å lede en slik arbeidsgruppe. Studiedirektøren ser for seg en arbeidsgruppe bestående av ytterligere en vitenskapelig tilsatt, en student og en representant fra studieavdelingen. Studiedirektøren ber om innspill på aktuelle navn.